MEDLEMSBLAD FOR MILJØAGENTER

MEDLEMSBLAD FOR MILJØAGENTER NR. 2-2012 QUIZ! TEMA: UNDER VANN VÅGAN LOKALLAG!

03 04 06 10 11 12 13 Kjær miljøagnt! Miljønytt TEMA: Undr vann Miljøagnt Ravn Hmmlig oppdrag Miljøjournalistn Nord / Sør 06 14 16 18 20 Vågan lokallag Rar skapningr i havts dyp Oppslagstavla Miniagntn 16 22 24 30 Dyrvnn: Gullfisk Natur og Ungdom: La fjordn lv! Løsningr og vinnr 13 REDAKTØR: Ann Blikli GRAFISK UTFORMING: Ingvild Wollstad BIDRAGSYTERE: Ann Blikli, Alvin Lindø, Tor Bjarn Christnsn, An Mart Rognskog, Magnus Rød Hstvik, Lin Lønning, Ol Christian, Cajtan, W A Isharika Sandamali, An Bndikt Haughom, Jonathan Lo Klrck Gryttn, Mina Knutsn og Lokallagt på Vågan. FORSIDEFOTO: Lokallagt i Vågan KORREKTUR: Marth Burgss OPPLAG: 11 000 Miljøagntn Grnsn 9B, 0159 Oslo post@miljoagntn.no www.miljoagntn.no 23 10 95 30 Miljøagntn innstår ikk for miljøvnnlightn til d bdriftr som annonsrr i Miljøagntrapportn Miljøagntn, barnas miljøvrnorganisasjon, jobbr for å gi barna tron på sg slv, framtidn, og at dt nyttr å gjør no. Pris pr. år: Mdlmskap: kr. 100 Søsknmdlmskap: kr. 100 Gruppmdlmskap: kr. 545 (skolr/barnhagr) Abonnmnt på Miljøagntrapportn: kr. 245 (bibliotk og andr) Familimdlmskap i Naturvrnforbundt: kr. 300 (inkludrr t barns mdlmskap hos Miljøagntn) 02

KJÆRE MILJØAGENT! HEI! Hurra, dt r vår! Vårn r n kjmpfin tid å driv miljøarbid på. Kanskj har du allrd funnt frm sykkln din og tatt vårrngjøringn av dn? Så kan man ndlig bgynn å sykl til skoln og trning og vnnr. Dt r fint. Mang har vårrngjøring i kjllr, hagr og garasjr. Da r dt viktig at alt avfallt som kommr frm blir kastt og rsirkulrt på riktig måt. Kanskj du skal minn forldrn din på at d må husk å kildsortr og lvr spsialavfall på miljøstasjonr også når d har vårrngjøring i garasjn? Dtt bladt har tmat undr vann. Kanskj du lærr litt om hvilk dyr og plantr som finns dr, hva som trur dm og hva vi som miljøagntr kan gjør for å bkjmp dtt. Vårhilsn fra Hovdkvartrt Hi all miljøagntr! YRAGENTNAVN: Alvin KE: Miljøagnt md rtt til å si ifra! ALDER: 13 år FORSIDEFOTO: Bildt r tatt undr prøvfilming til n film som miljøagntn i Vågan har lagt. Ls mr om dtt i bladt! Min størst miljøbragd: Jg har oft vrt ut og samlt boss på naturrsrvat. Skriv blogg! Alvin har skrvt t blogginnlgg om urskog på miljoagntn.no. Kanskj du vil skriv t blogginnlgg du også? Min størst miljøtabb: Dt blir dssvr my bilkjøring i sommrfrin. Drfor r miljøvrn viktig: Fordi jorda nda bør ha non milionr grønn år foran sg. Miljøvnnlig hilsn fra miljøagnt Alvin 03

MILJØNYTT Hva r nytt? Hr får du vit hva som skjr på miljøfrontn, i Norg og llrs i vrdn. Mystisk uglr på ny stdr TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: rusm/istockphoto Hvis du r hldig, kan du få t glimt av dn sjldn lappugla i vintr. Vanligvis har vi bar hatt lappuglr i Finnmark, mn nå har d mystisk ugln dukkt opp på stdr hvor d ikk r stt på hundr år. I 2010 og 2011 bl dt klkkt ut mang lappuglr i Hdmark. D r nå på vintrfri på kystn mllom Østfold og Agdr, hvor d jaktr på smågnagr. Vrdnsmstr i plast TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: Grønt punkt Nordmnn gjnvinnr plast som aldri før. Stor haugr md posr, flaskr og boksr av plast kan nå bruks til å lag ny ting. D tr sist årn har mngdn plast vi lvrr økt md 60 prosnt. I tillgg har folk blitt så flink til å vask plastn at nstn alt kan bruks igjn. Dt gjør oss til vrdnsmstr i plastgjnvinning. Finnr mindr gift TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: Harald Anholt/Scanstockphoto Bøndr som ikk drivr økologisk, dusjr grønnsakn md midlr som bskyttr mot skadlig insktr og sopp. Dt kalls plantvrnmidlr. Hvis my av dm havnr i naturn, kan d skad plantr og dyr. Drfor ovrvåkr forskr dtt. Hldigvis har d funnt mindr av slik stoffr d sist årn. Dt r bra for gulrøttn, ørrtn i bkkn og dg og mg! 04

