Nær 400 milliarder i offentlige innkjøp i 2011

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 44/2012 Fredag 14. desember 1. Nær 400 milliarder i offentlige innkjøp i 2011 2. Vil ha enda mer kompetente innkjøpere 3. Styrket kompetanse gir bedre bygganskaffelser 4. Oppdraget este ut og ble et ulovlig direktekjøp 5. Jernbane, gebyr og leverandørdialog 6. Varsler obligatorisk EU-metode for LCC-beregninger 7. Vil vurdere miljøkrav tettare til nasjonale mål 8. Nei til tilvising til tariffavtale i innkjøpsreglar Nær 400 milliarder i offentlige innkjøp i 2011 Fjorårets offentlige innkjøp utgjorde nesten 400 milliarder kroner, viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Det er en økning på 5,8 prosent. Sterkest var den prosentvise veksten i kommunal og fylkeskommunal forretningsvirksomhet og i Forsvaret. Imidlertid omfatter ikke alle de 398 milliardene det vi vanligvis mener med offentlige innkjøp. Nesten 59 av milliardene gjelder offentlig forvaltnings finansiering av varer og tjenester som husholdningene forbruker, slik som tilskudd til private barnehager og refusjon ved kjøp av legemidler. Offentlige innkjøp i Statistisk Sentralbyrås definisjon omfatter utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning og tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift. Innkjøp foretatt av offentlig eide foretak ellers (ASA/AS, SF med flere) regnes ikke som offentlige i denne sammenheng og er derfor ikke med i statistikken. Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 398 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på rundt 22 milliarder, eller 5,8 prosent, fra 2010. De offentlige innkjøpene utgjorde 14,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Forvaltningens kjøp Innkjøpene i offentlig forvaltning økte i 2011 med om lag 11,4 milliarder kroner, samtidig innkjøpene for offentlig forretningsdrift økte med 10,5 milliarder kroner fra året før. Stats- og kommuneforvaltningens innkjøp utgjorde nesten 80 prosent av de samlede innkjøpene i offentlig sektor i 2011. Innkjøpene i statsforvaltningen er beregnet til drøyt 168 milliarder kroner i 2011, og de statlige helseforetakene, universiteter samt høgskoler, Forsvaret, Statens vegvesen og Jernbaneverket er blant virksomhetene med de største innkjøpene. Kommuneforvaltningens innkjøp anslås til drøyt 145 milliarder 1

kroner i 2011. Dette er en økning på drøyt 5 milliarder kroner, eller 3,6 prosent, fra 2010. Forretningsdriften Innkjøpene i den samlede offentlige forretningsdriften utgjorde ved utgangen av 2011 rundt 84 milliarder kroner. Dette er 10,5 milliarder kroner, eller 14,3 prosent, mer enn i 2010. Hovedgrunnen til denne økningen er at innkjøpene i oljesektoren har gått opp med omtrent 9,1 milliarder kroner fra 2010. I statlig sektor for øvrig er innkjøpene gått ned med 13 prosent fra 4,1 til 3,6 milliarder kroner. Innkjøpene i den kommunale og fylkeskommunale forretningsdriften økte med om lag 1,9 milliarder kroner, til 5,8 milliarder i 2011. SSBs statistikk forteller at 214,7 milliarder offentlige kroner ble benyttet til å kjøpe varer og tjenester i 2011. Nær 124,5 milliarder var bruttoinvestering i fast realkapital, mens nesten 59 av milliardene gjaldt produktkjøp til husholdninger. Produktkjøp til husholdninger er kommunenes finansiering av varer og tjenester som husholdningene forbruker. Kommunenes tilskudd til private barnehager blir f.eks. betraktet som produktkjøp til husholdningene siden kommunene "betaler" deler av husholdningenes konsum av barnehagetjenester. I tillegg kommer statlige produktkjøp til husholdninger som for eksempel refusjoner ved kjøp