Årsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole

Årsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole

Årsmelding 2014-2015: Nord-Østerdal videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 3 2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 FOR DE TRE STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMMENE... 4 YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM... 4 SYSTEM FOR AVVIKSRAPPORTERING... 4 3. RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 5 FULLFØRT OG BESTÅTT... 5 OVERGANG VG2-LÆRE (KILDE: VGO)... 5 FRAVÆR OG SLUTTERE... 6 KARAKTERER... 7 4. LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKELSEN... 8 LÆRERUNDERSØKELSEN* (KILDE: UDIR)... 8 5. VOKSENOPPLÆRING... 9 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER... 9 SKOLENS KOMMENTARER OG ANALYSE - VOKSENOPPLÆRING... 10 6. FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING... 11 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER... 11 SKOLENS KOMMENTARER OG ANALYSE FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING... 11 7. PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2014/15... 12 FYR-PROSJEKTET... 12 ANDRE PROSJEKTER/ PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN... 13 8. ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/15... 14 9. REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/15... 15

1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata 13-14 Antall elever ved skolen pr. 1 oktober 518 534 Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 29 11(INNF) + 6 FDV+8 =25 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 1 4 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 2 2 Antall minoritetsspråklige elever 11(INNF) + 46 = 57 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstilling 74,5 73,90 Antall årsverk i lederstilling 5,8 5,8 Antall årsverk andre ansatte 22,15 21,65 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 67 339 600 72 053 700 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 61 042 400 65 247 700 Skolens analyse og kommentarer Det var stor elevsøkning til skolen høsten 2014. Særlig var det mange søkere til yrkesfag og ved skolestart var det ventelister med ungdom både EL og HO. Vi har tatt inn flere elever enn opprinnelig elevplasstall for å gi flest tilbud på førsteønske. Elever med svakt karaktergrunnlag fikk tilbud. Vi hadde flere elever skoleåret 14/15 enn forrige år, flere elever med vedtak om spesialundervisning og omtrent det samme antall elever med svakt karaktergrunnlag kom inn. Antallet årsverk ved skolen er rimelig stabilt både i undervisningsstillinger og ikke pedagogiske stillinger. Innføringsklassa hadde 11 elever. 8 av disse fullførte grunnskoleopplæring for voksne i 5 obligatoriske fag. Skolen har et godt samarbeid med Tynset kommune om dette tilbudet som er et spleiselag mellom fylkeskommunen og primærkommunene i Nord-Østerdalen. Elevenes forutsetninger 13-14 Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 42,2 42,3 Andel elever >= 50 poeng 18,0 17,2 Andel elever 45.0 -< 50 poeng 21,5 23,6 Andel elever 40.0 -< 45 poeng 21,9 22,1

Andel elever 35.0 -< 40 poeng 18,0 18,9 Andel elever 30.0 -< 35 poeng 11,2 10,9 Andel elever 0.00 -< 30 poeng 5,8 5,2 Skolens analyse og kommentarer Det er en liten økning i gjennomsnittlig karakterpoengsum ved inntak sammenlignet med tidligere år. Bedringen er hovedsakelig fordi en del flere ligger i området 40 50 poeng ved inntak. Dette er et godt utgangpunkt for et nytt skoleår i vgs. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? JA Skolens kommentarer Skolen har lagt en ramme for daglig undervisningstid på 7 timer, fra kl 07:50 14:50, fem dager pr uke. Innenfor denne ramma kan det legges ut enten 6 x 60 min undervisning pr dag eller 2x90 min pluss 3x60 min undervisning pr dag. Denne modellen gir oss mulighet til å legge ut mer undervisning pr uke enn Årstimetallet / 38skoleuker skulle tilsi. Dette utnyttes på følgende måte: For de tre studieforberedende utdanningsprogrammene (ID, MU og ST) er årstimetallet/35 lagt inn i timeplanen hver uke. Som eksempel får fag med årsramme på 140 timer, i vår modell 4 * 60 minutter= 240 minutter i ei normal skoleuke. Dette gir det enkelte faget 15 minutter mer undervisningstid i ei normaluke enn det ordinære uketimetallet skulle tilsi som er 140 timer/38uker = 5*45minutter = 225 minutter pr uke. Dette gjør skolen for å kompensere for studie- og avspaseringsdager i eksamensperioden samt at noen fag får bortfall av undervisning når andre fag har ekskursjoner over en eller flere dager. Yrkesfaglig utdanningsprogram har samme timeplanstruktur med 60 og 90 minutters økter, men fordeler årstimetallet over (28 +10) uker. Alle fellesfagene får sitt årstimetall fordelt på de 28ukene og disse legges slik at de skal være skjermet for utplasseringer eller ekskursjoner som oftest gjelder programfagene på yrkesfag. I resten av skoleåret legges 10 uker for Yrkesfagelever som faguker med fokus på programfagene, både på skolens verksteder og ute i bedrift. I disse ukene har elevene flere uketimer enn gjennomsnittet. Dette gjør at elevene får noe «overtimer» i fagukene. Disse kan avdelingsleder bruke for å kompensere for mulig bortfall. System for avviksrapportering Avdelingslederne skaffer seg oversikt over hvor mange av timene som har gått bort til andre aktiviteter, det være seg VIP, Kulturell skolesekk, Ekskursjoner i andre fag, tentamener i andre fag mm. Lærerne bes om å melde avvik i sine fag til avdelingsleder og avdelingslederne legger til rette for kompensasjon gjennom ekstra fagdager eller på andre avtalte måter. Dersom det har vært lite bortfall som beskrevet over, kan det også gis «avspaseringsdager» i eksamensperioden om våren. Dette kan være kjærkomne lesedager for elevene og for skolen vil det bidra til å lette den praktiske gjennomføringen av eksamen.

