Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Like dokumenter
Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Diabetes i kropp og sinn, de daglige psykologiske utfordringene

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013

Slanker seg syk. - diabetes type 1 og spiseforstyrrelser, en livsfarlig kombinasjon.

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere Anne Karin Måløy

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

HVORDAN KAN VI SOM PSYKOLOGER FORSTÅ

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

PODCAST OM DIABETES OG MENTAL HELSE: ET GODT LIV MED DIABETES. Sluttrapport

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord Innledning Sykdomslære... 19

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

NAFKAM Hva vet vi hjelper hva tror vi hjelper?

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Legeerklæring for adoptivsøker

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

Norsk Register for Barnediabetes

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes. Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

samhandlingen mellom kommuner og

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, Samfunnsøkonomisk analyse.

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

HVA ER GOD HJELP FOR UNGDOM MED CFS/ME? Bergen 2. november 2017 Ketil Jakobsen St Olavs Hospital BUP Poliklinikk Orkdal

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

Mann 50 år ringer legekontoret

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Last ned Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Last ned

Last ned Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Last ned

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Insulin-pumpe hos barn

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

«Når sjela plager kroppen»

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

InnvaDiab innvandrer diabetes

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Til barnets eller systemets beste?

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Barn og unges helse i Norge

Nasjonalt Diabetesforum,

BARNEDIABETESREGISTERET

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen.

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Innhold. Forord til andre utgave 11

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Transkript:

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos

De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt Norsk Diabetikersenter

Medisin og psykologi er uløselig knyttet sammen Mennesket kan ikke deles i to Psykologiske konsekvenser kan være naturlige og normale Konsekvensene kan være forankret i selve sykdommen Sykdommen behøver ikke å føre til psykologiske tilleggsproblemer

De psykologiske beskrivelsene av konsekvensene er vanligvis for generelle Konsekvenskategoriene er vanligvis ikke utledet som funksjon av sykdommen, men de er generelle psykologiske begreper, som for eksempel begrepene angst, depresjon og livskvalitet De psykologiske konsekvensene har hovedsakelig blitt forbundet med sykdommen gjennom tidsmessig nærhet som negative følgetilstander Det blir derfor ganske tilfeldig hvilke psykologiske konsekvenser som man velger å studere i relasjon til diabetes konsekvensene er med en slik tilnærming nærmest uendelig mange.

passer bare til diabetes Det betyr at: vi trenger en beskrivelse av de særegne psykologiske utfordringene som bare er knytte til diabetes Først da kan vi: beskrive hva som egentlig skal håndteres av et menneske som har fått sykdommen for sykdommer eksisterer som kjent bare i et menneske

Hva er Type 1 diabetes? Type 1 diabetes er insulinmangel fullstendig fravær av egenprodusert insulin Dette har omfattende psykologiske implikasjoner

Spesifisitetsteorien Psykologisk forståelse for det som sykdommen krever på det psykologiske planet vil bidra til utviklingen av kompetanse og mestring (Haug J: Diabetes i kropp og sinn, 2010)

Teorien om de spesifikke prosessene ved type1- diabetes spesifisitetsteorien Teorien fremmer en forståelse av at det eksisterer en uløselig og systematisk sammenheng mellom sykdommens kroppslige side og de psykologiske prosessene som er knyttet til akkurat denne sykdommen I teorien påstås det at behandlingsanbefalingene kan være mangelfulle og gale fordi de ikke er forankret i de objektive kravene sykdommen genererer. Disse kravene må personene som har fått sykdommen forholde seg til uansett hvilke behandlingsanbefalinger som blir gitt Behandlingsanbefalingene har sine egne psykologiske implikasjoner

Teorien bringer også fram forståelsen av at: De psykologiske prosessene er gyldige for alle mennesker som får diabetes De psykologiske prosessene er spesifikt knyttet bare til diabetes uten gyldighet for andre somatiske diagnoser De psykologiske prosessene kan avledes direkte fra de medisinske/objektive forhold som kjennetegner sykdommen De psykologiske prosessene oppleves og håndteres ulikt fra person til person

Datagrunnlaget for teorien Studie av barn/ungdom med nyoppdaget diabetes og deres familier Oppfølgingsintervju med prosjektdeltakerne 10-12 år senere Studie av den innflytelse som diabetes har på levesett (livsstilsstudien) Studie av diabetiske spiseforstyrrelser Intervensjonsstudie med ungdom med mangelfull glykemisk kontroll Bred datainnsamling fra ca. 15 000 terapitimer med personer med ulik alder og diabetesvarighet, og alle med type 1-diabetes (datainnsamlingen og bearbeidingen av disse er presentert og beskrevet i doktorgradsarbeidet som ble forsvart 28.januar 2010)

Konklusjon etter studiene Hvordan folk lever har ikke avgjørende betydning for behandlingsresultatet HbA1c verdien Det avgjørende er om insulintilførselen er tilpasset levemåten Behandlingen kan derfor tilpasses den enkelte Behandlingen kan individualiseres

Insulinpumpe et godt hjelpemiddel? vi setter ikke inn en ny motor i et gammelt karosseri (uttalelse fra fastlegen)

Intensivert insulinbehandling av ungdom Intervensjonsstudien med ungdom med mangelfull glykemisk kontroll hadde fokus på ungdommenes forhold til insulin Antakelsen var at et individualisert behandlingsfokus rettet mot insulin, ville bidra til å styrke ungdommenes insulinforståelse, og føre til forbedrede behandlingsresultater.

Status when we started and the results at the end Aker University Hospital HbA1c- values, DCA- 2000(n= 36) Time group 1 group 2 group 3 group 4 group 5 group 6 Start 10.8% 10.8% 11.6% 10.6% 10.9% 10.6% 12 mnd. 10.1% 11.7% 9.3% 10.2% 11.2% 9.5%

14 persons had increased their HbA1c- value more than 0.5% 8 persons had reduced their HbA1cvalue 0.5% or more 11 (n=22) girls had increased their HbA1c- value 0.5% or more 6 n=14) boys had reduced their HbA1c- value 0.5% or more But what happened in Group 3?

Groupe 3 Month 0 10 12 14 ----------------------------------------------------------------- HbA1c 11,6 % 11,3 % 9,3 % 11,2%

Type 1 diabetes har spesifikke psykologiske implikasjoner/prosesser Det må etableres et nytt reguleringssystem for insulin tilførsel Det må utvikles et psykologisk behov for insulin Det må etableres mestringsstrategier for hypo- og hyperglykemiske episoder Trusselen om diabetiske senkomplikasjoner må håndteres Livsstilsvalg må kunne skilles fra reguleringsoppgaven

Spesifisitetsteorien - konklusjon (sykdomsspesifisitet) Kroniske somatiske sykdommer har spesifikke psykologiske implikasjoner De psykologiske utfordringene kan genereres fra den kroppslige skaden, og kan beskrives generelt som psykologiske prosesser Prosessene har sin eksistens i hvert enkelt individ og håndteringen av disse kan beskrives individuelt Den individuelle beskrivelse danner også grunnlaget for forståelsen av den betydning som sykdommen har for et enkelt individ. Dette danner også grunnlaget for individualiserte behandlingsmessige vurderinger og tiltak

spesifisitetsteorien forener medisin og psykologi fordi den: beskriver de spesifikke psykologiske prosesser som er knyttet til akkurat denne sykdommen

Kropp og sinn i balanse