av legemidler, refusjoner for egenbetalinger til allmennleger osv. Vil ha enda mer kompetente innkjøpere NHO vil sørge for enda mer kompetente offentlig innkjøpere. Derfor er det nødvendig med flere tilbud om utdanning, spesielt fra de store utdanningsinstitusjonene. Likeledes slår NHO til lyd for en statlig tilskuddsordning for offentlige oppdragsgivere som ønsker å foreta særlig krevende innovative innkjøp. Dette sier adm. direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, som også mener at Konkurransetilsynet bør få rollen med å føre tilsyn med det offentlige anskaffelsesmarkedet. For NHOs adm. dir er det et sentralt poeng å sikre ryddig konkurranse. Det forutsetter god planlegging, sier hun, som igjen krever gode verktøy og kompetente medarbeidere. - Det må bli flere utdannelsestilbud innenfor dette feltet, og arbeidet med å sørge for kvalifiserte innkjøpere må fortsette. For å få til det må vi konsentrere kompetansen rundt de store utdanningsinstitusjonene. Men skal vi få til den konsentrasjonen, må noen være lokomotivet for å drive dette frem. NHO kan være et slikt lokomotiv, slår hun fast. Ryddig konkurranse innebærer, ifølge Skogen Lund, også at næringslivet opptrer ordentlig i møtet med offentlige oppdragivere. Næringslivet skal opptre profesjonelt, bidra til sunn og rettferdig konkurranse seg imellom og motvirke at korrupsjon finner sted. I tillegg bør offentlige oppdragivere i større grad informere om fremtidige oppdrag. Ved å gjøre det fremtidige anskaffelsesbehovet bedre kjent, blir både konkurransen og leveransen bedre. 2

Viktige ressurser hos de små Hun peker også på de ressurser som ligger hos de små leverandørene, ikke minst når det gjelder innovative løsninger: - Det er i både samfunnets og næringslivets interesse at innkjøperne og leverandørene utvikler sin kompetanse om innovative offentlige anskaffelsesprosesser slik at nye forretningsområder, løsninger og produkter utvikles, fremholder adm. dir. Skogen Lund, og foreslår at det etableres en tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser, der offentlige virksomheter gis anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp. Innen 2015 bør det settes av 500 millioner kroner årlig til dette og innen 2020 bør rammen være 1 milliard kroner. I tillegg tar hun til orde for et ekspertorgan for innovative offentlige anskaffelser, som kan bidra til bevisstgjøring, kompetanseheving og veiledning blant innovative innkjøpere. Skogen Lund unnlater heller ikke å minne om at valg av kontraktsmodell kan være førende for innovasjonspotensialet i et prosjekt. Noen kontraktsmodeller, som for eksempel OPS og samspillkontrakter, virker mer innovasjonsfremmende enn andre. Markedsovervåkning Norge har i dag intet offisielt organ til å overvåke markedet for offentlige anskaffelser, slik Konkurransetilsynet overvåker konkurransen mellom private bedrifter. - Konkurransetilsynet gjør en utmerket jobb som overvåker av konkurranseloven. De kan også få oppgaven med å føre tilsyn med det offentlige anskaffelsesmarkedet, poengterer NHOs adm.dir, som legger til: - NHO var sterkt uenig da klagegebyrene nærmest ble tidoblet. Uten effektive sanksjoner risikerer vi at regelbruddene øker i omfang. Samtidig vil økte gebyrer kunne resultere i færre anmeldte regelbrudd. Jeg vil foreslå at regjeringen ser på dette på ny når vi får et bredere erfaringsgrunnlag å bygge på. Styrket kompetanse gir bedre bygganskaffelser Den eneste farbare vei mot økt kvalitet i bygg- og anleggsanskaffelser er styrket kompetanse. Det ble tydelig markert på den godt besøkte Byggkonferansen som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) nylig