Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Oslo, 4. januar 1999 Vår ref: GH/19353 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner og børsmedlemmer Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) av 17. juli 1998 nr. 56 og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) av 13. juni 1997 nr. 45 Ny regnskapslov («rl») og allmennaksjelov («asal») trådte i kraft pr. 1. januar i år. I det følgende gis en kort beskrivelse av vesentlige endringer som følge av de nye lovene samt vedtatte overgangsregler. Del I omhandler rl og del II asal. Oversikten er ikke ment å være uttømmende, men begrenser seg til å gjøre oppmerksom på enkelte forhold som antas å være relevante for utstedere av børsnoterte verdipapirer. Ny rl og asal kan hentes fra Internett. Adressene er som følger: rl: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-056.html asal: http://www.lovdata.no/all/nl-19970613-045.html Forhold knyttet til asal s regler om selskapers handel med egne aksjer er behandlet i eget sirkulære nr. 2/98. Del I Vesentlige endringer i ny regnskapslov Rl medfører endret regnskapsmessig behandling på en rekke områder. De vesentligste endringene er: Fusjoner og fisjoner skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Transaksjonsprinsippet innebærer regnskapsføring til virkelig verdi. Det gjøres unntak for sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser (kontinuitetsunntak) og for transaksjoner uten reelt økonomisk innhold (kontinuitetsgjennomskjæring). Anskaffelseskost ved tilvirkning er full tilvirkningskost. Dette gjelder både for varelager, egentilvirkede driftsmidler mv. Side 1
Markedsbaserte finansielle omløpsmidler i handelsportefølje skal vurderes til virkelig verdi. Egenkapitalmetoden skal anvendes for vurdering av datterselskap og tilknyttede aksjeselskaper i selskapsregnskapet. Oppskrivningsadgangen for varige driftsmidler fjernes. Rl medfører i tillegg et skille mellom årsberetning og årsregnskap. Kravene til innhold i årsberetningen utvides. Det samme gjelder kravene til noteopplysninger til årsregnskapet. Oppstillingsplanen for balansen er også endret. Overgangsregler Implementering av rl vil for en rekke foretak medføre behov for å endre de benyttede regnskapsprinsipper. Virkningen av prinsippendringer skal etter god regnskapskikk måles på tidspunktet for inngående balanse. Etter rl 6-6 skal det for hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig, og med mindre annet følger av god regnskapsskikk, omarbeides for å bli sammenlignbare. Blant annet for å avklare rekkevidden av kravet til omarbeiding av inngående balanse for 1999 samt sammenligningstall i form av årsregnskap for 1998 og eventuelt tidligere, er det i forskrift av 16. desember 1998 nr. 3 om overgangsregler til lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv, vedtatt overgangsregler til rl. Forskriften er å finne på Internett med adresse: http://www.lovdata.no/for/sf/fd/fd-19981216-0003.html. Forskriftens 4 angir enkelte balanseposter som kan unnlates omarbeidet i inngående balanse til tross for endring av regnskapsprinsipp. Endring av prinsipp for regnskapsføring av fusjoner og fisjoner samt oppskrivning krever ikke omarbeiding. Dette fremgår ikke direkte av bestemmelsen, men var lagt til grunn i kommentarene til tilsvarende bestemmelse i utkastet til forskriften. Oslo Børs har forstått det slik at dette synet er videreført i den vedtatte forskriften. I utkast til forskrift var det gitt anledning til å innarbeide tidligere gjennomførte fusjoner og fisjoner som om de hadde vært regnskapsført etter vurderingsreglene i den nye regnskapsloven. En slik adgang er ikke videreført i den vedtatte forskriften, og det antas derfor at det heller ikke er anledning til omarbeiding som nevnt. Forskriftens 5 angir enkelte balanseposter hvor sammenligningstallene kan unnlates omarbeidet som følge av prinsippendring i inngående balanse for 1999. Endring av sammenligningstallene i balansen medfører et tilsvarende behov for å endre sammenligningstallene i resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. De foreslåtte overgangsreglene stiller i noen grad strengere krav til «store» foretak. I samsvar med rl 1-5 er foretak hvis aksjer eller obligasjoner er notert på børs, å regne som store foretak. Unntaket fra krav til omarbeidelse av sammenligningstallene i Side 2
resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger i 5 annet ledd gjelder derfor ikke for utstedere av børsnoterte aksjer eller obligasjoner. I forskriften stilles det kun krav til omarbeiding av sammenligningstall for foregående år. Oslo Børs legger til grunn at i den grad det presenteres sammenligningstall for mer enn ett år, vil kravet til omarbeiding av sammenligningstallene gjelde for alle de årene det vises sammenligningstall for. Delårsrapportering Rl regulerer ikke delårsrapportering. For utstedere av børsnoterte aksjer eller obligasjoner er delårsrapportering regulert av børsforskriften kapittel 6 og 10. Oslo Børs legger til grunn at selskapene følger Norsk RegnskapsStandard Foreløpig Delårsrapportering. Omarbeidelse av inngående balanse for 1999 og sammenligningstall i balanse og resultatregnskap for de aktuelle perioder, må for utstedere av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner være gjennomført i første delårsrapport for 1999. Det samme gjelder sammenligningstall til opplysninger om kontantstrømmer, virksomhetsområder samt andre nødvendige tilleggsopplysninger til delårsrapporten. Del II Vesentlige endringer i ny allmennaksjelov De vesentligste endringene og nyskapningene i asal er: Generalforsamling Den generelle frist for innkalling til generalforsamling er i medhold av asal utvidet fra en uke til to uker. Minoritetseieres rett til å innkalle til generalforsamling er utvidet i medhold av asal ved at kravet til den aksjekapital som må være representert ved fremsettelse av krav om innkalling til ekstraordinær generalforsamling er redusert til 1/20 i motsetning til tidligere hvor kravet var 1/10 av aksjekapitalen. Fristen for avholdelse av en slik generalforsamling er utvidet til en måned (tidligere frist var to uker). Innkallingsfrist for avholdelse av slik generalforsamling er to uker, og gjelder uavhengig av om vedtektene i selskapet inneholder en bestemmelse om lengre innkallingsfrist. Det følger av asal at aksjeeieren kan gi talerett til rådgiver på generalforsamlingen. Opplysningsplikt Daglig leder har i medhold av asal plikt til å underrette selskapets styre månedlig om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret i et morselskap har overfor styret i et datterselskap plikt til å underrette datterselskapets styre om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet, på lik linje med den plikt styret i et Side 3
datterselskap har til å underrette styret i morselskapet om nødvendige forhold. (Tidligere aksjelov regulerte kun styret i datterselskapets plikt til å underrette styret i morselskapet). Ved formidling av slik informasjon som angitt ovenfor, må styrene og daglig leder i selskapene påse at børsforskriftens regler om informasjonsplikt og verdipapirhandellovens regler om ulovlig innsidehandel og taushetsplikt overholdes. Egenkapital Styrets aktivitetsplikt er i medhold av asal utvidet hvor selskapet må anses å ha en uforsvarlig lav egenkapital ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Styret har i slike tilfeller plikt til å innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid for å redegjøre for selskapets økonomiske stilling samt foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Generalforsamlingen skal innkalles innen 6 måneder dersom det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Dersom styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst. Ved vurderingen av om et selskap har forsvarlig egenkapital, er det den «reelle» egenkapitalen som er avgjørende. Kravet om at egenkapitalen skal være «forsvarlig» innebærer at det må foretas en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet. Dersom styret i et børsnotert selskap kommer til at selskapet på et tidspunkt ikke har forsvarlig egenkapital, må dette umiddelbart formidles til markedet ved overholdelse av reglene om informasjonsplikt i børsforskriften. Et slikt forhold er i utgangspunktet å anse som et forhold «som må antas å være av ikke uvesentlig betydning for kursen på selskapets aksjer». Innkalling til generalforsamling skal oversendes børsen på det tidspunktet den oversendes aksjeeierne, jf. børsforskriften 4-1. Transaksjoner mellom selskapet og dets aksjeeiere og konserninterne transaksjoner Asal inneholder bestemmelser om at avtaler om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser fra en aksjeeier eller dens nærstående mot vederlag fra selskapet som overstiger 1/20 av aksjekapitalen for tidspunktet for ervervet, ikke er bindende for selskapet før avtalen er godkjent av generalforsamlingen. Tilsvarende regler gjelder for konserninterne transaksjoner. Visse typer avtaler, herunder forretningsavtaler som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og som inneholder normale vilkår, er unntatt fra kravet om generalforsamlingsgodkjennelse. Ved inngåelse av avtaler som er gjenstand for generalforsamlingsgodkjennelse skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for ervervet etter asal 2-6. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamling samt uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Oslo Børs har fått opplyst av Foretaksregisteret at man der legger til grunn at redegjørelsen skal meldes til registeret først etter at generalforsamlingen har godkjent avtalen. Ved inngåelse av slike avtaler må styret i selskapet vurdere om avtalene i medhold av børsforskriftens regler er gjenstand for informasjonsplikt, herunder bestemmelsen om avtaler med tilknyttede personer i børsforskriften 23-3. Inngåelse av slike avtaler vil også kunne ha en side til likebehandlingsregelen i børsforskriften 23-8. De generelle handelsreglene og meldepliktsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kan videre få anvendelse på slike avtaler. Side 4
Innløsning Asal inneholder en regel som gir et selskap anledning til å fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger NOK 500,-. Et slikt erverv skjer etter reglene om erverv av egne aksjer. Justisdepartementet kan etter søknad gi selskapet tillatelse til tvungen overtagelse av disse aksjene såfremt noen av aksjeeierne ikke aksepterer tilbudet. Ved uenighet om løsningssummen, skal denne fastsettes ved skjønn. Kostnadene ved skjønnet skal dekkes av selskapet. Regelen om innløsning av aksjer i datterselskap som morselskapet eier med mer enn 90 % er med noen justeringer videreført i asal. Forholdet mellom denne bestemmelsen og verdipapirhandelloven kap 4 om tilbudsplikt vil være den samme som tidligere. Oslo Børs har lagt til grunn at et børsnotert selskap forut for fremsettelse av et krav om innløsning av de øvrige aksjene må fremsette et pliktig tilbud i medhold av verdipapirhandelloven kap 4. Denne plikten gjelder også når det forut for kravet om innløsning er fremsatt et frivillig tilbud om kjøp av samtlige aksjer i et selskap. Oslo Børs legger til grunn at det ikke er noe i veien for at det i forbindelse med fremsettelse av det pliktige tilbudet varsles om innløsning, forutsatt at tilbyder gjennom tilbudet erverver mer enn 90 % av aksjene. Varsel om innløsning vil da løpe fra tilbudsperiodens utløp. Fusjon Reglene om fusjon for allmennaksjeselskaper videreføres i asal med noen justeringer, herunder at kreditorvarselperioden ved gjennomføring av fusjon utvides fra seks uker til to måneder fra siste kunngjøring av beslutningen om fusjon. Muligheten i den tidligere aksjeloven til kun å sende ut fusjonsdokumentet på