Isbrn i Himalaya TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: isoft/istockphoto Smlting av isbrr i Himalaya har skapt stor bkymring i Kina og India. Isbrn forsynr nmlig folk md rnt drikkvann i sommrhalvårt. Hvis d smltr bort, vil mang hundr millionr mnnskr mangl vann. Nå visr dt sg at dt bar r brn som liggr lavst som smltr. Isbrn lngr opp i fjllkjdn blir faktisk størr. Dt kan sikr indr og kinsr rnt vann også i frmtidn. 39 gaupr rddt TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: WGXC/Istockphoto Hvrt år r dt jakt på ulvr, bjørnr, gaupr og jrvr. Akkurat nå r dt gaupjakt. Non miljøorganisasjonr mnr at dt skyts for mang rovdyr. Drfor har d klagt, og i år har Miljøvrndpartmntt hørt på dm. I stdt for å kunn skyt 157 gaupr, får jgrn bar fll 118 dyr. Dt r god nyhtr for 39 gaupr. Spis mindr rgnskog! TEKST: Tor Bjarn Christnsn / FOTO: Sara Wintr/Istockphoto Hvrt år blir rgnskog hogd for å gjør plass til palmr som dt lags matolj av. Dnn oljn kalls palmolj og ndr faktisk opp hos dg og mg fordi dn bruks i blant annt nudlr, chips, kjks, sjokoladpålgg og taco. Nå har miljøorganisasjonn Rgnskogfondt og Grønn Hvrdag lagt n list som hjlpr dg å vlg mat utn palmolj fra rgnskog. Hvis ingn kjøpr dnn matn, sluttr d kanskj å ødlgg livsviktig rgnskog. Sjkk ut hvilk varr som innholdr olj fra rgnskogn i palmoljguidn og ls mr hr: www. rgnskog.no 05

TEMA: UNDER VANN Stinbitr blir vldig glad når hjmmt drs ikk blir forurnst! Hva trur livt i havt? Havt r viktig for all, også for oss mnnskr. Likvl forurnsr vi så my at vi ødlggr og trur livt i havt. Hva kan vi miljøagntr gjør for å hindr dtt? TEKST: An Mart Rognskog, lokallagsagnt Oljboring og klimandringr I ovr 40 år har vi mnnskr hntt opp olj fra havbunnn for å bruk dn som drivstoff. Non gangr skjr dt oljulykkr og dt blir my oljsøl. Da kan sjøfuglr og andr plantr og dyr i områdt bli skada llr dø av oljsølt. Når vi brnnr oljn, gjør dt at vi slippr ut CO2 til atmosfærn, som igjn førr til klimandringr. Dtt vil vi jo ikk at skal skj, så dt gjldr å slipp ut minst mulig klimagassr, slik at vi får minst mulig ndringr i klimat. Ovrfisk Man kan på mang måtr si at havt r vårt matfat. Gjnnom tusnr av år har vi mnnskr fangt og spist fisk og andr dyr fra havt. Som vi vt r fisk kjmpsunt, du spisr sikkrt også fisk innimllom? Ellr tar tran? I dag r dt dssvrr sånn at vi mnnskr hntr opp for my fisk fra havt. Vi fiskr og fiskr, og havt r i frd md å tømms for fisk. Dtt btyr ikk at du skal slutt å spis fisk og andr ting fra havt, mn pass på at du ikk spisr fisk som r utrydningstrua. MA 06 / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TE

Giftutslipp Stor dlr av Norskkystn r forurnst av miljøskadlig giftstoffr. Non stdr r dt så forurnst at vi mnnskr blir råda til ikk å spis fisk som vi har fiska slv, sidn d r så forurnst. Dtt r fordi vi mnnskr i mang år har sluppt ut miljøskadlig stoffr fra fabrikkr, båtr og andr ting som forurnsr. Dt som r bra, r at d som bstmmr i Norg har sagt at d må rydd opp dnn forurnsingn, særlig i norsk fjordr og havnr. Hldigvis har dtt arbidt kommt i gang. Introdusrt artr Oft r dt stor skip som fraktr forskjllig varr fra vrdnsdl til vrdnsdl. Når d fraktr tingn, så r skipn tung på grunn av varn. Når d skal tilbak fyllr d oft skipt md sjøvann for at dt skal vær stabilt og tungt nok på vin tilbak. Da hndr dt at dt blir md forskjllig sjødyr i båtn, som d da slippr ut igjn t hlt annt std. Dtt btyr at sjødyr som ikk hørr hjmm dr bgynnr å lv dr. Non gangr kan dtt før til at d tar ovr lvområdn til d sjødyrn som var dr fra før av, i vrst fall kan dyr bli utrydda. Hva kan du gjør? Si fra at nok r nok! D må ikk pump opp all oljn d finnr, og skal vi absolutt hnt opp oljn må vi sørg for at vi gjør dt på n så sikkr måt som mulig og ikk i sårbar naturområdr. Hvor kommr fiskn på middagsbordt fra? All fisk (båd frsk og frossn) skal vær mrkt md båd når og hvor dn r fiskt, og om dt r pakkt t annt std, for ksmpl i Kina. Hvor kommr fiskn i butikkn fra? Sjkk din lokal butikk, s ttr ja-fisk som r miljømrkt llr økologisk og ni-fisk som r trut av ovrfisk. Sjkk WWF sin sjømatguid på wwf.no for å finn ut hvilk fisk som r bra å spis. FOTO: http://www.flickr.com/photos/whoshotya/4631844658/sizs/o/in/photostram/ Miljøagntr ovr hl landt gjør n kjmpjobb når dr ryddr strndr for søppl. Tusn takk, dr r non hltr! MA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / TEMA / 07TE

