Opplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato: 2014-08-22

Detaljvurdering av skredfare Utgave: 1 Dato: 2014-08-22

Detaljvurdering av skredfare 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljvurdering av skredfare Utgave/dato: 1 / 2014-08-22 Arkivreferanse: - Lagringsnavn detaljvurdering av skredfare.docx Oppdrag: 535306 Lillehammer, Fåberg - Skredfarevurdering Vestlia Oppdragsbeskrivelse: Skredfarevurdering for Vestlia boligfelt. Fase 2: detaljvurdering. Oppdragsleder: Kalle Kronholm Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Henrik Langeland www.asplanviak.no

Detaljvurdering av skredfare 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av (Ovf) for å gjennomføre en detaljert skredfarevurdering for et planområde ved Fåberg i Lillehammer kommune. Tor Einar Lundteigen ved Ovf har vært vår kontaktperson for oppdraget. Ål, 2014-08-22 Kalle Kronholm Oppdragsleder Henrik Langeland Kvalitetssikrer

Detaljvurdering av skredfare 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for et planområde ved Fåberg i Lillehammer kommune. Deler av planområdet ligger innenfor områder som er markert som aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang og løsmasseskred. Det ønskes derfor en detaljert vurdering av fare for skred i forhold til kravene i TEK10. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende uteareal. I følge planbeskrivelsen planlegges det enkeltboliger og sammenhengende boliger i området. Enkeltboliger skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. For bygg med uteareal i denne sikkerhetsklassen må den årlige sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Sikkerhetskravet til utearealet kan reduseres til sikkerhetsklasse S1, der den årlige sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/100. Bygg med mer enn 10 boenheter må tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S3, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/5000. Vi antar denne typen bebyggelse ikke er relevant i området, og har derfor vurdert skred i forhold til sikkerhetsklasse S2. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Klimaanalyse - Befaring - Historiske opplysninger - Terrenganalyse - Beregninger av utbredelse for steinsprang - Erfaring Hovedparten av de planlagte tomtene i planområdet tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. For bygg i denne sikkerhetsklasse må årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Nordvest i planområdet er det fem planlagte tomter der deler av arealet ikke tilfredsstiller kravet til sikkerhet mot skred. Dimensjonerende skredtype er steinsprang, og delvis flomskred. Vi foreslår å endre planene i dette området. Alternativet er å sikre planlagte tomter og boliger med fysiske sikringstiltak. Dette kan gjøres med steinspranggjerder eller en voll. Et grovt kostnadsestimat er kr 3-4 mill. Velges dette alternativet må det utarbeides en mer detaljert beskrivelse av sikringstiltaket. Sørøst i planområdet tilfredsstiller alle planlagte tomter kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. På grunn av usikkerhet i vurderingen av sannsynligheten for flomskred, vil vi allikevel anbefale å flytte en enkelt tomt litt mot sørøst og at det settes restriksjoner på plasseringen av bygg på en annen tomt.

Detaljvurdering av skredfare 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 FIGURLISTE... 6 1 Innledning... 7 1.1 Befaring... 7 1.2 Kartgrunnlag... 7 1.3 Forbehold og avgrensninger... 7 2 Krav til sikkerhet mot skred... 9 3 Områdebeskrivelse...10 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi...10 3.2 Kotegrunnlag og terrengmodell...10 3.3 Klima...10 3.4 Opplysninger om tidligere skred...11 3.5 Tidligere kartlegginger...11 4 Vurdering av skredfare...12 4.1 Snøskred...12 4.2 Løsmasseskred...12 4.3 Skred i fast fjell...14 4.4 Samlet vurdering...15 5 Mulige sikringstiltak...17 6 Konklusjon...19 7 Referanseliste...20

Detaljvurdering av skredfare 6 FIGURLISTE Figur 1 Planområdet med foreløpig reguleringsplan og beregnet terrenghelning. De to forsenkningene er indikert med røde piler... 8 Figur 2 Månedsnormaler for nedbør for utvalgte stasjoner for normalperioden 1961-1990. Data fra eklima.met.no....11 Figur 3 Øvre del av forsenkningen vest i planområdet. Bildet er tatt mot sør fra rundt kote 265....13 Figur 4 En del av skrenten nordvest for planområdet....14 Figur 5 Beregnet utbredelse og spretthøyde av steinsprang (Run_B_03)....15 Figur 6 Samlet faresone for skred med årlig sammsynlighet på >=1/1000....16 Figur 7 Sørøstlig del av planområde. Forsenkningen ovenfor tomtene T10 og T11 er indikert med rød pil....18

