Norsk og internasjonalt smittevern

Like dokumenter
Nasjonalt og internasjonalt smittevern

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Hendelsesbasert overvåking

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Smittevern regelverk og veiledere

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Fastlegenes rolle i smittevernet. Grunnkurs C Forebyggende medisin, del 2. Stavanger

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet

Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Smittevern og infeksjonskontroll

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning

Behov for informasjon fra registre

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Smittevernloven tanker rundt revisjonen

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

Mal for kommunal smittevernplan

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

MSIS i dag og i fremtiden

Samfunnsmedisinsk beredskap

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Tverrfaglig samarbeid ved

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Oppfølging av meslingetilfeller

Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Oppfølging av influensapandemien

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve Revidert

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Kommuneoverlegenes behov og/eller smittevernlegenes behov (for statlig støtte og hjelp)

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulosescreening i praksis

Pandemiplanen revisjon 2006

Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad

Smittevernloven i. ny drakt. Bakgrunn

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Transkript:

Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no

Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering Personlig hygiene Ernæring Romslig bolig Oppvarming og klær Trygge næringsmidler Kunnskap Vaksinasjon Diagnostikk og behandling

Trusselbildet i Norge mot 2020 Endring i smittestoffene Evolusjonær tilpasning Mer resistens Omgår vaksineimmunitet Tilfeldige endringer Klima Endring i menneskene og deres atferd Aldring Immunsvekkelser Kirurgi på eldre Stoffmisbruk Reising Sex Behandlingsturisme Innvandring Vaksinemotstand Matimport

Hva gjør du? 1 Styrer i barnehagen ringer og forteller at en av lærerne er sykmeldt med gulsott. En av foreldrene hadde det samme for en uke siden. Styreren vil stenge barnehagen. Du er kommuneoverlegen og må gi råd.

Hva gjør du? 2 Rektor på videregående skole ringer og forteller at en av elevene er innlagt med mistenkt meningitt. Han vil at alle elevene skal få penicillin og avlyse undervisningen. Du er kommuneoverlegen og må gi råd.

Hva gjør du? 3 Legevaktslegen ringer og forteller at han har hatt over tjue pasienter med diaresykdom på kontoret i løpet av natta. Han tror det er et utbrudd i kommunen. Du er kommuneoverlegen og må foreta deg noe.

Hva gjør du? 4 Havnesjefen ringer. Det er utbrudd av salmonellose i et skip som nettopp er komme til byen. Han vil nekte passasjerene å gå i land. Hva gjør du som kommuneoverlege?

Hva gjør du? 5 Ordføreren ringer. Hun har lest om klamydia og vil gjerne at du lager forslag til en plan for å bekjempe problemet i kommunen. Hva gjør du?

Hva gjør du? 6 Helsesøster ringer. Hun skal gi MMRvaksine til et barn som har hatt ørebetennelse og nå er på siste dag av en penicillinkur. Hun lurer på om hun kan gi vaksinen.

Nasjonalt lovverk Se www.fhi.no/smittevern under Regelverk

Smittevernloven Stoppe smittespredning Helsetjenestens tiltak Nødvendig? Frivillig? Beskytte de smittedes rettigheter og skade dem minst mulig

Smittevernloven som ramme, ikke fagbok Formål og definisjoner Melding og varsling Undersøkelser Vaksinasjon Smitteverntiltak i samfunnet Sykehusinfeksjoner Faglige retningslinjer Plikter for den smittede, tvangstiltak Rettigheter for den smittede Aktører og ansvarsfordeling Nesten 20 forskrifter

Allmennfarlige, smittsomme sykdommer (eksempler) Klamydia Flekktyfus Hepatitt A, B, C HIV-infeksjon Kikhoste Kolera Meningokokksykdom Pest Poliomyelitt Rabies Salmonellose Tuberkulose Tyfoidfeber Mange bestemmelser gjelder bare de allmennfarlige, smittsomme sykdommene

Samfunnsmessige smitteverntiltak 4-1 Gjelder ved allmennfarlige, smittsomme sykdommer Kommunestyret bestemmer Kommuneoverlegen ved hast Helsedirektoratet ved hast Tiltakene er: A) møteforbud B) stenging C) stans i kommunikasjoner D) isolering, karantene, cordon sanitaire F) reingjøring, desinfeksjon, destruksjon, sanering, avlivning

Tvungen undersøkelse og isolering Prøv frivillighet først Veldig sjeldent nødvendig med tvang 5-2 5-9 Søk råd (FHI, Fylkesmannen) Smittevernfaglig: Er det virkelig nødvendig av hensyn til smittevernet? Juridisk: Er framgangsmåten riktig? Be very careful!

