Ringerike videregående skole. Elevenes psykososiale skolemiljø Tiltaksplan 2011 2014

Ringerike videregående skole Elevenes psykososiale skolemiljø Tiltaksplan 2011 2014 Jfr opplæringsloven kapittel 9a Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. (Fra opplæringsloven 9a-1 og 9a-3.) 1

Innhold: 1 Innledning 2 Rett til et godt psykososialt miljø - 9a-1 3 Virkeområde 4 Begrepsavklaringer 5 Forpliktelser for å oppfylle elevens individuelle rett 5.1 Skolens individrettede arbeid 5.1.1 Handlingsplikt 5.1.2 Plikt til å behandle henstillinger 5.2 Skolens systemrettede arbeid 5.3 Skoleeiers forsvarlige system 6 Involvering av brukerorgan 7 Virkemidler 8 Tiltakslister 9 Rutinebeskrivelser 10 Skjemaer for rapportering 11 Vedtaksmal 12 Vedlegg 2

1. Innledning: Alle ungdommer som har fullført grunnskole eller tilsvarende har rett til videregående opplæring i henhold til Opplæringsloven 3-1. For ungdommer som er i et videregående utdanningsløp og som er elever ved våre skoler, vil flere rettigheter tre i kraft. En av disse er retten til et godt psykososialt miljø på skolen, jfr opplæringsloven 9a-3. Et godt psykososialt miljø skal fremme helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-1 gir elevene denne rettigheten. Denne skal ivaretas ved at skolen driver et systemrettet og forebyggende arbeid, at det finnes gode rutiner; forankret i personalet på skolen og at det gode psykososiale miljøet opprettholdes ved hjelp av brukermedvirkning. Retten til et godt psykososialt miljø gjelder i skoletiden, på aktiviteter i skolens regi, på skoleveien og på digitale plattformer som It s learning. Retten vil også kunne omfatte andre digitale og/eller sosiale medier brukt i pedagogisk sammenheng. Planen tar utgangspunkt i Opplæringsloven og inneholder beskrivelse av sentrale prinsipper, tiltakslister til hjelp i det forebyggende arbeidet, så vel som i behandlingen av observasjon eller meldinger om krenkende ord og handlinger. Rundskriv Udir 2 2010 (vedlegg 5) har gitt retning for arbeidet. Planen gjelder i perioden 2011 2014, revidering skjer ved behov senest innen utgangen av 2014. 2. Rett til et godt psykososialt miljø - 9a-1 Opplæringsloven kapittel 9a kalles ofte "elevenes arbeidsmiljølov" og gir eleven blant annet rett til et godt psykososialt miljø. Dette er en individuell rett og er viktig i forhold til den enkelte elevs læringsutbytte. I vurderingen av den enkelte elevs psykososiale miljø, og om retten er oppfylt, er det viktig å se på hvilken virkning miljøet har på elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for denne vurderingen er elevens subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. Elevundersøkelsen samt formelle og uformelle samtaler med eleven og foreldrene vil være med på å avdekke brudd på disse rettighetene. 3

3. Virkeområdet Retten til et godt psykososialt miljø gjelder i skoletiden og når eleven er på skolens område. I tillegg vil det gjelde på aktiviteter i skolens regi, på skoleveien og på digitale plattformer som It s learning. Retten gjelder også på andre digitale og/eller sosiale medier brukt i skoletiden, i pedagogisk sammenheng og når det betraktes som en del av skolegangen. Elevenes fritid faller som hovedregel utenfor reglene. Dersom det er direkte sammenheng mellom skolegang og handlingen kan det falle inn under virkeområdet. Avgrensinger for virkeområdet vil være tilsvarende de avgrensinger som er gjort for skolens ordensreglement. 4. Begrepsavklaringer Definisjonene er i hovedsak hentet fra utdanningsdirektoratets folder: Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven, utgitt mai 2010. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Med krenkende atferd mener vi krenkende språkbruk og atferd. Dette beskrives som mobbing, diskriminering, rasisme, vold og utestenging. I tillegg nevner vi seksuell trakassering. I henhold til Buskerud fylkeskommunes ordensreglement aksepteres ikke dette verken fysisk, verbalt eller digitalt. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse (nasjonal eller etnisk). Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer (Likestillingsloven) 4

