RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1
Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2
Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype Eksempler: Enterokokk alltid resistent mot cefalosporiner Klebsiella alltid resistent mot ampicillin Proteus alltid resistent mot furadantin 3
Hva er ervervet resistens? Endringer/tilførsel av genetisk materiale Ulike mekanismer: Mutasjon spontan / adaptiv kromosomendring Transformasjon opptak av fritt DNA fra omgivelsene Transduksjon overføring via bakterievirus (fag) Konjugasjon kontaktoverføring mellom bakterier Plasmid Transposon fritt sirkulært genelement selvoverførende gen (kromosom /plasmid) 4
Resistensgen Ofte flere ulike resistensgener samtidig Koblet på samme plasmid Induserbare resistensgen Er genet skrudd på? Måles følsom S ved resistensbestemmelse Blir resistent R under behandling Behandlingssvikt! (hvis ikke kroppen selv, evnt. sammen med initial behandling fikser problemet) 5
Ulike resistensmekanismer! Antibiotika dreper Ingen resistens Blokkering endret celleveg utpumping Inaktivering enzymer Modifisering målmolekyl enzymer 6
Hva driver resistensutvikling? ANTIBIOTIKABRUK! Humanmedisin Veterinærmedisin Fiskeoppdrett Kjøttproduksjon 7
Hva driver resistensutvikling? ANTIBIOTIKABRUK! HUSK Antibiotika virker ikke bare på den mikroben man ønsker å fjerne! Resistens kan spres undercover blant mikrober som ikke gir infeksjon! 8
Hva sprer resistens? Svak / svekket hygiene Samme som sprer infeksjoner: Personlig hygiene Nærkontakt mellom mennesker Nærkontakt med dyr Mathygiene Reise 9
Hvor utbredt er resistens? MRSA <1% 1-5% 5-10% 10-25% 25-50% >50% 10
Hvor utbredt er resistens? E.coli med ESBL 11
Hvor utbredt er resistens? E.coli multidrug resistance 12
Hvor utbredt er resistens? Klebsiella karbapenemase resistens 13
Hvor utbredt er resistens? VRE: Vancomycin resistente enterokokker (E.faecium) 14
Hvor utbredt er resistens? Penicillin insensitive pneumokokker 15
Betyr resistens noe? 16
Hva kan gjøres? Internasjonalt Nasjonalt Laboratoriene Legene Pasientene Folk flest 17
Hva kan gjøres? Internasjonalt 18
Hva kan gjøres? Nasjonalt 19
Hva kan gjøres? Laboratoriene Oppfordre til riktig prøvetaking Identifisere bakterier i kliniske prøver Påvise mikrobiologisk resistens Rapportere antibiogrammer Gi råd om behandling og smitteverntiltak 20
Hva kan gjøres? Legene Riktig antibiotikabruk Redusere antibiotikabruk - spesielt på luftveisinfeksjoner Første spørsmål: Er antibiotika nødvendig? Riktig valg antibiotika smalspektret, målrettet Forklare pasienten om nytten ved riktig antibiotikabruk 21
Hva kan gjøres? Pasientene og folk flest Bevissthet om resistensproblematikken God personlig hygiene God mathygiene Når antibiotika er indisert full compliance 22
Bærerskap av resistens MRSA Nese (antrum), Hals, Perineum ESBL Fæces ESBLCARBA VRE Fæces 23
Bærerskap av MRSA? Hvem skal testes? Ved innleggelse i sykehus etter kontakt i utlandet med helsevesen/barnehjem/flyktningeleir tidligere bærerskap påvist (unntatt: smittefri >1 år) bærere blant husstandsmedlemmer behandlet MRSA-infeksjon uten beskyttelsesutstyr Ved utbrudd i helseinstitusjon/helsetjenesten Ansatte med nærkontakt med indekskasus 24
Bærerskap av MRSA? Hvem skal ikke testes? Personer som har/har hatt kontakt med bærere, men som IKKE har arbeid knyttet til helsevesenet/pasienter Hvem skal forsøkes å bli sanert? Personer som har, eller har nærkontakt med person som har, arbeid knyttet til helsevesenet/pasienter 25
Bærerskap av ESBL/VRE? Hvem skal testes? Ved innleggelse i sykehus/sykehjem etter kontakt i utlandet med helsevesen/barnehjem/flyktningeleir Hvem skal ikke testes? Personer/pasienter utenfor sykehus/sykehjem Tidligere påviste bærere (anses kroniske bærere) Personale ved helseinstitusjoner 26
Bærerskap av ESBL/VRE? Hvem skal forsøkes å bli sanert? INGEN Smitteverntiltak? Personlig hygiene Basale smittevernregler i helseinstitusjoner MEN ESBLCARBA: Kontaktsmitteisolering i helseinstitusjon 27