Vaksinasjonsprogrammet Ressurser på fhi.no Vaksinasjonsboka (Sm 14) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Forskrift om SYSVAK Mye annet stoff Strategi Frivillig, offentlig og gratis tilbud HOD, FHI, kommune Overvåking av virkninger og bivirkninger Temaer Barnevaksinasjonsprogrammet + influensavaksinasjon SYSVAK Kontraindikasjoner og utsettelsesgrunner Bivirkninger Informasjon og dialog, ikke latterliggjøring: 80-17-3 Viktige poenger Ta ansvar Vaksinasjonsdekning 94%

Barnevaksinasjonsprogrammet Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri, tetanus, kikhoste, Haemophilus influenzae-infeksjon (Hib), poliomyelitt (IPV), pneumokokksykdom [2] 5 måneder Samme som ved 3 mnd [2] 11-12 måneder Samme som ved 5 mnd [2] 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) [1] 7-8 år (2. klasse) Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt (IPV) [1] 11-12 år (6. klasse) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) [1] 12-13 år, jenter (3 doser) (7. klasse) Humant papillomavirus (HPV) [3] 15-16 år (10. klasse) Difteri, tetanus, poliomyelitt [1] Barn med foreldre fra land utenfor lavendemiske områder Hepatitt B og tuberkulose (BCG) Nye fra 2014: Rota? HepB? Influensa? Vannkopper? [antall stikk]

Smittevernet mot tuberkulose Ressurser på fhi.no Tuberkuloseveilederen (Sm 20) Forskrift om tuberkulosekontroll Strategi Målrettet leting God behandling Temaer Tuberkulosekontrollprogram Pliktig tuberkuloseundersøkelse Tuberkulosekoordinator Betalingsordninger Meldinger Smitteverntiltak Utredning og behandling Viktige poenger Symptomer: Hoste i ukesvis, etter hvert med oppspytt, vekttap, nedsatt allmenntilstand, feber, nattesvette Epidemiologi:

Smittevern i helsetjenesten Ressurser på fhi.no Isoleringsveilederen (Sm 9) Håndhygieneveilederen (Sm 11) Rettleiar til forskrifta (Sm 15) MRSA-veilederen (Sm 16) Smittevernboka (Sm 18) Forskrift om smittevern i helsetjenesten Strategi Basale rutiner for alle, spesialopplegg for noen få Fornuftig antibiotikabruk Overvåking Samarbeid Temaer Infeksjonskontrollprogram Overvåking Standardtiltak Smitteverntiltak Viktige poenger Ikke skrem personalet Legg til rette for håndhygiene Pass på utstyrsselgerne Epidemiologi Sykehus 5%: Urinveisinfeksjon, pneumoni, kirurgisk sårinfeksjon Sykehjem 6%: Urinveisinfeksjon, pneumoni, hudinfeksjon

Aktører i smittevernet

Kommunen Smittevernloven 7-1 Sørge for forebygging, undersøkelse, behandling og pleie for smittsomme sykdommer Skaffe seg oversikt over smittsomme sykdommer i kommunen Drive opplysning om gi råd om forebygging Sette i verk tiltak etter loven eller forskriftene Lage smittevernplan som del av plan for helsetjenesten Føre tilsyn Kan delegere til interkommunalt organ eller annen kommune

Kommuneoverlegen Smittevernloven 7-2 Lage forslag til smittevernplan Organisere og lede beredskapsarbeid Ha løpende oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold Foreslå smitteverntiltak Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen innen smittevern Informere og rådgi befolkningen Utføre andre oppgaver etter loven eller forskriftene Kan delegere til interkommunalt organ

Fylkesmannen Smittevernloven 7-4 Ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer Holde Helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket Motta varsler etter MSIS-forskriften

