Lagledelse søk og redning Deltakerhefte
2 Lagledelse søk og redning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe ettersøkning med bidrag fra Ressursgruppe skred og Ressursgruppe førstehjelp. Ressursgruppene er ansvarlige for faginnholdet i kursmanualen innenfor sine fagområder. Framsidefoto: Hans Alvin Wahl Røde Kors Dette deltakerhefte eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
Lagledelse søk og redning «Lagledelse søk og redning» gir kompetanse som er nødvendig for å være lagledere i Røde Kors Hjelpekorps 3
4
Innhold Orientering om kurset... 7 MODUL 1 INNFØRING I LAGLEDELSE 1.1 Ledelsesteori... 11 Hva er ledelse?... 11 Faktorer som virker inn på valg av lederstil... 13 PIKSIB... 14 1.2 Gruppeprosess... 16 Hvordan starte gruppeprosess?... 16 Erfaringslæring... 16 1.3 Lagledelse... 18 Lederens verdier, holdninger og egenskaper... 18 Lederens ulike roller... 18 Ledelse ansvar og oppgaver... 19 Suksessfaktorer... 19 Hendelsesforløpet i en aksjon... 20 1.4 Taktisk tilnærming... 28 Organisering og samhandling... 28 Taktisk tankegang... 28 Taktisk metode på lagsnivå... 29 1.5 Mottak av ordre... 31 Nedskriving av ordre... 31 Ordregiving... 32 5 MODUL 2 LAGLEDELSE BARMARK 2.1 Søkemetoder på barmark... 37 Om valg av søkemetoder... 37 Søkemetoder... 37 Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode?... 38 2.2 Avsluttende øvelse barmark... 39 Generelt om avsluttende øvelse barmark... 39 Gjennomføring... 39 Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark... 40 Individuell veiledersamtale... 41 MODUL 3 LAGLEDELSE VINTER 3.1 Skredfarevurdering... 45 Vurdering av skredfare ut fra skredkortene... 45 Sikre veivalg ut fra vurdering av skredfaren... 45 3.2 Lagledelse i skred... 47 Lede førsteinnsats i skred... 47 Lede søkelinje i skred... 47 Lede framgraving av skredtatt... 47 Lede førstehjelp av den skredtatte... 47 3.3 Søkemetoder om vinteren... 49 Om valg av søkemetoder... 49 Søkemetoder... 49 Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode?... 50
3.4 Avsluttende øvelse vinter... 51 Generelt om avsluttende øvelse vinter... 51 Gjennomføring... 51 Gjennomgang av avsluttende øvelse vinter... 52 Individuell veiledersamtale... 53 6
Orientering om kurset Hensikt Hensikten med «Lagledelse søk og redning» er å utdanne kvalifiserte lagledere innen søk og redning på land i oppdrag for Røde Kors. Hovedmål Utdanningen skal gi deltakerne de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å lede mannskaper på en sikker, nøyaktig og effektiv måte. 7 Etter endt kurs skal deltakerne Lagledelse generelt kunne utføre situasjonsbestemt ledelse kunne ivareta sikkerheten til laget, pasient og seg selv kunne vurdere om utførelse av oppdraget var nøyaktig og effektiv kunne benytte PIKSIB kunne gjennomføre intensjonsbaserte oppdrag kunne rutiner ved funn av savnede og tause vitner kunne gjennomføre defusing på lagsnivå kunne lede en unnsetningspatrulje 1 vise selvinnsikt og ta til seg tilbakemeldinger Lagledelse barmark kunne lede mannskap i søk på barmark 2 kunne lede sikring og transport av pasient på båre Lagledelse vinter (snødekt terreng) kunne lede mannskap i søk i snødekt terreng 3 kunne lede sikring og transport av pasient om vinteren kunne vurdere skredfare ut fra skredkortene 4 kunne ta sikre veivalg ut fra en vurdering av skredfaren kunne lede førsteinnsats i skred 5 kunne lede søkelinje i skred 6 kunne lede fremgraving av skredtatt 7 kunne lede førstehjelp av skredtatt 8 1 Henteoppdrag («assistanseperson») 2 Stisøk med og uten flanke, søk langs naturlige veivalg, løksøk og søkekjede 3 Stisøk med og uten flanke, søk langs naturlige veivalg, løksøk 4 Skredfarevurdering (skredkort 21), 3x3-vurdering (skredkort 22) og skredfareskalaen (skredkort 23) 5 Hurtigsøk (skredkort 2) og grundig overflatesøk (skredkort 3) 6 Søkelinjeleder og 3 punkt grovsøk (skredkort 8) 7 Framgraving og undersøkelse/behandling ved framgraving (skredkort 18) 8 Se skredkort 18 og 19
Målgruppe Aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som ønsker ledelsesansvar på lagsnivå. 8 Krav til kursdeltakerne Godkjent hjelpekorpsmedlem med gyldig ID-kort Bestått kvalifisert søk og redning 9 Anbefalt gjennomført Grunnkurs ledelse 10 Behersker framkomstmiddel 11 i variert terreng og føre Tidsramme Moduler Modul 1 Innføring i lagledelse Modul 2 Lagledelse barmark Modul 3 Lagledelse vinter Totalt Antall timer undervisning 6 timer 5 timer 9 timer 20 timer Barmark: Modul 1 + modul 2 inkl. gruppemøter, åpning og avslutning: 14 timer 15 min. Vinter: Modul 1 + modul 3 inkl. gruppemøter, åpning og avslutning: 18 timer 15 min. Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Pauser kommer i tillegg. 9 Henholdsvis barmark eller vinter, avhengig av hvilken modul av kurset som kjøres 10 Kan kjøres i tilpasset versjon som del av kurset 11 Ski, truger eller snøskuter
Modul 1 9 Innføring i lagledelse
10