Individuell rett: Eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø, og det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om noe er krenkende atferd eller ikke. Et enkeltvedtak er en avgjørelse truffet under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, her elever. Det stilles særlige krav til saksbehandlingen når enkeltvedtak fattes jf. Forvaltningsloven kap IV, V og VI. 5. Forpliktelser Likesom 9a-1 gir rettigheter for eleven, gir 9a-3 skoleledelsen forpliktelser i forbindelse med arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet for elevene. Disse forpliktelsene skal, for å utøves i henhold til intensjonen, være kjent i hele personalet på skolen. Loven beskriver det forebyggende arbeidet samt plikter i forbindelse med avdekking av forhold, enten ved observasjon eller ved henvendelser. Arbeidet med å sikre elevens rettigheter beskrives under som individrettet arbeid, skolens systemrettede arbeid og skoleeiers forsvarlige system. 5.1 Individrettet arbeid Det individrettede arbeidet deles i to; handlingsplikt og vedtaksplikt. Handlingsplikt omfatter plikt til å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle rektor/ledelsen og plikt til å gripe inn. Vedtaksplikt handler om det individrettede arbeidet, om plikten til å behandle henstillinger fra elev eller foresatte. 5.1.1 Handlingsplikt «Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn» Opplæringslova 9a-3 2. ledd. Loven pålegger personalet ved skolen en handlingsplikt i forhold til å undersøke, eventuelt varsle og eventuelt gripe inn om mulig og nødvendig. Plikten gjelder alle ansatte også ikke-pedagogisk personale, midlertidige ansatte og vikarer. Kontaktlærer har likevel et særlig ansvar for å avdekke mulige krenkelser gjennom interaksjon og samtaler med elever, foreldre og faglærere. Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må kartlegges. Av hensyn til elevenes rettssikkerhet er det et mål at flest mulige forhold blir belyst før det eventuelt blir aktuelt med tiltak. Det er viktig å poengtere at undersøkelser, samtaler og avtaler/vedtak skal skriftliggjøres. Det må føres referat og/eller logg underveis i arbeidet med den enkelte sak. Alle dokumenter og referater med taushetsbelagte opplysninger skal være unntatt offentlighet, jf. Offentlighetsloven 13, jf 5

Forvaltningsloven 13, ledd nr. 1. Dokumentene oppbevares i elevens mappe og lagring av elevinformasjon må være i overensstemmelse med Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). For å synliggjøre prosedyren som skal følges har fylkesutdanningssjefen utarbeidet egen rutine for dette: Rutine for Handlingsplikten - ved mistanke om eller observasjon av krenkende adferd(lenke) 5.1.2 Plikt til å behandle henstilling vedtaksplikt Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a 3 siste ledd. En henstilling fra elev eller foresatte om å sette inn tiltak vil alltid utløse vedtaksplikt. En henvendelse kan være skriftlig eller muntlig. Ved muntlig henvendelser er det viktig å klargjøre om dette er en anmodning om tiltak. En henstilling bør rettes til skolens ledelse ved rektor, men kan også rettes til inspektører, kontaktlærer, faglærer eller andre ansatte. Henstillingen skal alltid bringes videre til skolens ledelse. Det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Henstillingene fra elev eller foreldre om å sette i gang undersøkelser eller sette i verk tiltak, skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det kan være behov for flere enkeltvedtak. Det er viktig at skolen gir tilstrekkelig informasjon og veiledning til foreldre som har behov for det, slik at saken blir tilstrekkelig opplyst. Dette kan være spesielt viktig for foreldre fra språklige minoriteter jf Stortingsmelding 18, 2010-2011, Læring og fellesskap. Det bør understrekes for foreldre at henstilling om undersøkelse og tiltak bør være skriftlig. Det er likevel viktig å påpeke at muntlige meldinger fra elever og foreldre må tas på alvor og behandles etter retningslinjene gitt i forvaltningsloven. For å synliggjøre prosedyren som skal følges har fylkesutdanningssjefen utarbeidet egen rutine for dette: Rutine for Vedtaksplikt ved henvendelse vedrørende krenkende atferd (lenke) 5.2 Skolens systemrettede arbeid «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør» Opplæringsloven 9a-3 1. ledd og 9a-4. 6

