HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger. Herøy kommune forplikter seg til å ta i mot 20 personer i perioden 2009 2010. Det bosettes ikke enslige, mindreårige flyktninger. Det tilsettes flyktningkonsulent for å organisere bosettingsarbeidet Saksutredning: Bakgrunn: Denne saken har tidligere blitt fremmet for politisk behandling, og i møte 16.12.08 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Herøy kommune har som målsetting å motta og bosette flyktninger i kommunen. 2. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling som viser hvordan: Boligbehov Arbeid Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune. De økonomiske konsekvensene skal også utredes. 3. Saken legges fram for kommunestyret første halvår 2009. 4. Bosettingsgruppen velges til referansegruppe. Det er med bakgrunn i dette vedtaket at saken på fremmes på nytt. Saksutredning: Definisjoner: En flyktning er en person som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Det følger av FNs flyktning-konvensjon. Flyktninger har det vil kaller et reelt beskyttelsesbehov, og har krav på opphold i landet. En asylsøker er en person som på egenhånd kommer uanmeldt til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.
Hvis søknaden blir innvilget, får asylsøkeren status som flyktning. Dersom søknaden blir avslått, må asylsøkeren returnere til hjemlandet sitt, eller søke opphold på annet grunnlag. Så langt i prosessen er det UDI som har ansvaret. UDI skal sørge for at alle asylsøkere får tilbud om å bo på asylmottak inntil søknadene er ferdig behandlet. Og det er UDI som skal vurdere hvorvidt asylsøkerne faktisk har et reelt beskyttelsesbehov og dermed kan få status som flyktninger. Ved delingen av UDI i 2006 og opprettelsen av IMDi, ble imidlertid denne integreringsoppgaven overført fra UDI. IMDi har nå ansvaret for integrering og bosetting av flyktninger. Kort oppsummert har UDI ansvaret for personer som ennå ikke har fått opphold i landet, mens IMDi blir ansvarlig etat så fort en person får godkjent søknaden sin. Rammeavtale: Hvert år inngår staten, ved IMDi, en rammeavtale med norske kommuner (KS) om bosetting av et visst antall flyktninger. Målet er en rask, god og stabil bosetting. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet på kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og IMDi. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Forberedelsen til bosetting for beboere i mottak begynner etter at oppholdstillatelse er gitt. IMDi har ansvaret for det praktiske bosettingsarbeidet, og samarbeider nært med mottak og kommuner. Bosetting skjer enten ved at IMDis lokalkontor i regionen mottaket er lokalisert, finner en egnet bosettingskommune, eller ved at flyktningen i samarbeid med ansatte på mottaket kontakter aktuelle kommuner i regionen selv. Møte med IMDi 16.01.09: For snarest å komme i dialog med IMDi, ble det 16.01.09 avholdt et møte mellom IMDi og Herøy kommune. Referansegruppa ble orientert 13.06.09, og den var invitert til å delta på møtet. I møtet redegjorde IMDi v/christian Lo for flyktningsituasjon og utfordringer en mottakerkommune vil stå over for: Situasjonen for IMDI : (per: 01.01.09) I Norge er det 1370 personer som har fått oppholdstillatelse og som venter på bosetting. I Region Nord (Nordland, Toroms og Finnmark) er det 336 personer som er bosettingsklare. IMDI vil anmode om økt bosetting i de kommunene som allerede er i gang. IMDI anmoder ny kommuner, som ønsker bosetting, om å arbeide direkte opp mot mottakene for dermed å komme fort i gang. Prosedyrene ved bosetting: I hovedsak foregår det slik:
Kommunen gjør vedtak om hvor mange den ønsker å bosette. Kommunen etabler samarbeid med IMDi når kommunen er klar for å motta og bosette flyktninger. Kommunen må påregne seg å bosette sin andel av ulike saker fra de grupper av flyktninger som til en hver tid skal bosettes. Kommunen kan si ja eller nei til hver enkelte forespørsel om bosetting ut fra en vurdering av egen kapasitet. Kommunen kan selv drive markedsføring opp mot mottakene. Boligbehovet: (Saksopplysningene om boligbehovet er gitt av næringssjef Knut Prestø) Det forutsettes bosatt inntil 20 personer som på sikt kan delta i sysselsettingen på Hestøy. Utgangspunktet er at det bosettes flest single og noen