Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser i bergensskolen. Budsjettarbeid er en viktig del av det politiske arbeidet hver høst. Budsjettarbeid handler om å prioritere, og noe må alltid nedprioriteres. Også denne høsten har det vært diskusjoner om budsjettet til skole er bra eller ikke. Utdanningsforbundet Bergen ønsker å komme med noen presiseringer av hva vi mener om skolebudsjettet, og konsentrerer oss om den delen av budsjettet som omtaler innholdet i skolen. Grunnskolens informasjonssystem på internett (GSI) gir en del bakgrunnstall det kan være greit å ha som utgangspunkt for vurderingen av ressursnivået. KOSTRA er en annen kilde til statistikk for skolen. Vi har valgt å bruke en del tall fra GSI og KOSTRA for å begrunne vårt syn. Driftsutgifter til grunnskolene. Netto driftsutgifter til grunnskole, pr innbygger 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Denne figuren bygger på KOSTRA tall. Den viser at Bergen bruker mindre penger på skole enn en del andre storbyer. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel vil store skoler, og skoler med store gruppestørrelser, gi lavere netto driftsutgifter. Figuren viser likevel en utvikling i retning av mindre ressurser til skolene i Bergen. Det å drive kostnadseffektivt kan være positivt dersom resultatene er gode, men det kan være verdt å advare mot uheldige konsekvenser ved kostnadseffektivitet. For skoler sin del er det spesielt verdt å merke seg utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, sykefravær og tilpasset opplæring. Adresse Postboks 1951 Nordnes 5817 Bergen Besøksadresse Strandgt. 198 5004 Bergen E-post/Internett bergen@utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no Telefon 56 12 50 50 Telefaks 56 12 50 51 Org.nr. 971 561 785
Side 2 Netto driftsutgifter GRS, prosent av netto driftsutgifter 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1902 Tromsø 1001 Kristiansand 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Denne figuren bygger også på KOSTRA tall. Den viser i hvor stor grad Bergen kommune satser på ressurser til grunnskole sammenlignet med andre driftsutgifter. Igjen kan det hevdes at Bergen driver kostnadseffektivt innenfor grunnskoleområdet, men utviklingen viser at Bergen ikke har økt den økonomiske prioriteringen på skole i forhold til de andre områdene innenfor den kommunale virksomhet. Det er også grunn til å påpeke at Bergen har en desentralisert skolestruktur, med mange små skoler. På tross av at dette i utgangspunktet kan være en kostnadskrevende struktur ligger Bergen kommune lavt i forhold til andre storbyer. Elevtalls- og årsverk utvikling. Elevtall 31500 31000 30500 30000 29500 2450 2400 2350 2300 2250 2200 Årsverk Sum elever Grunnskole Sum Stillinger 29000 2150 Denne figuren bygger på GSI tall. Elevtallet har vært jevnt stigende i Bergen de siste årene. En skulle kunne forvente at veksten i lærerårsverk hadde vært like stor, men slik er det ikke. Tvert imot har Bergen kommune i samme periode hatt en markant nedgang i antall lærerårsverk i skolen. Delvis kan dette skyldes at endringer i lærernes arbeidstidsavtale i 2001-02, den såkalte skolepakke 2. Endringene her medførte at alle lærerne underviste en time mer i uken, og dette
Side 3 effektiviserte bort 4 % av lærerårsverkene. En annen forklaring er det betydelige nedtrekket Bergen kommune valgte å legge på skolene i 2002. Det er grunn til å konkludere med at lærertettheten går nedover, og dette er i hvert fall i strid med regjeringens ønske fra Soria Moria erklæringen der en har som målsetning at lærertettheten skulle økes. Partene i hovedtariffoppgjøret 2006 valgte å bruke deler av rammen til å få inn forbedringer i lærernes arbeidstidsordninger. Endringer knyttet til ressurs til seniortiltak, byrdefull arbeidssituasjon og kontaktlærere skulle etter omtrentlige utregninger gi 100 nye årsverk ved skolene i Bergen. Vi er spent på om vi vil finne dette igjen når tallene for 2006 og 2007 kommer inn. Midlene til disse stillingene er belastet hovedtariffoppgjøret 2006, og selv om ikke oppgjøret blir fullfinansiert av staten, vil dette være kommunens bidrag i tariffoppgjøret. Bergen kommune hentet ut all effektiviseringsgevinst ved forrige endring av lærernes arbeidstidsavtale slik figuren viser. Det er derfor naturlig at når det i 2006 er gjort forbedringer som gir grunnlag for å øke antall lærere igjen, så legges også dette inn med full effekt. For oss er det viktig å påpeke at konsekvensen av ikke å fullfinansiere endringene i lærernes arbeidstidsavtale vil gå på bekostning av pedagogtettheten i skolene. Elever pr lærerårsverk. Elever pr. lærerårsverk 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Bergen Hele landet Denne figuren bygger også på GSI tall. Den viser at Bergen har lavere lærertetthet enn resten av landet. En av årsakene til dette er at Bergen har mange store skoler med 100% belegg, og i mange tilfeller mer enn det også. Når tallene viser at det for Bergen er mellom 12 og 14 elever pr. lærerårsverk betyr ikke dette at dette er den gjennomsnittlige gruppestørrelsen for skolene i Bergen. Lærerårsverket består av mer enn undervisning, og en elevgruppe har flere undervisningstimer i løpet av uken enn en lærer underviser. En del av lærerårsverkene går også til spesialundervisning. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen vil derfor være en del høyere enn forholdstallet mellom elever og lærerårsverk.