1.1 Ledelsesteori Hva er ledelse? Faktorer virker inn på valg av lederstil PIKSIB Hva er ledelse? Noen definisjoner om hva ledelse er: 11 «Ledelse kan betraktes som prosessen å influere en organisert gruppes handlinger vedrørende dens streben etter målsetting og måloppnåelse». (Stogdill) «Lederskap er å skape en verden mennesker ønsker å tilhøre». (Paical) Lederskap er å oppnå resultater via andre en prosess der et individ påvirker en gruppe for å oppnå felles mål å utøve autoritet og å ta beslutninger Røde Kors har utarbeidet et grunnkurs ledelse på seks timer. Kurset tar for seg generell ledelse i Røde Kors. Der står det bl.a. at «Kjennetegn ved ledelse i Røde Kors er handlekraftig, troverdig og motiverende med basis i organisasjonens verdigrunnlag. Å være handlekraftig og troverdig vurderes som en forutsetning for å få til god ledelse. Å være motiverende er valgt fordi det er avgjørende i arbeidet med å rekruttere og beholde frivillige». Situasjonsbestemt ledelse Teorien om situasjonsbestemt ledelse kom på markedet allerede i 1967 og har overlevd fram til i dag. Situasjonsbestemt ledelse brukes i dag verden over i alle typer organisasjoner. Paul Hersheys og Ken Blancheres grunntanke i teorien er at mennesker er forskjellige og fungerer ulikt i ulike situasjoner. Eksempelvis så vil vi opptre annerledes når vi står overfor en oppgave vi behersker enn når vi skal gjøre noe helt nytt vi ikke kan. Dette krever også ulik ledelse fra lederens side. Situasjonsbestemt ledelse sier at det ikke finnes en fasit en lederstil som passer for alle, men at den tilpasses til den enkelte og situasjonen vedkommende står overfor. Dette var en banebrytende tankegang omkring ledelse på den tiden. Hershey & Blanchard tok utgangspunkt i tidligere grunntanker og ledelse behovet for styring (autoritær ledelse) og støtte (relasjonell eller humanistisk ledelse). Med dette som utgangspunkt laget de sin etter hvert velkjente og velbrukte matrise for ledelse.
Modell for situasjonsbestemt ledelse Vi definerer fem forskjellige situasjonsbetingede lederstiler som er avhengig av lederens innflytelse og gruppens medvirkning. Figuren under sammenfatter disse lederstilene. Dette er én av flere forskjellige modeller som blir benyttet i organisasjonen for å beskrive situasjonsbestemt ledelse. 12 Intensjonsbasert ledelse Denne type ledelse bygger på teorien om at: Identifikasjon med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen Ikke bare akseptere, men ta personlig ansvar Tro på evnen til å bruke kreativitet og skaperkraft i utførelsen Belønning i form av at oppgaven blir vellykket utført Intensjonsbasert ledelse er en filosofi som går ut over det å gi oppdrag og tildele ressurser. Det innebærer at ledere på ulike nivå leder gjennom å angi hva som skal oppnås og hvorfor det skal oppnås. Innenfor disse rammene gis så mannskapene i utgangspunktet frihet til å løse oppdraget. Denne filosofien gir rom for at initiativ kan tas på alle nivåer. Ved at den virker inkluderende og skaper delaktighet på alle nivåer i organisasjonen, gir den også størst robusthet i møte med krevende utfordringer. Filosofien handler om å ha en kultur av profesjonalitet og gjensidig tillit.
Kjernen i intensjonsbasert lederskap er: 1) Hva som skal gjøres 2) Hvorfor det skal gjøres 3) Frihet til å løse oppgaver 4) Rom for individuelt initiativ på alle nivåer 5) Inkluderende 6) Delaktighet 7) Organisasjonsmessig robusthet 8) Kultur gjennomsyret av profesjonalitet 9) Gjensidig tillit Intensjonsbasert ledelse er en videreutvikling av situasjonsbestemt ledelse. «En ekte leder tjener. Tjener mennesker. Tjener deres beste interesser og blir derfor ikke alltid like populær eller virker like imponerende på folk. Men fordi ekte lederskap lar seg motivere av kjærlig omsorg heller enn ønske om personlig ære, så er de villige til å betale prisen.» (Eugene B Habecker) 13 Faktorer som virker inn på valg av lederstil Det er ulike faktorer som påvirker og avgjør hvilken lederstil man bør velge. Det kan være selve situasjonen, lederen selv eller mannskapene:
Lederen selv Menneskesyn og type Bakgrunn Egen kunnskap Selvbilde Gruppen Kjenner de hverandre? Ferdigheter Motivasjon (er mannskapets målsetning og hensikt den samme som for leder/arbeidsgiver?) Ulikheter (individualitet, integritet) 14 Situasjonen Tid til disposisjon Oppdragets art Begrensende faktorer (oppdrag fra arbeidsgiver, den savnede, vær, føre, lende, lysforhold, utstyr til disposisjon etc.) PIKSIB PIKSIB er et ord sammensatt av forbokstavene til seks hovedfunksjoner en leder må ivareta: Planlegge: Leder må ha et definert mål. Innhente informasjon (om de savnede, mannskap, vær føre, lysforhold, lendet). Legge en plan for hvordan målet skal nås. Iverksette: Leder klargjør mål og hensikt og gir generell informasjon. Leder delegerer oppgaver (ikke ansvar). Leder kan bruke forskjellige former for kommunikasjon enveis eller toveis, informasjonsmøte, informasjonsskriv som f.eks. fempunktsordren (5PO) etc. P Planlegge I S I B Bedømme Iverksette K Kontrollere Støtte Informere Kontrollere: Leder sørger for riktig utførelse, innhold og tempo. Leder kontrollerer adferd, ikke person Leder skal stå for konflikthåndtering (ta dem når de oppstår gir oversikt) Leder utfører denne funksjonen kontinuerlig og fungerer dermed som en kvalitetssikring.
