RAPPORT RISIKOVURDERING SARA:SV PILOTPROSJEKT 2011-2012 VESTFOLD POLITIDISTRIKT/ HORTEN POLITISTASJON 1
Innholdsfortegnelse: 1. Prosjektbeskrivelse 3 2. Bruk av SARA:SV 4 2.1. Motiveringssamtaler med voldsutsatte 5 2.2. Hjemmebesøk 5 2.3. Motiveringssamtaler via telefon 5 3. Forebyggende tiltak 5 3.1. Motiveringssamtalene 5 3.2. Hjemmebesøk 6 4. Tverretatlig samarbeid 6 5. Risikovurderingene 7 5.1. Liste over arbeidsoppgaver 7 5.2. Lagring av risikovurderingene 7 5.3. Konklusjon/ anbefalinger ved bruk av SARA 8 6. Veiledning og bruk av Indicia 8 6.1. Innledning 8 6.2. Plan for Vestfold politidistrikt 8 6.3. Beskrivelse av Indicia prosjektet 8 6.4. Bruk av arkfanen omhandlerlister 9 6.5. Bruk av arkfanen filer 9 6.6. Konklusjon/ erfaring ved bruk av Indicia 9 7. Vedlegg 10 7.1. Samarbeidspartnere 11 7.2. Indicia forside 12 7.3. Skjema for hjemmebesøk 13 7.4. Sjekkliste motiveringssamtaler 14 2
1. Prosjektbeskrivelse SARA:SV - Pilotprosjekt 2011-2012 Vestfold politidistrikt/ Horten politistasjon Bakgrunn Oppdragsbrev fra Politidirektoratet av 1.7.2008 ref 2008/01823-1433 Pilotprosjekt forebygging av partnerrelatert vold. Mandat Med bakgrunn i mandat av 14.1.2010 fra Politidirektoratet prosjekt SARA hvor resultatmål nr 1 omhandler at det skal gjennomføres pilotprosjekt med SARA:SV i Vestfold politidistrikt ved Horten politistasjon. Visjon Forebygge nye voldstilfeller i nære relasjoner. Effektmål Innhente erfaringer med tanke på praktiske, økonomiske og administrative konsekvenser ved en eventuell landsdekkende implementering av SARA:SV. Resultatmål 1. Gjennomføre et pilotprosjekt med SARA:SV i Vestfold politidistrikt ved Horten politistasjon. 2. Etablere en tverretatlig samarbeidsmodell som iverksetter tiltak for voldsutøver og voldsutsatt i Vestfold politidistrikt ved Horten politistasjon. Tidsramme Prosjektet skal gjennomføres i en tydelig fasestyrt prosess. - Planleggingsfase fra august 2010 til 2011. - Opplæringsfase fra januar 2011 til februar 2011. - Gjennomføringsfase 1.3.2011 til 29.2.2012. - Evalueringsfase 1.3.2011 til 29.2.2012. - Sluttrapport i regi av POD. Ressursramme Politidirektoratet dekker utgifter knyttet til planleggings- og opplæringsfasen, herunder utgifter til foredragsholder prof. Henrik Belfrage. Politidistriktet dekker kostnader til prosjektarbeidet, herunder avgivelse av personell. Politihøgskolen dekker kostnader knyttet til evaluering og forskning i prosjektet. 3
Prosjektorganisering/ roller Oppdragsgiver: Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Vestfold Avdelingsdirektør Trond Egil With, Pod Seksjonssjef Morten Hojem Ervik, Pod Seksjonssjef Morten Hojem Ervik, Pod (leder) Visepolitimester Roger Andresen, Oslo politidistrikt Politimester Benedicte Bjørnland, Vestfold politidistrikt Assisterende rektor Nina Skarpenes, Politihøgskolen Senior rådgiver Ingvild Hoel, Pod (sekretær) Senior rådgiver Ingvild Hoel, Pod (leder) Rågiver Kathinka Stenstrup, Pod Prof. Jim Åge Nøttestad, St.Olavs Hospital Høgskolelektor Cecilie Lynum, Politihøgskolen Politioverbetjent Camilla Grimsæth, Vestfold politidistrikt Politioverbetjent Geir Reiersen, Vestfold politidistrikt Politioverbetjent Dag Simen Grøtterud, Oslo politidistrikt Politioverbetjent Jan Erik Vold, Oslo politidistrikt Politioverbetjent Camilla Grimsæth, prosjektleder Visepolitimester Steinar Kaasa, Politistasjonssjef Bent Bjune Påtaleleder Eskil Bredesen Politioverbetjent Geir Reiersen Politioverbetjent Lars Egil Sørsdal Politioverbetjent Jan Frode Johannessen Politiførstebetjent Hege Skar 2. Bruk av SARA:SV I prosjektperioden er det registrert totalt 37 saker. Fire saker er vurdert til høy risiko for gjentatt alvorlig/ dødelig vold. 3 av sakene er definert som vold i nære relasjoner med mindreårige barn, men ikke partnervold. I disse sakene er det ikke utarbeidet risikovurdering. 