Detaljvurdering av skredfare 7 1 INNLEDNING er engasjert av for å gjennomføre en vurdering av fare for skred i et planområde ved Fåberg, Lillehammer kommune. Deler av reguleringsområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og løsmasseskred. Det ønskes derfor en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til kravene til sikkerhet mot skred gitt i TEK10. Vi har tidligere utført en grov vurdering av skredfare for planområdet. Denne var basert på en terrenganalyse samt erfaring, og var ikke direkte i forhold til krav til sikkerhet som beskrevet i TEK10. 1.1 Befaring 14. august 2014 gjennomførte Henrik Langeland og Steinar Nes (Asplan Viak) en befaring i området. Under befaringen ble terrenget i og ovenfor planområdet vurdert til fots. 1.2 Kartgrunnlag Vi har mottatt kartgrunnlag fra Lillehammer kommune. Det er dessuten anvendt kart og flyfoto over området, blant annet fra www.norgei3d.no En SOSI fil som viser foreløpig skisse til reguleringsplanen er oversendt på e-post fra oppdragsgiver 2014-05-26. 1.3 Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som det ble observert under befaringen. Dersom vegetasjonen endres i betydelig grad eller hvis ny informasjon, for eksempel om tidligere skredhendelser, blir tilgjengelige, bør vurderingene gjøres på nytt.

Detaljvurdering av skredfare 8 Figur 1 Planområdet med foreløpig reguleringsplan og beregnet terrenghelning. De to forsenkningene er indikert med røde piler.

Detaljvurdering av skredfare 9 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK10 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. I følge planbeskrivelsen består planlagte bygg av frittstående boliger, eventuelt kombinert med konsentrert sammenbygd bebyggelse. Enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. For utearealet kan største årlige sannsynlighet settes lik kravet for S1 (1/100). Bygg med mer enn 10 boenheter må tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S3, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/5000. Vi antar denne typen bebyggelse ikke er relevant i området, og har derfor vurdert skred i forhold til sikkerhetsklasse S2. I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred

Detaljvurdering av skredfare 10 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger i lengst sør i Gausdal, mot grensa til Gudbrandsdalen. Området ligger i Lillehammer kommune omtrent 7 km nordvest for Lillehammer (Figur 1). 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Planområdet ligger mellom kote 210 og kote 280 i en skråning vendt mot sørvest. Terrenget i planområdet er forholdsvis bratt, med mindre områder opp i 30-35. I planområdet består løsmassedekket av morene. Nord og nordvest for planområdet løper en skrent sørvest-nordøst. Skrenten er omtrent vertikal og 10-20 m høy. Fjellet er forholdsvis porøst og består av sandstein og skifer. Det er tre hovedsprekkeplan. To av disse er omtrent vertikale og løper omtrent hhv nord-sør og østvest. Foliasjonsplanet er omtrent horisontalt. Størrelse og form på potensielle blokker fra skrenten er bestemt av disse sprekkeplan. Nord for planområdet stiger terrenget opp til rundt kote 540 overfor garden Nordre Høgsveen. To brattere partier rundt kote 325 og kote 465 er opp mot 40 bratte, mens resten av terrenget ovenfor planområdet er slakere enn 30. Løsmassedekket er morene og forholdsvis tett skog dekker store deler av terrenget. Fv318, Øverbygdsvegen, løper omtrent nordvest-sørøst gjennom terrenget i kote 350, ovenfor det nedre av de bratte parti. Det er flere stikkrenner under vegen ovenfor planområdet. Flere av disse er delvis tette, og i en enkelt tydelig forsenkning ble det under befaringen ikke observert stikkrenne. Garden Gruva ligger rundt kote 250 nedenfor det nedre av de bratte parti i terrenget. En mindre veg går fra Fv318 mot vest til garden. Ovenfor Fv318 er det flere traktorveger i terrenget. Under befaringen ble det ikke observert tydelige bekker i terrenget, men i enkelte forsenkninger var det litt vannsig. 3.2 Kotegrunnlag og terrengmodell Fra Lillehammer kommune har vi mottatt koter med ekvidistanse på 1 m for planområdet og terrenget ovenfor. Fra kotene har vi generert en triangulert terrengmodell (TIN). Fra denne har vi beregnet terrenghelning. Til beregninger av utbredelse av skred har vi fra TIN modellen generert en raster basert terrengmodell med celler på 2 m x 2 m. Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS 10.2. 3.3 Klima På grunn av at terrenget ovenfor planområdet ikke ligger spesielt godt til rette for utløsning av snøskred, har vi utført en grov klimaanalyse. Klimadata er hentet fra eklima.met.no. Månedsnormalene for nedbør for met.no stasjon 12640 Lillehammer III (271 o.h.), 12660 Lillehammer II (226 m o.h.) og 12680 Lillehammer - Sætherengen (240 m o.h.) for normalperioden 1961-1990 er vist i Figur 2. Normalene antas å være representative for planområdet. Området er ikke spesielt nedbørrikt (årsnedbør på 660-760 mm). Mesteparten av nedbøren kommer sommer og høst.