Støtte: Leder skal motivere Skape et godt gruppesamarbeid (arbeidsmiljø, trygghet og gruppefølelse) Utligne forskjeller mellom mannskapet Informere: Nedover til mannskapene Oppover til arbeidsgiver Til mannskapene (sideveis) Informasjonen skal være relevant Mannskapets behov for informasjon er konstant. Informasjon skal dermed oppdateres når ny informasjon foreligger Integritetsberørende og/eller demotiverende opplysninger holdes tilbake hvis mulig (avhenger av mannskapets sikkerhet, oppdragets art osv.). 15 Bedømme: Leder skal sørge for debrief av sine mannskaper. Leder sørger for oppsummering av gjennomføring (hva var bra/dårlig?) Evaluering underveis og til slutt Bedømming skjer kontinuerlig (situasjon, mannskap, den savnede, vær, føre, lysforhold, lendet etc.). Når endringer i faktorene som påvirker oppdraget får konsekvenser for oppdraget utførelse (mål vil ikke bli nådd), må ny planlegging og iverksetting utføres. Egne notater
Anvendelse LAGLEDELSE SØK OG REDNING DELTAKERHEFTE 1.2 Gruppeprosess Hvordan starte en gruppeprosess? Erfaringslæring 16 Hvordan starte en gruppeprosess? Gruppeprosessen: Forming Storming Opprydning Gjennomføring. Innholdet i laglederkurset som helhet bygger på erfaringslæring og er avhengig av gode veiledere. Gode og erfarne veiledere er nøkkelen til et vellykket gjennomført kurs og krever mye av veiledere og kursstab. Samtidig som dette gir en viss frihet i gjennomføringen av kurset pålegger det også veilederne og faglig leder et stort ansvar for at deltakerne får utvikle seg i løpet av kurset i samsvar med kursets hovedmål. Oppstarten av denne prosessen er veldig viktig med tanke på oppbygging av tillit i gruppen og gruppens tillit til veilederne. Å skape et miljø med trygget for å feile og prøve ut momenter i øvelser er derfor en viktig oppgave for veilederne. Åpenhet og ærlighet er hjørnesteiner i denne prosessen og må vektlegges under hele kurset. Veiledere må være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen. Ved å ha en god oppstart med denne «bli kjent-øvelsen», vil veilederne og deltakerne lettere oppnå målet for kurset. Erfaringslæring Forberedelser Gjennomføring Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess. Her vises modellen som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv. Analyse Individuell Deling Diskusjon Kunnskap Refleksjon
Egne notater 17
1.3 Lagledelse Lederens verdier, holdninger og egenskaper Lederens ulike roller Lagledelse ansvar og oppgaver Suksessfaktorer Hendelsesforløpet i en aksjon 18 Lederens verdier, holdninger og egenskaper Alle ledere, uansett nivå, må ha et bevisst forhold til sine egne verdier og holdninger og hvordan disse påvirker deres adferd og beslutninger. Våre verdier og holdninger i Røde Kors er forankret i våre sju Røde Kors-prinsipper (Humanitet Upartiskhet Nøytralitet Uavhengighet Frivillighet Enhet Universalitet). Røde Kors bruker også begrepet HÅP som står for Humanitet, Åpenhet og Pålitelighet og bør kjennetegne alle Røde Kors-ere. Det vi formidler av verdier og holdninger må stå i samsvar med de 7 prinsippene. Alle ledere bør være bevisste dette og fra tid til annen spørre seg: Hvilke egenskaper har jeg som person og hvilke egenskaper bruker jeg i lederrollen? Hvordan utøver jeg lederrollen min? Hva oppfatter jeg som lederansvar? Hva gjør jeg for å få relasjonene innad i gruppen til å fungere best mulig? Lederens ulike roller En leder kan ha ulike roller. Hvilke roller som er mest framtredende kan være avhengig av oppdraget. Rollene kan være: Autoritetsperson (den som bestemmer og tar avgjørelsen) Foresatt (ha ansvar for andre mennesker) Veileder (gi råd og veiledning) Instruktør (instruere og formidle kunnskap) Forbilde (gå foran med en godt eksempel) Kamerat /uvenn (den som bryr seg om, men som også tør ta upopulære avgjørelser når dette er nødvendig)
Lagledelse ansvar og oppgaver Lagledelse er ledelse av en gruppe mennesker med felles mål under ulike situasjoner, f.eks. ved ulike søksoppdrag, henteoppdrag eller skadesteds-arbeid. Laglederens ansvar er å ivareta mannskapets sikkerhet og samtidig løse oppdraget. Videre skal lagleder være KO sine øyne i felt informere «oppover», «nedover» og «sideveis» drive «informasjonssiling» ved funn av tause vitner som med sikkerhet ikke har med den savnede å gjøre sørge for at unødvendig trafikk på samband minimaliseres gjøre taktisk vurdering 19 Suksessfaktorer En lagleder lykkes sjelden alene! Det er flere faktorer som spiller inn for at en lagleder skal lykkes med å lede sitt lag. Å lykkes er spesielt viktig for lagledelse ved søk- og redningsaksjoner da dette kan ha betydning for utfallet av aksjonen. Noen suksessfaktorer: Alle i laget må ha forstått lagleders og KO sin intensjon (plan/mål) «Alle på laget må gjøre hverandre god» Hva kan jeg gjøre for at intensjonen skal bli oppnådd best mulig? Laglederen må kjenne ressursene og kunnskapene til mannskapene sine og spille på disse når han/hun selv mangler dette Motivasjon (hva gir oss motivasjon? fokus på den savnede!) SNE (Sikkerhet Nøyaktighet Effektivitet) Ulike aktører i en aksjon Politiet Korpsledelse Fagpersonell og spissgrupper Lagledere og mannskaper Pårørende og bekjente Kjentfolk Presse Egne notater