Gode rutiner i alle ledd er viktig for at elevenes psykososiale skolemiljø skal være godt. Målet er et miljø som sikrer trygghet, trivsel og læring Det er viktig at skolen har et bevisst forhold til egen strategi i arbeidet for et godt psykososialt skolemiljø, i det forebyggende arbeidet og i håndtering av saker der elever opplever krenkende ord og/eller handlinger. Dette innebærer blant annet at skoleledelse og hele skolens personale har en felles forståelse av hva et godt psykososialt miljø er, jf begrepsavklaringene i kap 4, og hvordan skolen arbeider for å oppnå dette. Her vil også ordensreglementet ha en viktig funksjon. Resultater fra elevundersøkelsen bør brukes i skolens systemrettede arbeid etter 9a-3 første ledd og 9a-4. Den enkelte skole må kunne dokumentere: - mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet jf 9a-3 1. ledd og 9a-4: Skolen har en absolutt nulltoleranse overfor mobbing og trakassering. Når det gjelder trivsel, har vi en andel på 17% som i følge elevundersøkelsen scorer lavt. Vi har som konkret mål å få den andelen ned til 12% i 2012. - organisering av skolen herunder fordeling av ansvar og oppgaver innenfor helse, miljø og sikkerhet: har et overordnet ansvar for HMS-arbeidet på skolen. Vi har seksjonsledere (inspektører) som i samarbeid med kontaktlærere har ansvar for oppfølging av psykososialt miljø hos elevene. Se ellers rutinebeskrivelsene under punkt 9. - planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø (se tiltaksliste 2) - kartleggingsrutiner (se tiltaksliste 2) - evaluering og oppfølging av skolemiljøarbeidet (se tiltaksliste 2) Tiltaksliste 2 skolens systemrettede arbeid som går inn på detaljene i dette arbeidet. 5.3 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølging av skolene. Det forsvarlige systemet skal ivareta plikten for å vurdere om krava i loven blir oppfylt og skal sikre sikre oppfølging av disse vurderingene samt nasjonale kvalitetsvurderinger. Det vises til Tiltaksliste 1 skoleeiers forsvarlige system som går inn på detaljene i dette arbeidet. 7

6. Involvering av brukerorgan Opplæringsloven 9a-5 og 9a-6 gir føringer for elevmedvirkning på skolen. Elevene skal delta i planlegging og gjennomføring av skolemiljøarbeidet ved at de informeres og høres. Skolemiljøutvalget og elevrådet skal ha informasjon om ting som kan påvirke skolemiljøet. Elevrådet velger sine egne representanter til skolemiljøutvalget og de tillitsvalgte skal ha fri fra undervisning og opplæring slik at de kan utføre jobben på en skikkelig måte. De skal involveres i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Det er viktig at elevene dras inn på et så tidlig tidspunkt som mulig for å sikre målrettede tiltak. Det blir utarbeidet egne retningslinjer for elevdemokratiet ved de videregående skolene i Buskerud. Foreldreutvalget for grunnopplæringen FUG vil også kunne være en samarbeidspart og komme med innspill som har betydning for skolemiljøet. For øvrig nevnes at for personalet på skolen er arbeidstakernes rettigheter regulert gjennom Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven. Tillitsvalgte og verneombud involveres som regulert her. 7. Virkemidler For å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø er det viktig at skolen har virkemidler og sanksjoner for å korrigere uønsket atferd. Her blir ordensreglementet og skolens retningslinjer for vurdering i orden og oppførsel vesentlige. Ordensreglementet med innarbeidede refsingstiltak ved brudd blir således en viktig del av skolens systemrettede arbeid. 8