anmodning fra aksjeeiere, er falt bort. Asal viderefører også med noen justeringer reglene om fusjon mellom to selskaper med oppgjør i aksjer i et selskap i det samme konsern som det overtagende (såkalt konsernfusjon), såfremt konsernselskapene samlet eier mer enn 90 % av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtagende selskap. Det har tidligere vært noe uklart hvilke regler som skal anvendes i en fusjon mellom to («private») aksjeselskaper hvor oppgjør skjer i aksjer i et allmennaksjeselskap. Justisdepartementets lovavdeling har i brev til Nærings- og handelsdepartementet av 26. november 1998 gitt uttrykk for at en slik fusjon heretter skal følge fusjonsreglene for («private») aksjeselskaper, dvs. reglene i den nye aksjeloven, ut fra det synspunkt at allmennaksjeselskapet ikke anses som «deltager» i fusjonen. Ved en inkurie er det i asal inntatt motstridende bestemmelser vedrørende frist for avgivelse av styrets redegjørelse i forbindelse med fusjon. Styret i det overtagende selskap som skal foreta en kapitalforhøyelse skal i medhold av loven utarbeide en redegjørelse etter de samme regler som gjelder ved stiftelse og kapitalforhøyelse ved innskudd av kapital i annet enn penger. Av asal 10-2 tredje ledd annet punktum følger det at redegjørelsen tidligst skal være datert fire uker før generalforsamlingens Side 5
beslutning. Lovens 13-12 første ledd bestemmer imidlertid at fusjonsplan og øvrige saksdokumenter, herunder redegjørelsen, skal sendes til hver enkelt aksjeeier senest en måned før generalforsamlingen skal behandle planen. De nevnte frister lar seg ikke forene. Justisdepartementets lovavdeling har i brev av 25. november 1998 foreslått en tilføyelse i asal 13-10 tredje ledd om at redegjørelsen tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingen. Det er uvisst når en slik eventuell endring vil bli vedtatt og tre i kraft. Oslo Børs vil på denne bakgrunn oppfordre de børsnoterte selskaper som vil påbegynne en fusjonsprosess i den interimsperiode som er oppstått før ikrafttredelsen av en slik endring, å avgi slike redegjørelser så tett opp til månedsfristen som følger av asal 13-12 første ledd som mulig. Foretaksregisteret har meddelt Oslo Børs at en slik ordning vil være akseptabel for registeret. Nye finansielle instrumenter - asal kap 11 Asal kap 11 åpner for at selskaper kan utstede nye finansielle instrumenter som gir innehaveren en rett til å kreve utstedt aksjer. Disse instrumentene er som følger: Lån med rett til å kreve utstedt aksjer (konvertible obligasjoner), som gir fordringshaveren en rett til å kreve utstedt en eller flere aksjer i selskapet enten mot innskudd i penger eller ved at fordringen nyttes til motregning. Tegningsrettsaksjer som gir en aksjetegner rett til å kreve utstedt en eller flere aksjer mot innskudd. Bestemmelsen gjelder tegningsretter som utstedes i forbindelse med nytegning av aksjer. Frittstående tegningsretter, som gir rettighetshaveren rett til å kreve utstedt en eller flere aksjer på et senere tidspunkt mot innskudd. De frittstående tegningsrettene er ikke knyttet til et lån eller en aksje. Aksjeeierne vil ha fortrinnsrett til å tegne lån med rett til å kreve utstedt aksjer, tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. Disse fortrinnsretter vil også kunne være omsettelige. I tillegg vil tradisjonelle fortrinnsretter kunne være omsettelige, jf. nærmere regulering i asal kap 10. Generalforsamlingens beslutning om å utstede lån med rett til å kreve utstedt aksjer, tegningsrettsaksjer eller frittstående tegningsretter skal fattes med et flertall som for vedtektsendring, dvs. 2/3 flertall. Generalforsamlingens beslutning skal inneholde opplysninger som nærmere angitt i asal 11-2, 11-10 og 11-12. I forhold til børsnotering av de finansielle instrumentene er det særlig viktig å angi om retten til å kreve utstedt aksjer skal kunne skilles fra henholdsvis lånet, tegningsrettsaksjen eller tegningsretten. Det vil i tilfelle være opp til innehaveren av retten å beslutte når retten skal skilles og omsettes separat. Børsnotering vil kun være aktuelt dersom det er mulig å foreta en slik adskillelse. Generalforsamlingens beslutning om utstedelse av nevnte retter skal registreres i Foretaksregisteret. Retter til å kreve utstedt aksjer skal innføres i et Side 6