Hendelsesforløpet i en aksjon Det overordnede hendelsesforløpet i en aksjon fra melding mottatt til opprydding kan skjematisk framstilles slik: 20 Før oppdraget Under oppdraget Melding fra politiet Søksledelsen utarbeider en grov plan Varsel/forvarsel til mannskaper Ordremøte (O-møte) Håndtering av funn Håndtering av pårørende og frivillige Håndtering av massemedia Etter oppdraget Defusing Rapportering Opprydning Lagleders ansvar og oppgaver før gjennomføring Etter at praktiske tiltak er iverksatt, som for eksempel at mannskapene tar ut lagsutstyr, kart og samband, må lagleder vurdere situasjonen i oppdraget som er gitt, bl.a.: Teiger Været på forsvinningstidspunktet Vurdering av eget/tildelt mannskap (utstyr og ferdigheter) Deretter informerer lagleder laget, delegerer oppgaver og iverksetter. Lagleders ansvar og oppgaver under gjennomføring Håndtering av funn o Generelt Tenk spordisiplin samme vei inn og samme vei ut Ta ut posisjon Merk stedet ved ordre Vakthold ved ordre o Funn i live Førstehjelp! o Mors (død) Dekk til Trekk ut Håndtering av pårørende og frivillige o Være medmenneskelig o Svar ærlig på spørsmål, hvis du ikke kan svare så vær ærlig på dette o Tenk på hva du sier o Skjerme pårørende fra massemedia
Håndtering av massemedia o Være høflig o Gi beskjed til nærmeste leder hvis pressen hindrer dere i arbeidet o Svar ærlig på spørsmål o Dere skal IKKE uttale dere om hva som muligens har skjedd, persondata og om andre sensitive opplysninger o Hvis dere får spørsmål som dere ikke kan svare på, henvis til lagleder, eventuelt til søks-ko/skl o Dere kan uttale dere om Hva dere praktisk skal gjennomføre Hvordan dere har det Faglige spørsmål som hvordan man gjennomfører et søk osv. 21 Lagleders ansvar og oppgaver etter gjennomføring Defusing (Ettersamtale) Rapportering Opprydning Defusing (Ettersamtale) Gjennomføres i laget på vei inn etter endt oppdrag Eventuelt i en venteperiode før nytt oppdrag. Fokus på hva vi følte og opplevde. Ordet er fritt La alle få snakke om sine opplevelser Ved alvorlige hendelser er defusing meget viktig og mest sannsynlig ønskelig hos de fleste i laget Ved mindre hendelser eller innen hendelser kan det virke unødvendig. Defusing skal likevel gjennomføres! Rapportering Rapportere resultat i forhold til de krav som ble satt til gjennomføring av oppdrag Søksoppdrag o Resultatkart (inntegning på kart i KO) o Områder som ikke er avsøk (begrunnelse) o Områder som er avsøkt utover tildelt teig (begrunnelse) o Tips, observasjoner som KO kan ha nytte av (tett skog, egnede søkemetoder, alternative søksoppdrag) Opprydning Utdelt lagsutstyr leveres inn o Innlevering av utstyr i henhold til utsjekkslister o Eventuelt vedlikehold gjennomføres før innlevering Ta del i opprydding og vedlikehold av o depot o transportmidler o annet materiell
Gruppeoppgave 1 Du er lagleder for et lag på fem personer. Lagmedlemmene er mye mer erfarne enn deg selv og har vært lengre med i Hjelpekorpset. Du kommer inn i en situasjon der du er usikker på hva du skal gjøre. Hvordan vil du løse problemet? Hvilken lederstil vil du benytte deg av? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter. 22 Gruppeoppgave 2 Du er lagleder. Laget ditt finner den savnede. Den savnede er bevisstløs og reagerer ikke på smerte. Det er ikke dekning på mobiltelefonen og sambandsdekningen er dårlig i området. Dere har med dere førstehjelpsutstyr, båreduk, 5-meters snøre og ulltepper. Hvordan vil du løse problemet? Hvilken lederstil vil du benytte deg av? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter.
Gruppeoppgave 3 Du er lagleder for et lag på fem personer og har fått i oppgave å forberede laget til å delta på et henteoppdrag. Du har fått informasjon om situasjonen (den savnede, skader osv.) og hvor dere skal møte i teig. Hvilke arbeidsoppgaver er det? Hvilken informasjon vil du innhente? Hva er din plan for gjennomføring av oppdraget? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter. 23 Gruppeoppgave 4 Du er tildelt et 3-mannlag. Ditt oppdrag å avsøke en smal teig på ca. 18 kilometer som ender opp ved turistforeningshytta som savnede skulle gå fra. Oppdragets primære formål er å få avsøkt hytta, samt naturlige veivalg mellom hytta og ditt utgangspunkt. Det er dårlig vær i området. Oppdraget vil ta minst 10 timer å gjennomføre. Klokken er 18:00. Hvordan vil du løse oppdraget (hva er din plan)? Hvilke arbeidsoppgaver vil du fordele til laget før avmarsj? Hva vil du forsikre deg om før avmarsj? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter.
Gruppeoppgave 5 Dere er kommet fram til pasienten. Et av lagmedlemmene bidrar lite i gruppa mens et annet lagmedlem sliter med å få til båresurringen. Det er mørkt og ulendt i området. Hva gjør du som leder? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 2 minutter. 24 Gruppeoppgave 6 Ved ankomst til vei møter laget ditt pressen. Et av lagmedlemmene dine blir bedt om å svare på spørsmål uten at du legger merke til det. I det du oppdager hva som skjer, har lagmedlemmet uttalt seg om hvem den savnede er, hva som har skjedd og hva som er årsaken til det som har skjedd. Hva gjør du som leder? Hvilke tiltak vil du gjøre overfor laget og den det gjelder? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter.
Gruppeoppgave 7 Oppsummer hvilke oppgaver lagleder har under følgende kategorier: 1. Før oppdraget iverksettes 2. Under selve oppdraget 3. Etter gjennomført oppdrag Bruk stikkordsform og sorter hver oppgave under den riktige kategorien. Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter. 25 Gruppeoppgave 8 Du er lagleder for et lag på tre personer. Du har fått i oppdrag å avsøke en teig på 9 kilometer ved hjelp av forskjellige patruljesøk tilpasset terrenget og situasjonen. Du får beskjed om at laget ditt kommer til å være borte minst 18 timer og at overnatting ute må påberegnes. Hvordan vil du løse oppdraget (hva er din plan)? Hvilke arbeidsoppgaver vil du fordele til laget før avmarsj? Hva vil du forsikre deg om før avmarsj? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter.