Miljøagntn lagr ny t-skjortr! Undr sr du non forslag og vi lurr rtt og sltt på hvilk av diss forslagn du likr bst og om du kunn tnk dg å gå md non av diss t-skjortn. Snd mail til ann@miljoagntn.no så blir du md i trkningn av n av d ny t-skjortn! 08 Tgnkonkurrans! Bl du innspirrt av all t-skjortn? Kanskj du kom på n god idé? Tgn og bskriv ditt forslag til ny miljøagnt t-skjort. Kanskj vi bstmmr oss for å lag t-skjort av din idé llr tgning? Husk å lgg vd fullt navn og adrss, så vi vt hvm du r. Fm hldig vinnr får t fint tgnstt som d kan tgn nda flr flott tgningr md. Snd tgningn din til oss i postn llr på mail: post@miljoagntn.no

UT I NATUREN: GØY MED BÅL! AKTIV! DU TRENGER: Et fint utområd Tørr vd og fyrstikkr SLIK GJØR DU: En voksn No godt å lag på bålt OPP-NED-BÅL: Lgg fir litt lang kubbr i n laftt firkant i bunnn, drttr t nytt lag og så t til til du har n tr/fir/ fm lag alt ttrsom hvor stort bål du ønskr. Oppi dtt bålt som nå r n firkantt pyramidform lagr du t lit bål av tørr småkvist of bjørknvr. Tnn på. Dtt r t godt bål som gir lit røyk og my varm. Dt trngr også lit mating undrvis, no som r n fordl hvis dt bar r to hndr til matlagingn. PYRAMIDEBÅL: Dtt r dt klassisk pølsbålt som vi kan lag av dt vi finnr ut, og som ikk krvr allvrdns torikunnskap. Stabl bålt opp i n pyramid og tnn på fra undrsidn, bruk tørr tynn kvistr til å bgynn md og lgg på størr vd ttr hvrt. ÅRSTID: HVA: Når dt r lov å tnn bål Forskjllig båltypr HVORFOR: Fordi bål r morsomt og dt r viktig å kunn lag og bruk på n trygg og god måt. Og fordi ingnting smakr bdr n no du har lagt på t slvlagt bål ut i naturn. ELLERS: Finn god oppskriftr på turmat på bål på Miljøagntns sidr. Husk å skjkk fyringsforskriftn dr du bor. Vis rspkt, mn la ungn få lær å lag bål bålt r friluftslivts hjrt. KOMFYRBÅL: Et suprt bål til matlaging. Lgg to stor stinr nstn inntil hvrandr og lag t lit pyramidbål mllom diss. Nå kan du stt kjln llr stkpanna på stinn og mat bålt md tørrkvist mns du stkr llr kokr. Stin holdr på varmn og holdr gryta varm når dr spisr. STJERNEBÅL: Stjrnbålt r også t godt mat-bål særlig hvis man ikk har så my vd. Lgg 6-7 stor kubbr i stjrnformasjon og lag t lit pyramidbål i midtn. Ettr hvrt som kubbn brnnr skyvr man dm innovr mot midtn. Finn flr aktivittsark på www.miljoagntn.no/aktiv 09

Dt farlig avfallt Familin til Ravn sittr vd frokostbordt n av d først dagn ttr påskfrin. «Skal du ikk på jobbn i dag, pappa?» sir Erl som lurr på hvorfor farn frmdls går i morgnkåp. «Jg skal jobb, MILJØAGENT RAVN Miljøagntn Ravn r vldig glad i naturn og opptatt av miljøt. Han sir alltid ifra når han sr at andr gjør ting som r forurnsnd og skadlig for jordklodn vår. Dt r viktig å pass på at d voksn gjør som d skal! Dt får Ravn mrk dnn gangn. TEKST: Ann Blikli mn jg skal ha hjmmkontor.» «Så fint», sir mamma, «da kan du jo lvr d gaml malingsrstn og dt andr farlig avfallt. Jg så at dt skull vær n innsamling av dtt bort vd rturpunktt mllom kl 11 og 14 i dag.» Pappa r mst opptatt av å ls avisn, mn mumlr at dt skal han gjør. Ravn og Erl går for å hnt sykln sin i garasjn; nå r ndlig vårn hr og d kan sykl til skoln igjn. «Ravn! Jg finnr ikk sykkllåsn min, kan du hjlp mg å lt ttr dn?» spør Erl. Ravn sr ikk låsn no std mn finnr dn til slutt i garasjn mllom farns pungtrt sykkl og kassn md malingsrstr og farlig avfall. Når Ravn kommr hjm fra skoln, står søpplbiln og tømmr rstavfallt utnfor hust. Han parkrr sykkln og trillr dn tomm rstavfallsdunkn tilbak på plass. Han kommr på malingsrstn og lurr på om pappa huskt å lvr dm. Inn sittr pappa og jobbr. «Pappa, lvrt du dt farlig avfallt i dag?» spør Ravn. Pappa sr opp fra laptoppn, «Hæ? Åh, ja...h jg rakk akkurat å sykl bort før d stngt». Ravn sr strngt på pappa. «Mn pappa, da. Nå r jg ikk sikkr på om du snakkr sant.» Hvorfor tror Ravn at farn lyvr? Snd inn løsningn til ann@miljoagntn.no, så r du md i trkningn av n økologisk t-skjort fra Miljøagntn. Svarfrist 5. mai. 10

