Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Hva skal risikovurderes?... 2 Hvem skal utføre risikovurderingen?... 2 Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres?... 3 Oppfølging... 4 Veiledning til utfylling av skjemaene... 4 Skjemaer: 1. Situasjonsbeskrivelse 2. Kartleggingsskjema 3. Vurderingsskjema 1
Innledning Risikovurdering er et av flere verktøy for systematisk identifisering av utfordringer knyttet til et systematisk HMS arbeid. Ved å gjennomføre en risikovurdering i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller prosess, kan tiltak iverksettes for å fjerne eller kontrollere risikoelementene før arbeidet starter. Man får også mulighet til økt kontroll med forhold som må ivaretas under gjennomføringen av arbeidsoppgaven/prosessen. I en risikovurdering skal en ta stilling til: Hva kan gå galt? Hvilke konsekvenser kan det få hvis det skjer? Hvor stor er sannsynligheten for at det skal kunne skje? Hvilke konsekvensreduserende og/eller sannsynlighetsreduserende tiltak må iverksettes for å minimere risiko? Risikovurdering består av en kartleggingsdel og en analysedel og skal resultere i en handlingsplan. Alle enheter skal risikovurdere risikofylt aktivitet, så vel fysiske som psykososiale forhold, samt utarbeide planer og gjennomføre tiltak for å minimere risiko for at uønskede hendelser ved virksomheten kan medføre skade på mennesker og ytre miljø. Øverste leder er ansvarlig for at enheten gjennomfører risikovurdering av aktiviteter som kan medføre skade på mennesker, forurensninger/utslipp og materiell/utstyr, og at forebyggende og korrigerende tiltak prioriteres og gjennomføres. Hva skal risikovurderes? Alle fysiske og organisatoriske forhold og all aktivitet som innebærer risiko for uønskede hendelser som kan skade mennesker eller miljø skal risikovurderes. Alle nye aktiviteter og all aktivitet i nye lokaler skal risikovurderes før igangsetting. Eksempelvis skal alt arbeid i laboratorier og verksteder risikovurderes, det gjelder både utstyr, maskiner, kjemikalier o.a. og de arbeidsprosessene som disse inngår i. Helseskader knyttet til psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er et økende problem. Kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø må utføres på det nivå i organisasjonen der problemene oppleves. Eksempler på aktuelle problemstillinger er arbeidsbelastning og arbeidsfordeling, arbeidsorganisering, alle typer endringsprosesser, vold/trusler, mobbing osv. Hvem skal utføre risikovurderingen? Verneombud og linjeleder skal delta. De avklarer andre aktuelle deltakere som kan være: HMS-saksbehandler/-koordinator Faglig ansvarlig Studentrepresentant Bedriftshelsetjenesten Lokalt driftspersonell Representant fra Enhet for HMS Driftstekniker ved bygningsmessige forhold (VVS, bygninger, el.) Andre som ansees naturlig 2
Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres? Situasjonsbeskrivelse Deltakerne skal i fellesskap starte med å bestemme hvordan risikovurderingen skal deles inn. Dernest skal hvert område beskrives, for eksempel rom, prosess, aktivitet. Se veiledning til utfylling av skjemaene punkt 1. Kartlegging Innenfor hvert område skal deltakerne i fellesskap kartlegge de aktiviteter ved virksomheten som bør vurderes nærmere med hensyn til mulig risiko for uønskede hendelser, bruk kartleggingsskjemaet. Deltakerne må bli enige om omfanget av aktivitetene som skal risikovurderes, f.eks. aktivitetene i et rom eller en prosess. Aktivitetene velges enten som - prosessforløp (f.eks. alle aktiviteter fra innkjøp av gitte materialer, via bearbeiding til ferdig produkt), eller - deltakerne legger frem alle aktiviteter som oppleves som mulig risikofylte innenfor aktiviteten/prosessen som skal risikovurderes, uavhengig av prosessforløpet. Foreta en befaring av aktiviteten/prosessen som skal risikovurderes og kartlegg de farene aktiviteten/prosessen kan representere. For utdyping av punktene i kartleggingsskjemaet, se veiledning til utfylling av skjemaene punkt 2. Vurdering og tallfesting