3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler 13-14 Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 84,5 85,7 86 Beståttprosent alle fag - 1.termin 87,2 88,24 Skolens analyse fullført og bestått Skolen er godt fornøyd med at vi når vår målsetting om fullført og bestått på nesten 86 %. De studieforberedende programmene samlet har godt over 87 % fullført og bestått, og en del av de yrkesfaglige klassene ligger også høyt. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram, er det de jentedominerte klassene som har hatt best karakterutvikling. Karakterutviklingen fra 1.termin til årsslutt er positiv for alle trinn, både for yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Dette er svært positivt, elevene har klart å holde læringstrykket oppe. Også Vg3 SF som har mange eksamener, har økt gjennomsnittskarakteren med ca. 0,1 karakter. Vg3 påbygg har gode resultater. 83,3 % av elevene i 3PÅA har fullført og bestått i alle fag! Innen yrkesfaglige program er det noen klasser innen EL og TI som har under 80 % fullført og bestått. Det er en del stryk til eksamen som er bakgrunnen for dette, men også 1-ere i standpunkt. Det er svært få elever som ikke får vurdering. Tiltak som vi vil forsøke å forsterke neste år, vil være særskilt språkopplæring for min.språklige og støtte til elever som står i fare for å stryke i fellesfag. Overgang Vg2-lære (kilde: VGO) Andeler 13-14 Skolens mål Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 60,3 % Andel læreplassøkere med kontrakt pr. 15.08 75,6 % Elevkurs_Skole_SKOLNAVN Elevkurs_Kurs_STUDKODE Elever pr. Skole Søkere Formidlet Påbygg Planl.Vg3 % søkt læreplass % med kontrakt pr. 15.08 Nord-Østerdal videregående skolehs 23 8 7 11 0 34,8 87,5 Nord-Østerdal videregående skoleel 18 11 4 1 3 73,3 36,4 Nord-Østerdal videregående skoleba 11 8 8 3 0 72,7 100,0 Nord-Østerdal videregående skoletp 10 9 8 1 0 90,0 88,9 Nord-Østerdal videregående skolerm 9 5 4 3 0 55,6 80,0 Totalt (til årsmelding) 71 41 31 19 3 60,3 75,6

Skolens analyse Overgang Vg2-lære Vi er godt fornøyd med at over 75 % av elevene som søkte læreplass (31 av 41 søkere) etter Vg2 allerede før 15.august hadde fått læreplass. Vi ser at søkere fra Vg2 elenergi i lavest grad har fått fått lærekontrakt tegnet før 15.august, mens samtlige søkere til læreplass fra Vg2 Bygg og 8 av 9 fra TIP hadde kontrakten på plass i august. Det har tidligere vært god tilgang på læreplasser innen elektrobransjen i vår region, og vi regner med at i løpet av september vil de fleste søkerne innen dette faget ha kontrakt. I så fall vil formidlingsprosenten bli ca 90 %. Det er elevene på Vg2 helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider som i lavest grad søker læreplass, bare 34.8 %. De søker heller påbyggging til generell studiekompetanse. Dette er betenkelig med tanke på rekrutteringen av fagarbeidere og spesielt helsefagarbeidere. Skolen forsøker å motivere disse elevene å ta læretid før påbygg, blant annet ved å informere om Vg4-ordningen. Hittil har dette ikke slått så godt an blant de unge. Samarbeidsprosjekt med fagmiljøene som kan tilby læreplasser er satt i gang for å få flere unge ut i lære, men dette arbeidet må fortsette og intensiveres kommende år. Andelen elever som søker læreplass er høyest (73 90 %) i de tradisjonelle håndverksfagene BY, EL og TP. Dette er samme tendens som i landet ellers. Fravær og sluttere 13-14 Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 14,1 12,5 14 Sluttet (andel i prosent) 3,3 2,1 Skolens analyse fravær og sluttere Det er en markant nedgang i gjennomsnittlig elevfravær siste skoleår og fraværet er faktisk 10 % lavere enn det som var satt som mål. Helt fra skolestart har vi arbeidet med holdninger og regelverk for økt frammøte. Det var tema på elevrådsmøter og i foreldremøter. Rask kontakt mellom kontaktlærer og eleven og hans/hennes foresatte når fravær oppstår, kan ha vært viktige tiltak for at fraværet, spesielt for elever under 18 år har gått ned. Dette har vært viktige tiltak i vår utviklingsplan. Elevfraværet har gått ned fra 14,1 dag (13/14) til 12,5 dag skoleåret 14/15. Meget bra. Det er fortsatt viktig med fokus på området. Rektor og lærere setter dette på dagsorden på foreldremøter og tar opp temaet i klassen. Dette gjelder også for den høye gjennomføringsprosenten vi har. Økt fra fra 84,5 %(13/14) til 85,9% skoleåret 14/15. God oppfølging fra kontaktlærere og rådgivere er også sentralt når det gjelder høy gjennomføringsprosent. Lavest fravær er det i Vg1 studieforberedende og enkelte klasser på yrkesfag er også nede i 2 % fravær. Det