Side 4 I en storby som Bergen vil det være større andel av elevene som får undervisning i annet morsmål enn norsk, og dermed også norsk II undervisning. Dette vil påvirke forholdet mellom Bergen og resten av landet. Lærertimer pr. elev. Lærertimer pr. elev 75,0 70,0 65,0 60,0 Bergen Hele landet 55,0 Denne siste figuren er også laget med bakgrunn i tall fra GSI. Figuren er laget ved å se på antall lærertimer (undervisningstimer) sett i forhold til elevtallet. Tallet i seg selv sier ikke så mye, det interessante er utviklingen over tid, og også forholdet mellom Bergen og resten av landet. Vi mener denne tabellen også viser at satsningen på ressurser til lærertetthet ikke er spesielt stor i Bergen sett i forhold til resten av landet, og heller ikke sett over tid. Konklusjon. Det er mange feilkilder ved å bruke statistikker til å finne utviklinger i ressurstilgang. Mange faktorer, slik som endringer i arbeidstidsavtaler, endringer i elevenes undervisningstimetall, lønnsutvikling med mer, vil skape utviklingstrekk en ikke finner igjen i alle statistikker. Vi mener likevel summen av de statistikker vi har funnet gir grunnlag for å trekke noen forsiktige konklusjoner. De økonomiske ressursene til undervisning er mindre i Bergen enn i andre storbyer Den økonomiske prioriteringen av skole i forhold til andre sektorer er ikke større i Bergen enn i andre storbyer. Det er en negativ utvikling i Bergen når det gjelder lærertetthet.
Side 5 Vi mener det er grunn til å frykte at de nevnte forhold kan være med på å gjøre arbeidet med å bedre kvaliteten på undervisningen vanskeligere. Tilpasset opplæring er grunnleggende for å få kvalitet i undervisningen og gode resultater innenfor alle de kompetanseområder Kunnskapsløftet skisserer. Lærerne, og lærertetthet, er den viktigste ressursen for å få denne kvaliteten, og vi frykter de økonomiske ressursene Bergen velger å bruke på grunnskolene ikke gir et godt nok grunnlag for å nå kravet om tilpasset opplæring for alle. Bergen kommune prioriterer undervisning lavere enn andre storbyer. Dette er politiske valg. Vi respekterer at en velger å satse på andre nødvendige og viktige områder innefor kommunens kjernevirksomhet. Vi mener likevel at det er viktig at en kommuniserer dette ut slik at en ikke gir et annet inntrykk enn det tallene viser. Det er urealistisk å ha verdens beste skole som mål samtidig som de økonomiske forutsetningene ikke gir gode nok muligheter for tilpasset opplæring. Utviklingen når det gjelder lærertetthet i Bergen er ikke spesielt positiv. Vi frykter en utvikling der lavere lærertetthet gir ekstra utfordringer for lærernes arbeidsmiljø. Arbeidet med å få ned sykefraværet blir ikke lettere ved denne utviklingen. Høyt arbeidspress og økende sykefravær er en trussel mot stabilitet og kvalitet i skolen. Politiske prioriteringer er vanskelig. Alle kommunens kjerneområder er viktige for kommunens innbyggere. Vi respekterer selvsagt at valgte politikere tar beslutninger på vegne av kommunens innbyggere. Hovedpoenget med vårt engasjement er å sette fokus på den reelle situasjonen for Bergen kommune, slik at debatten bygger på de realiteter som ligger til grunn pr. i dag. Mvh For Utdanningsforbundet Bergen Bjarne Mohn Olsvold Nestleder Grete M. Ingebrigtsen Leder Kilder Grunnskolens Informasjonssystem på Internett (GIS). Statistikk sentralbyrå Statistikkbanken. Tall fra KOSTRA. http://www.wis.no/gsi http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/