Gruppeoppgave 9 Du er lagleder for et lag på fem personer. Et av medlemmene roper plutselig «FUNN!». Du går fram og konstaterer at vedkommende er død. Hvordan vil du gå fram nå (hva er din plan)? Hva må du huske på? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter. 26 Gruppeoppgave 10 Du er lagleder for et lag på fem personer. To av mannskapene er nære slektninger av den savnede. Dere har fått tildelt en søksteig som du og søks-ko vurderer som et svært sannsynlig område for funn. Hvordan vil du gå fram nå (hva er din plan)? Hva må du huske på? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter.
Gruppeoppgave 11 Laget ditt har kommet tilbake etter endt oppdrag. Flere medlemmer i laget er tause og preget av det de har sett (mors). Defusing på korpsnivå skal avholdes om en halv time. Dere har akkurat gått ut av bilen og står samlet. Hvordan vil du løse situasjonen (hva er din plan)? Er det noen spesielle tiltak du vil iverksette? Gå sammen to og to og drøft! Tid: 5 minutter. 27 Egne notater
1.4 Taktisk tankegang Organisering og samhandling Taktisk tankegang Taktisk metode på lagsnivå 28 Organisering og samhandling Taktisk tankegang Alle ting vi gjør skal ha som mål å finne savnede hindre og lindre ytterlige skade Dette betyr at oppgavene må gjøres i riktig rekkefølge til riktig tid på riktig sted
Taktisk tankegang i terreng Eksempler på taktisk tankegang i terreng er riktig bruk av naturlig veivalg (f.eks. dyretråkk se bildene under) beslutningspunkter tause vitner skjulesteder 29 Venstre bilde: Dyretråkk er skjult av lyng. Fast underlag. Bilde i midten: Dyretråkk går over løst underlag som gir erosjon. Høyre bilde: Dyretråkk fortsetter skjult under lyngen bort langs skog-grensen (gir skjul og fluktmulighet) Eksempel taktisk tankegang Dere leter etter en lokalkjent og meget erfaren småviltjeger. Terrenget er lyng- og mosegrodd og meget kupert, som gir lav fremdrift. Ut fra det vi vet om savnede og terrenget vil riktig taktisk tankegang være å benytte dyretråkk som naturlig veivalg av følgende grunner: 1. det er sannsynlig at savnede vil følge eller oppholde seg i nærheten av dyretråkk på jakt 2. erfarne turgåere vet at det er mye raskere å bevege se langs dyretråkk enn utenfor Taktisk metode på lagsnivå Taktisk metode på lagsnivå dreier seg om Innhenting av informasjon 5-punktsordre (5-PO) spørsmål til KO Vurdering av hva informasjonen innebærer friheter, begrensinger, krav til utførelse etc. Planlegging av lagoppdrag Omforme til din egen 5PO til lag (utførelse) lengde? utstyr? er søkemetode gitt? Hvis nei, hvilke metoder er hensiktsmessig? Gjennomføring av lagsoppdrag kontinuerlig kontroll og bedømming av framdrift
Gruppeoppgave 12 Du er lagleder. Ditt oppdrag er å gjennomføre søk i gitt teig. Du skal søke etter en storviltjeger, sist sett på vei ut i avtalt område for post. Aksjonsleder ønsker posten samt omliggende teig raskt avsøkt. Hvilke søkemetoder ville du ha valgt og hvorfor? Er det spesielle hensyn å ta? Hvilket utstyr må du ha med deg? 30 Gå sammen to og to og drøft! Tid: 10 minutter. Egne notater
1.5 Mottak av ordre Nedskriving av ordre Ordregiving Nedskriving av ordre Å motta masse informasjon på kort tid og huske det kan være en utfordring for mange. Trikset her er å bruke en «stenografisk» måte å notere ned store mengder med informasjon på, f.eks. å tegne piler for å angi himmelretning og forkortelser av ord og setninger. Det finnes ingen fasit på hvordan dette skal gjøres, men det må være raskt å skrive ned og lett å huske. Ord som f.eks. «kartreferanse» og lignende bør ikke skrives. Skriv heller hele nummeret og måten det skrives på angir hva det er. Hver enkelt må finne sin egen metode å gjøre dette. 31 På bildet til høyre vises noen eksempler på hvordan «stenografiske notater» kan se ut. Egne notater Eksempel på nedskriving av ordre.
Ordregiving En ordre kan være fullstendig (5-PO) eller forkortet. Tid, værforhold og oppdragets karakter avgjør om det skal utarbeides en fullstendig eller forkortet ordre. 32 Fempunktsordre (5-PO) Fempunktsorden (fullstendig ordre) kan med fordel gis skriftlig. Følgende punkter må være med rett før framføring av fempunktsordren. Det forenkler mottaket og forståelsen av ordren: «Ta fram kart vår posisjon nord retning så» Kort lendeorientering med fokus på de punkter som er av interesse for løsningen av oppdraget. «Merk følgende punkter på kartet» (Kun punkter som nevnes i ordren) Regel: Ingen spørsmål skal stilles eller svares på før etter at ordre er avsluttet. En (fullstendig) fempunktsordre består av følgende fem punkter: 1) Situasjon a) Savnede b) Hypotesen(e) som vi har valgt å planlegge ut fra c) Andre enheter som er med i operasjonen d) Underleggelser og/eller avgivelse 2) Oppdrag a) Oppdrag slik det ble presentert av oppdragsgiver 3) Utførelse b) Plan i grove trekk hvordan du vil disponere ressursene c) Lag 1 oppdrag, underleggelser, avgivelser, kritiske spørsmål d) Lag 2 oppdrag, underleggelser, avgivelser, kritiske spørsmål e) Depotlaget oppdrag, underleggelser, avgivelser f) Transportlaget oppdrag, underleggelser, avgivelser g) Fellesbestemmelser oppdragets varighet, handling ved funn, media, koding av prioriterte meldinger 4) Administrasjon og forsyning a) Proviant og etterforsyning b) Nødvendig sanitetsutstyr c) Evakueringsakser ved dårlig vær, sambandsproblemer, gå i retning. d) Transportstøtte e) Spesialutstyr vann- eller fjellredningsutstyr, ekstra lysutstyr etc. 5) Ledelse og samband a) Samband frekvenser, kodeord, prosedyrer, sendevinduer, mobil-telefonnumre b) Ledelse posisjon på KO, evt. framskutt KO c) Min plass under aksjonen
Kritiske spørsmål For eksempel: Har den/de savnede vært i hyttefelt? Er det spor av den/de savnede langs elva? «Ordre slutt spørsmål om to minutter» Lagledere trekkes opp til skissen for presisering av oppdraget «Lag 1: Gjenta oppdrag. «Lag 2: Gjenta oppdrag» osv. Forkortet ordre Forkortet ordre benyttes ved: henteoppdrag, skadested, skred eller tilsvarende kjent posisjon 33 Ordren består av: 1) Situasjon 2) Plan 3) Utførelse Gruppeoppgave 13 Gjennomfør praktisk opplesing av flere 5-punktsordrer slik at du får øvd seg på å motta ordre. Finn din egen måte å notere på som passer best for deg. Det er ingen fasit på dette. Det viktigste er at det funker for deg!!