8. Tiltakslister Tiltaksliste 1 - Skoleeiers forsvarlige system Tiltak Ansvar Frist/kommentar Arrangere «Ikke på min vakt» en anti-mobbe konferanse (vedlegg 1) Tilby juridisk kurs til skoleledere/lærere ved alle skolene med fokus på opplæringslovens 9a(vedlegg 2) Elev- og lærlingombudet Org og pers juridisk enhet Undertegne lokalt «Manifest mot mobbing» (vedlegg 3) Fylkesutdanningssjefen, fylkesordfører og samarbeidspartnere Utarbeide og tilby e-læringskurs i opplæringslovens 9a. Gjøres tilgjengelig og forpliktende for alt personale hvert år. Fokus på elevens skolemiljø i føringene fra fylkesutdanningssjefen Fokus på miljøarbeid når ordensreglement gjennomgås for mulig revisjon. Ved vesentlige endringer involveres elevråd/skolemiljøutvalg. I forbindelse med tertial 2 gjennomgås elevundersøkelsen for den enkelte skole. Dersom det avdekkes problemer i forbindelse med elevenes skolemiljø, følges det opp hvordan skolen jobber med problemet. Hvert annet år sendes det rundt sjekklister på utvalgte lovområder for å få til en selvevaluering på skolene og får at fylkesutdanningssjefen skal kunne følge med på utviklingen på skolen. Sjekklister fungerer som underlag på dialogmøter skole skoleeier, og eventuelle problemer med lovetterlevelse følges opp. Klager av alle kategorier er en del av grunnlagsinformasjonen til utviklingsdialogene. Skolens tiltak i forbindelse med 9a blir vurdert. Utvikling av rutiner som er felles for de fylkeskommunale videregående skolene Det utarbeides felles retningslinjer for elevdemokratiet ved de videregående skolene i Buskerud Fylkesutdanningssjefen Juridisk enhet Fylkesutdanningssjefen Kontinuerlig Oppfølgingskonferanse 19.10.2011 Tilbys via fylkesrådmannens opplæringskatalog 24.11.2011. senere ved behov På konferansen «Ikke på min vakt» 19.10.2011 Gjennomføres årlig ved skolestart med frist 1. november Fylkesutdanningssjefen Årlig på våren slik at det er klart ved skolestart, ellers ved behov. Assisterende fylkesutdanningssjef Fylkesutdanningssjef Fylkesutdanningssjefen i Buskerud Tertial Hvert annet år Hvert annet år Fylkesutdanningssjefen Ved behov Elev- og lærlingombudet Arbeidet er i gang, ferdigstilles høst 2011 9

Tiltaksliste 2 Forpliktelser på skolenivå Tiltak Ansvar Frist/kommentar Planer som omhandler elevens psykososiale miljø gjennomgås, oppdateres eller revideres. Herunder skolens plan mot mobbing og plan for elevenes psykososiale miljø. Elevene involveres i dette arbeidet via skolemiljøutvalget. Opplæringsloven kap 9a og skolens retningslinjer/rutiner i forbindelse med loven gjennomgås i personalet. Det vil være fokus på felles begrepsforståelse jf kap 4 og konkrete rutiner. Involvere elever i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø, avklare gjensidige forventninger på alle nivå. Psykososialt miljø tas opp som tema i alle klasser. Det gjennomføres elevsamtaler minst to ganger i året. Et av temaene skal være elevens opplevelse av skolens psykososiale miljø. Samtalene oppsummeres og gjennomgås med trinnansvarlig leder. Ved tendenser settes det i verk tilpassede tiltak. Gjennomgang av ordensreglement for personale, elever og foreldre med underskrift fra elever og foreldre. (vedlegg 4) Elevundersøkelsen gjennomføres og resultatene benyttes som grunnlag for skolens arbeid med skolemiljøet i personalet, elevrådet, AMU og skolemiljøutvalget. Dersom undersøkelsen avdekker problemer, sørger skoleledelsen for at sakene forfølges ned til laveste nivå, slik at problemene kan finne sin løsning. En ikke-anonym spørreundersøkelse blant elevene gjennomføres som ledd i arbeidet for å avdekke eventuell mobbing. Skolemiljøutvalg Kontaktlærer Skolemiljøutvalg Kontaktlærer Trinnansvarlig leder Kontaktlærer skolens ressursgruppe mot mobbing Årlig Årlig ved skolestart Årlig I henhold til årsplan Årlig ved skolestart. Ordensreglementet er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Årlig Oktober Gjennomføre oppleggene VIP og Global dignity day for Vg1. / skolens ledelse VIP: Oktober november Global dignity day: oktober Elevrådet engasjeres i planlegging og gjennomføring av det systematiske HMS-arbeidet ved skolen. Elevråd I forbindelse med planlegging av årsplan. Antall brudd på kapittel 9a legges frem for I hvert møte skolemiljøutvalget og tas opp med de tilsatte via MBA og fellesmøter. PULS anvendes for overvåking av utviklingen på skolen når /skolens ledelse Kontinuerlig det gjelder læringsmiljø. Alle styringsområder gir bidrag til forståelsen av det helhetlige læringsmiljøet. Tiltak settes inn der problemer viser seg. Tiltak evalueres etter fastsatt tid. Eventuelle problemer tilknyttet 9a legges frem for skoleeier i Tertial forbindelse med tertialene. Tiltak drøftes. Klager på enkeltvedtak som er behandlet av Fylkesmannen i Etter behandling hos FmBu Buskerud sendes i kopi til fylkesutdanningssjefen v/seksjonsleder for kompetanse og pedagogisk seksjon I forbindelse med fylkesutdanningssjefens dialogmøter legges det fram planer og strategier for å sikre det psykososiale læringsmiljøet ved skolen. Hvert annet år 10