1 sak er vurdert til at det ikke er grunnlag for etterforskning og dermed henlagt uten at risikovurdering er utarbeidet. Det finnes også andre saker i prosjektet hvor det er voksne barn (over 18 år) som har utøvet vold mot foreldrene sine. I disse sakene er det utarbeidet risikovurdering, selv om det per definisjon ikke er partnervold. Fem fornærmede er registrert med 2 saker. I 2 av sakene er det anmeldt ny vold mens det i 3 av sakene er anmeldt brudd på besøksforbud. I en av sakene hvor det er anmeldt brudd på besøksforbud, er saken opprettet av politiet i forbindelse med uanmeldt hjembesøk hos fornærmede. (Hjemmebesøk er forebyggende tiltak i saker med høy risiko for gjentatt alvorlig/dødelig vold). 4
I 2 saker har politiet ikke har oppnådd kontakt med fornærmede. Det er viktig å være to tjenestemenn til å gjennomføre risikovurderingene. Dette for å dele på ansvaret samt for å sikre kvaliteten på vurderingene. 2.1. Motiveringssamtaler med voldsutsatte: 25 personer er innkalt til motiveringssamtaler. Av disse 25 personene er fem personer registret med 2 saker. To fornærmede har ikke møtt etter å ha blitt innkalt. Begge disse fornærmede er registrert med 2 saker i prosjektet (en voldssak og en sak om brudd på besøksforbud). De tre andre personene registrert med 2 saker har møtt til motiveringssamtaler. En har anmeldt brudd på besøksforbud etter å ha gjennomført motiveringssamtale og en har anmeldt ny vold etter motiveringssamtale. I det tredje tilfellet er det politiet som har opprettet ny straffesak etter å ha avdekket brudd på besøksforbud. 2.2. Hjemmebesøk: I saker hvor vurderingsgruppen har kommet fram til høy risiko for gjentatt alvorlig/dødelig vold i nær framtid, har politiet iverksatt forebyggende tiltak i form av uanmeldte hjemmebesøk hos voldsutsatte. Ordensseksjonen ved Horten politistasjon har utført hjemmebesøkene. Politiet har ved bruk av hjemmebesøk avdekket brudd på besøksforbud og ny sak ble opprettet av patruljen. 2.3. Motiveringssamtaler via telefon: Seks motiveringssamtaler er gjennomført via telefon, dette i samråd med voldsutsatte og vurderingsgruppen. 3. Forebyggende tiltak 3.1. Motiveringssamtalene: Motiveringssamtalene med voldsutsatte er gjennomført av politioverbetjentene Lars Egil Sørsdal og Geir Reiersen. De fleste samtalene har foregått på Horten politistasjon, men noen samtaler har også foregått på bopel og arbeidsplass. For politiet har det vært viktig å gjennomføre samtalene på et annet sted enn etterforskningsseksjonen. Dette for å markere at motiveringssamtaler er i det forebyggende politisporet og ikke som en del av etterforskningen. Fokus på trygghet og kontakt har vært vesentlig for å etablere tillit og vise respekt. Tilbakemeldingene har vært positive fra de involverte. De føler seg godt ivaretatt og oppfatter at politiet tar dem på alvor og behandler dem med respekt. De er også av den oppfatning at politiet har oversikt og notoritet i sakene som gjør at vi fremstår som profesjonelle og faglig dyktige. 5