familier. På sikt vil en måtte påregne familiegjenforening fra hjemland. Dette vil igjen kunne øke antallet flyktninger. Midlertidig løsning: Siden kommunen ikke har permanente flyktningboliger å tilby, må en ta i bruk de muligheter som finnes. Dette vil innebære ledige kommunale hybler og leiligheter, omsorgsboliger samt leie av private boliger. Siden dette i hovedsak er umøblerte boliger må en påregne utgifter til møbler, hvitevarer og utstyr for øvrig. Flyktninger som bosettes direkte fra mottak har ingen eiendeler selv. Permanent løsning: På sikt må det bygges boenheter av forskjellig størrelse i sentrum av Herøy, helst i gangavstand til barnehage, skole, forretning m.m. Introduksjonsloven: Introduksjonsloven (LOV 2003-07-08 nr 80) regulerer nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven regulerer en ordning som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Introduksjonsloven er obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger. Introduksjonsprogram: Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene. Kommunale introduksjonsprogram tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet eller ordinær utdanning. Programmet skal være helårlig og på full tid, og kan som hovedregel vare inntil to år. Programmet skal i størst mulig grad følge regler i arbeidslivet når det gjelder forhold som omfang, permisjoner og ferier. Introduksjonsstønad: Personer som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på en introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden skal stimulere den enkelte til å delta i programmet, forberede til videre deltakelse i yrkeslivet og sikre den enkelte nødvendige midler til livsopphold. Utgangspunktet for loven er at nyankomne innvandrerne selv har ansvaret for å delta aktivt i samfunnet, men at
samfunnet må legge forholdene til rette gjennom det tjenestetilbudet som møter dem. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. Ansvar: IMDi har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med introduksjonsordningen. Dette arbeidet skjer blant annet gjennom: Administrasjon og utbetaling av integreringstilskudd til kommuner for utgiftsdekning i forbindelse med etablering og kvalifisering av nyankomne innvandrere. Å fordele økonomisk støtte til prosjektvirksomhet, utviklingsarbeid og forskning. Dette for å øke kvalitet, gjennomslagskraft og sikre metodeutvikling på feltet. Å gi veiledning og opplæring til kommuner og øvrige involverte instanser lokalt. Å løfte fram og spre kunnskap om metoder og erfaringer. Å ta initiativ til sentralt og regionalt samarbeid med involverte partnere som er involvert i introduksjonsordningen - for å oppnå et samordnet utviklings- og pådriverarbeid. Integreringstiltak: Arbeid: Fafo-rapport 544 av Friberg og Lund: Mot raskere og stabil bosetting, framhever at arbeidsmarkedet har avgjørende betydning for evnen til å integrere flyktninger. Arbeidsdeltakelse er det viktigste virkemiddelet og målet i norsk integreringspolitikk. Herøy har et arbeidsmarked som har behov for arbeidskraft Rådmannen og næringssjefen har det siste året vært i jevnlig kontakt med lokal ledelse i Marine Harvest, og løsninger på bedriftens arbeidskraftbehov har vært drøftet. I møte med IMDi 16.01.09 deltok direktør Kjell Stokbakken og produksjonssjef Randi Andersen. Direktøren signaliserte: Bedriften har som mål å få en større andel av faste, tilsatte arbeidstakere. Det gjelder både lokale arbeidstakere og arbeidstakere som måtte komme fra andre steder. Bedriften ser mulighetene for mer stabil arbeidskraft ved at flere finner det interessant å bosette seg i Herøy. Marine Harvest i perioder store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft. Bedriften har omgående behov for 10 20 arbeidstakere. I møtet ble det også fokusert på de utfordringene bedriften ville få med eventuelle flyktninger som arbeidstakere, og det var enighet om at: Integrering gjennom arbeidsdeltakelse er positivt. Språkopplæring er en viktig faktor for arbeidsmestring. Ny arbeidstaker må ha meningsfullt kultur- og fritidstilbud. Nye arbeidstakere må ha gode boligforhold. Dersom det bosettes flyktninger i Herøy, skal kommunen og bedriften i fellesskap utarbeide opplæringsprogram hvor norskopplæring og arbeid blir en viktig del av helheten.