Egne notater 34
Modul 2 35 Lagledelse barmark
36
2.1 Søkemetoder på barmark Om valg av søkemetode Søkemetoder Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode? Om valg av søkemetode Primæroppgaven til Røde Kors Hjelpekorps er å bistå ved søk og redningsaksjoner i Norge. Det er mange søkemetoder å velge mellom og det er mange måter man kan tilpasse metodene på i de omgivelser hvor de skal benyttes. Det er derfor viktig at en lagleder forstår søkemetodene og vet hvordan de kan og bør brukes i forskjellige omgivelser. 37 I denne leksjonen skal deltakerne velge søkemetoder og gjennomgå disse. Leksjonen er ment som en trening for lagledere i valg av søkemetode og hvordan ulike faktorer påvirker et lag i gjennomføring av oppgaven. Finn et område med variert terreng i nærheten hvor du lett kan veilede og demonstrere om nødvendig. Bruk veilederne til å følge opp deltakerne og følge med på gruppeoppgavene. Fokuset skal ligge på bruk av riktig søkemetode for riktig terreng. Der det er naturlig, legger instruktør/veileder inn spørsmål om begrensninger og utfordringer som lagledere og lag kan møte på i et søk og på en aksjon. Søkemetoder Med utgangspunkt i «Kompendium i søkemetoder på land» gjennomgår deltakerne søkemetodene ved hjelp av veiledere og instruktør. Under er det listet et minimum av søkemetoder som skal gjennomgås. Dette kan utvides ved behov og om det er tid og passer: Ledelinjesøk med og uten flanke Løksøk Søk langs naturlige veivalg Søkekjede Repeter Tommelfingerreglene for valg av søkemetode som en støtte til deltakerne i valg av søkemetode. Tommelfingerregel 1: Vi velger de metodene som raskest dekker søkeområdene med størst sannsynlighet for funn. Det vil si: Metoden må gi høy framdrift. Metoden må gi størst mulig dekning av områder med stor sannsynlighet for funn og minst mulig dekning av områder med lav sannsynlighet for funn. Tommelfingerregel 2: Vi søker alltid innenfra og ut med utgangspunkt i sist kjente posisjon (SKP). Hvis SKP ikke er kjent, må vi velge ett eller flere innledende punkter av interesse som utgangspunkt.
Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode? I valg av søkemetode må lagleder ha: Fokus på den savnede (Sikkerhet Nøyaktighet Effektivitet) KO sin intensjon! Riktig bruk av blikket Oppmerksomhet og konsentrasjon 38 Egne notater
2.2 Avsluttende øvelser barmark Generelt om avsluttende øvelse barmark Forberedelser Gjennomføring Individuell veiledersamtale Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark Generelt om avsluttende øvelse barmark 39 Øvelsesbestemmelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at deltakerne får størst mulig utbytte av øvelsen. Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Alle må gjøres kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser. Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte deltakerne får av øvelsen, er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse de legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Deltakerne må gjøres oppmerksom på ansvar for egen læring. Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deltakerne å løse. For at den enkelte skal få mest mulig utbytte av øvelsen er det viktig at deltakerne forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen. Gjennomføring Avsluttende øvelse gjennomføres på samme måte som en reel aksjon med aksjonsledelse, ordremøte, samband og transport ved behov. På hvert lag delegeres oppgaver som orientering og samband til deltakerne etter tur der dette lar seg gjøre uten å avvike fra normal gjennomføring. Alle andre enheter og ressurser spilles av øvelsesledelsen. Selve øvelsen følger typisk forløp for leteaksjoner. Først møter alle lagene til ordremøte der de mottar sine oppdrag i fempunktsordreform. Hvis nødvendig, transporteres deretter lagene ut til området det skal letes i. Underveis gis det spillmeldinger fra KO til lagene for å trene samband, koordinasjon og mottak av nytt oppdrag i felt. Øvelsen avsluttes med et henteoppdrag der hele kurset samarbeider om å transportere pasienten til vei.
Gangen i øvelsen kan skisseres slik: 5-PO 10 min. Uttransport 10 min. Søk 1 65 min. Transport 5 min. Inntransport 10 min. Henteoppdrag 35 min. Transport 10 min. Søk 2 15 min. 40 Defusing 10 min. Teknisk gjennomgang 10 min. Evaluering 60 min. Merknader Lagleder for søk 1 får mottak av 5-PO, uttransport og langt søk (85 min.) Lagleder for søk 2 får transport, kort søk, transport, henteoppdrag, inntransport og defusing (85 min.) Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på erfaringer som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine erfaringer gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt en som skal uttale seg på vegne av gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme med sin tilbakemelding. Felles diskusjon (generalisering) Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen og dele disse med alle på kurset. Det bør fokuseres på erfaringer som er relevante for kurset. Alle deltakere gis mulighet til å komme med innspill. Øvingsleder fungerer som ordstyrer. Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige momenter er utelatt. Tilbakemeldingen gitt her er avgjørende for hvordan deltakerne opplever øvelsen (og hele kurset) og må være konkret, relevant, være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle adferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder). Tilbakemeldinger fra veiledere og stab må avtales på forhånd. Det er viktig at øvelsesledelsen avslutter med noen motiverende ord som stimulerer til videre utdanning innen søk og redning. Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og få tilbakemelding på egen og andres innsats.
Individuell veiledersamtale Hensikten med dette notatet er å gi veilederne noen råd og retningslinjer for hvorledes den individuelle tilbakemeldingen bør gjennomføres. Dette er viktig fordi det er svært sjelden vi har muligheter til å gi personlige tilbakemeldinger av fortrolig karakter. Tilbakemeldingen skal kun basere seg på observert adferd på kurset. Enkelte kursdeltakere må kanskje tipses og gis råd om hvordan de skal komme videre. Disse må bygges opp og gis ros slik at det potensialet de sitter inne med blir realisert. Andre må kanskje «jekkes ned» og få en nøktern tilbakemelding på dette så de ikke overvurderer egne evner når de returnerer til eget hjelpekorps. Dette er en krevende og følsom avveining som ilegger veilederne et stort ansvar og kan for enkelte oppleves som ubehagelig og vanskelig. 41 Legg vekt på dine observasjoner under kurset, hvordan du har opplevd personen som mannskap og som medmenneske. Husk at tilbakemeldingen som gis til deltakerne, samt tema som kommer opp under samtalen er fortrolige! Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema. Tips til samtalen Her er noen typiske spørsmål som kan benyttes i samtalen: Hva forventet du før kurset startet? Hva skulle du selv gjøre for at disse forventningene skulle bli innfridd? Hvordan fulgte du opp dette? Har forventningene dine til kurset blitt innfridd? Savner du noe? I tilfelle hva? Hva har du lært mest av på dette kurset? (en bevisstgjøring) Hva kan du bruke dette til? (overførbar læring) Individuell vurdering av deltakerne Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom. Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema) Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige
Egne notater 42
Modul 3 43 Lagledelse vinter
44
3.1 Skredfarevurdering Vurdering av skredfare ut fra skredkortene Sikre veivalg ut fra en vurdering av skredfaren Vurdere skredfare ut fra skredkortene Her skal deltakerne lære å vurdere skredfaren ut fra skredkortene. I dette ligger fokus på å bruke skredkortene under planlegging av søk etter savnet. Det forventes at lagleder aktivt bruker skredkort 22 og 3x3-vurdering for å ta hensyn til vær og lende ved planlegging av oppgitt søketeig. 45 Lagleder innhenter informasjon om vær og skredfaregrad. Vurdering av laget med tanke på den enkeltes kunnskaper, holdninger og oppførsel må også tas med i planleggingen. Når laget er i søk, brukes fortsatt skredkort 22 med aktiv vurdering av området og det enkelte heng. Sikre veivalg ut fra en vurdering av skredfaren Ut fra planlegging og observasjon underveis i søket, skal lagleder kunne bestemme sikre veivalg underveis. Her legges vekt på å unngå helninger over 30 samt utløpsområder. Dersom kurset gjennomføres under forhold med skredfare 4, forventes det at lagleder har større sikkerhetsmarginer. I tillegg til at øvingsområdet vurderes av fagpersonell med utvidet skredkompetanse. Aktivitet 1: På vei ut til søketeig må alle lag passere et område der skredfare må vurderes. Deltakerne og lagleder må ut fra kartet vurdere sikkert rutevalg gjennom aktuelt område. Aktivitet 2: Når deltakerne har fått 5-PO må de planlegge søket. Under planleggingen tas det med vurdering av skredfaren i aktuell søketeig. Når laget er i søket, vurderes skredfaren kontinuerlig og sikre rutevalg prioriteres. Dette er en mer kompleks øvelse der leder skal ha fokus både på skredfarevurdering og effektivt søk etter savnet.
Egne notater 46
3.2 Lagledelse i skred Lede førsteinnsats i skred Lede søkelinje i skred Lede framgraving av skredtatt Lede førstehjelp av den skredtatte Lede førsteinnsats i skred Her skal deltakerne vise at de kan lede hurtigsøk, grundig overflatesøk, punktsøk og søk med sender/mottaker. Alle deltakerne skal kunne søkene fra før. I dette kurset skal de som ledere øves i å prioritere og samtidig holde oversikt og systematikk i søket. 47 Lede søkelinje i skred Som ledere av søkelinje skal deltakerne ha fokus på framdrift og tempo mer enn nøyaktig innretning. Søkelinjene skal ikke være større enn seks personer og leder skal delta i søkelinjen. Det er viktig at lederne vurderer effektiviteten til hvert medlem i søkelinjen. Dersom noen ikke klarer tempoet, blir de byttet ut. Lede framgraving av skredtatt Som leder av framgraving skal deltakerne ha fokus på effektiv forflytting av snø. Dette er beskrevet nærmere i «Strategic shoveling». Samtidig er det viktig for effektiviteten å rullere mannskapene. Lede førstehjelp av den skredtatte Når en graver fram hodet til pasienten må en først sjekke om munn og svelg er fylt med snø. Leder bør prioritere mannskaper med størst førstehjelpskompetanse til undersøke og behandle den skredtatte. Den skredtatte behandles ut fra skredkortene 18 og 19. Det forventes at leder ligger i forkant ved funnet og delegerer oppgaver for å effektivisere observasjon av pasientbehandlingen.