Detaljvurdering av skredfare 11 Ved de tre stasjonene er den største snødybde målt til 132 cm ved Lillehammer Sætherengen 5. mars 1994. Største målte snødybde ved de andre stasjonene er 10-20 cm lavere. I forbindelse med uvær 8. juli 2014 ble det meldt om 77 mm nedbør rundt Lillehammer, og mer enn 80 mm lenger nord i Gudbrandsdalen. På grunn av klimaendringer antas det at hyppigheten og intensiteten av slike situasjoner vil øke i det vurderte området. Figur 2 Månedsnormaler for nedbør for utvalgte stasjoner for normalperioden 1961-1990. Data fra eklima.met.no. 3.4 Opplysninger om tidligere skred I nasjonal skreddatabase (www.skrednett.no) er det ikke registrert tidligere skred i planområdet. Ura for foten av skrenten vest i planområdet er dannet på grunn av tidligere steinsprang fra skrenten. Terrenganalyse og gjennomgang av ortofoto viser ikke andre tydelige tegn etter tidligere skredhendelser. 3.5 Tidligere kartlegginger Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og løsmasseskred er nasjonalt dekkende. Vi er ikke kjent med detaljerte skredfarevurderinger innenfor planområdet.

Detaljvurdering av skredfare 12 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Snøskred Det er ingen potensielle utløsningsområder for sørpeskred ovenfor planområdet. Eneste aktuelle snøskredtypen er tørre flakskred. I og ovenfor planområdet er det områder som er brattere enn 30 (Figur 1). Disse områdene kan være potensielle utløsningsområder for snøskred. Allikevel mener vi at følgende forhold i terreng og vegetasjon betyr at sannsynligheten for utløsning av snøskred fra potensielle utløsningsområder ovenfor planområdet er relativt liten: - Områdene ovenfor Fv318, der terrenget er brattere enn 30, er nesten alle dekket av skog. Dette vil redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred og vil redusere utløpslengden av eventuelle skred. På grunn av begrenset størrelse og relativ stor avstand til planområdet, anser vi sannsynligheten for snøskred fra disse områdene inn i planområdet som meget liten. Dette vil også være tilfellet uten skog i utløsningsområdene. - Områdene nedenfor Fv318, der terrenget er brattere enn 30, er også hovedsakelig dekket av skog. Dette vil redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred betydelig. Uten skog i utløsningsområdene vil sannsynligheten for snøskred inn i planområdet øke. - Skrenten vest og nordvest for planområdet er indikert som potensielle utløsningsområder i aktsomhetskartene. I realiteten er skrenten for bratt til at det bygger seg opp et sammenhengende snødekke, og sannsynligheten for snøskred herfra er derfor meget liten. På bakgrunn av disse vurderingene anser vi derfor årlig sannsynlighet for snøskred inn i planområdet som betydelig mindre enn 1/1000. Uten skog i terrenget ovenfor planområdet vil sannsynligheten øke i forhold til dagens situasjon, men årlig sannsynlighet vil fortsatt være betydelig mindre enn 1/1000. 4.2 Løsmasseskred Løsmassedekket i og ovenfor planområdet består av forholdsvis grov morene. Avrenningen gjennom planområdet og terrenget ovenfor foregår hovedsakelig gjennom det grove løsmassedekket. Det er to mindre forsenkninger i planområdet (Figur 1), en i vest (Figur 3) og en i øst. Løsmasseskred i form av flomskred er hovedsakelig aktuelt å vurdere langs disse to forsenkningene. Under befaringen var det tørt i den østlige forsenkningen mens det var litt vannsig i den vestlige forsenkningen. Vi antar at det er vannføring i begge forsenkningene ved snøsmelting og i forbindelse med store nedbørmengder over lenger tid.