av risiko For hver enkelt fare fra kartleggingen identifiseres hvilke uønskede hendelser de kan føre til og hvilke negative effekter det kan føre til. For hver effekt vurderes konsekvens og sannsynlighet for at effekten skal oppstå som følge av den uønskede hendelsen, bruk skjemaet risikovurdering. Kriterier for vurdering av konsekvens og sannsynlighet for menneske og miljø er nærmere angitt i veiledningen til utfylling av skjemaene punkt 3. Dersom deltakerne er uenige i vurderingen av enkelte tallfestinger, kan det settes en høyere verdi der man ser at det bør være et større fokus på tiltak og oppfølging, og et lavere tall der en ser at det er gode sikringstiltak og god håndtering. Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet Svært liten Liten Stor Svært stor Kritisk 4 8 12 16 Alvorlig 3 6 9 12 Farlig 2 4 6 8 Mindre farlig 1 2 3 4 Forklaring til figuren: Lav risiko grønt, middels risiko gult og rødt høy risiko. 3
Etterarbeid Hendelsene/belastningene sorteres slik at de med høyest risikoverdi (16, 12 eller enkeltverdier på 3 eller 4) håndteres først. Foreta evt. en ny befaring av aktiviteten/prosessen for å verifisere at risikoverdiene er realistiske, evt. juster risikoverdiene. Gå gjennom, vurder og prioriter aktuelle forebyggende og korrigerende tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Identifiser og prioriter tiltak som kan forhindre at hendelsen inntreffer, dvs. sannsynlighetsreduserende tiltak foran konsekvensreduserende tiltak og/eller skjerpet beredskap. Vurder restrisiko ved å foreta en helhetsvurdering for å avgjøre om gjenværende risiko ved aktiviteten/prosessen er akseptabel. Sett opp handlingsplan med ansvarlige personer og tidsfrister. Sett eventuelt opp kostnadsoverslag over planlagte tiltak. Gjennomført risikovurdering skal danne grunnlag for utarbeiding av lokale retningslinjer og HMS-dokumenter, opplæring og valg av sikkerhetsutstyr. Dokumentasjon Dokumentasjon oppbevares lokalt. Skjema for rapportering av avvik, nestenulykker og ulykker skal benyttes hvis planlagte tiltak ikke er gjennomført innenfor tidsfristen. Veiledning til utfylling av skjemaene 1. Situasjonsbeskrivelse Beskriv området som skal risikovurderes. Beskriv også hvilke tiltak som allerede er iverksatt. Alle forhold som er viktige for gjennomføring og tolkning av risikovurderingen skal være med. For fysiske forhold vil det ofte dreie seg om: Utforming av lokalene Kjennetegn ved objektet/prosessen Hvordan arbeidet utføres Oversikt over opplæring, rutiner, sikringstiltak osv. Utforming av arbeidsplassen Når psykososiale forhold skal vurderes, skal en situasjonsbeskrivelse beskrive arbeidsplassen og de forholdene som gjør risikovurderingen nødvendig. Ta også med hvilke tiltak som allerede er iverksatt. 2. Kartleggingsskjema Vær nøye med å fylle inn hvor og når og hvem som utfører kartleggingen. Risikokartlegging er forebyggende arbeid, og innebærer en gjennomgang av hendelser som i utgangspunktet blir vurdert som lite risikofylt, men som kan medføre risiko under gitte forhold. Aktivitet/prosess Kartlegging av aktiviteter/prosesser som inngår i risikovurderingen og som kan inneha risiko for skade på menneske eller miljø. Dette kan f.eks. være maskiner, laboratorieaktivitet, verkstedarbeid, bruk av visse kjemikalier osv. Bryt ned hele 4
aktiviteten/prosessen i enkeltdeler, beskriv kort hver del. Aktivitetene velges som gjennomgang av enten en prosess (aktivitet fra f.eks. innkjøp av materiale, via bearbeiding til ferdig produkt), eller av alle aktiviteter som oppleves som mulig risikofylte i et gitt område. Deltakerne må bli enige om omfanget av aktivitetene som skal risikovurderes. Man må ta stilling til: "Risiko for hvem" - for ansatte, for studenter, for nabomiljø, for enkeltindivider eller en gruppe, for virksomheten, for samfunnet "Risiko fra hva" - hvilket anlegg, hvilken aktivitet, hvilke ulykkeskategorier "For hvilket tidsrom"- risikonivået kan variere over tid Ansvarlig Hvem er ansvarlig for de enkelte aktivitetene/prosessene? Har