Hvo r my va nn b ruk r du? Mål hvor my mn vann s du du b p uss fullt ruk r. Bru kan d r når k u du p t b litrm bøtt ytt uss dt m. Når ål so r tn m du du d nn å s t tom r hl s, om hvor t t t t f du la r l i m i r t d vask y va rmål ig å p trpå r van n fo nn d o u dr d g nt r s s h r u ha å l t nn l u skr m nnr r bru innh ål v hl ur av o m k a l t. Sk d n å n l tidn vann t Du t r t. Bli i dt riv d du o t m rng r f p ø l t itrm p alt t n rst ns d r: vann litrm ålt d på u pu t i li t pa ålt o ssr to k t p vld o v r i r. Sa mål g ba r i r m mm r sk t og n n b d t nlign i bøt rur d øtt annp t a m t f p or d da å når uss gn Hvor du tr tdan ng gikk Snd r dt. o pnn www n rapp ppdrag og p t? ort t.milj apir il oag to li t ntn post@m arto rmål (.no iljoa ngr vt to g /opp ) drag ntn. tom no m m, så llr får d lk lv u t kr rap nytt port kult n mr k p på å Mi n sid. M E H ag G I L ME oppd r 11

YBART TTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER TIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER KØPRISING LJEBORING PÅ NORSK SOKKEL UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER AV KOLA ATOMKRAFTVERK UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER AV KOLA ATOMKRAFTVERK UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER REV STENGING AV KOLA ATOMKRAFTVERK DFØRER LLREVENE I NORDNORGE ER TRUET VANNET STIGER VAN ENERGI FLERE VIL HA KØPRISING I STORE REKORDMANGE I SKILØYPA PELPLASS VIL HA KØPRISING I STORE BYER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER VIL HA KØPRISING I STORE BYER Jg har sammn NEI md TIL min EU mamma UVETTIG KJØRING PÅ ISETE samlt VEIER BEDRE TILBUD FOR BARN OG UNGE NORSKE inn n stor pos full md plast fra strandn i ERE BRUKER SYKKELEN TIL JOBB naturvrnområdt på Malmøya i Oslo. Vi fant EV STENGING dn blå AV ikaposn KOLA ATOMKRAFTVERK og fyllt dn hlt VIL GJØRE INFORMA UVETTIG opp KJØRING md PÅ ISETE VEIER TTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER MENER HOLDNINGE TTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER NEKTER Å INNGÅ FO E TANKER ovr ti lightr, flr kannr, mang OM posr, ENERGI MENER HOLDNINGENE SOM DETTE ER UAKSEPTABLE og til og md tt par skistøvlr. Hvis all som SATS PÅ FORNYBARTGO MMER VIL GJØRE INFORMASJON LETT TILGJENGELIG FOR DEG NEKTER Å INNGÅ FORLIK UNDER FORHOLD SOM DETTE søppl vill NYTT strandn snart s litt finr ut og STORT OLJE HA MER dyrn VINDKRAFT kunn slipp å bli drpt av n plastsnor I VENTE rundt ERE VINTRE halsn. STERÅLEN OG SENJA M ORDFØRER Vil du skriv ALLREVENE I NORDNORGE ER TRUET REKORDMANGE I SKILØYPA PPELPLASS VIL HA KØPRISING I STORE BYER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER VIL HA KØPRISING I STORE BYER NEI TIL EU UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER BEDRE for TILBUD FOR miljøt? BARN OG UNGE SKJERPER TILGANGEN PÅ INFORMASJON JERNBANEOVERGANGENE STENGES SKJERPER TILGANGEN PÅ INFORMASJON SKJERPER TILGANGEN PÅ INFORMASJON SKJERPER TILGANGEN PÅ INFORMASJON INGEN OLJE I NORD UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER SKJERPER TILGANGEN PÅ INFORMASJON TILGANGEN PÅ INFORMASJON NYTT STORT OLJEFUNN VARMERE VIN FLERE BRUKER BUSSEN TIL JOB VIL HA MÅNEDSKORT FOR UNG FLERE VIL HA KØPRISING I STORE NORSKE ERE BRUKER SYKKELEN TIL JOBB AMTIDA MILJØJOURNALISTEN Søppl på strandn Gjør n innsats for dyrn i havt! Av Cajtan 6 år, Miljøagnt ting som r farlig for dyrn i havt. Vi fant KREV STENGING AV KOLA ATOMKRAFTVERK går n tur på strandn kunn pukk opp litt NYTT STO AV KOLA ATOMKRAFTVERK AV KOLA ATOMKRAFTVERK AV KOLA ATOM UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER PRESSE UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIER Hr skrivr miljøjournalistr fra hl OFOTEN landt om sakr d r opptatt av, llr d rapportrr llr fortllr om no d har vært md på. Vil du også vær miljøjournalist? Snd n mail til Bybann i Brgn! ann@miljoagntn.no, så får du t nytt oppdrag før hvr utgav av Miløjagntrapportn. Hva hadd skjdd utn Bybann? NORSKE Av VENSTRESIDA Ol Christian 10 DEN år, NORSKE Miljøagnt VENSTRESIDA SR VENSTRESIDA OLITIKKNY MENINGSMÅLINGVIL HINDRE Utn bybann i Brgn hadd dt blitt Vil du ha tips til hvordan man HER KOMMER VINTEREN TILBAKE my mr forurnsing. På grunn av at dt blir n god miljøjournalist? UVETTIG KJØRING PÅ ISETE VEIERVÅREN ER I ANM GGING hadd vært flr VINDKRAFT bilr. Hvr byban tar 220 Gå inn på: mnnskr og bybann tar ovr 2600 mn- NYTTIG INFORM miljoagntn.no/journalist. nskr i timn. YTT STORT OLJEFUN 12