Motiveringssamtalene har kartlagt utgangspunktet og problemene til den enkelte. I fellesskap har voldsutsatte og politiet kommet frem til alternative løsninger for å forhindre fremtidig vold. Samtalene har også kartlagt hvilken hjelp voldsutsatte trenger for å få en bedre livssituasjon. Politiet har ved noen tilfeller fulgt voldsutsatte til de rette kontorene. Motiveringssamtaler med en voldsutøver er gjennomført av politioverbetjent Camilla Grimsæth og Agron Tahiri fra Friomsorgen. I den perioden vedkommende møtte til ukentlige samtaler skjedde den ingen nye straffbare handlinger. Dette gjaldt fra medio desember 2011 til februar 2012. Det var viktig for politiet at Julehøytiden skulle være så fredfull som mulig for voldsutsatte og deres felles barn. Tilbakemeldingene fra vedkommende og hans advokat har vært gode. 3.2. Hjemmebesøk: Ordensseksjonen ved Horten politistasjon har utført hjemmebesøk i de sakene hvor det er vurdert høy risiko for gjentatt alvorlig/ dødelig vold. Dette etter anbefaling fra vurderingsgruppen i samarbeid med leder av ordensseksjonen. Ved utførelse av hjemmebesøk er det opprettet egne oppdrag i politiets operasjonslogg (PO). Oppdragets overskrift har vært FOREBYGGENDE VOLDSKRIM. Oppdragene har inneholdt detaljerte opplysninger om partene samt antall hjemmebesøk. Opplysninger fra hjemmebesøkene er referert på felles parole for samtlige ansatte ved Horten politistasjon. I tillegg er det utarbeidet en perm for tjenestemennene med opplysninger om partene. Permen er et enkelt oppslagsverk for ordensstyrken og har blitt oppdatert av vurderingsgruppen. Tilbakemelding fra voldsutsatte når det gjelder ordning med uanmeldte hjembesøk har vært meget positive. De uttrykker at de er godt ivaretatt av politiet og at de føler seg tryggere i sitt eget hjem. 4. Tverretatlig samarbeid Etablering av den tverretatlige samarbeidsmodellen ved Horten politistasjon ble utført av politistasjonssjef Bent Bjune. Bjune valgte å forankre samarbeidet via politiråd slik at kommunens øverste ledere både fikk god kunnskap om SARA samt at de forpliktet seg til et samarbeid med politiet. Bjune opplevde å få god forankring hos ordfører og rådmann som begge var veldig positive. Videre benyttet han anledningen til å informere kommunestyret og formannskap. Slik forankring er nødvendig for etablering og gjennomføring av et godt tverretatlig samarbeid. Det er gjennomført 3 politirådsmøter i prosjektåret med fortløpende informasjon om prosjektet. Politirådet er også benyttet til direkte tiltak ved å fatte nødvendige vedtak for ny bolig til en voldsutsatt. I tillegg til forankring i kommunens øverste ledelse inviterte politiet aktuelle lokale og distriktsovergripende samarbeidspartnere til fire tverretatlige møter. Under nevnte møter stilte politiet med prosjektleder, vurderingsgruppen, jurister, etterforsknings- 6