arrangerte i samarbeid med blant annet Direktoratet for byggkvalitet, Norsk kommunalteknisk forening, KS og byggenæringen. Å investere i kompetanse er lønnsomt, slo riksrevisor Jørgen Kosmo fast. Blant foredragsholderne på Byggkonferansen var statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet. Han understreket bl.a. behovet for å styrke kompetansen hos offentlige innkjøpere, og pekte på tre tiltak: Videreutvikle nettstedet anskaffelser.no Utvikle veiledningstjeneste for kommunale innkjøpere av bygg- og anleggstjenester Utvikle veiledningsmateriell for offentlige bygge- og eiendomsvirksomheter 3

I tillegg la Sandbakken vekt på livssyklusplanlegging, ettersom det gir byggløsninger med lavest mulig kostnad over tid. Livssykluskostnader utgjør grunnlag for vedtak om bygginvesteringer. Staten går foran når det gjelder innovasjon og utvikling i byggenæringen, fremholdt han, og pekte på miljøhandlingsplanen til Forsvarsbygg, FoUstrategien til Statsbygg og helseforetakenes interesse for nye prosesser for samhandling. Satse på kompetanse Riksrevisor Jørgen Kosmo understreket at han ikke hadde noen tips om hvordan man skal kunne unngå å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Den eneste farbare vei er å satse på kompetanse å investere i kompetanse er lønnsomt. Det er et verktøy for gode og sunne kjøp, slo han fast, og uten kompetente innkjøp vil næringslivet i distriktene være ille ute. De leverer ofte til det offentlige, og er avhengig av etterrettelig konkurranse på like vilkår. Det er ikke prisen, men kvaliteten på kjøpet du gjør, som er avgjørende for et godt kjøp, konstaterte riksrevisoren. Han undret seg for øvrig over at ikke flere benyttet seg av rammeavtaler, der det er mulig å benytte. Bruk av slike avtaler er ressursbesparende fordi oppdragsgiveren da bare trenger å gjennomføre en omfattende anskaffelsesprosess én gang, ikke hver gang man skal kjøpe produktet. Kjøpsprosessen på en rammeavtale er enklere. Anskaffelser.no og modernisering På programmet på konferansen sto også seniorrådgiver Viel Sørensen i Difi, som informerte om hva som var nytt på anskaffelser.no når det gjelder bygg- og anleggsanskaffelser. Avdelingsdirektør Monica Auberg i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet orienterte om EUs arbeid med å modernisere anskaffelsesregelverket. For tiden behandler Europaparlamentet EU-kommisjonens forslag, samtidig som fagministrene for de enkelte medlemslandene forhandler seg imellom om formuleringer i de kommende direktivene. Dr. ing Øystein Husefest Meland ved Universitetet i Agder gav oppskrift på hvorledes evalueringsverktøyene kunne brukes bedre, mens avdelingsdirektør Bjørg Kuvås i Statsbygg gav erfaringer med den skjerpede håndhevelsen av reglene for offentlige anskaffelser som ble innført her i landet i sommer. Private investorer i offentlige bygg var tema for advokat Nina Ramstad Aalto i KS, mens kollega Helge Eide tok for seg «Fra kortsiktig investeringsfokus til langsiktig forvaltningsfokus». Eide er direktør for interessepolitikk i KS. Du kan se disse og alle de øvrige foredragene på nett-tv her, der også de aller fleste presentasjonene er lagt ut og tilgjengelige. Oppdraget este ut og ble et ulovlig direktekjøp Advokatoppdraget utviklet seg til noe mer enn hva Kristiansand kommune/kristiansand havn hadde forutsett, og dermed steg også kostnadene til et beløp langt over grensen for kunngjøringsplikten. Men noen kunngjøring i den forbindelse ble aldri gjort. Regelverkets unntaksbestemmelser kunne heller ikke brukes. Dermed forelå en ulovlig direkteanskaffelse, og et gebyr på 450 000 kroner fra KOFA fulgte. Men, konstaterer klagenemnda, den foreliggende anskaffelsen startet tross alt som et kontraktsforhandlingsoppdrag før 4