RT OLJEFUNN KRAFTVERK Isharika lkr i vannt som rnnr gjnnom landsbyn NET STIGER hun bor i. NORD / SØR Hva gjør miljøagntn i andr dlr av vrdn? Ls om dt hr! W S N E BYER BYER SJON LETT TILGJENGELIG FOR DEG NE SOM DETTE ER UAKSEPTABLE RLIK UNDER FORHOLD SOM DETTE Rnt vann! TEKST: W.A. Isharika Sandamali 13 år, Miljøagnt fra Sri Lanka FUNN I hl vrdn finns vann på forskjllig måtr, for ksmpl is, rnnnd vann og tåk. Vann r vldig viktig for oss. Dt r n gav vi har fått fra naturn. Drfor kan vi TRE si at vann I VENTE r n skatt. B DOM TIL På Sri 200Lanka, som blir kalt n prl i Indiahavt, r vann vldig viktig for å forbdr dt BYER naturlig miljøt. I mang gnrasjonr har mnnskn hr hatt t nært forhold til vann. Mn BYER d sist årn har folk brukt vann hovdsaklig til jordbruksformål og til prsonlig bruk. Folk i fortidn lvd t sunt liv md rnt vann som d hntt fra lvr, dammr og brønnr. Mnnskn i dag brukr ny mtodr, og utviklingn i vrdn gjør at man gravr og borrr stor brønnr, mn vnnt r ikk alltid så rnt. Drfor r dt trist at vi nå må bruk rnsanlgg for å få rnt vann. At vi ikk lngr får rnt vann som n gav fra naturn. VEIUTBYGGING I Sri Lanka har vi t nært forhold vann og kultur. ARSJRnt vann bruks i kulturll og rligiøs aktivittr og srmonir som pirith-srmonir, skikkr for å hindr sykdommr, for vlsignlsr ASJON STORT OLJEFUNN og ulik bønnr md ulik funksjonr. N Brønn man kan hnt vann fra. I vår lill landsby var dt mang tilfllr dr vannt bgynt å bli urnt fordi man brukt kjmisk sprøytmiddlr i landbrukt. Landsbyborn, ung og gaml, har tatt utfordringn og gått sammn for å få folk til å slutt å bruk giftig stoffr når d dyrkr, bvar plantr nær vannkildr, og forbdr lokal forurnsing i hjmmn, og drmd bidra til at vannt blir rnr. Ingn kan lv utn vann. I dag blir vann som r n vrdifull gav ødlagt. Miljøagntn på Sri Lanka skal fortstt å jobb for å sikr og bvar kvalittn på vannt og ikk la dn ny gnrasjonn stå utn rnt vann. Hilsn W.A. Isharika Sandamali 13 år, Miljøagnt fra Sri Lanka Landsbyborn går sammn for å ta var på vannt. 13

LOKALLAGET Miljøagntn høstn 2011, prøvfilming. VÅGAN Vågan Lokallagt i Vågan har lagt båd film og malriutstilling! TEKST / FOTO: Lokallagt i Vågan LOKALLAGS NYTT Møtt ordførr Miljøagntn på Kråkrøy har møtt ordførrn i Frdrikstad. D har i dt sist hatt n spørrundrsøkls om folks miljøvanr, så fikk d fortll ordførrn om dtt. Slv kunn han innrømm at han ikk r så flink til å trkk ut ladrn av kontaktn. Snowboard-VM Miljøagntn i Oslo og Akrshus har vært på snowboard-vm og fikk møt miljøvrnministr Erik Solhim og snowboardstjrna Trj Håkonsn. D fikk stilt dm mang spørsmål om miljø, og kom også på Suprnytt. 14