Tiltaksliste 3 Forpliktelser for den enkelte medarbeider Tiltak Ansvar Frist/kommentar Å holde seg orientert om og etterleve skolens og skoleeiers Alle skolens ansatte Fortløpende definisjoner, reglementer, planer og rutiner Å holde seg oppdatert på lov- og forskriftsverk, herunder Alle skolens ansatte Fortløpende gjennomføre kurs og opplæring på 9a pålagt av skolens ledelse, herunder e-lærings kurs på i'ts learning Å forholde seg til undersøkelser og annet arbeid i forbindelse Pedagogisk personale Fortløpende med elevenes skolemiljø Å observere samspill, undersøke og gripe inn ved problemer jf Alle skolens ansatte Fortløpende begrepsavklaringer kap 4 Å varsle skolens ledelse dersom det kommer henstillinger fra Alle skolens ansatte Fortløpende elever eller foreldre, eller dersom observasjoner av læringsmiljøet tilsier dette. Å gjennomføre elev- og foreldresamtale med tanke på det Kontaktlærer Etter oppsatt plan helhetlige tilbudet til eleven, også elevens skolemiljø Systemrettet arbeid i klasserommet (læringsledelse) Alle lærere Kontinuerlig 11

9. Rutinebeskrivelser Rutinebeskrivelse ved mistanke om eller observasjon av krenkende atferd Rutinebeskrivelse Ved mistanke om eller observasjon av krenkende atferd Tema: Elevens skolemiljø Kontrollområde: Opplæringslovens 9a-3, 9a-4 Skrevet av : HMH Dato: Godkjent av : Ansv. for oppdatering : Dato: Neste oppdat. innen: TID AKTIVITET ANSVAR Fortløpende Den ansatte som ser, hører eller får mistanke om krenkende ord eller handlinger, utestenging fra sosialt fellesskap eller liknende griper inn i situasjonen Den som observerer Umiddelbart Situasjonen registreres i registreringsskjema brudd på 9a- 3 Umiddelbart Registreringsskjema sendes til rektor og ass rektor. De informerer kontaktlærer og inspektør. Umiddelbart Kontaktlærer og inspektør blir enige om hvordan saken skal undersøkes Umiddelbart Saken undersøkes og klarlegges gjennom samtaler med de impliserte hver for seg, eventuelt sammen. Det føres referat fra samtalene som godkjennes av partene og arkiveres i elevenes mapper. Saken behandles evt i henhold til skolens egen handlingsplan mot mobbing. Umiddelbart På bakgrunn av undersøkelsen gjort vurderes det om det skal fattes enkeltvedtak Den som observerer Den som observerer Kontaktlærer Inspektør Kontaktlærer Inspektør Inspektør / ass rektor 12

Umiddelbart Eventuelt enkeltvedtak fattes i henhold til forvaltningsloven Umiddelbart Eventuelle tiltak iverksettes., eller den i ledelsen som får dette delegert / ass rektor Inspektør Kontaktlærer 13