tegningsrettsregister. Etterhvert som rettene benyttes til å kreve utstedt aksjer, må kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret i samsvar med prosedyrene i asal. Muligheten for å børsnotere retter som omtalt ovenfor er ikke nærmere regulert i asal. Finansdepartementet er i ferd med å revidere gjeldende børsforskrift. Det er i den reviderte børsforskriften foreslått inntatt egne regler for børsnotering av de retter som er omtalt i asal kap 11 og for fortrinnsretter knyttet til disse rettene og til nytegning av aksjer. Verdipapirhandelloven 2-1 (forbud mot ulovlig innsidehandel) og 2-3 (periodisk handleforbud) vil komme til anvendelse på tegning, kjøp, salg og bytte av børsnoterte, eller søkt børsnoterte, retter knyttet til lån med rett til å kreve utstedt aksjer, frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer. For ordens skyld vises det i tillegg til undersøkelsesplikten for primærinnsidere etter verdipapirhandelloven 2-1 annet ledd. Tilsvarende vil meldeplikt for primærinnsidere iht. 3-1 komme til anvendelse ved kjøp, salg eller tegning av retter knyttet til lån med rett til å kreve utstedt aksjer, frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer. Det samme er tilfelle for flaggeplikten i verdipapirhandelloven 3-2. Reglene om tilbudsplikt i verdipapirhandelloven kan tenkes å komme til anvendelse dersom erverv av retter knyttet til lån med rett til å kreve utstedt aksjer, frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer må anses som et reelt erverv av aksjer i det børsnoterte selskapet. Dette vil måtte vurderes konkret i de enkelte tilfellene, og baseres på forholdene ved ervervet. Oslo Børs antar at det kun i unntakstilfeller vil kunne oppstå tilbudsplikt som følge av erverv av slike retter. Det forutsettes videre at de aksjer som kan kreves utstedt i medhold av slike retter vil bli børsnotert. Ved utstedelse av retter knyttet til lån med rett til å kreve utstedt aksjer, frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer vil det kunne foreligge prospektplikt dersom de generelle vilkårene i verdipapirhandelloven kap 5 er oppfylt. Overgangsregler Selskapet skal i henhold til asal bringe sine vedtekter i samsvar med loven innen 5 år etter ikrafttredelsen av loven, dvs. 1. januar 2004. Vedtektsendringer som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med loven, kan besluttes av generalforsamlingen med alminnelig flertallsvedtak. At selskapene gis en såvidt lang frist for å endre vedtektene, medfører ikke at prosedyrer inntatt i et selskaps vedtekter kan opprettholdes i denne perioden i strid med bestemmelsene i asal. Bestemmelsene i asal må overholdes fra ikrafttredelsen av loven, selv om vedtektene bringes i orden på et senere tidspunkt. Varighet av en fullmakt til styret til forhøyelse av aksjekapital er i asal redusert til to år mot tidligere fem år. Det er i lovens overgangsregler fastslått at styrefullmakter avgitt av generalforsamlingen før ikrafttredelsen av asal senest løper ut to år etter lovens ikrafttredelse, dvs. 1. januar 2001. Oslo Børs ber de børsnoterte selskapene være oppmerksom på denne bestemmelsen slik at man fra januar 2001 unngår meddelelse av Side 7
kapitalforhøyelser i henhold til styrefullmakt som ikke vil bli godkjent registrert i Foretaksregisteret. Fusjon som er besluttet i et av de selskaper som deltar i fusjonen før loven trer i kraft, kan gjennomføres og registreres i Foretaksregisteret etter de regler som gjaldt tidligere. Med hilsen O S L O B Ø R S Kjell Frønsdal børsdirektør Side 8