Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
|
|
- Inge Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember
2 Bakgrunn
3 Kortlevde klimadrivere er komponenter som har kort levetid i atmosfæren og er oppvarmende Svart karbon (BC), metan, troposfærisk ozon, HFKer Bidrar også til luftforurensning, med skadelige effekter på menneskers helse, jordbruk og økosystemer Foto: istockphoto
4 Kilder til kortlevde klimadrivere Svart karbon (BC) Metan HFK-er Foto: istockphoto Foto: istockphoto Ozon Foto Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen NOx CO nmvoc Foto: bildearkiv Miljødirektoratet Foto:Teknisk ukeblad
5 Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan gi rask klimarespons, spare liv og unngå avlingstap Foto: istockphoto
6 Tiltak på kortlevde klimadrivere og CO 2 kan bidra til å bremse oppvarmingen og holde togradersmålet
7 Mandat for forslag til handlingsplan
8 Mandat for forslag til handlingsplan Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Gi oversikt over norske utslipp av kortlevde klimadrivere og kildefordeling Oversikt over overvåkingsdata og identifisere fremtidige overvåkingsbehov Foreslå tiltak og virkemidler for å redusere slike effekter innen 2030 Reduksjoner av kortlevde klimadrivere skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, CO 2 -reduksjoner
9 Presiseringer av mandatet Svart karbon (BC), metan, ozonforløpere, HFKer, organisk karbon (OC), svoveldioksid ( SO 2 ) Levetid: mindre enn 15 år i atmosfæren Klima global oppvarming eller avkjøling av atmosfæren Helse påvirkning på befolkningen Miljø påvirkning på avling og skog Vurdere samlet klimaeffekt
10 Organisering av arbeidet Miljødirektoratet er ene ansvarlig for analysen Intern tverrfaglig prosjektorganisasjon Utslippregnskapet: Statistisk sentralbyrå, SINTEF Energi, Carbon Limits og Statens Landbruksforvaltning Klimaeffekt: Cicero Senter for klimaforskning Overvåkning: Norsk institutt for luftforskning Helseeffekter: Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: istockphoto Tiltaksanalysen: Konsulentbistand fra: Hans T. Haukås AS, Norconsult, Norsk Energi, SINTEF Energi og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Dialog med Avinor, Direktoratet for Byggkvalitet, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet
11 Utfordringer
12 Nybrottsarbeid Første handlingsplan for kortlevde klimadrivere i sitt slag Kunnskapsgrunnlaget er umodent og har utviklet seg parallelt med arbeidet med handlingsplanen Utarbeidet metodikk Manglende internasjonale definisjoner og rapporteringsretningslinjer for BC og OC Utarbeide utslippsregnskap for BC og OC Foto: istockphoto Foto: istockphoto
13 Første utslippsregnskap for BC/OC Utslipp av svart karbon 2011 Utslipp av organisk karbon 2011 Oppvarmende Avkjølende
14 Klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne uttrykkes i CO 2 ekvivalenter Foto: istockphoto Klimaeffekt beregnes ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor
15 Men hvilken vektfaktor? Ingen internasjonal enighet for kortlevde klimadrivere Må vurdere analysens formål, samt: 1. Beregningsmetodikk (typisk GWP eller GTP) 2. Tidsperioden klimaeffekten skal vurderes for 3. Regionalitet: hvor utslippene skjer
16 Vi har valgt CO 2e (GTP10, Norge) Kalkulering basert på GTP: Gir øyeblikksbilde Tidshorisont 10 år: Vektlegger den korte levetiden til kortlevde klimadriverne Regionalitet Norge: Reflekterer at utslippene finner sted i Norge Global klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere
17 Sentrale funn for klima, helse og miljøeffekt
18 Klimaeffekten av norske utslipp i CO 2e (GTP10, Norge) Utslipp Klimaeffekt
19 Klimaeffekt på kort sikt av norske utslipp
20 Klimaeffekt av kortlevde klimadrivere, SO 2 og OC i 2011 Vesentlig klimaeffekt av metan og BC på kort sikt
21 Klimaeffekt på kort sikt av kortlevde klimadrivere, OC og SO 2 og CO Viktig å redusere både kortlevde klimadrivere og CO 2 på kort sikt
22 Foto: V. Vestreng
23 Nærhet til Arktis har betydning BC Foto: V. Vestreng
24 Helseeffekter av kortlevde klimadrivere Helseeffekter ved dagens nivåer av fine partikler, NO 2 og ozon i mange norske byer Reduksjon av 1 µg partikler/m 3 i Oslo kan gi minst 250 færre tapte leveår (DALYs) Helsegevinst på 1,6 milliarder kroner/år av utredede tiltak Foto: Linn Bryhn Jacobsen
25 Tiltaks og virkemiddelanalyse
26 Overordnete rammer for analysen Foto: istockphoto Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter Reduksjoner innen 2030, men ingen definerte mål Utslipp i det norske utslippsregnskapet En rekke "CO 2 -tiltak" vil redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, men er ikke utredet her Tillegg til de reduksjonene som følger av CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Foto: istockphoto
27 Hva slags type tillegg er dette? Valgt tiltak med vesentlig reduksjonspotensial i forhold til forventet utvikling Foto: istockphoto Vurdert alle kilder i det norske utslippskilder Flest tiltak på BC og metan Foto: istockphoto Ingen «NO x -tiltak» fordi dette ikke gir klimagevinst på kort sikt Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen
28 Begrensninger for analysen Mål har vært å identifisere alle tiltak med vesentlig reduksjonspotensial Tilgjengelig data- og kunnskapsgrunnlag har vært en begrensning Illustrerer et mulighetsrom Gir ikke fullstendig oversikt over reduksjonspotensialet Kan finnes flere og bedre tiltak Foto: istockphoto
29 Vi har utredet tiltak i seks sektorer som stod for 83 % av klimaeffekten i 2011
30 18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Jordbruk Overgang fra rødt til hvitt kjøtt Redusert spill av mat Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen Foto: istockphoto Energieffektivisering i deler av industrien Ombygging til Freiland-prosessen i silisiumkarbidindustrien Industri Foto: istockphoto Økt gjenvinning av nmvoc og metan ved råoljelasting offshore Ettermontering og innfasing av partikkelfilter på mobile rigger Petroleum
