Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat



Like dokumenter
Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1


Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Vil du være med i en undersøkelse?

Hva er egentlig (god) helse?

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Frøystad Andelsbarnehage

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Leve med FH. i Form og

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Velge gode kilder til karbohydrater

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Sunn og økologisk idrettsmat

Start dagen med TINE

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Kostholdets betydning

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Del Hjertesykdommer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Introduksjon til friskhjulet

Velg sunnere på idrettsarenaen

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker

Tittel: Forebygging av livsstilssykdommer for innvandrerkvinner i Stavanger kommune Norge

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Naturfag for ungdomstrinnet

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Vanlig mat som holder deg frisk

Til deg som ikke får sove

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Fysisk aktivitet og kosthold

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Pasientveiledning Lemtrada

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Kommunal ernæringspolitikk

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Mat før og etter trening

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: / Sentralbord: post@diabetes.no / Side 1

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Transkript:

Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på at du kan få til å øke din aktivitet hver dag? Ser du hvor viktig det er for helsen din å være fysisk aktiv? Hvordan vil din økte aktivitet inspirere barna og barnebarna dine til å få en aktiv livsstil? Hjemmeoppgave Fortell om hvordan du har vært fysisk aktiv siden sist

Repetisjon Dette bør du spise: Fargerike grønnsaker Frisk frukt og bær Grovt brød Fet fisk Fugl (Ikke skinnet) Rent kjøtt uten synlig fett Litt nøtter Linser og belgfrukter Spis lite og ofte fremfor få og store måltider Diabetes er en sykdom som gir for høyt blodsukker fordi kroppen ikke kan bruke blodsukkeret ordentlig Stedet du kommer fra og diabetes i familien gjør deg mer utsatt Flytting fra landsbygda til byen Bruk litt olje i matlagingen Når hele familien har et godt kosthold blir grunnlaget for at barna skal få gode levevaner i fremtiden lagt

Målsetting for gruppesamling 4 Se muligheter for å ha kontroll over din diabetes i hverdagen Sette opp konkrete mål for nødvendige endringer i livsstilen Bli motivert for å få hjelp og støtte for å opprettholde din kunnskap og kontroll over sykdommen Få innsikt i hvordan du kan tilberede sunnere festmat med enkle grep

Diabetes og Ramadan Hvis du har diabetes, bør du ikke faste. Da går blodsukkeret for mye ned Du må kontrollere ditt blodsukker nøye Bruker du medisiner er du ekstra utsatt for å få alvorlig lavt blodsukker og føling Dette er livstruende Har du diabetes har du i følge Koranen rett i til å slippe å faste

Diabetes og annen sykdom Sykdom virker inn på blodsukkeret Har du feber, går blodsukkeret opp En justering av medisinene kan være nødvendig Det er viktig å ta tidlig kontakt med legen Alt du trenger å vite om å leve med diabetes R. Buckman.

Diabetes og reiser Bagasje kan komme på avveier Hvis du skal reise med fly, må du ha alle medisiner og alt måleutstyr i håndbagasjen Bruker du insulin ta med dobbelt så mye Snakk med legen om reisen og om hva du skal passe på Bruk et diabetesmerke Mange opplever at blodsukkernivået endrer seg på reiser Mageproblemer kan forstyrre balansen i blodverdiene

Diabetes og fotbehandling Du må ta ekstra godt vare på føttene dine, jevnlig fotpleie er viktig Har du hatt for høyt blodsukker over lang tid kan det ha blitt skader i blodtilførselen eller nervene Føttene blir mindre følsomme for kulde og varme, skader og infeksjoner Sår har vanskeligere for å gro Undersøk føttene nøye hver dag, hold huden ren og tørr og smør den inn med fuktighetskrem Du må få rask behandling hos fagperson hvis du får et lite sår som ikke vil gro Alvorlige og ubehandlede sårinfeksjoner kan i verste fall føre til koldbrann og amputasjon Bruk sko som ikke klemmer Ikke gå barbent

Behandling av diabetes med tabletter Tabletter kan ikke helbrede din diabetes De hjelper til å kontrollere ditt blodsukkernivå Men du må samtidig spise sunn mat og være i aktivitet En sunn livsstil hjelper tablettene til å virke slik de skal Mengden medisin du trenger kan endre seg