Organisering av mottaksarbeidet. På oppdrag fra KRD foretok Statskonsult i 2006 en evaluering av bosettingen av flyktninger. Sluttrapporten konkluderer med at den organisatoriske tilknytningen for flyktningarbeidet i kommunene varierer. Den vanligste løsningen (44 pst) er å legge oppgaven som enhet under helse/sosial, men i 23 pst av kommunene er arbeidet med bosetting av flyktninger organisert som en egen enhet eller virksomhet under rådmannsnivået. Økonomi: Kommunene mottar flere statstilskudd for sitt bosettingsarbeid Integreringstilskudd Bosettingsår Satser 2005 Satser 2006 Satser 2007 Satser 2008 Satser 2009 År 1 120 000 (voksne) 130 000 (voksne) 130 000 (voksne) 130 000 (voksne) 140 000 (voksne) 100 000 (barn) 110 000 (barn) 110 000 (barn) 110 000 (barn) 120 000 (barn) År 2 91 000 98 000 113 000 123 400 1 141 000 År 3 80 000 81 000 92 000 99 600 1 125 500 År 4 71 000 71 000 71 000 73 000 75 000 År 5 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 Sum 432 000 (voksne) 450 000 (voksne) 476 000 (voksne) 496 000 (voksne) 551 500 (voksne) 412 000 (barn) 430 000 (barn) 456 000 (barn) 476 000 (barn) 531 500 (barn) 1 I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble satsene for integreringstilskudd År-2 og År-3 økt til henholdsvis 130 000 kroner og 112 000 kroner. Økningene hadde halvårseffekt og gjaldt fra 1. juli 2008. I tillegg gir Staten støtte til: Bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker. Skoletilskudd Tilskudd til overføringsflyktninger Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere Husbanken har disse ordningene: (kilde: Husbanken) Bostøtte Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til utleieboliger Startlån Grunnlån
Økonomiske konsekvenser: For å få fram økonomiske konsekvenser ved bosetting av flyktninger har saksbehandler brukt IMDi`s beregningsverktøy: Bosettingskalkulatoren: Bosettingskalkulatoren er utviklet av IMDi for å hjelpe kommunene vurdere de økonomiske konsekvensene av å bosette flyktninger. Bosettingskalkulatoren skal bidra til å synliggjøre virkningen på den kommunale økonomien av å bosette flere flyktninger, gitt at kommunen allerede har et mottaksapparat. Dersom en antar at kommunene i gjennomsnitt tilnærmet får dekket sine utgifter til bosetting gjennom integreringstilskuddet, og at noen av utgiftene er faste, følger det at utgiftene som varierer med antall bosatte vil være lavere enn integreringstilskuddet. Dermed blir det økonomisk gunstig for kommunene å bosette flere. Modellen er basert på gjennomsnittlige inntekter og utgifter per person i målgruppen for integreringstilskuddet for femårsperioden det utbetales. Den viser altså økonomiske konsekvenser for en kommune ved å motta et gjennomsnitt av flyktningene som bosettes. For integreringstilskuddet gjelder satsene i forslag til statsbudsjett for 2009. Utgiftene per person er basert på rapporten for 2007 fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Utgiftene er justert til 2009-nivå, basert på prisvekst og endringer i 2008, samt pris- og lønnsvekst i forslag til statsbudsjett for 2009. For utgiftene til introduksjonsstønad (KOSTRA) og sosialhjelp (SSBs sosialhjelpundersøkelse) gjelder gjennomsnittet alle personer i målgruppen, og er også fordelt på de ulike bosettingskullene, fra år 1 til 5. For utgiftene til administrasjon gjelder gjennomsnittet for de 21 kommunene som inngår i Beregningsutvalgets administrasjonsundersøkelse. Her beregnes det bare ett gjennomsnitt for hele målgruppen samlet. Utgiftene til administrasjon er altså ikke fordelt på de ulike bosettingskullene. I modellen er forsøkt å ta hensyn til at utgiftene til administrasjon trolig er høyest i begynnelsen av perioden integreringstilskuddet utbetales for, ved å la fordelingen over femårsperioden for disse utgiftene følge fordelingen av integreringstilskuddet. I modellen varierer introduksjonsstønad og sosialhjelp i utgangspunktet fullt ut med antall bosatte, da dette er individuelle utbetalinger. Innen utgiftsområdene som inngår i administrasjon vil en del utgifter være faste, mens andre vil variere med antall bosatte, men ikke nødvendigvis i et 1:1- forhold. Spesielt ved en mindre endring i antallet bosatte vil det være grunn til å tro at utgiftene til administrasjon vil bli påvirket i mindre grad. Administrasjonsutgifter I modellen er det forutsatt at 40 pst. av administrasjonsutgiftene er faste, mens 60 pst. er variable. Dette er basert på at utgiftene til sosial rådgiving og veiledning og introduksjonsprogram i hovedsak er faste, mens utgiftene til bolig/boligadministrasjon og de andre utgiftsområdene i hovedsak er variable. Fordelingen mellom faste og variable utgifter vil variere mellom kommunene,