Rutinebeskrivelse ved henstilling om tiltak fra elever og foresatte Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rutinebeskrivelse ved henstilling om tiltak fra elever og foresatte Tema: Elevane sitt skolemiljø Kontrollområde: Opplæringslovens 9a-2 og 9a-3 Skrevet av : Inger Moland Wahl Dato: 14.09.11 Godkjent av : Kristine Novak Dato: 14.09.11 Ansv. for oppdatering : Inger Moland Wahl Neste oppdat. innen: ved endring TID AKTIVITET ANSVAR 0 Trinn 1 Skriftlig henstilling leveres/muntlig henstilling formidles til rette mottaker. Rette mottaker kan være kontaktlærer, inspektør eller rektor / assisterende rektor Fortløpende Meldingsskjema brukes for å registrere henstillingen. Utfylt skjema går til rektor / ass rektor. Elev/foresatt eller deres representanter Mottaker av henstillingen Fortløpende Fortløpende 1 Fortløpende informerer kontaktlærer og inspektør. Kontaktlærer blir skolens primærkontakt i forbindelse med henstillingen. Avtale inngås om videre behandling av saken. Kontaktlærer gjennomfører samtale med den/de som henstiller og undersøker saken. Samtalen skal resultere i en avtale om tiltak med en frist for oppfølging og evaluering av tiltakene. Et utfall kan også være at skolen ikke ser behov for tiltak. Avtalen arkiveres på skolen. Avtale nevnt i punktet over danner grunnlag for et enkeltvedtak 2 som rektor skal fatte etter å ha fått kopi av avtalen 3 (se mal for vedtak etter opplæringslovens 9a- 2 og 3). Enkeltvedtak skrives i ephorte. Kontaktlærer 1 Dersom saksbehandlingstiden blir lengre enn en måned, sender den som mottar klagen et foreløpig svar til klager 14

Etter avtalt tid Trinn 2 Kontaktlærer Tiltakene evalueres etter avtalt tid. Hvis negativ evaluering, bringes rektor/personalleder inn i saken. Nytt meldingsskjema fylles ut. Fortløpende Etter avtalt tid Fortløpende Fortløpende Ved behov arrangeres møte mellom rektor/personalleder, den som er mottaker av henstillingen og henstilleren. Møtet må resultere i avtale om tiltak, samt frist for oppfølging og evaluering. Dersom den som henstiller om tiltaket vil klage på enkeltvedtaket 4, sendes saken fra skolen til fylkesutdanningssjefen i Buskerud. All dokumentasjon i saken skal legges ved. Fylkesutdanningssjefen i Buskerud klargjør sakspapirer og sender saken til Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud tar stilling til klagen og sender svar til Fylkesutdanningssjefen i Buskerud med kopi til skolen /personalleder Fylkesutdanningssjefen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Fortløpende Skolen igangsetter hjelp til eleven i tråd med vedtaket til fylkesmannen Halvårlig Trinn 3 Skolens ledelse Skolens ledelse samler opp henstillinger om tiltak og undersøker om det er tendenser i materialet. Det settes inn tiltak dersom det viser seg at problemer er tilknyttet spesielle fag, lærere eller læringssituasjoner. Jevnlig, ved skolebasert vurdering Årlig Formål med rutine: I forbindelse med skolebasert vurdering (forskrift til opplæringsloven 2-1) redegjøres det for eventuelle tendenser i henstillingene, og hvilke tiltak skolen har satt i verk ved gjentakende problemer av samme art. Klagene på 9a-2 og 3 systematiseres, det vurderes om noen skoler har behov for bistand i forbindelse med lovetterlevelse på kapittel 9a i opplæringsloven. Fylkesutdanningssjefen i Buskerud Å skape forutsigbarhet og trygghet for elever og ansatte Å fremme lovetterlevelse Sikre mest mulig enhetlig behandling av henstillinger om tiltak, uavhengig av skole Sikre løsningsorientert dialog på lavest mulig nivå Å fremme organisatorisk læring (endring i forhold som påvirker skolemiljøet negativt) Henstillingen kan gjelde: Skolens systemrettede arbeid: eksempler: manglende rutiner for arbeidet, manglende implementering av rutiner Elevenes fysiske miljøforhold (som skal være i samsvar med faglige normer, slik at hensynet til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring ivaretas) Gruppers psyksosiale miljø: eksempler: dårlig klasseledelse, lærernes fremferd, bråk og uro i klassen Enkeltelevers psykososiale miljø: eksempler: mobbing, diskriminering, vold, rasisme, sosial isolering og utestengning fra gruppen Det er ikke klagerett på det pedagogiske opplegget (faglig nivå, kvaliteten på opplæringen) etter 9a-2 eller 9a- 3. 2 Klager etter 9a-2 og 9a-3 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og skal behandles slik. Sakene skal behandles uten opphold. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter bestemmelsene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak. 3 Dersom behandlingen av saken medfører konsekvenser for noen av partene, for eksempel ved bortvisning av elev, skal vedkommende som skal bortvises etter forvaltningslovens 16 ha forhåndsvarsel for at parten på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser 4 Klage på enkeltvedtak kan gjøres på følgende grunnlag: vedtakets innhold, skolen fattet ikke vedtak innen rimelig tid, skolens manglende oppfylling av enkeltvedtaket, andre saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel 15