Detaljvurdering av skredfare 13 Figur 3 Øvre del av forsenkningen vest i planområdet. Bildet er tatt mot sør fra rundt kote 265. Stikkrenner og grøfter langs vegene ovenfor planområdet har stor betydning for avrenningen. Tette, underdimensjonerte og feil plasserte stikkrenner kan føre til redusert stabilitet av vegfyllinger, og er en typisk årsak til løsmasseskred. Under befaringen var flere stikkrenner under tilkomstvegen til garden og under Fv318 nesten tette. Disse bør renskes. Omtrent 65 m vest for krysset mellom Øverbygdsvegen og Svarttjernsvegen er det en tydelig forsenkning i terrenget ovenfor Øverbygdsvegen. Under befaringen observerte vi ingen stikkrenne her, men det var spor etter vann som hadde rent over Øverbygdsvegen, samt spor etter erosjon i gardsvegen nedenfor. Her bør det undersøkes om det er en tett stikkrenne. Eventuelle løsmasseskred herfra vil følge forsenkninger i terrenget ned mot planområdet. Vi har utført en analyse av overflateavrenning i terrengmodellen. Nedslagsfeltet til begge forsenkningene er av begrenset størrelse, rundt 55.000 m 2 i øst og 135.000 m 2 i vest, regnet fra oversiden av planområdet. På grunn av stikkrenner og grøfter kan de naturlige dreneringsforholdene være endret og det vil gi noen usikkerheter i beregnet areal. Nedslagsfeltene er forholdsvis bratte og vil reagere raskt på intens nedbør. Planområdet ligger i et område der lokale nedbørceller kan gi intens nedbør. Dette var sist tilfellet i Lillehammer 8. juli 2014. Det er ved slike hendelser flomskred er mest sannsynlige. Nøyaktig plassering og årlig sannsynlighet av slike lokale nedbørhendelser er ikke mulig å vurdere nøyaktig. Det er derfor forholdsvis store usikkerheter ved vurdering av årlig sannsynlighet for løsmasseskred i området. Vi vurderer årlig sannsynlighet for flomskred langs den vestlige forsenkningen som rundt 1/1000. Årlig sannsynlighet for flomskred langs den østlige forsenkningen er mindre enn 1/1000. Boliger plassert i forsenkningene tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2. Allikevel vil vi på grunn av store usikkerheter i vurderingene anbefale et føre var-prinsipp, slik at bygg ikke plasseres i forsenkningene. Det er ikke planlagt bygg i den vestlige forsenkningen, men det er planlagt flere tomter ved utløpet av den østlige forsenkningen.

Detaljvurdering av skredfare 14 4.3 Skred i fast fjell Skred i fast fjell er bare relevant i den vestlige delen av planområdet, og da i form av steinsprang fra skrenten nordvest for planområdet. En ur langs foten av skrenten tyder på tidligere steinsprangaktivitet. Under befaringen ble det observert blokkutfall som vurderes som yngre enn 5 år. Eldre blokker ble observert 40-50 m fra foten av skrenten. Denne avgrensningen antas å være lengste utløp i løpet av de siste rundt 10.000 år, og ble kartlagt i terrenget. Blokkene med lengst utløp er rektangulære, nesten diskformede og på 3-4 m 3. Typiske blokker lenger oppe i ura og i skrenten er på rundt 2 m 3 og har rektangulær form (Figur 4). Figur 4 En del av skrenten nordvest for planområdet. 4.3.1 Beregninger av utbredelse og dynamikk Vi har utført beregninger av potensiell utbredelse av steinsprang med programvaren Rockyfor3d V5.1 (Dorren, 2012). Parametersettet til modellen er vurdert i felt og basert på erfaring. Det er utført flere modellkjøringer. Samlet vurdering av faren for steinsprang er basert på observasjoner i felt og alle utførte modellkjøringer. Det er blandingsskog nedenfor skrenten. På grunn av begrenset tetthet i skogen samt relativt store dimensjonerende blokker, har vi valgt å kjøre modellen uten å ta hensyn til skogens effekt på oppbremsing av blokker i bevegelse. Det er potensial for utfall av steinblokker langs hele skrenten ovenfor planområdet. Flere steder ble det observert avløste blokker med stor sannsynlighet for utfall i løpet av de neste 50 år. På grunn av sprekkesettene i fjellet er typisk blokkform rektangulær. Størrelsen på de avløste blokker i skrenten varierer mellom 1 m 3 og 5 m 3. Dimensjonerende og typisk blokkstørrelse er 2 m 3 (1 m x 1 m x 2 m). Tetthet på sandsteinen er satt til 2500 kg/m 3, basert på typiske verdier.