31 18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Foto: istockphoto Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK-er HFK-er i produkter Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK-er med lavere klimaeffekt Foto: istockphoto Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer Oppvarming i husholdninger Foto: istockphoto Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold Ettermontering dieselpartikkelfilter (DPF) på: lette kjøretøy, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, traktorer Innfasing og ettermontering DPF: kystfartøy og fiskebåter Transport Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall eller husdyrgjødsel
32 Størst reduksjoner av BC og metan Og hva koster så dette?
33 Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Kostnader Tiltakskostnader (investering, drift, etc.) minus kroneverdi av helsegevinst Helsegevinster er verdsatt for NO x - og PM10-reduksjoner PM10 er brukt som estimat for BC fordi verdsettingsfaktorer for BC ikke finnes Ikke mulig å verdsette miljøgevinst, men antas i liten grad å påvirke analysens konklusjoner
34 Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Utslippsreduksjoner Samlet klimaeffekt av utslippsreduksjonene gitt i CO 2e(GTP10, Norge) Følsomhetsanalyser med andre vektfaktorer
35 14 av 18 tiltak koster under kr 600 per tonn CO 2e(GTP10, Norge) 600
36 Åtte tiltak har helseeffekt og er vesentlig dyrere når helse ikke inkluderes 600
37 Hvilke tiltak skal man velge?
38 Noen utvelgelseskriterier Tiltak Kostnadseffektivitet Klimaeffekt Helseffekt Styringseffektivitet 1 Høy Lav Høy Medium 2 Lav Middels Lav Høy 3 Middels Middels Middels Høy Kostnadseffektivitet, klimaeffekt og helseeffekt er innbyrdes rangert Styringseffektivitet er skjønnsmessig vurdert
39 Utvalg 1: Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy
40 Utvalg 2 Kostnadseffektivitet + styringseffektivitet Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy
41 Utvalg 3: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200 ) Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFKer 11 Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy Partikkelfilter kystskip Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy
42 Utvalg 4: Kostnads- og styringseffektivitet + helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner 5 Partikkelfilter lette kjøretøy 7 14 Bedre fyringsteknikk Og vedlikehold Energieffektivisering i deler av industrien Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy
43 Utvalg 5: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200) og helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy
44 Resultater av ulike utvalg Tiltaksgruppe i millioner tonn CO 2e(GTP10,Norg e)/år Reduksjon i forhold til de kortlevde klimadriverne i referansebanen Reduksjon i forhold til hele Reduksjonspotensial referansebanen Helsegevinst i milliard er NOK/år 1 Kostnadseffektive tiltak 3,7 12 % 5 % 1,4 2 Kostnads- og styringseffektive tiltak 3 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy klimaeffekt 4 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy helseeffekt 5 Kostnads- og styringseffektive tiltak med både middels/høy klimaeffekt og middels/høy helseeffekt 6 Regulert under Kyotoprotokollen 2,6 8 % 3 % 1,4 1,7 5 % 2 % 1,1 1,1 4 % 1 % 1,4 0,9 3 % 1 % 1,2 1,7 5 % 2 % 0
45 Nye momenter i helhetlig analyse Klima-, helse- og miljøeffekt Synliggjør win-win og loss-win Klimaeffekt på kort sikt Vektfaktor og følsomhetsanalyser Samlet klimaeffekt Nytt utslippsregnskap Ny referansebane Tiltak i tillegg til CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Bedre beslutningsgrunnlag, men fortsatt kunnskapshull
46 Spørsmål og diskusjon
47 Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember
48 For mer informasjon kortlevde-klimadrivere
RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
M89/2013 RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere 1 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson
DetaljerKlimatiltak mot Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter
M-438 2015 RAPPORT Klimatiltak mot 2030 - Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet
DetaljerTiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen
Tiltak mot vedfyring lønner seg Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Lars Mytting hjemme på Elverum. Boka hans, HEL VED, ga inspirasjon til et TV program om hogging,
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerKlimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge
RAPPORT M- 1215 2018 Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig
DetaljerForeløpig Sektorrapport
M90/2013 RAPPORT Foreløpig Sektorrapport Underlagsrapport til Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Sektorrapport M90/2013 Forord Miljødirektoratet har på oppdrag fra
DetaljerNYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN
Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai 2017 NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Morten Seljeskog / Morten.Seljeskog@sintef.no 1 Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai
DetaljerYtterligere reduksjon av svart karbon og metan
M-586 2016 RAPPORT Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan - En kartlegging av mulighetsrommet KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet
DetaljerKlimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak
RAPPORT M-1006 2018 Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet
DetaljerTiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring
Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring Status: Endelig utgave Dato: 19.01.2017 Utarbeidet av: Rapport nr. Dag Borgnes (Norsk Energi) Franziska Goile og Morten Seljeskog (SINTEF
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerNorsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning
Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerHans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim
Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir
DetaljerKlimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerKlimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv
Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerKlimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.
Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. september 2018 Miljødirektoratets verktøykasse 1. Veiledning 2. Klimagasstall
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerTransportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak
Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling
DetaljerBiogass det faglige grunnlaget
Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerUtslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerGrenseverdier og nasjonale mål
Grenseverdier og nasjonale mål Bakgrunn for prosjektet Behov for å iverksette flere og kraftigere tiltak for å redusere helsebelastningen forårsaket av luftforurensning Strengere grenseverdier vil gi insentiver
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerNye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall
Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall Miljødirektoratets forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning
DetaljerKlimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed
Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser
DetaljerProduksjon på Norne Endring av krav til lasting av råolje
Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 15.12.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/233 Saksbehandler: Tone Sørgård Produksjon på Norne Endring av krav til lasting
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020
Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020 Versjon 2 - September 2005 TA-2121/2005 ISBN 82-7655-269-2 Forord SFTs tiltaksanalyse for å redusere utslipp av klimagasser ble
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerSøknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel
Stavanger 11.10.2017 Miljødirektoratet, Oslo v/ Sjefingeniør Bjørn A. Christensen Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel VOCIC søker herved om at eksisterende
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerNOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015
NOU 2015: 15 SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 1 Medlemmer Lars Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov, Danmarks Statistik Marianne Hansen,
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerBiogass det faglige grunnlaget
Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang
DetaljerKlimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere
Klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Rapport skrevet av CICERO på oppdrag fra Miljødirektoratet Versjon: 6. desember 2013 Øivind Hodnebrog, Borgar Aamaas, Terje K. Berntsen, Jan S. Fuglestvedt,
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerKlimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018
Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018 Hva kan vi hjelpe dere med? «Alle» kommuner har klimaplan Hvordan gå fra plan
DetaljerIntensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden
Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerØkt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall
Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall Forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning Miljødirektoratet
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerInnskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet
Innskjerping av grenseverdier for svevestøv Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Air pollution is now the world s largest single environmental health risk Verdens helseorganisasjon Bilde:
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerGrenseverdier og nasjonale mål
RAPPORT M-129-2014 Grenseverdier og nasjonale mål Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet Grenseverdier og nasjonale mål M-129-2014 Grenseverdier
DetaljerKlimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerTransport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet
Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerMiljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag
b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk
DetaljerOD -seminar. Klimakur 2020
OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan
DetaljerKlimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013
Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 213 Hvordan vi regner ut klimaeffekten av folks reisevaner: 1. Reisevaner i Norge
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
DetaljerGRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,
DetaljerReisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014
Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerTiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser
En rapport fra Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser TA 2597 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG OG METODE...
DetaljerNasjonale føringer i klimapolitikken
h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON
KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON HVORFOR? Kortere tid på å lage klima- og energiplaner Kvalitetssikring av prosessen Lettere å finne riktige tiltak Lettere å se hva andre har gjort Lettere å koordinere med
DetaljerInnlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet
Innlegg Vedfyring, Silje Bratland Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Tiltak mot vedfyring lønner seg. Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, Miljødirektoratet
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerFramskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket
Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga
DetaljerBusser, klimapolitikk og utslipp
Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser
DetaljerUtvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet
Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar 13.03.2018 Nina Holmengen, Miljødirektoratet Overordnede rammer for klimagasstatistikken for kommuner Direkte utslipp Geografisk avgrensning- utslippene
DetaljerTiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring
Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring Status: Endelig utgave Dato: 15.03.2019 Utarbeidet av: Dag Borgnes (Norsk Energi) Rapport nr. Rapport Dato: 15.03.2019 Rapport nr: Dok. ID:
DetaljerBærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018
Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerKommunal klimagasstatistikk
Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
DetaljerPolicygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010
Policygruppe bransjekontakt Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Handlingsprogram 2010 2013 (19) Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010 2019 Vekt på 2010 2013 Grunnlag for
DetaljerKlimapolitikken og biogass
Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerProduksjon av bioenergi i Telemark
Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
Detaljer