Varmluftsballongr for t oljfritt Lofotn, Vstråln og Snja! Lokallagt i Vågan bl startt i fbruar 2009. Vi dannt t styr av fm syvndklassingr, md n voksnkontakt. D flst mdlmmn r fra Kablvåg og Svolvær i Lofotn. Vi har møtr nstn hvr torsdag og jobbr md hmmlig oppdrag fra hovdkvartrt og gn aktivittr, f.ks malriutstilling md trud dyr (som vi hadd lagd), samarbidt md kommunns miljøplanlggr, hatt aksjon for trygg trafikksituasjon vd barnskoln, plantfargt garn som bl skjrf til kssjfsagnt Trond. Film I 2011 lagd vi film, først brukt vi lang tid på å komm i gang, vi skrv manus og øvd på rplikkr og fordlt rollr. Vi prøvfilmt n god dl, mn dn dagn filmopptakn skull gjørs, hadd vi ikk filmkamra. Drmd filmt vi md t fotoapparat og vi filmt n annn vrsjon av manust. I forhold til at dt bl n såpass improvisrt film, r vi godt fornøyd md rsultatt. Vi hadd dt i hvrt fall morsomt! Aksjon utnfor barnskoln i Kablvåg, samarbid md FAU i fbruar 2011. Ldr i lokallagt Mina på stand undr julmarkdt i dsmbr. Årsmøt i Flkkfjord Miljøagntn i Flkkfjord har hatt årsmøt md pizza og brus. På møtt valgt d n ny ldr for lokallagt. Nytt lokallag Vi har fått nytt lokallag i Klæbu, og dt kom hl llv prsonr som vill vær md i lokallagt! På dn først aktivittn drs spist d pizza og gikk ut på tomgangsaksjon utnfor lokalbutikkn. Har ditt lokallag gjort no spnnnd i dt sist? Snd n mail til anmart@miljoagntn.no og fortll om dt! Snd gjrn også md t bild. 15

Rirskjll på korallkoloni md risngrynkorall. RARE SKAPNINGER I HAVETS DYP Du har sikkrt stt bildr fra tropisk hav, md fiskr og korallr i all fargr. Mn visst du at dt r fullt av spnnnd korallrv langs kystn av Norg også? TEKST: Tor Bjarn Christnsn, Natur & Miljø / FOTO: MAREANO/Havforskningsinstituttt Ur på korallrv. Har du tnkt på at dt finns n vrdn undr vann, som skjulr så rar og undrlig skapningr at du npp har fantasi til å tgn dm. Dypt nd i havt utnfor kystn av Norg lvr for ksmpl dn mrklig sjøgrisn, md armr og bin som stikkr ut til all kantr. Dr finns også grisørr, spøklsskrps og svømmnd sjøliljr. Rarst av dm all r kanskj slangstjrnn, som har munn og romp på samm std. Bar tnk på dt! Stor skogr undr vann For slangstjrnn og mang hundr andr artr r koralln kjmpviktig. Korallr r n typ sjøplantr som blir stinhard når d dør. I løpt av non tusn år byggr d stor korallrv, md hulrom, kvistr og grinr. Korallrvn r som stor skogr på havbunnn, md t myldr av skapningr. Hr finnr småfisk fin 16

Sjøtrær og blomkålkorall. Rk som sittr på risngrynkorall. gjmmstdr hvor d kan skjul sg for skuml rovfiskr. Drfor r korallrvn livsviktig for mang fiskslag. Blomkål og brokkoli Koralln r lik rar som d som bor hos dm. Dt finns korallr som lignr på brokkoli, blomkål, tygggummi og sopp, mn d flst sr ut som trær llr buskr. Dtt r korallr som trivs i kaldt vann, drfor kalls d kaldtvannskorallr. Og vi har god grunn til å vær stolt av dm. D flst kaldtvannskorallrvn r faktisk i Norg. Røstrvt utnfor Lofotn r vrdns størst Sjøtr i Andfjordn. kaldtvannskorallrv. Dt r 3 kilomtr brdt og 35 kilomtr langt, llr lik stort som 14 700 fotballbanr. Vakkr glasskorall. 30-50 prosnt ødlagt Dssvrr r nstn halvpartn av korallrvn vår skadt llr ødlagt. Tråling md fiskrdskapr som slps langs bunnn har my av skyldn. Nå r slikt fisk forbudt vd kjnt korallrv. I alt ni rv har blitt vrnt, og dt jobbs nå for å vrn flr. Dt r god nyhtr for slangstjrnn og all småfiskn som lkr gjmsl blant blomkål, brokkoli og tygggummi på havts bunn. 17

OPPSLAGSTAVLA Rødlista: ÅL Miljøtips: Skru nd tmpraturn om natta! Få hjlp av n voksn til å s på hvordan dr skrur nd varmn på sovrommt ditt. Når vi r hjmm på dagn trngr vi å ha dt varmt rundt oss. Mllom 20 og 22 gradr r sundt, særlig for barn. Mn om natta r dt faktisk bdr å ha dt litt kaldt. Vi sovr bst hvis tmpraturn r mllom 15 og 20 gradr. Da sparr vi også n fjrddl av strømmn som går til oppvarming. Du sparr nda mr drsom du vntr md å skru opp varmn til du har kommt hjm fra skoln. Da r dt jo ingn som brukr rommt uanstt. Foto: Wikipdia Commons TEKST: An Bndikt Haughom Åln r t slanglignnd dyr. Dn bor hlst på bunnn av t hav llr n innsjø. Hr lvr dn av smådyr, muslingr, dyrplankton, og andr ting dn finnr om natta. Dt r nmlig om natta åln r våkn. En ål kan vær båd gul, sølvfargt og andr lignnd fargr. Faktisk, så skiftr dn farg flr gangr i løpt av livt. D sist 30 årn har dt bar blitt færr og færr ål i Norg, så drfor kom ål på rødlista i 2006. Tr år snr bl dt forbudt å fisk ål i landt vårt. Nasjonal rødlist: Nasjonal rødlist r n list ovr dyr og plantr som r trua av utryddls llr r vldig sjldn. Vi prsntrr t nytt trua dyr i hvrt nummr av Miljøagntrapportn. HOT or NOT? VÅR! Endlig r vårn hr! Dssvrr kommr også my søppl fram når snøn forsvinnr. Kanskj du skal ta md dg non vnnr og ta n litn opprydning? Forurnsa fjordr Oljutslipp Hundbæsj HOT NOT Påskfri Kildsortring Sykklvær Dårlig sykklvir: I mang byr r dt vansklig å komm sg frm md sykkl, på grunn av dårlig sykklvir. Miljøagntn syns dt bør gjørs no for å bdr sykklvin! 18