Mattilsynet Smittevernloven 4-10 og MSIS-forskriften Plikter å bistå kommuneoverlegen Varsle om sykdom fra dyr og mat Motta varsler om sykdom fra dyr og mat Matloven Tilsyn med produksjons- og distribusjonskjeden for matvarer og deres innsatsvarer, drikkevann, dyr

Helsedirektoratet Smittevernloven 7-10 Smittevernmyndighet Råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven Kan pålegge at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer Kan pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer

Folkehelseinstituttet (statens smitteverninstitutt) Smittevernloven 7-9 Overvåke. Forske. Sikre vaksineforsyning Gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner antimikrobiell resistensutvikling laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og skadedyrbekjempelse

Overvåking MSIS og Folkehelselaboratoriene NOIS og PIAH Smittevernvakta (21 07 63 48) og Vesuv SYSVAK Reseptregisteret NORM

Smittevernportaler i regi av FHI Smittsomme sykdommer Data fra MSIS Smittevern i helsetjenesten Utbrudd Varsling om utbrudd Vaksine Skadedyr Drikkevann og vannhygiene Sesonginfluensa Fugleinfluensa Svineinfluensa 2009 Pandemisk influensa fhi.no/smittevern msis.no fhi.no/she fhi.no/utbrudd eller utbrudd.no vesuv.no fhi.no/vaksine fhi.no/skadedyr fhi.no/drikkevann fhi.no/influensa fhi.no/fugleinfluensa fhi.no/svineinfluensa fhi.no/pandemi

Serien Smittevern 9 Isoleringsveilederen 11 Nasjonal veileder for håndhygiene 14 Vaksinasjonsboka (også e-bok) 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta 16 MRSA-veilederen 17 Utbruddshåndboka 18 Smittevernboka (også e-bok) 19 Forebygging av malaria hos reisende 20 Tuberkuloseveilederen (bare e-bok) Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte

Melding og varsling: MSIS og Vesuv

Overvåking: informasjon handling Formål 1: Oppdage utbrudd så de kan stoppes Formål 2: Beskrive forekomsten (etter tid, sted, kjønn, alder mv) for å gi råd om smittevern og evaluere smitteverntiltak Formål 3: Skaffe data for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse, årsaker og konsekvenser Ressurser på fhi.no MSIS-forskriften og Smittevernboka (Sm 20) Skjemaer Se også msis.no

1. Melding A-sykdommer meldes nominativt Rundt 70 sykdommer B-sykdommer meldes anonymt Bare gonore, syfilis, HIV-infeksjon C-sykdommer meldes aggregert Klamydia og C difficile-infeksjon bare fra laboratoriene Influensa bare fra 201 utpekte legekontorer

Meldingsgangen i MSIS (A og B) Mikrobiologisk lab. Referanselab. e e MSIS, Folkehelseinstituttet Lege i eller utenfor sykehus Kommuneoverlegen

www.msis.no

Få tilbud om bistand 2. Varsling Enkelthendelser kan ses i sammenheng Lege Kommuneoverlege Fylkesmannen Smittevernvakta, (21 07 63 48), eller Vesuv.no, FHI Hdir

Varsling om Enkelttilfeller av Botulisme, HUS med diare, Difteri, EHECinfeksjon, Flekktyfus, Hemoragisk feber, Kolera, Kopper, Legionellose, Meningokokksykdom, Meslinger, Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Sars, Trikinose Utbrudd Av A- og B-sykdommene Av særlig alvorlige sykdommer Som er mat-/vannbårne Som er særlig omfattende I helseinstitusjon Som skyldes overlagt spredning Potensielt grensekryssende helsetrusler

Beredskap i smittevernet

To søyler i beredskap og respons Pasientbehandling Formål: Stille diagnosen, gi god behandling og dermed redde liv og unngå følgetilstander Målgruppa er de smittede og de syke Pasienthelse klinisk medisin Fastlegen og helseforetakene / kommuneoverlegen Smittevern Formål: Finne årsaken til utbruddet og stoppe smittespredningen Målgruppa er de usmittede Folkehelse - samfunnsmedisin Kommuneoverlegen / Folkehelseinstituttet / fylkesmannen / Helsedirektoratet/ Mattilsynet

