Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
Opplegg for presentasjonen Bakgrunn for denne veilederen Innledning i veilederen Del I: Data for å overvåke skadebildet og dets utvikling Del II: Registrering for å foreslå forebyggende tiltak Hva nå?
Bakgrunn for veilederen Ny nasjonal strategiplan for forebygging ulykker som medfører personskader 2009-2014 er utarbeidet i departementene
Et tiltak i strategiplanen er å utvikle en veileder i lokal skaderegistrering Helsedirektoratet ga oppdraget til Universitetet i Oslo v/johan Lund Grete Evensen Ovrum, Andebu kommune og Helge Lund, Os i Østerdal med i en referansegruppe
Innledning i veilederen Målsetting med veilederen er å gi råd om: Hvordan få vite hvordan skadebildet i en kommune er og utvikler seg Hvordan få vite hvorfor og hvordan disse skadene skjedde for å kunne utforme tiltak Erfaringer med lokal skaderegistrering En modell og definisjoner av fem viktige begreper: fare, tilløp til ulykke, ulykke, skade og konsekvens Et to trinns registreringssystem
Et ideelt og et to-trinns skaderegister (To datasett: MDS: Minimum data sett, UDS: Utvidet data sett) Høyt Nivå på detaljer om hver ulykke Et to-trinn skaderegister, 2. trinn: periodiske dybdestudier av få ulykker med et UDS Et ideelt skaderegistreringssystem Lavt Lavt Et to trinn skaderegister, 1. trinn: kontinuerlig registrering av et MDS Høy Representativitet
Innledning i veilederen Målsetting med veilederen er å gi råd om: Hvordan få vite hvordan skadebildet i en kommune er og utvikler seg Hvordan få vite hvorfor og hvordan disse skadene skjedde for å kunne utforme tiltak Erfaringer med lokal skaderegistrering En modell og definisjoner av fem viktige begreper: fare, tilløp til ulykke, ulykke, skade og konsekvens Et to trinns registreringssystem To skadetyper og to befolkingskategorier: Skader i en bofast befolkning uansett hvor den skjer Skader som skjer med personer i et bestemt geografisk område Hvordan få et komplett skadebilde i en kommune? Lov- og forskriftsverk ift. registrering i helsevesenet
Del I: Overvåke skadebildet Dødsårsaksregisteret Norsk pasientregister spesialisthelsetj. - FMDS Allmenn-, bedrifts- og tannleger FMDS - kompatibelt Data fra registre utenfor helsevesenet: Eksempel fra Østfold (www.ostfoldhelsa.no): trafikk (Statens vegvesen), brann (DSB), druknede (Norsk folkehjelp), vold og skadeverk (politiet), arbeidsskader (Stami) etc. Befolkningsundersøkelse (eksempel på skjema som kan brukes) Hvordan lage overvåkingstatistikk: NPR-data og allmennleger
Skadested x aktivitet, data fra Flekkefjord (N=1 140) 9
Del I: Overvåke skadebildet Dødsårsaksregisteret Norsk pasientregister spesialisthelsetj. - FMDS Allmenn-, bedrifts- og tannleger FMDS - kompatibelt Data fra registre utenfor helsevesenet: Eksempel fra Østfold (www.ostfoldhelsa.no): trafikk (Statens vegvesen), brann (DSB), druknede (Norsk folkehjelp), vold og skadeverk (politiet), arbeidsskader (Stami) etc. Befolkningsundersøkelse (eksempel på skjema som kan brukes) Hvordan lage overvåkingstatistikk: NPR-data og allmennleger Hvor nært et sant skadebilde kan man komme?
Hvor nært kommer man et sant skadebilde? Rimelig umulig å få til et sant skadebilde Mest komplette studie av et skadebilde fra Årdal 1996: Allmennlegene registrerte på papirskjema Allmennlegenes interne edb-register diagnosene Bedriftslegenes journaler Tannlegene (muntlige henvendelser) Nærmeste sykehus innlagte Dødsårsaksregisteret Personskader i trafikken politiregistreret Personskader i trafikken forsikringsregistre Brannutrykninger i Årdal (lokalt brannvesen) Branner meldt til forsikringsbransjen
Skadebildet i Årdal 1989 1995 (antall i 1989-90 er 100%) 140 120 100 80 60 40 20 Befolkning Leger, papirskjema Bedriftslege, journal Innlagte, Lærdal Trafikk-politireg Brannutrykning Brann meldt forsikr 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995
Det beste må ikke bli det godes fiende Komplette oversikter er krevende å få til Ønsker man et skadebilde i en kommune før et skadeforebyggende arbeid starter, vil registrerte skadedata i NPR (når de måtte komme!) være et godt utgangspunkt Eventuelt supplert med en befolkningsundersøkelse Det vil alltid være verdifullt å få til skaderegistrering hos allmennlegene, men en kartlegging må ikke bli avhengig av at en slik registrering fungerer
Del II: Registrering for å foreslå forebyggende tiltak Høyt Nivå på detaljer om hver ulykke Et to-trinn skaderegister, 2. trinn: periodiske dybdestudier av få ulykker med et UDS Et ideelt skaderegistreringssystem Lavt Lavt Et to trinn skaderegister, 1. trinn: kontinuerlig registrering av et MDS Høy Representativitet
Hva virker godt og hva virker mindre godt mht. å forebygge ulykkesskader? Holdningsendrende tiltak Atferdsendrende tiltak Strukturendrende tiltak Orkestrerte tiltak kommunebaserte tiltak (Trygge lokalsamfunn) Vi vet en god del om hvordan vi skal forebygge ulykkesskader Forebyggeren må ha administrativ og/eller politisk makt til å gjennomføre forebyggende tiltak Lokale data kan bidra til å styrke denne viljen
Registrering av farer, avvik og skader i kommunen Registrering av farlige forhold Avviksregistrering Registrering av skader i kommunale institusjoner
Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra helsevesenet Ved å spørre pasienter som har søkt legehjelp etter en ulykkesskade av den type man ønsker å studere Spørreskjema på 2-3 sider, utarbeidet av personer med kunnskap om denne ulykkestypen/produktet Telefonintervju noen dager etter skadebehandlingen kan fungere bra, og da av person som kjenner ulykkestypen Andre kilder er også mulig: trafikk, arbeidsliv Samarbeid med forsknings-, høyskolemiljø kan være en fordel Analyseskjema viktig, referansegruppe viktig
Hva nå? Viktig å avklare det juridiske mht. å registrere og formidle skadedata hos allmennlegene utvikle journalsystemer for allmennlegene Dette forslaget til veileder vil deretter bli levert fra UiO til oppdragsgiveren - Helsedirektoratet Forskrift om oversiktskravene i Lov om folkehelse er under utarbeidelse i HOD Veileder til en slik forskrift vil bli laget i Helsedir. Denne veilederen kan betraktes som en del-veileder, som muligens kan stå på egen ben Bruke Friskvik Pushe på NPR-data