og ordensseksjonen. Møtene la grunnlaget for et tett samarbeid, slik at politiet har tatt direkte kontakt med ulike aktører i de enkelte sakene. Både politiet og samarbeidspartnere uttrykker at dette har vært svært motiverende og har medført gode resultater både for voldsutøver og voldsutsatte. 5. Risikovurderingene Selve utførelsen og gjennomføringen av sjekklisten SARA:SV er meget omfattende. Fordelen med dette er at den gir et godt og oversiktlig bilde av trusselbildet. Ulempen er at arbeidet er tidkrevende. Det er vurderingsgruppen som har utført risikovurderingene, i tillegg er både tjenestemenn ved etterforsknings- og ordensseksjonen opplært til å bruke sjekklisten. Etterforskerne har benyttet sjekklisten som veiledning i forbindelse med avhør i partnervoldsaker. Risikovurderingene ved bruk av sjekklisten SARA:SV utløser en del arbeidsoppgaver som krever kompetanse og erfaring fra etterforskning samt etterretning og analyse. 5.1. Liste over arbeidsoppgaver: Samtlige straffesaker vedrørende vold i nære relasjoner må fanges opp og leses. Dette gjøres ved bruk av bjellemelding/oppfølging i BL. Videre foretas det registersøk i Indicia på både siktede/mistenkte og fornærmede. Følgende systemer gjennomgås: Strasak - lese alle tidligere saker vedrørende vold i nære relasjoner. SSP - lese alle tidligere dommer. PO - lese tidligere PO meldinger. Indicia - lese tidligere hendelser i Indicia. FREG - gjøre seg kjent med adressen på både mistenkte/ siktede og fornærmede, dette dobbeltkontrolleres med BL. Våpen registeret - sjekk om mistenkte/ siktede har våpenkort. Autosys - kan være aktuelt å gjøre seg kjent med hvilken bil siktede kjører i forbindelse med alvorlig saker. 5.2. Lagring av risikovurderingen: Samtlige risikovurderinger er lagret i Indicia prosjektet SARA Pilot 2011/2012. Vurderingene er lagret og knyttet til trusselutøver og til aktiviteten Risikovurdering. Disse er også lagret under fanen for filer i prosjektet. Det er lett å finne fram i prosjektet og det er notoritet på lagring vurderingene som er gjort søkbar for samtlige polititjenestemenn i eget og andre politidistrikter. I spesielle saker kan risikovurderingene skjermes. 5.3. Konklusjon/ anbefalinger ved bruk av SARA: Risikoverktøyet SARA er et nyttig verktøy for politiet slik at forebyggende tiltak kan benyttes på best mulig måte. 7
Bruk av verktøyet medfører øket ressursbruk og med dagens ressurssituasjon kan det bli en utfordring at ikke etterforskerne skal utføre risikovurderingene. Dette er et meget viktig punkt ifb implementering. Det anbefales at utpekte personer utfører vurderingene. Skjemaet SARA bør gjennomgås med tanke på at det er oversatt fra Svensk og ikke originalspråket som er Engelsk (Canadisk). Dette gjelder spesielt intervjuguiden fra side 42 i manualen. Videre anbefales det utarbeidelse av et vedlegg for å omhandle barn i parforholdet. Det henvises til DASH- skjemaet utarbeidet av West Yorkshire Police, Leeds. 6. Veiledning og bruk av Indicia 6.1. Innledning: Vestfold politidistrikt har valgt å bruke prosjektmodulen i Indicia. Dette fordi man her kan registrere og arbeide med analysesaker, forebyggende tiltak samt straffesaken. Bruken av prosjektmodulen i Indicia som et arbeidsverktøy i forbindelse med SARA-prosjektet, er avklart av både fagansvarlig Indicia på Kripos og Politidirektoratet. Prosjektmodulen erstatter ikke BL (straffesaken), men skal utfylle BL på flere punkter. Den egner seg særdeles godt til å sikre notoritet og for å gjøre sjekklisten SARA søkbar og lesbar for polititjenestemenn i eget og andre politidistrikter. 