andre enheter ansvar eller oppgaver for å redusere risiko? Organisasjonskart kan brukes for å avklare ansvarsforhold. Eksisterende dokumentasjon Enheten skal finne fram lover, forskrifter og andre myndighetskrav som gjelder for aktiviteten/prosessen, samt eksisterende sentrale og lokale retningslinjer og rutiner, gjennomført opplæring, serviceavtaler, bruksanvisninger, sjekklister, tegningsunderlag osv. Se også på tidligere risikovurderinger, vernerunder og HMS-samtaler, laboratoriehåndbøker, stoffkartotek osv. Sikringstiltak Hva finnes av eksisterende sikringstiltak for området eller utstyret? F.eks. ventilasjon, personlig verneutstyr, nødstopp, merking/skilting, skillevegger osv. Fare Hvilken potensiell fare kan aktiviteten/prosessen representere? Det kan finnes flere farer for hver aktivitet/prosess. Stikkord for faren overføres til vurderingsskjema og er utgangspunkt for selve risikovurderingen. 3. Vurderingsskjema Mulig effekter av uønskede hendelser som kan inntreffe som følge av de farer en aktivitet/arbeidsprosess representerer Med utgangspunkt i de farene som er kartlagt identifiser mulige hendelser og uønskede effekter for mennesker, miljø og eventuelt materiell/utstyr. Kriterier for vurdering av konsekvens og sannsynlighet. For hver enkelt uønsket effekt en hendelse kan ha, vurderes konsekvens og sannsynlighet. Før man begynner tallfestingen, bør deltakerne bli enige om hva man legger i vurderingskriteriene. Konsekvens for menneske vurderes etter følgende kriterier: 1 Mindre farlig - skader som ikke medfører fravær 2 Farlig - skader som kan medføre fravær 3 Alvorlig - som medfører alvorlig eller varig skade 4 Kritisk - skade som kan medføre uførhet eller dødsfall 5
Konsekvens for ytre miljø vurderes etter følgende kriterier: 1 Mindre farlig - ubetydelig påvirkning 2 Farlig - mulige uønskede langtidsvirkninger 3 Alvorlig - uønskede langtidsvirkninger 4 Kritisk - irreversibel påvirkning på miljøet Sannsynligheten for at noe kan gå galt vurderes etter følgende kriterier: 1 Svært liten tenkelig (ca. 1 gang per 10. år) 2 Liten - har skjedd (ca. 1 gang per år) 3 Stor - har skjedd flere ganger (flere ganger per år) 4 Svært stor - skjer ofte (flere ganger per måned) Risikoverdi Risikoverdi = konsekvens x sannsynlighet Beregn risikoverdi for menneske og ytre miljø hver for seg. For aktiviteter med risikoverdi 16, 12 eller med enkeltverdi for konsekvens eller sannsynlighet på 3 eller 4, skal sikringstiltak (både konsekvensreduserende og sannsynlighetsreduserende) dokumenteres med beskrivelse av tiltak og ansvar. Kommentarer/status, forslag til forebyggende og korrigerende tiltak Tiltak kan påvirke både konsekvens og sannsynlighet. Forebyggende tiltak påvirker både konsekvens og sannsynlighet og skal prioriteres 22.01.2014.. 6
Risikovurdering - Situasjonsbeskrivelse Enhet/Verneområde: Område/aktivitet/ prosess: Dato: Deltakere m/funksjon: Her gis en beskrivelse av situasjonen på de områdene som tas opp for risikokartlegging og analyse. Alle områdene skal beskrives. Utvid dette punktet til flere sider ved behov. Dokumentreferanse: Husk å ta med alle organisatoriske forhold, tidsplan, bemanning, teknologi, lokalisering, klimatiske forhold, driftstatus etc.
Risikovurdering - Kartleggingsskjema Enhet: Område/aktivitet/prosess: Deltakere ved kartleggingen: Dato: Kort beskrivelse av hovedaktivitet/hovedprosess: Aktivitet/prosess Ansvarlig Eksisterende dokumentasjon Eksisterende sikringstiltak Fare Kommentar
Risikovurdering - Vurderingsskjema Enhet: Leder: Område/aktivitet/prosess: Deltakere ved risikovurderingen: Dato: Fare Hendelse Effekt Konsekvens: Sannsynlighet: Risikoverdi: Kommentarer/status Menneske Ytre miljø Forslag til tiltak Menneske (1-4) Ytre miljø (1-4) Sannsynlighet (1-4) Konsekvens, f.eks: Sannsynlighet, f.eks.: Risikoverdi (beregnes hver for seg): 1. Mindre farlig 3. Alvorlig 1. 3. Svært liten Stor 2. Farlig 4. Kritisk 2. 4. Liten Svært stor Menneske = Konsekvens Menneske x Sannsynlighet Ytre miljø = Konsekvens Ytre miljø x Sannsynlighet