Egne notater 48
3.3 Søkemetoder om vinteren Om valg av søkemetode Søkemetoder Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode? Om valg av søkemetode Primæroppgaven til Røde Kors Hjelpekorps er å bistå ved søk og redningsaksjoner i Norge. Det er mange søkemetoder å velge mellom, og det er mange måter man kan tilpasse metodene på i de omgivelser hvor de skal benyttes. Det er derfor viktig at en lagleder forstår søkemetodene og vet hvordan de kan og bør brukes i forskjellige omgivelser. 49 I denne leksjonen skal deltakerne velge søkemetoder og gjennomgå disse. Leksjonen er ment som en trening for lagledere i valg av søkemetode, og hvordan ulike faktorer påvirker et lag i gjennomføring av oppgaven. Finn et område med variert terreng i nærheten hvor du lett kan veilede og demonstrere om nødvendig. Bruk veilederne til å følge opp deltakerne og følge med på gruppeoppgavene. Fokuset skal ligge på bruk av riktig søkemetode for riktig terreng. Der det er naturlig, legger instruktør/veileder inn spørsmål om begrensninger og utfordringer som lagledere og lag kan møte på i et søk og på en aksjon. Søkemetoder Med utgangspunkt i «Kompendium i søkemetoder på land» gjennomgår deltakerne søkemetodene ved hjelp av veiledere og instruktør. Under er det listet et minimum av søkemetoder som skal gjennomgås. Dette kan utvides ved behov og om det er tid og passer: Ledelinjesøk med og uten flanke Løksøk Søk langs naturlige veivalg Søkekjede Repeter Tommelfingerreglene for valg av søkemetode som en støtte til deltakerne i valg av søkemetode. Tommelfingerregel 1: Vi velger de metodene som raskest dekker søkeområdene med størst sannsynlighet for funn. Det vil si: Metoden må gi høy framdrift. Metoden må gi størst mulig dekning av områder med stor sannsynlighet for funn og minst mulig dekning av områder med lav sannsynlighet for funn. Tommelfingerregel 2: Vi søker alltid innenfra og ut med utgangspunkt i sist kjente posisjon (SKP). Hvis SKP ikke er kjent, må vi velge ett eller flere innledende punkter av interesse som utgangspunkt.
Hva må en lagleder tenke på i valg av søkemetode? I valg av søkemetode må lagleder ha fokus på den savnede (Sikkerhet Nøyaktighet Effektivitet) KO sin intensjon! Riktig bruk av blikket Oppmerksomhet og konsentrasjon 50 Egne notater
3.4 Avsluttende øvelse vinter Generelt om avsluttende øvelse barmark Forberedelser Gjennomføring Individuell veiledersamtale Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark Generelt om avsluttende øvelse vinter 51 Øvelsesbestemmelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at deltakerne får størst mulig utbytte av øvelsen. Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Alle må gjøres kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser. Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte deltakerne får av øvelsen er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse de legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Deltakerne må gjøres oppmerksom på ansvar for egen læring. Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deltakerne å løse. For at den enkelte skal få mest mulig utbytte av øvelsen er det viktig at deltakerne forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen. Gjennomføring Avsluttende øvelse gjennomføres på samme måte som en reel aksjon med aksjonsledelse, ordremøte, samband og transport ved behov. På hvert lag delegeres oppgaver som orientering og samband til deltakerne etter tur der dette lar seg gjøre uten å avvike fra normal gjennomføring. Alle andre enheter og ressurser spilles av øvelsesledelsen. Selve øvelsen følger typisk forløp for leteaksjoner. Først møter alle lagene til ordremøte der de mottar sine oppdrag i fempunktsordreform. Hvis nødvendig, transporteres deretter lagene ut til området det skal letes i. Underveis gis det spillmeldinger fra KO til lagene for å trene samband, koordinasjon og mottak av nytt oppdrag i felt. Øvelsen avsluttes med et henteoppdrag der hele kurset samarbeider om å transportere pasienten til vei.
Gangen i øvelsen kan skisseres slik: 5-PO 10 min. Uttransport 10 min. Søk 1 65 min. Transport 5 min. Inntransport 10 min. Henteoppdrag 35 min. Transport 10 min. Søk 2 15 min. 52 Defusing 10 min. Teknisk gjennomgang 10 min. Evaluering 60 min. Merknader Lagleder for søk 1 får mottak av 5-PO, uttransport og langt søk (85 min.) Lagleder for søk 2 får transport, transport, kort søk, henteoppdrag, inntransport og defusing (85 min.) Gjennomgang av avsluttende øvelse vinter Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på erfaringer som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine erfaringer gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt en som skal uttale seg på vegne av gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme med sin tilbakemelding. Felles diskusjon (generalisering) Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen og dele disse med alle på kurset. Det bør fokuseres på erfaringer som er relevante for kurset. Alle deltakere gis mulighet til å komme med innspill. Øvingsleder fungerer som ordstyrer. Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige momenter er utelatt. Tilbakemeldingen gitt her er avgjørende for hvordan deltakerne opplever øvelsen (og hele kurset) og må være konkret, relevant, være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle adferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder). Tilbakemeldinger fra veiledere og stab må avtales på forhånd. Det er viktig av øvelsesledelsen avslutter med noen motiverende ord som stimulerer til videre utdanning innen søk og redning. Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og få tilbakemelding på egen og andres innsats.
Individuell veiledersamtale Hensikten med dette notatet er å gi veilederne noen råd og retningslinjer for hvorledes den individuelle tilbakemeldingen bør gjennomføres. Dette er viktig fordi det er svært sjelden vi har muligheter til å gi personlige tilbakemeldinger av fortrolig karakter. Tilbakemeldingen skal kun basere seg på observert adferd på kurset. Enkelte kursdeltakere må kanskje tipses og gis råd om hvordan de skal komme videre. Disse må bygges opp og gis ros slik at det potensialet de sitter inne med blir realisert. Andre må kanskje «jekkes ned» og få en nøktern tilbakemelding på dette så de ikke overvurderer egne evner når de returnerer til eget hjelpekorps. Dette er en krevende og følsom avveining som ilegger veilederne et stort ansvar og kan for enkelte oppleves som ubehagelig og vanskelig. 53 Legg vekt på dine observasjoner under kurset og hvordan du har opplevd personen som mannskap og som medmenneske. Husk at tilbakemeldingen som gis til deltakerne, samt tema som kommer opp under samtalen er fortrolige! Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema. Tips til samtalen Her er noen typiske spørsmål som kan benyttes i samtalen: Hva forventet du før kurset startet? Hva skulle du selv gjøre for at disse forventningene skulle bli innfridd? Hvordan fulgte du opp dette? Har forventningene dine til kurset blitt innfridd? Savner du noe? I tilfelle hva? Hva har du lært mest av på dette kurset? (en bevisstgjøring) Hva kan du bruke dette til? (overførbar læring) Individuell vurdering av deltakerne Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom. Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema) Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige
Egne notater 54