6.2. Plan for Vestfold politidistrikt: Driftsenhetene i politidistriktet fører eget prosjekt i Indicia og legger inn sine egne SARA-vurderinger. Prosjektmedarbeiderne skal gis både lese og skrivetilgang i prosjektet. Noen (vurderingsansvarlige) gis også administrative rettigheter dersom det blir behov for å tilføre eller endre aktivitetstyper. Dersom det skal gjøres slike endringer, gjøres dette i samarbeid med prosjektansvarlig. Samtlige tiltak i hver enkelt sak føres i Indicia. Både operasjonsleder og deres stedfortreder legges under prosjektgrupper for å sikre adgang til all aktuell informasjon. 6.3. Beskrivelse av Indicia prosjektet: Ved åpning av prosjektet blir innholdet synlig. Prosjektet er et hovedprosjekt som gir en kort og informativ beskrivelse av prosjektet og bruken av dette. Vestfold politidistrikt fører samtlige forebyggende tiltak tilhørende SARA-sakene i hovedprosjektet. Sakene inndeles etter risikonivå med tilhørende tiltak. Deretter knyttes tiltakene opp til gjerningsmannen og sjekklisten som er utarbeidet. Ved funn av høy risiko for både alvorlig/dødelig og gjentagende vold i nær framtid, iverksettes automatisk ordningen med uanmeldte hjemmebesøk. 8
Selve utførelsen og informasjonen om hjemmebesøkene utføres som nevnt av ordensseksjonene. All informasjon samt tiltak som utføres/skal utføres ved hjemmebesøke føres i PO (Politiets Operative system). Dette gjelder informasjon både om fornærmede og mistenkte/ siktede. I tillegg til PO utarbeides det et personskjema med fornærmede og mistenkte/ siktede, denne settes i en perm tilgjengelig for ordensseksjonen. 6.4. Bruk av arkfanen omhandlerlister: Omhandlerlister er en av de viktigste arkfanene vi bruker i prosjektet. Dette fordi omhandlerlistene gir oss oversikten over omhandlede personer og dokumenter. I omhandlerlistene bruker omhandlet personer. En person blir registrert en gang. Til denne personen knytter vi fødsels og personnummer, adresse, kontaktinfo og opplysninger om fornærmede. Ved å åpne en omhandlet person, vil man blant annet finne knytninger til saksdokumenter. Saksdokumenter viser hvilke ulike saksdokumenter som er lagt inn i prosjektet. Dette vil være sjekklisten SARA som finnes elektronisk lesbar i prosjektet og linket direkte til den omhandlede personen, ulike tiltak på denne personen alt under arkfanen filer. Tilsvarende informasjon vil fremkomme under aktiviteter som beskriver ulike tiltak. Aktivitetstyper viser hvilke ulike arbeidsoppgaver man kan velge ved opprettelse av en aktivitet. Aktiviteten knyttes til omhandlet person og saksdokument. Eksempler på aktiviteter; besøksforbud, risikovurdering, voldsalarm, varetekt, forebyggende hjemmebesøk og motiveringssamtaler. 6.5. Bruk av arkfanen filer: Under arkfanen filer finnes filer knyttet til saksdokumentene. Filene hentes fra utforsker. Dette kan være referater fra tverrfaglige møter, diverse rundskriv, oversikt over eksterne samarbeidspartnere med kontaktinfo og funksjoner. Under arkfanen filer finnes også veiledning/dreiebok for familievold, blanke utgaver av sjekklisten SARA samt en huskeliste for bruk under gjennomføring av motiveringssamtalene. 6.6. Konklusjon/erfaring ved bruk Indicia: Bruk av prosjektmodulen i Indicia gir nødvendig notoritet med god oversikt over involverte parter samt all informasjon om iverksatte forebyggende tiltak. Bruk av Indicia vil sikre at all informasjon er søkbar for samtlige politidistrikt, hvilket igjen er meget viktig for håndtering av risikovurderingene. 9
7. Vedlegg - Samarbeidspartnere - Indicia forside - Skjema for hjemmebesøk - Sjekkliste motiveringssamtaler 10