Viktig å vite når du bruker tabletter Legen finner den riktige medisinen som virker best for deg Du må ta tablettene nøyaktig slik legen din forteller deg og aldri slutte Hvis du av en grunn ikke kan ta medisinen, må du fortelle det til legen med en gang Det er viktig at du går til legen jevnlig for å kontrollere om din dose er riktig for deg

Når måler du blodsukkeret? Det kan være behov for å måle fastende før du spiser om morgenen og to timer etter frokost En gang etter middag To timer etter kveldsmat Før du legger deg Men du må snakke med legen om hvor ofte du skal måle da dette er ulikt for den enkelte

Stress og tunge problemstillinger påvirker blodsukkeret Når du flytter mister du ofte: Din posisjon og kjente rolle Hjemmet ditt og familien Tradisjoner og kjente forhold Sikkerhet for barnas fremtid i en fremmed kultur Du må fortelle dine behandlere hvordan du har det og om nødvendig få mer hjelp og støtte

De nye valgene - hva får du tilbake? En stor forbedring av helsen Øket livskvalitet og velvære Bedre kontroll over din diabetes eller økt sannsynlighet for ikke å få diabetes type 2 Barna får en god rollemodell

Snakk sammen i grupper Bli sett og hørt Styrke å stå sammen og se muligheter Dele erfaringer Alminneliggjøre jeg er ikke spesiell med mine problemer Bearbeide og støtte hverandre underveis fram til en ny livsstil og en avgjørelse som holder!

Behandling av diabetes disse personene hjelper deg Du må samarbeide med legen og diabetessykepleieren for å få en god behandling av din diabetes Du må fortelle dem hvordan du har det og ta kontakt når du er usikker på noe Du må komme til timen din og alltid gi beskjed hvis du ikke kan komme, så du får ny time Når du har diabetes er det viktig å gå til kontroll tre, fire ganger i året selv om du føler deg frisk

Kontroller hos lege: Langtidsblodsukkeret ser gjennomsnittet av dine blodsukkerverdier (HbA1c) Sjekk synet - for å oppdage forandringer tidlig og ha mulighet til å behandle dem Urinen - for å følge nyrenes funksjon Måle kolesterolet Blodtrykket Slik ser du hvor god kontroll du har over din diabetes og kan forebygge senskader best mulig

Aktivitetsdel: Lage festmat Dans til musikk Bevegelse til etnisk musikk/folkesang ca 30 minutter

Oppsummering og avslutning Vil jeg ta noen nye valg? Er min livsstil helsebringende? Hvilke påkjenninger utsetter jeg kroppen min for når jeg spiser mye fett og sukker og sitter stille? Er det verdt det? Begrenser du mengden, kan du spise godteri av og til 30 minutter rask gange daglig forbedrer helsen veldig Dine valg vil hjelpe deg! Du vil få hjelp etter dine behov

Det er viktig å gå til legekontroll Når du har diabetes er det viktig å gå til kontroll tre, fire ganger i året selv om du føler deg frisk Du må snakke med legen om hvordan du har det Legen tar blodprøver og undersøker blodtrykk, puls og vekt, synet, lunger, hjerte og blodsirkulasjonen, nerver i føttene, blod og urin. Huden, særlig på føttene, må kontrolleres jevnlig også av deg selv Et lite sår må behandles straks og følges nøye

Oversikt over ressurssentre Lærings- og mestringssenteret, Aker Universitetssykehus MIA senteret Primærmedisinsk senter FORAS Seniorveiledere i bydelen Ha kontakt med hverandre og gi verandre støtte videre Ta kontakt med ressurspersoner, senteret eller Norges Diabetesforbund Gå inn på www.diabetes.no klikk på andre språk

Matvarevalg Gode valg Basmatiris og villris Grovt brød Rå grønnsaker skummet melk/lettmelk Kesam og yoghurt naturell Linser og bønner Rapsolje og olivenolje Fisk og kylling Frukt Mindre gode valg Jasminris Hvetebrød Friterte grønnsaker H-melk og helfet ost Rømme/lettrømme Vanlig pasta og loff Smør og gee Fett fårekjøtt og farse Kaker og godteri

Kunstige søtningsstoffer De søtningsstoffene som selges i Norge i dag er ikke helseskadelige hvis du ikke spiser store mengder Bruk det til å søte drikker Flott å drysse på frukt og bær Drikk heller sukkerfri saft og brus enn å drikke brus og saft med sukker Husk at vann er best når du er tørst