oppdraget vokste ut av det forutsatte. Kristiansand kommune v/kristiansand Havn KF hadde inngått kontrakt med advokatfirmaer uten noen form for konkurranse. Kontraktens samlede verdi for de advokatfirmaene saken gjaldt - var på 4,8 millioner kroner, og dermed langt over grensen på kr 500 000, som kan tildeles uten anbudskonkurranse. Gebyret er på ca. 9,4 prosent av anskaffelsens verdi. Hele sakskomplekset for KOFA besto i utgangspunktet av tre ulike klagere og i alt seks saker. Klagenemnda kom imidlertid til at det bare var én ulovlig anskaffelse: anskaffelsen av juridisk bistand fra de to advokatfirmaene Kjær og Kvale i forbindelse med tvisten med Fjord Line AS. Oppdrag kan utvikle seg Det var hevdet fra oppdragsgiveren at det ikke var påregnelig at sakskomplekset med Fjord Line AS skulle vokse til en slik størrelse som det gjorde, og at det ikke kan være i samsvar med regelverkets krav til effektiv ressursbruk å oppstille en plikt til å bytte advokat om et oppdrag om kontraktsforhandlinger utvikler seg til en tvist. Etter nemndas oppfatning er det ikke uvanlig at et lite kurant forhandlingsoppdrag kan utvikle seg til en tvist som krever betydelig rettslig bistand. I slike tilfeller kan oppdragsgiveren anskaffe bistand uten kunngjøring opp til kunngjøringsgrensen, men etter dette må anskaffelsen kunngjøres såfremt det ikke kan godtgjøres at det var forsvarlig å estimere anskaffelsens verdi til under kunngjøringsgrensen eller ett av unntakene fra kunngjøringsplikten kommer til anvendelse. Dersom oppdragsgiveren ikke på forhånd har en rammeavtale på plass, må han være forberedt på at det kan bli nødvendig å kunngjøre et oppdrag etter hvert som en sak utvikler seg. Grovt uaktsomt Oppdragsgiverens handlemåte karakteriseres som «i det minste grovt uaktsomt». I denne saken har nemnda kommet til at oppdragsgiveren tidlig måtte forstå at anskaffelsens verdi langt ville overstige kunngjøringsgrensen, og at ingen av unntaksbestemmelsene fra kunngjøringsplikten kunne legges til grunn. Til tross for dette unnlot oppdragsgiveren, ifølge klagenemnda, å kunngjøre en konkurranse om anskaffelsen. Kontraktsinngåelsene med de to advokatfirmaene ble også foretatt helt uten konkurranse, og anskaffelsens verdi er heller ikke ubetydelig. - I dette tilfellet taler klar kunngjøringsplikt, ingen konkurranse om anskaffelsen og ikke ubetydelig anskaffelsesverdi for at gebyret settes relativt høyt. Mot at gebyret settes altfor høyt, taler at foreliggende anskaffelse tross alt startet som et kontraktsforhandlingsoppdrag, er KOFAs konklusjon. KOFA-saken finner du her. Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Jernbane, gebyr og leverandørdialog Konkurransen om jernbane-prosjekter er blitt bedre, fortsatt ligger det 76 gebyrsaker i KOFA og møbelindustrien har utviklet modellkontrakter til bruk ved offentlige anskaffelser. Verdal kommune gjennomfører dialog med leverandører for å få en fremtidsrettet kravspesifikasjon, og Statens vegvesen kunngjør i disse dager ni av sine driftskontrakter. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) er norsk deltaker i et nordisk samarbeidsprosjekt for å fremme grønne innkjøp, 5

og i Storbritannia er det lansert et opplæringsprogram i sosialt ansvarlige anskaffelser. Bedre jernbane-konkurranse Jernbaneverkets nye strategi med større grunnentrepriser på de store utbyggingsprosjektene, har gitt bedre konkurranse. - Tidligere delte vi opp prosjektene i mange mindre entrepriser for å sikre god konkurranse om oppdragene. Da mente man at entreprenørene ikke ønsket å ta finansielle risiki ved å gå inn på store kontrakter. Det førte til at Jernbaneverket som byggherre måtte forholde seg til flere ulike entreprenører på én og samme parsell, og entreprenørene måtte forholde seg til hverandre med mange grensesnitt, sier utbyggingsdirektør Harald V. Nikolaisen i Jernbaneverket. Fortsatt ligger 76 gebyrsaker hos KOFA KOFAs statistikk viser at de fortsatt har én prioritert gebyrsak og 75 andre gebyrsaker til behandling. Prioriterte gebyrsaker tar det nå to-tre måneder å få ferdigbehandlet, mens ventetiden i de vanlige gebyrsakene er nå godt og vel 11 måneder ifølge prognosene pr. utgangen av november. Gebyrsaker etter 1. juli i år skal behandles av domstolene, ikke KOFA. Prioriterte rådgivende saker (prioriterte, vanlige klagesaker) har en behandlingstid på noe over to måneder, mens rådgivende saker som ikke er prioriterte, har nå en saksbehandlingstid på i gjennomsnitt 444 dager. I alt er 307 klagesaker til behandling, og 220 av disse er prioriterte, rådgivende saker. Møbelindustrien har utviklet modellkontrakter Norsk Industri møbel+interiør gav advokatfirmaet Selmer i oppdrag å utvikle modellkontrakter for å bedre kontraktsforholdene i bransjen, sier bransjesjef Egil Sundet i møbel+interiør bransjeforening. Modellkontraktene er en service som tilbys gratis til medlemsbedriftene. - Utgangspunktet for samarbeidet var knyttet til offentlige anskaffelser og det vi oppfattet som ubalanserte kontraktbetingelser. Vi tenkte at gjennom å utvikle en modellkontrakt så ville den være en mal for kontraktsforhandlinger, og i vårt mandat til Selmer var det derfor viktig å få fram balanserte betingelser i modellkontraktene. Kontraktene ville således kunne være et troverdig redskap for medlemsbedriftene, opplyser Sundet. Leverandørdialog for fremtidsrettet kravspesifikasjon Verdal kommune planlegger anskaffelse av funksjonelle varslingssystemer. De ønsker å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i et sykehjem som er under rehabilitering, og få svar på om det er hensiktsmessig og mulig med sambruk av løsninger til hjemmeboende. Kommunen samarbeider med Nasjonalt og regionalt program for leverandørutvikling og Midt Norsk Velferdsteknologiprosjekt. Første fase i prosessen var gjennomføring av en dialogkonferanse der formålet var få innspill fra deltakerne på de foreløpige planene og hvordan behovet til kommunen kan nås på en best mulig måte. På bakgrunn av denne ble interesserte leverandører invitert til å beskrive sine løsninger. Målet er å få best mulig kunnskap om mulighetsrommet og alternative løsninger, slik at det kan utarbeides en kravspesifikasjon som er fremtidsrettet. 6

Vegvesenet kunngjør driftskontrakter Januar er tiden for å gi anbud på driftskontrakter for Vegvesenet. Ni kontrakter på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger har anbudsfrist i den første måneden i 2013. Alle driftskontraktene, unntatt én, gjelder fra 1. september 2013 til 31.august 2018. Unntaket er Røros, hvor kontrakten gjelder to år lenger. For alle de ni kontraktene har Vegvesenet opsjon på et års forlengelse. Nordisk satsing på grønne innkjøp De nordiske statsministrene har identifisert områder som de anser for viktige å samarbeide om, slik at de nordiske landene skal bli ledende i «grønn tilvekst». Blant disse er et bedre samarbeid om grønne, offentlige innkjøp. Svenske Miljöstyrningsrådet har fått i oppdrag gjennom en forstudie å planlegge dette samarbeidet. Nordisk Ministerråd står bak finansieringen av denne samnordiske satsingen som skal føre til at offentlig innkjøp av ny miljøteknikk og innovasjon skal komme i gang for alvor. Difi er norsk deltaker i prosjektet. Opplæringsprogram i sosialt ansvarlige innkjøp Myndighetene i Storbritannia har lansert et opplæringsprogram i sosialt ansvarlige innkjøp. Programmet er generelt myntet på de medarbeiderne i det offentlige som har ansvar for denne typen kjøp, spesielt på medarbeidere i National Health Service (NHS). Det er Helsedepartementet som finansierer, og programmet støtter en arbeidsbok om sosialt ansvarlige kjøp i helsesektoren som ble gitt ut i fjor. Arbeidsboken gir praktiske råd, og er en hjelp for innkjøpere til å identifisere dårlige arbeidsvilkår og gjøre noe med disse gjennom innkjøpsprosessen og dialog med leverandørene. Varsler obligatorisk EU-metode for LCCberegninger EU-kommisjonen har varslet at når en felles metode for å beregne livssykluskostnader (LCC) blir obligatorisk og lovfestet, skal den benyttes for å regne ut alle tilknyttede kostnader til et produkts livsløp. Men, heter det i en fersk svensk utredning, det er mange samfunnsøkonomiske gevinster å hente allerede nå ved å benytte eksisterende, anerkjente metoder. Forutsetningen for gode beregninger er imidlertid at oppdragsgiveren er svært presis i sine krav til tilbyderne når det gjelder inngangsdata til bruk i beregningsmetoden. Utredningen som Miljöstyrningsrådet har gjennomført, et oppdrag fra den såkalte Upphandlingsutredningen, heter «Metoder baserade på ett lovscykelperspektiv och användning av LCC i offentlig upphandling». Den er kommet til fordi EU i sitt nye direktiv om offentlige anskaffelser har en viss ambisjon om å forlate «laveste pris» til fordel for «økonomisk mest fordelaktige tilbudet» som tildelingskriterium. Dette, heter det i utredningsrapporten, øker behovet for å få LCC-beregninger som en naturlig del av konkurransegrunnlaget. 7

Behovsanalyse og evaluering LCC-beregninger hører i første rekke hjemme i behovsanalysen forut for et kjøp og i evalueringsfasen. I behovsanalysen er det gode muligheter for å gjøre beregninger som kan sammenlikne kostnadene for et miljøtilpasset alternativ med et tradisjonelt produkt. I evalueringsfasen benyttes LCC-beregninger for å finne fram til den virkelige kostnaden knyttet til anskaffelse av et produkt. I utredningsrapporten anbefales det at LCCberegninger benyttes som et supplement til de obligatoriske kravene, slik at man således forsikrer seg om at kostnadene sett i et helhetsperspektiv blir så lave som mulige. Et eksempel presenteres i rapporten: Det går an å spare nesten 15 prosent i el-kostnader ved å bytte ut en pumpe med 70 prosents effekt mot en med 80 prosent. I ett feildimensjonert pumpesystem kommer likevel en effektiv pumpe til å operere ineffektivt og besparelsen kan dermed bli borte. Derfor er det, fremgår det, viktig at man først beskriver produktet eller systemet man vil ha, og senere identifisere det mest lønnsomme alternativet ved evalueringen. Tydelig beskrivelse Det understrekes i rapporten at ved bruk av kriteriet «økonomisk mest fordelaktige» må konkurransegrunnlaget tydelig beskrive de parametre som skal inngå i beregningene i tillegg til den dokumentasjon og de målemetoder som skal benyttes. Dessuten bør det fremgå av konkurransegrunnlaget hvilket verktøy oppdragsgiveren kommer til å benytte ved evalueringen, slik at tilbyderne kan melde inn nødvendige informasjoner. LCC-beregninger må baseres på visse inngangsdata, og om disse ikke stemmer med det som etterspørres, kan det føre til ikke uvesentlige ekstrakostnader for oppdragsgiveren. Det kan også føre til at leverandøren vinner konkurransen eller at han må avvises på feilaktig grunnlag i begge tilfeller. Med en enkel sjekkliste kan imidlertid oppdragsgiveren forsikre seg om at tilbudene kan benyttes til de angitte formålene, f.eks.: Vær nøye med at konkurransegrunnlaget klart refererer til hvilke målestandarder som skal benyttes. I tillegg anbefales det i rapporten at det benyttes spesielle kontraktsvilkår som beskriver hvorledes oppfølgingen skal foregå. Eksempelvis kan det oppgis hvorledes utstyret kommer til å bli testet for å forsikre seg om at leverandøren følger avtalen og hvilke vilkår som gjelder dersom tallene ikke stemmer. Rapporten kan du lese her. Vil vurdere miljøkrav tettare til nasjonale mål Den svenske regjeringa er ikkje framand for å knyte handlingsplanen for miljøkrav i offentlege innkjøp tydelegare mot dei nasjonale, prioriterte miljømåla. Dette skriv regjeringa til Riksdagen, som gjev støtte til dette synet. Men regjeringa ønskjer å vente til dei har drøfta ferdig nasjonale utgreiingar og til at dei nye innkjøpsdirektiva frå EU ligg føre. Det er kritikk frå den svenske riksrevisjonen som gjer at regjeringa vil vurdere meir effektive styringsmiddel når det gjeld miljøkrav. Den svenske regjeringa vart for ei tid sidan kritisert av Riksrevisionen for å ha for dårleg styring med bruken av miljøkrav i offentlege innkjøp. Det er ikkje nokon tydeleg kopling til den samla nasjonale energi- og klimapolitikken, og måla i handlingsplanen for 8

miljøkrav i offentlege innkjøp er retta inn mot sjølve prosessen. Her gjeld det å auke talet på innkjøp med miljøkrav og få fleire offentlege oppdragsgjevarar til å nytte slike krav, skriv riksrevisorane. Såleis er det vankeleg å seie noko om miljøkrav i offentlege innkjøp verkeleg fører fram mot dei nasjonale måla for klimapolitikken. I dokumentet til Riksdagen skriv regjeringa at dei i hovudsak er samd i det revisjonen skriv om den overgripande styringa av arbeidet med miljøkrav i offentlege innkjøp. Samstundes vert det peika på at det er fleire utgreiingar og prosessar i gang der dette temaet er med. Regjeringa har sjølv teke initiativ til to utgreiingar som for ein stor del drøftar synspunkta frå Riksrevisionen. Dessutan nemner regjeringa arbeidet som går føre seg i EU med nye direktiv for offentlege innkjøp. Utgreiingar Den eine utgreiinga gjeld innkjøpsregelverket i eit økonomisk og samfunnsnyttig perspektiv (Upphandlingsutredningen), og ho skal kome med tilrådinga si seinast 5. mars neste år. Den andre utgreiinga er komen med tilråding, og høyringsrunden er òg avslutta. No er det regjeringa sjølv som skal avgjere plasseringa av ansvaret for bl.a. rådgjeving og rettleiing når det gjeld miljøspørsmål i offentlege innkjøp. Regjeringa får støtte frå Riksdagen i at det er viktig å vente og sjå resultatet av utgreiings- og direktivarbeidet før ein går vidare med meir effektive styringsmiddel når det gjeld miljøkrav. Rett nok skriv regjeringa at handlingsplanen deira for auka miljøkrav ved offentlege innkjøp truleg bør sjåast på. I ein slik samanheng kan det vere på høveleg å sjå om planen kan og bør knytast tydelegare til miljøkvalitetsmål og rettast meir mot dei prioriterte miljøproblema, heiter det. Må verte sterkare Riksrevisionen granska om regjeringa nyttar styringsmidlet «miljøkrav i offentlege innkjøp» på ein så effektiv måte at det bidrar til å nå dei nasjonale måla for miljøkvalitet. For eit par år sidan gjorde Riksdagen vedtak om ein samla energi- og klimapolitikk. Utslepp av drivhusgassar skal mellom anna reduserast med 20 millionar tonn fram til 2020 (samanlikna med 1990-tal). Eit av styringsmidla for å nå dette målet