Detaljvurdering av skredfare 15 Resultatene av beregnet utbredelse (Figur 5) stemmer godt med observasjoner av blokker i terrenget. De fire øverste planlagte tomter (T1-T5, Figur 5) ligger innenfor forventet utbredelse av blokker i bevegelse. Tomtene T2, T3 og T4 ligger mest utsatt. Beregnet maksimal spretthøyde av blokker i bevegelse er forholdsvis liten, typisk mindre enn 1 m. Dette er som forventet, fordi blokkene vil bevege seg i større grad ved rulling enn ved sprett. Energi i blokkene ved overkant av tomtene er forholdsvis høy, opptil 500 kj, på grunn av blokkenes størrelse og hastighet. Figur 5 Beregnet utbredelse og spretthøyde av steinsprang (Run_B_03). 4.4 Samlet vurdering I den nordvestlige del av planområdet er steinsprang dimensjonerende skredtype, men flomskred kan forekomme langs en forsenkning i terrenget. Samlet faresone for skred med

Detaljvurdering av skredfare 16 årlig sannsynlighet på 1/1000, svarende til sikkerhetsklasse S2, er vist i Figur 6. Fem tomter (T1-T5) ligger delvis innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000. Vi foreslår å endre planen i dette området. Alternativt kan det etableres fysiske sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Dette er skissert i kapittel 5 nedenfor. Sørøst i planområdet er det en tydelig forsenkning. Vi kan ikke utelukke flomskred langs forsenkningen, men mener at årlig sannsynlighet er mindre enn 1/1000. Det er derfor ikke tegnet en faresone for området. Allikevel gjør vi oppmerksomme på at vurderingene er beheftet med betydelige usikkerheter. Basert på dette vil vi anbefale å endre planene for utbygging i dette området, spesielt tomtene T10 og T11 (Figur 1). Dette er skissert i kapittel 5 nedenfor. Figur 6 Samlet faresone for skred med årlig sammsynlighet på >=1/1000.