og i modellen kan en sette inn kommunens egne vurderinger av variable utgifter og se hvordan det påvirker utfallet. Innen de ulike tjenestetilbudene vil en stå overfor ulike terskelverdier. Dette innebærer at en kan bosette noen flere uten at en trenger flere ansatte, men dersom en skal bosette mange flere vil en trenge flere ansatte, og dermed vil også de faste kostnadene øke. Andre forhold av betydning som ikke er berørt i denne modellen: - Rammetilskudd og utgifter knyttet til dette - Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap - Ringvirkninger: en stor del av utgiftene (som i utgangspunktet skal dekkes av integreringstilskuddet) vil bli sprøytet inn i den lokale (kommune)økonomien. - Veksttilskudd - Inntekter og utgifter som påløper etter år fem Økonomisk konsekvens eksklusiv utgifter til kommunalt mottaksapparat. 1 person År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum alle år Inntekter 140 000 141 000 125 500 75 000 70 000 551 500 Utgifter 93 028 119 633 103 172 61 821 48 921 426 575 Økonomisk konsekvens 46 972 21 367 22 328 13 179 21 079 124 925 10 personer Økonomisk konsekvens 1249250 20 personer Økonomisk konsekvens 2498500 Økonomisk konsekvens inklusiv utgifter til kommunalt mottaksapparat. 1 person 124 925 500000-375 075 10 personer 1249250 500000 749 250 20 personer 2498500 500000 1 998 500 Vurdering: Boligmarkedet er for tiden heller stramt i kommunen. Derfor må vi ta i bruk midlertidige løsninger som: ledige kommunale hybler og leiligheter inntil det blir bygget permanente flyktningboliger. Et godt boligtilbud for er en viktig faktor om vi skal lykkes i bosettingen av flyktninger. For å oppnå målet, som er en god og stabil bosetting, er det viktig at det utarbeides lokale introduksjons- og opplæringsprogram hvor bedrift/arbeidsplass og opplæring kombineres. Det er også i samsvar med de intensjonene som er lagt fra myndighetenes side for å få til en vellykket integrering. I denne sammenhengen vil voksenopplæringa bli en viktig faktor. Både barnehager og skole har kapasitet for å ta imot flere barn. Kompetansebehov må vurderes når det blir aktuelt. Organiseringen av mottaksarbeidet blir også en viktig for å få til en vellykket bosetting og integrering av flyktninger. Selv om det er vanlig at en slik oppgave blir lagt som enhet under helse/sosial, er det ikke mulig i Herøy. Det er på grunn av at sosial er lagt til NAV-funksjonen. Saksbehandler mener at oppgaven med mottak av flyktninger må legges til en person, og det er praktisk at mottaksarbeidet legges til NAV-kontoret.
Hvordan den sosiale integreringen foregår, har stor betydning i bosettingssammenheng. Våre nye herøyfjerdinger må gjøres kjent med lokalmiljøet og frivillige organisasjoner. Det blir også en stor oppgave å synliggjøre flyktningene som en ressurs for kommunen. Det er flere flyktningmottak i regionen. I samsvar med IMDi`s anmodning vil det være nyttig at kommunen arbeider direkte opp mot mottakene for dermed å komme fort i gang. Ved å drive markedsføring opp mot mottakene, kan vi i stor grad kunne påvirke hvem vi bosetter. Saksbehandler mener at kommunen ikke har muligheter for å motta mindreårige flyktninger Tilrådning: Saksbehandler tilrår følgende innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDI om bosetting av flyktninger. Herøy kommune forplikter seg til å ta i mot 20 personer i perioden 2009 2010. Det bosettes ikke enslige, mindreårige flyktninger. Det tilsettes flyktningkonsulent for å organisere bosettingsarbeidet. Vedlegg: