Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Stian Lydersen NTNU stian.lydersen@medisin.ntnu.no Tittelen på denne boka henspeiler på at sikkerhet handler om å unngå alt fra enkle arbeidsulykker («flis i fingeren») til katastrofale hendelser som 11. september, store industriulykker eller naturkatastrofer(«ragnarok»). Boka starter med intervjuer med justisminister Odd Einar Dørum og med Kåre Willoch, som var leder av det regjeringsutnevnte sårbarhetsutvalget. Deretter følger 20 selvstendige kapitler av ulike forfattere. Disse spenner over det omfattende og mangfoldige fagfeltet som har dannet rammen for konferansen Sikkerhetsdagene i 20 år. Hvert enkelt kapitel er selvstendig og kan leses separat. Vi har imidlertid forsøkt å gruppere dem temamessig, i følgende bolker: Perspektiver på sikkerhetsarbeid Forsikring og økonomi Hva kan vi lære av ulykker? Risikokommunikasjon og læring «Nye» utfordringer Etterord Nedenfor følger en kort omtale av hvert kapitel. 13
Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Perspektiver på sikkerhetsarbeid Det første perspektivkapitlet er skrevet av Jan Hovden. Sikkerhetsarbeid er ikke statisk. Blant annet må man ta hensyn til ny teknologi, samt endrede rammeforhold i samfunnet. Hans bidrag starter med et tilbakeblikk på endringer de siste 20 år, og hvordan dette har vært gjenspeilet i programmet for Sikkerhetsdagene. Avslutningsvis drøfter han utviklingen innenfor sikkerhetsforskningen og hvilke utfordringer vi vil stå overfor i tiden som kommer. Det neste kapitlet er skrevet av Helge Ryggvik. Han sammenlikner utviklingen av sikkerhetsarbeidet innen oljesektoren og jernbanen i Norge. Begge disse sektorene har store potensialer for ulykker, og de har håndtert sikkerheten på forskjellige måter opp gjennom årene. Her får vi se dette gjennom historikerens øyne. Forfatteren diskuterer også hvorfor sikkerhetsarbeidet i en sektor kan eller ikke kan overføres fra en sektor til en annen. Hvordan bør samfunnet, den enkelte virksomhet, eller enkeltpersoner forholde seg til risiko? Tradisjonelt forsøker man å skille mellom risikoestimat, som forventet tap, risikohåndtering, som iverksetting av tiltak, og kommunikasjon av risiko. Men disse flyter lett sammen. Videre er det slett ikke vitenskapelig konsensus om alt innen sikkerhet. For eksempel håndteres usikkerhetsbegrepet ulikt i forskjellige fagmiljø. Alt i alt står vi overfor en rekke etiske utfordringer. Disse diskuteres i kapitlet av Matthias Kaiser. Marvin Rausand og Knut Øien beskriver hva som inngår i risikoanalyser i forskjellige sektorer. De ser spesielt på historikken i kjernekraft- og offshoreindustrien, der det er klare ulikheter i både tilnærming og bruk av slike analyser. Til slutt gir de en vurdering av status for risikoanalysene og de metodene som benyttes innen forskjellige sektorer i dag, og kommer med synspunkter på hva som kreves av ny utvikling. Sikkerhet og økonomi Skader og ulykker medfører økonomiske tap. De direkte økonomiske tapene kan man til en viss grad forsikre seg mot. Forsikringsselskapene, og dermed deres kunder gjennom forsikringspremier, er tjent med at ulykker skjer sjelden. Arne Skauge og Andreas Pihl drøfter hvordan forsikringsselskapene kan bidra til skadeforebyggende arbeid, gjennom krav og andre insentivmidler overfor kundene, og samarbeid med andre parter. I tillegg til de økonomiske tap som man kan forsikre seg mot, vil det være en rekke andre økonomiske tap knyttet til skader og ulykker. For den enkelte bedrift eller organisasjon bør det være et klart økonomisk insentiv til å unngå ulykker. Når det ikke alltid fungerer slik, er det fordi tapene etter skaden ikke 14
Stian Lydersen alltid bæres av den som betaler for forebygging. Kostnadene er heller ikke alltid lett å se. Disse sammenhengene beskrives og diskuteres i kapitlet av Kirsten Rognstad. Hva kan vi lære av ulykker? Denne delen av boka starter med en oversikt over og kort beskrivelse av storulykker i Norge i 1984 2004, skrevet av Snorre Sklet. I denne sammenheng er storulykker definert som ulykker med 5 eller flere omkomne. Kapitlet av Jan Hovden, Snorre Sklet og Ranveig Kviseth Tinmannsvik tar utgangspunkt i hva som forårsaker en ulykke, og samspillet mellom bakenforliggende årsaker og utløsende faktorer. Hvordan kommer ulykkesårsaker og ulike påvirkende faktorer til uttrykk i ulike ulykkesmodeller? Metoder som brukes i ulykkesgransking omtales, i lys av hvordan man kan lære av ulykker for å forebygge. I etterkant av store ulykker nedsettes granskingskommisjoner. De store ulykkene før moderne tid skyldtes naturkatastrofer. I begynnelsen av 1900-tallet opplevde verden flere større ulykker innen transport og industri. På denne bakgrunn beskriver Sverre Røed-Larsen hvorfor og hvordan granskingskommisjoner ble opprettet, og hvilken betydning de har som virkemiddel i det forebyggende arbeid. I kjølvannet av store ulykker følger som oftest politietterforskning