Retningslinjer ved klager på enkeltvedtak Krav til klage Klagen bør utformes skriftlig Skolen/skoleeier plikter etter forvaltningsloven å hjelpe den som klager med veiledning og eventuell hjelp til å utforme klagen Dersom det er skolen/skoleeier som skriver nedklagen, bør klageren forsikre seg om at klagen er formulert slik vedkommende ønsker det Klagen skal nevne det forholdet/vedtaket som det klages over nevne argumentene som støtter klagen om mulig nevne tiltakene som ønskes gjennomført være undertegnet av klager eller hans/hennes fullmektig Prinsipper ved klagebehandling Klager skal behandles på lavest mulig nivå klagen skal alltid leveres til det organet som har eller skulle ha avgjort saken i første instans Det skal tas hensyn til arbeidsmiljølovens regler i behandlingen av klager (arbeidsmiljølovens 4-1 (2)) Skole/skoleeier kan bringe inn PPOT eller andre rådgivende organer. Dette vil kunne forlenge saksbehandlingstiden dersom saken er presserende må behovet for å konsultere sakkyndige veies opp mot tidsbruk Foreløpig svar skal sendes dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt (forvaltningslovens 11a) Skolen har krav på seg til å utrede saken forsvarlig (forvaltningsloven 17). Dette innebærer å se på de faktiske forhold, de rettslige forhold og gjøre vurderinger på basis av disse forholdene. Også andre enn de som har bedt om tiltak kan klage, dersom tiltaket ville ha hatt betydning for dem (forvaltningslovens 28). Representative organer (FUG/elevorganisasjonene)kan også ha rettslig klageinteresse Når tiltak er vedtatt av skolens ledelse, er enkeltvedtak gjort. Vedtaket skal være skriftlig. Kopi av vedtak med begrunnelse skal arkiveres. Eleven/de foresatte skal underrettes når det fattes enkeltvedtak miljø, jf. forvaltningslovens 27. Underretningen skal sendes til partene i saken. En part er i følge forvaltningsloven 2 bokstav e en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers gjelder jf. forvaltningsloven 28. Den som skal rette opp i forholdene skal ha rimelig tid til dette. Dersom klager fremsettes før rimelig tid er gått, kan klagen avvises (forvaltningslovens 29). Klagefristen er normalt på tre uker etter at vedtak er gjort Rutinene gjennomgås med skolens pedagogisk ansatte, eller de den er relevant for, på første møte i skoleåret. 16

10. Skjema for registrering og rapportering Unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens 13, jf. Forvaltningsloven 13.1 Dokumentet oppbevares i personens mappe. REGISTRERINGSSKJEMA - BRUDD PÅ 9A-3 Dato: Den person som har vært utsatt for, eller utøvet, krenkende ord eller handlinger, jf. 9a-3: Navn: Klasse/gruppe: Krenkelsen er observert av: Melding om krenkelse fra: Melding om krenkelse er mottatt av: Hva har skjedd? Beskriv: Melders underskrift s underskrift Kopi: Kontaktlærer Foreldre 17

11. Vedtaksmal Vedtak opplæringsloven 9a-3 18

12. Vedlegg 1 Ikke på min vakt 2 juridisk fagkurs - utdanningsrett 3 Manifest mot mobbing, invitasjon til å utarbeide lokalt manifest 4 ordensreglement for Buskerud fylkeskommune 5 Rundskriv Udir 2 2010 19