Detaljvurdering av skredfare 17 5 MULIGE SIKRINGSTILTAK Nordvest i planområdet er tomtene markert T1, T2, T3, T4 og T5 (Figur 6) berørt av faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000. Dersom boliger skal oppføres innenfor faresonene, må det iverksettes sikringstiltak slik at tilfredsstillende sikkerhet oppnås. Vi anbefaler å endre plane på følgende måte, for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot skred: - Tomt T1 trekkes 15-20 m mot sørøst, og bolig plasseres øverst på den naturlige ryggen. - Tomtene T2, T3 og T4 bortfaller. Dersom det er stort ønske om tomter i denne øvre rekke, kan det reguleres inn en enkelt tomt mellom T3 og T4. Gjøres dette, må boligen plasseres utenfor faresonen, i den nedre delen av tomta. - Tomt T5 reduseres i størrelse, eller trekkes lenger mot sør eller sørøst sammen med tomtene T6 og T7 og tilkomstvegen på oversiden av disse tomtene. Dersom man ikke ønsker å redusere antall tomter i området, mener vi det er fullt mulig å sikre tomtene T1, T2, T3 og T5 i slik grad at kravene til sikkerhet mot skred tilfredsstilles. Det er trolig også mulig å sikre tomt T4 slik at sikkerheten er tilfredsstillende, men vi mener at dette vil være forholdsvis dyrt. Dette fordi tomta ligger i kort avstand fra skrenten. Vi ser for oss følgende muligheter for fysiske tiltak: - Redusere sannsynlighet for utfall ved å fjerne avløste blokker eller å bolte disse fast. På grunn av stor grad av oppsprekking anser vi dette alternativet som lite aktuelt. - Etablering av voll eller steinspranggjerder på oversiden av tomtene. Lengden på voll/sikringsgjerde er rundt 150-200 m. På grunn av begrenset spretthøyde på blokker i bevegelse, kan høyden på tiltakene være på 1-2 m, avhengig av hvilken grad av sikkerhet som ønskes. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet må det utføres detaljerte vurderinger av design og dimensjoner på sikringsløsningen. Nedenfor er gitt grove kostnadsoverslag basert på erfaring. o Et grovt kostnadsoverslag på steinspranggjerde er kr 20.000,- per løpemeter. Samlet kostnad estimeres til rundt kr 3-4 mill. o Erfaringsmessig kan en voll bygget med lokale løsmasser og strammet opp med tørrmur eller gabionkasser på oversiden, være billigere enn steinspranggjerder. Dette er imidlertid avhengig av tilgang på brukbare lokale fyllmasser og gunstige priser på arbeid utført av gravemaskin. o o Hvis ønskelig kan vi bistå med mer detaljerte vurderinger av sikringstiltak. Velges en løsning der tomt T5 flyttes mot sør og tomt T4 fjernes, blir lengden på nødvendig sikringstiltak redusert til rundt 100 m. For et steinspranggjerde vil kostnaden bli rundt kr 2 mill. Dette tiltaket kan sikre tomt T1, T2 og T3. Sørøst i planområdet tilfredsstiller tomtene T10 og T11 kravene til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2. Det kan derfor ikke på den bakgrunn stilles krav om sikringstiltak som reduserer sannsynlighet for skred på tomtene. Allikevel mener vi at man på grunn av usikkerhet i skredvurderingene bør endre planen for tomtene markert T10 og T11 (Figur 7). Ved å flytte tomt T10 omtrent 25 m mot sørøst, vil man unngå at den ligger direkte nedenfor den mest tydelige delen av forsenkningen mot nord. Gjøres dette, bør skogen på kollen nordøst for tomt T10 vernes og pleies for å redusere sannsynlighet for utglidninger av snø ned mot tomta. Dessuten anbefales det at bolig på tomt T11 ikke plasseres i det østlige hjørne. Dette for å unngå at bygget ligger direkte nedenfor den mest tydelige delen av forsenkningen mot nordøst. Endelig anbefaler vi at alle stikkrenner i vegene ovenfor planområdet gås over. Flere stikkrenner bør renskes, og det bør sikres at stikkrenner er plassert riktig og har tilstrekkelig

Detaljvurdering av skredfare 18 størrelse. Under befaringen observerte vi ingen stikkrenner ovenfor den sørøstlige del av planområdet. Vurdert ut fra terrenget bør det være det. Figur 7 Sørøstlig del av planområde. Forsenkningen ovenfor tomtene T10 og T11 er indikert med rød pil.

Detaljvurdering av skredfare 19 6 KONKLUSJON Hovedparten av de planlagte tomtene i planområdet tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. For bygg i denne sikkerhetsklasse må årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Nordvest i planområdet er det fem planlagte tomter der deler av arealet ikke tilfredsstiller kravet til sikkerhet mot skred. Dimensjonerende skredtype er steinsprang, og delvis flomskred. Vi foreslår å endre planene i dette området. Alternativet er å sikre planlagte tomter og boliger med fysiske sikringstiltak. Dette kan gjøres med steinspranggjerder eller en voll. Et grovt kostnadsestimat er kr 3-4 mill. Velges dette alternativet må det utarbeides en mer detaljert beskrivelse av sikringstiltaket. Sørøst i planområdet tilfredsstiller alle planlagte tomter kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. På grunn av usikkerhet i vurderingen av sannsynligheten for flomskred, vil vi allikevel anbefale å flytte en enkelt tomt mot sørøst og at det settes restriksjoner på plasseringen av bygg på en annen tomt.

Detaljvurdering av skredfare 20 7 REFERANSELISTE Dorren L.K.A., 2012. Rockyfor3D (v5.1) revealed Transparent description of the complete 3D rockfall model. ecorisq paper (www.ecorisq.org): 31 s.