Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Like dokumenter
Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

OD -seminar. Klimakur 2020

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Veien til et klimavennlig samfunn

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Klima, melding. og kvoter

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet et viktig redskap

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Energi, klima og miljø

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

4 Drift og vedlikehold 4

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

Kvotehandelssystemet

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Teknologidagene Trondheim, 5-8.oktober Mere miljø- og klimavennlig transport Effekter av ulike tiltak

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Mandat for Transnova

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Undersøkelsens omfang

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Propan til varme og prosess

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Transkript:

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale utslipp må ned 50-85% innen 2050 og nå toppen i 2015 industrilandene må redusere utslippene med 25-40% innen 2020 Utslipp uten nye tiltak Forurensningsfri framtid

Mål fra klimaforliket overoppfylle Kyoto med 10% 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av våre utslipp I 1990 2/3 hjemme - 15 17 mill.tonn i forhold til referansebanen karbonnøytrale senest 2030 (gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser) avgrense global oppvarming til 2 O C Forurensningsfri framtid

15.01.2010 Side 4 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimakur 2020 Er dagens virkemidler tilstrekkelig? Hva mer trengs av tiltak og virkemidler for at vi skal nå målene? Forurensningsfri framtid

Mandatet hvordan oppnå klimaforlikets mål for nasjonale utslippsreduksjoner 15-17 millioner tonn 42-44 millioner tonn 15.01.2010 Side 6 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Mandat Klimakur 2020 Del 1 Framtidig kvotepris Del 2 Internasjonale rammebetingelser Del 3 Virkemiddel- og tiltaksanalyse

Klimakur 2020 hvem? NVE Oljedirektoratet Statens vegvesen SSB SFT (leder) Men også: Husbanken, Statens byggtekniske etat, Konkurransetilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet, Toll og avgiftsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Institutt for skog og landskap 15.01.2010 Side 8 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hvordan jobber vi? Utnytter kunnskap i statlige etater: Etatsledergruppe Kjernegruppe Mange arbeidsgrupper Eksterne utredninger og pågående forskning Åpen og involverende prosess: Mottar innspill Møter og seminarer Egen nettside 15.01.2010 Side 9 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Deloppgave 1: Fremtidig Kvotepris Forutsetninger for middelscenario( 40/tonn): 30% mål for EU Begrensning fleksible mekanismer Kobling av kvotesystemer Lavere pris (20 ) hvis: EU opprettholder mål om 20% Mer bruk fleksible mekanismer Mer investering i fornybar energi Høyere pris (60 ) hvis: EU ikke når mål om fornybar energi og/eller energieffektivisering Det ikke blir kobling av kvotemarkeder innstramming fleksible mekanismer Pris i 2020 Lav 20 Middels 40 Høy 60

Tiltak- og virkemiddelanalysen sektorvis tilnærming Enkeltsektorer: Industri Petroleumsvirksomhet Transport Avfall Energi i bygg Jordbruk og skog F-gasser lokalt klima virkemidler Energibalanse fornybar energi 15.01.2010 Side 11 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Beregning av kostnadseffektivitet (kr/tonn) og totale kostnader sektoranalyser Merkostnader og gevinster: Investeringskostnader Driftskostnader og driftsinntekter Tapt/utsatt produksjon Eksterne kostnader/gevinster: Kr/tonn CO2- ekv CO2-pris Forurensning (NOx, partikler og støv) Endret konsumentoverskudd: Klimagass - reduksjon Tidskostnader Endring i nytte ved endret transportform 15.01.2010 Side 12 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Tiltak og virkemidler i transportsektorene (Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket, Kystdir, Avinor, SFT) overgang til transportformer med lavere utslipp ny teknologi Effektivisering Elektrifisering Hybridisering Hydrogen Biodrivstoff redusert transport Forurensningsfri framtid

Transportmodellberegninger - tiltak og virkemidler basert på kombinasjon av alternativer: bedret kollektivtilbud redusert kostnad kollektivt høyhastighetsbane økt drivstoffpris økte bomtakster i de største byene parkeringsrestriksjoner Forurensningsfri framtid

Tiltak og virkemidler i industrien (SFT) Tiltak som utnytter energi og ressurser mer effektivt Tiltak for teknologisk utvikling og omstilling -Biokull i ferrolegeringsindustrien -Energieffektivisering og energiomlegging i all industri -CCS på 10 punktkilder -På lengre sikt: Nye produksjonsmetoder

Tiltak i olje- og gassvirksomhet (OD, PeTIL, SFT, NVE) Elektrifisering av innretninger med kraft fra land Elektrifisering av innretninger med ny kraft, inkl. havvindmøller Samordnet kraftforsyning offshore Elektrifisering gassanlegg - Kårstø og Snøhvit CCS på landanleggene på Melkøya, Mongstad og Kårstø

Energi (NVE, alle sektorer) Tilgang på fornybar energi (Vannkraft, vindkraft og bioenergi), samt infrastruktur Energibalanse for 2020 Bedre utnyttelse av energi i alle sektorer (petroleum, bygg, industri, landbruk og transport)

Kostnadseffektivitet (kr/ tonn CO2) Kostnadseffektivitet av ca 160 tiltak utredet 0 0 10 20 30 40 Akkumulert reduksjon, i mill. tonn 15.01.2010 Side 18 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Makroøkonomisk analyse Tiltaksanalyse ved tverrgående virkemidler avgifter og kvotemarkeder Hvilke tiltak og samfunns-økonomiske kostnader utløses gitt: den innenlandske målsettingen rammebetingelser og internasjonale avtaler ulike utforminger/kombinasjoner av virkemidlene

Noen foreløpige betraktninger Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelig Kvoter og avgifter sentralt men ikke nok Dobbeltregulering kan være bra! Kostnader up-front kan være betydelige høyere enn tidligere antatt kraftige virkemidler nødvendig Langsiktig mål til 2050 må også styre valget av virkemidler Smartere virkemidler nødvendig, både overfor industrien og privat sektor 15.01.2010 Side 20 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Veien videre Klimakur legges fram i februar meny av muligheter som beskriver tiltak/virkemidler og kostnader ved utslippsreduksjon og som synliggjør andre effekter Så må politikerne velge videre politikk for å nå 2020-målene Forurensningsfri framtid

2020 er bare et steg på veien 2 tonn CO2 per innbygger kan bli nødvendig I framtidens samfunn vil mye se annerledes ut enn i dag Virkemidlene må være drivere for et lavutslippssamfunnsutviklingen