og rettssaker. I hvilken grad er disse bare rettet mot å finne en «syndebukk» som har juridisk skyld? Uaktsomhet er et sentralt begrep som har flere betydninger. Terje Skjønhals og Erik Jersin gir en innføring i påtalemyndighetens og rettsvesenets roller etter ulykker i Norge. Hva kan vi lære, og hvordan kan vi lære, av store ulykker? Helge Stamnes diskuterer innledningsvis i sitt kapitel hva som er en storulykke, og hvordan potensialet for storulykker oppfattes. Store ulykker forårsakes ofte er sammentreff av flere uheldige omstendigheter. Han peker på aktuelle tiltak mot store ulykker i Norge. Avslutningsvis diskuterer han hvordan vi i Norge også bør lære av store ulykker i utlandet. Risikokommunikasjon og læring Hvordan bør myndigheter og bedrifter kommunisere med befolkningen om den risiko som faktisk er knyttet til en virksomhet, altså om ulykker som kan komme til å inntreffe? Menneskers forestillingsevne har betydning for deres opplevelse av risiko. Dette kan gi opphav til så vel overdreven frykt som undervurdering av 15
Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning den reelle risikoen. Også eksperter kan ha forskjellig erfarings- og kunnskapsbakgrunn. God kommunikasjon mellom alle berørte parter er viktig. Britt-Marie Drottz-Sjöberg belyser dette gjennom eksempler fra USA og Sverige. Hvordan bringer media nyhetene om en ulykke etter at den har skjedd? Bedrifter som opplever en krise, kommer skjevt ut hvis de gir mangelfull informasjon til media fra starten. Dette lar seg vanskelig rette opp i ettertid. Kommunikasjonsrådgiver Per Ritzler refererer i sitt kapitel til vidtspennende eksempler på hvordan kriser har vært håndtert i media. Avslutningsvis beskriver han hvordan bedrifter bør planlegge og håndtere informasjon til media før og under en krise. I kapitlet av Bodil Alteren, Bjørn-Emil Madsen og Jostein Sveen beskrives hvordan økt motivasjon og trygghet i jobben bidrar til en bedre utnyttelse av tekniske og menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette skapes gjennom forbedringer i selskapenes interne læringsprosesser, og man oppnår økt sikkerhet og reduserte kostnader. Kapitlet beskriver hvordan dette er gjennomført innen boring og produksjon hos en offshoreoperatør i prosjektet «Smartere sammen». «Nye» utfordringer Tradisjonelt har sikkerhetsarbeid dreid seg om beskyttelse mot mindre og større ulykker. I den senere tid har nye farer og trusler oppstått eller blitt aktualisert. Mange land er politisk ustabile, har et diktatorisk styresett, og manglende menneskerettigheter.å fremme norske verdier eller standarder innen helse, miljø og sikkerhet kan være vanskelig. Oljeindustrien vil også utnytte nye ressurser i områder med spesielt sårbar natur eller dårlig kartlagte naturressurser. Kapitlet av Urban Kjellén handler om dilemmaer som norsk oljeindustri må forholde seg til ved aktiviteter i andre land. Økonomisk kriminalitet er ikke et nytt fenomen. Det nye de siste årene er at dette er blitt synlig i stort omfang. Økonomisk kriminalitet finnes helt inne i toppledelsen av store selskap, som vi har sett i Enron-skandalen i USA og Finance Credit saken i Norge. Konsekvensene kan være store tap, i verste fall milliardbeløp. Helge Kvammes kapitel beskriver de forskjellige formene for økonomisk kriminalitet, og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forhindre eller oppdage dette i tide. IKT-sikkerhet er tradisjonelt blitt sett på som et teknisk problem, og defineres som sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av data eller informasjon. I dag blir IKT stadig mer innvevd virksomhetenes aktiviteter. Eirik Albrechtsen og Tor Olav Grøtan beskriver de utfordringer og dilemmaer vi står overfor her. De fokuserer spesielt på kunnskapsbedrifter, der de argumenterer for at den tradisjonelle håndteringen av IKT-sikkerhet ikke er god nok. 16
Stian Lydersen I sitt kapitel beskriver Tryggve Fett de utfordringer man står overfor ved bevaring av faste kulturminner i Norge. Her står man ikke bare overfor «tradisjonelle» sikkerhetsmessige trusler, som brann, tyveri og sabotasje. Bevaringsønsket kommer lett i konflikt med ønsker om modernisering, utbygging og moderne arealplanlegging. Så vel vær og vind som «tidens tann» og slitasje kan også medføre forringelse. Samtidig kan en fornuftig bruk av kulturminnene bidra til å vedlikeholde og bevare dem. Til slutt i denne bolken skriver Ragnar Rosness, Karina Aase og Ranveig Kviseth Tinmannsvik om HMS i paradoksenes tid. Strategier og virkemidler som ikke lenger virker etter hensikten, tvinger oss til å tenke nytt. Ting som ikke er slik vi tror, rommer ofte spennende trusler og muligheter. Forfatterne skisserer scenarier for HMS-arbeid i fremtiden, og peker på faglige perspektiver som kan sette oss bedre i stand til å møte fremtiden. Etterord Det siste kapitlet i boka er et etterord om skadebyggende arbeid i vidt perspektiv, skrevet av Per Vetaas. 17