Vinnr av forrig tgnkonkurrans: Ann Elzr 11 år fra Førd har tgnt dnn flott rgnskogn! BOKOMTALE Hvordan hadd vrdn stt ut, drsom dt ikk fants bilr? Tnk om dt ikk fants bilr. Hvordan vill vrdn stt ut da? Hva kunn vi bruk all biltingn til? Sånn som fartsdumpr, tunllr og parkringsplassr? Hild Hodnfjll har lagt n fin og morsom bildbok som handlr om alt dt man kunn gjort drsom dt ikk fants bilr. Lktips: HAIEN KOMMER! «Hain kommr» passr bst hvis dr r mang som lkr. En prson skal vær hai, og stå i midtn. D andr står i lag på 3-4 i hvrt sitt hjørn av bann. Dt r basn drs. Tgn opp bann på grus llr bruk kritt om du lkr på asfalt. En runding i midtn til hain og n ring i hvrt hjørn av bann til d andr. Lagn bstmmr sg for hvilkt vsn i havt d vil vær. Når hain som står i midtn, md øynn lukkt, ropr opp d forskjllig gruppn må d ut å løp i ring rundt hain. Plutslig ropr dn: hain kommr! Da r dt om å gjør for hain å fang så mang som mulig før d kommr sg til basn sin. D som blir fangt blir hair og r md på hain sitt lag i nst rund. Dn som klarr sg lngst utn å bli tatt har vunnt. Ann Elzr, 11 år, Førd Litt vansklig: Hvis ditt lag vil gjør dt nda vanskligr kan dr vlg å vær krabb llr rk. Krabbn må nmlig alltid løp sidlngs, mns rka svømmr baklngs. 19

Miniagntn På diss sidn finnr du sakr og oppgavr for d minst miljøagntn. Er du n miniagnt slv? Da kan du kanskj få hjlp av n voksn til å skriv litt om hva du plir å gjør når du r miljøagnt og snd dt inn til oss, så kanskj du kommr i nst nummr av Miljøagntrapportn? Snd gjrn inn t kult bild av dg slv også! post@miljoagntn.no BLEKKSPRUTER (CEPHALOPODA) Hva vt du om blkksprutr? Visst du at d har blått blod og at d kan ha ti armr? Minijournalist Jonathan Lo Klrck Gryttn r 6 år og har skrvt n fin sak om blkksprutr du kan ls hr! TEKST: Jonathan Lo Klrck Gryttn Jg var på sommrfri i Ronc-ls-Bains i Frankrik i 2010. Dr så jg n kt blkksprut! Dn var hvit. Vi kjøpt dn. Jg spist dn til middag. Dn smakt som tyggis. Jg likt dn. Ettrpå tnkt jg på dn. Jg fikk lyst til å lær mr om blkksprutr! Kroppn til blkksprutn Hvordan sr blkksprutr ut? Dt finns mang forskjllig blkksprutr. Dn jg vil fortll dg om, hadd t tjukt hod. Dn hadd to rar øyn. Og dn hadd n munn som dn tyggt krabbr md. Ja, blkksprutr har tnnr! Rundt munnn vokst dt ti armr. Dn brukt dm til å svømm md. Dn var my flinkr nn dg og mg til å svømm. Dn fangt mat md dm også. Krabbr, snglr, sjøstjrnr og småfisk. Blkksprutn kunn krabb 20 på stranda md d ti armn sin. Mn jg så ikk at dn gjord dt. Dt finns jntr og guttr blant blkksprutn. D parr sg vd hjlp av all armn. Blkksprutn var kjmpstrk. Dn hadd n vldig komplisrt organism. Dn hadd hud ovr hl kroppn. Dn kunn skift farg på t blunk! Dt var rart! Dt kan jo ikk jg. Dn hadd blått blod. Jg så dt slv da dn bl skårt opp før middag. Jg fikk s inni magn på dn: Dn hadd hjrt. Blodårr. Nyrr. Lvr. Til og md hjrn md t avansrt nrvsystm! Hvor bor dn hn? Blkksprutr r bløtdyr. D bor i all hav. Mn d tålr ikk frskvann. Da dør d. D lvr på havdypt. D r ksotisk vsnr. D har kjærstr som oss. Hunnn lggr gg. Non syns dt r godt å spis ggn. Mn jg likr kjøttt bst. Dt kan koks llr stks. Dt r vldig godt i palla. Dt burd du også smak! Dt finns blkksprutr i Norg. Mn jg har aldri stt non. Nst sommr skal jg tilbak til fisklandsbyn Ronc-ls-Bains vd Atlantrhavt. Da sr jg kanskj n annn typ blkksprut!