Hendelse Tilfelle(r) av meningokokksykdom Høy Lav Tilfelle(r) av meslinger Middels Lav Tilfelle(r) av tuberkulose Høy Lav Sannsynlighet Konsekvens Lokalt matbårent utbrudd (spisested) Høy Middels Lokalt vannbårent utbrudd Lav Høy Utbrudd av legionellose Lav Middels Utbrudd ved massemønstring Lav Middels Utbrudd av alvorlig influensa hos fugl Middels Lav Nasjonalt matbårent utbrudd Høy Lav/Middels Bioterrorangrep Lav Lav Høy Influensapandemi Ukjent Middels/Høy Utbrudd på sykehjem Høy Middels Pandemi med ny, alvorlig sykdom Ukjent Lav Høy Medieepidemier Høy Lav/Middels

Prinsipper for beredskapen Ansvarsprinsippet (Helse- og sosialberedskapsloven 2-1) «Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid ( ).» Likhetsprinsippet Organiseringen under hendelser skal så langt som mulig være lik normalorganiseringen Nærhetsprinsippet En hendelse skal håndteres på laveste tilstrekkelige nivå Ledelsesprinsippet Beredskap er integrert i linjen; et lederansvar Samvirkeprinsippet (nytt i St meld 29 (2011-12) om Samfunnssikkerhet) Ansvar for å sikre samvirke med andre relevante aktører

Sårbarhet Kommuneoverlege og annet personell tilgjengelig Manglende oversikt over trusler Manglende oversikt over mulige tiltak Beslutningsvegring Kommunikasjon med publikum Mulig løsning Interkommunalt samarbeid Risiko- og sårbarhetsanalyse Planer, kvalitetssystem Fagkunnskap, kompetanse, øvelser, planer, bistand Planer, systemer, kompetanse, bistand

Planer og kapasiteter Kommunalt Helseberedskapsplan (Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap) Smittevernplan, inkludert: Tuberkulosekontrollprogram Infeksjonskontrollprogram for institusjoner Influensapandemiplan Planer gir rammeverk, organisering, muligheter, men beslutninger i kriser må tilpasses situasjonen Nasjonalt Planer Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Influensapandemiplan Kopperplan Kapasiteter Nasjonalt vaksinelager (FHI) Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (FHI) Nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium (FHI) Nasjonalt antibiotikalager (Hdir) NBC-senteret (OUS)

Smittevern i EU

DG Sanco EUs helsedirektoratet Områder: folkehelse, mattrygghet, forbrukerbeskyttelse Sterkt mandat i smittevernet etter traktaten Komiteer med nasjonal (også norsk) deltaking Nettverkskomiteen (IHR-komiteen og EWRS-komiteen) Helsetrygghetskomiteen (influensa, beredskap) Europaparlaments- og rådsbeslutning 2119/98/EF (blir erstattet i 2013) Luxembourg

ECDC EUs smittevernsenter Formål: oppdage, vurdere og kommunisere helsetrusler fra smittsomme sykdommer Oppgaver: Overvåking, epidemietterretning, vitenskapelige råd, bistand, opplæring, risikovurdering, kommunikasjon FHI er hovedkontakt Forordning 2004/853/EF

Fordeler og ulemper med ECDC Fordeler Felles grunnlag for retningslinjer Felles utredninger Felles epidemietterretning (EWRS) Assistanse ved utbrudd Krisehåndtering Felles overvåking (TESSy) Nettverk (EPIS) Mer faglige bidrag til EUs smittevern Kurs, EPIET Harmonisering Ulemper Kostnadene (~2% av budsjettet) Ressursbruken Møtene TESSy Henvendelsene Byråkratisering Sentralisering Harmonisering

Smittevern i WHO

Den internasjonale smittevernloven (International Health Regulations 2005) Stoppe internasjonal smittespredning Statenes tiltak Beskytte statenes suverenitet og skade dem minst mulig; ikke unødvendig hindre handler og reiser

Det internasjonale helsereglement Ressurser på fhi.no Smittevernboka (Sm 18) Forskrift om IHR Skjemaer og veiledning for hygieneinspeksjon Strategi Oppdage hendelser uansett årsak og dele informasjon Mer makt til WHO Oppdage og undersøke Anbefale tiltak Kapasitetsbygging Noen stående tiltak Temaer Helsedeklarasjoner fra skip og fly Hygienesertifikater for skip Viktige poenger Bidra til den globale overvåkingen