er «miljøkrav offentlige innkjøp», men Riksrevisionen fann i ein tidlegare studie indikasjonar på at dette styringsmidlet ikkje tydeleg nok var retta inn mot det nemnde målet i den samla energi- og klimapolitikken. Ein hovudkonklusjon frå granskinga var at styringa av arbeidet med miljøkrav i offentlege innkjøp må verte sterkare for å auke effektiviteten. Nei til tilvising til tariffavtale i innkjøpsreglar Ta vekk alle tilvisingar i dei komande direktivtekstane for offentlege innkjøp som gjeld tariffavtalar, og set strenge rammer for offentlege eigde føretak i opne marknader. Det er hovudpunkt i eit brev som BUSINESSEUROPE nyleg har sendt til Europaparlamentet. Den europeiske arbeidsgjevarforeininga er uroa over framlegg til vidtrekkjande krav om sosiale omsyn i dei nye direktiva. Slike omsyn må dessutan vere direkte knytte til det produktet som skal kjøpast, heiter det. Arbeidsgjevarforeininga, der til dømes NHO er med, 9

kjem med brevet sitt no fordi det etter planen er no Europaparlamentet skal røyste over framlegget til direktivtekst frå EU-kommisjonen. Parlamentarikarane har fleire framlegg til endringar, og BUSINESSEUROPE åtvarar mellom anna mot fleire av dei som gjeld sosiale omsyn. Dei meiner at nokre går mykje lenger enn det som står i dei noverande reglane, som allereie gjev høve til å stille vidtrekkjande sosiale krav. I staden for å gjere det mogeleg med enda vidare krav, bør merksemda rettast mot å få til ei praktisk forståing av korleis slike omsyn best kan takast med i offentlege innkjøp. BUSINESSEUROPE gjer framlegg om at alle tilvisingar til kollektive avtalar (tariffavtalar) i tekstane i direktivframlegget må strykast. Tolkingar av slike avtalar er i endring heile tida, og av den grunn kan det syne seg urimeleg og ha store følgjer å avvise ein tilbydar som har brote slike avtalar. Ved å ha slike tilvisingar, kan ein risikere å avvise sunne og ansvarsfull selskap frå offentlege kontraktar, og det kan òg føre til at selskap ikkje er motiverte for å gjere kollektive avtalar. Knytte til produktet I brevet vert det dessutan åtvara mot at det lagast tekstar og prinsipp i innkjøpsdirektiv som finst i andre direktiv eller som trekkjer i ei anna retning enn det som går fram av andre direktiv. Like eins, meiner BUSINESSEUROPE, må dei miljøkrava og sosiale krava som vert stilte, vere direkte knytte til det produktet som skal kjøpast. Dei er særskilt redde for krav som knyter seg til produksjonsprosessen og som ikkje er direkte knytte til sjølve produktet. Arbeidsgjevarforeininga er tilhengjar av at det vert innført eittårige «innkjøpspass», der det inngår standardisert selskapsinformasjon, slik at leverandørane slepp å gjenta desse opplysningar i kvar einaste tevling dei er med i. Men, heiter det, det er ikkje ønskjeleg at opplysningar om er knytte til arbeidslivslovgjeving osb. er med i desse passa. Treskelverdiar og kontroll Også framlegget om nasjonale styresmakter som følgjer med korleis reglane om offentlege innkjøp vert praktisert, får tilslutnad, men vidare ordskifte om å lyfte treskelverdiane ønskjer foreininga ikkje. Tresklane bør vere som dei er i dag, av omsyn til kravet om innsyn. Når det gjeld offentlege verksemder i opne marknader, meiner BUSINESSEUROPE at det må vere forbode med eitt unntak: Eit 100 prosent eigd offentlege føretak kan innanfor det området som eigaren er, innanfor ei bestemd tidsramme, ta seg av ei avgrensa, offentleg teneste dersom 100 prosent av aktivitetane er knytte til offentlege kontraktar. Alt anna kan føre til, går det fram av brevet, til at store, aukande marknader i praksis vert stengde for private. 10