Farglgg sjøhstn! Finn torskn! Hvor mang torskr som dnn finnr du i bladt? Tll md dnn også! Snd oss svart på mail, llr snd inn skjma på s 28. 21

DYREVENN Dyr likr også å ha vnnr. Mn hvordan blir vi vnn md t dyr? Dt r viktig å lær sg hva dyrn likr og ikk likr. D flst dyr r som dg. D likr å bstmm mst mulig slv. Non gangr må man ta sg god tid drsom man ønskr å bli n god dyrvnn. Foto: www.flickr.com/photos/ccilio_padilla HUSK! All dyr r forskjllig, akkurat som mnnskr. Non r sjnrt, non r vldig lkn, mns andr kanskj likr bst å kos. Non dyr lskr nstn all, mns andr dyr kan vær vldig krsn. Foto: www.flickr.com/photos/powazny GULLFISK TEKST: Ann Blikli / KILDE: Dyrvrn UNG Gullfiskn lignr på karpfiskn, som lvr t aktivt liv i lvr. D først gullfiskn bodd i kina. D konglig samlt diss fiskn i gn innsjør fordi d hadd så fin fargr. Dt bst gullfiskn vt r å ha t gjmmstd dr dn kan slapp av. Dn likr å vær sammn md andr gullfiskr og svømm omkring og lt ttr mat. Du kan vær n god gullfiskvnn vd å strø bittlitt fiskmat på vannovrflatn, sånn at fiskn spisr opp alt sammn. Ikk rop llr bråk rtt vd sidn av akvarit, for dt mrkr gullfiskn, og da kan dn bli strsst. Kanskj du kan lag n fin lkplass til dn? Lgg stinr og røttr i bunnn i akvarit, og plant vannplantr sånn at gullfiskn får t fint std å lk. Visst du at gullfiskr kan... lær sg å rgulr tmpraturn slv md n tmpraturspak? Lær sg å hør forskjll på klassisk musikk og blus? Lær sg synkronsvømming? Bli ovr 40 år gaml om d trivs? Mn pass på! Gullfiskn syns dt r gørrkjdlig å vær aln i n gullfiskboll. Og hvis du gir dn for my mat blir vannt skittnt og utrivlig. Kjnnr du t dyr? Skriv litt om dyrt ditt og snd oss t bild av dg og dyrt til ann@miljoagntn.no så kanskj kommr dr i Miljøagntrapportn! 22 Foto: www.flickr.com/photos/goldy/147842129

Visst du at... Dt var n gang n nordmann og n svnsk som skull på isfisk. Nordmannn halt opp fisk ttr fisk, mn svnskn fikk ingting. Da sndt svnskn ut n spion. Mn da spionn kom tilbak sa han: «Dom har borat hål i isn». Morn: Jg r så stolt av sønnn min. Han r bar tr år og kan si navnt på t flyslskap baklngs. Vnninnn: Hvilkt flyslskap r dt da? Morn: SAS...havt dkkr ca 71 % av jordovrflatn?...vann fra springn oft innholdr mindr baktrir nn flaskvann? Svar: Et håndkl. Hva blir våtr og våtr jo mr dt tørkr? Hvilkn bart kan vi tørk bort? Svar:Mlkbart....blkksprutr kan skift farg og har tr gangr så mang hjrncllr som oss mnnskr?...åln lvr båd i frskvann og i saltvann?...dt vannt du drikkr i dag har ksistrt på jorda i millionr av år og drmd har blitt drukkt vldig mang gangr? vi mr nn t halvt kilo.?...hagl kan bli så stor som 15 cm og Klnrn: - Skal D ha gul llr brun ost på rundstykkn? Gjstn: - Spillr ingn roll, Jg r fargblind. 23

NATUR OG UNGDOM Nærmr du dg 13 år? Da kan du snart mld dg inn i Natur og Ungdom! Ls mr om hva d drivr md hr! LA FJORDEN LEVE! Natur og Ungdom jobbr for at Førdfjordn skal slipp å vær søpplplass for giftig avfall. TEKST / FOTO: Lin Lønning Førdfjordn i Sogn og Fjordan r n nasjonal laksfjord hvor dt finns my vrdifull natur. Et slskap som htr Nordic Mining vil driv gruvdrift i Engbøfjllt, t fjll som liggr rtt vd sidn av fjordn. Gruvdrift førr md sg giftig avfall som r farlig for naturn. Nordic Mining har bdt om lov til å dump t lastbillass md dtt avfallt i fjordn annthvrt minutt hl døgnt i hl 50 år! Dt r utrolig my farlig avfall og dt vil ødlgg for alt og all som bor i havt. Man kan risikr at alt liv i fjordn dør ut. Dtt må vi stopp! Natur og Ungdom jobbr for at Miljøvrndpartmntt ikk skal gi gruvslskapt lov til å dump dt farlig avfallt i fjordn. I d allr flst andr land r dt nmlig ulovlig å dump giftig avfall i havt. Dtt mnr vi må bli forbudt i Norg også. Natur og Ungdom kommr til å aksjonr og kanskj til og md bruk sivil ulydight om Nordic Mining får gjør som d vil. Så viktig r havt, så viktig r Førdfjordn. La fjordn lv! 24