er også i disse klassene som skårer høyest på trivsel. Dette underbygger at det er viktig å bygge gode klassemiljø der elevene trives og dette fører i sin tur til lavere fravær og økt læringsutbytte. Høyest gjennomsnittfravær er det i Vg3 studieforberedende ved siden av enkelte klasser som skiller seg ut på grunn av enkeltelever med spesielle utfordringer og høyt fravær. Andelen elever som slutter har også gått ned fra 3,3% i 13/14 til 2,1 % i 14/15. Vi er tilfreds med nedgangen. Der er registrert 14 sluttere etter 1.oktober og fram til 1.mai. Av de 14 som slutter ved skolen er det 7 gutter og 7 jenter. Det er 10 Vg1- elever som sluttet, to av dem fra studieforberedende program og 8 fra yrkesfag. Av Vg1-elevene som sluttet, oppgir halvparten (5 elever) feilvalg som årsak og de gjør omvalg til nytt Vg1- program i 2015. 3 av dem fikk plass på Fin Din Vei resten av skoleåret. 5 elever fra Vg1 og 2 elever fra Vg3 oppgir personlige årsaker som grunn til skoleavbrudd. Det er elever som trenger oppfølgning omkring helse eller sosiale forhold og som ikke så lett kommer seg over i jobb eller annen opplæring. Her er det flere instanser i samfunnet som må bidra med oppfølging. Vi ser at skolen kan bidra i forebyggende arbeid. Skolen må ha gode og lett tilgjengelige elevtjenester, både skolehelsetjeneste og rådgivertjeneste, vil bli vektlagt i vårt utviklingsarbeid. 2 elever med utenlandsk bakgrunn sluttet i skoleåret. En av dem var utvekslingselev i Vg2 og sluttet for å flytte til annet sted i Norge. Den andre sluttet fra Innføringsklassen, grunnskoleopplæring. Karakterer 13-14 Snitt Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,39-0,36-0,30 Karakterutvikling SF Vg2 0,10-0,06 0 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,20 0,03 0 Karakterutvikling SF Påbygg -0,91-0,78-0,70 Karakterutvikling YF Vg1 0,15 0,08 0,20 Karakterutvikling YF Vg2-0,09 0,09 0,10 Skolens analyse - karakterer Vi når målene for karakterutvikling på studieforberedende program, og karaktersnittet er svært bra. Yrkesfag ligger noe under målsettingen i karakterutvikling. Dette året var det svært god søkning på 3PÅA. Elevene som kom inn hadde bedre poengsum enn året før. Det ble et svært godt klassemiljø, hvor læring sto i sentrum. Aktiv klasseledelse og tilrettelegging med Studieverksted på våren i fagene norsk og matematikk, mener vi var medvirkende faktorer som gjorde at skolen og elevene lykkes med både resultatet og gjennomføringen. Enkeltfag i VG3 har dette året svakere resultater enn gjennomsnittet for SF, og for noen er det for stort sprik mellom standpunkt og eksamen. Det er en utfordring fagseksjonene må ta tak i.

4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 13-14 Snitt Skolens mål Støtte fra lærerne 1 3,91 4,07 4,2 Vurdering for læring 3,43 3,56 3,6 Arbeidsro 2 3,51 3,84 3,8 Mobbing på skolen 4,83 4,87 5,0 Støtte hjemmefra 3,68 3,85 Lærerundersøkelsen* (kilde: UDIR) Svarprosent lærerundersøkelsen: Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning (Antall svar "Har ikke lokal læreplan" i parentes.) Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Snitt Hedmark 4,6 4,7 4,2 (14) 4,3 (186) 4,1 4,4 3,4 3,6 *Lærerundersøkelsen ble ikke gjennomført i skoleåret 2013/14. I årsmeldingen for 2014/15 utelates derfor historikk og skolevise mål. Skolens- og Hedmark fylkeskommunes resultat i 2014/15 er gjengitt i tabellen. Lærerundersøkelsen har ikke indekser, d.v.s. et samlet resultat for flere spørsmål om samme forhold som for eksempel "Støtte fra lærerne" i Elevundersøkelsen. Skolens analyse 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i 2014. Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svarrekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt tidligere satte grenseverdier, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. 2 For denne indikatoren er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i 2014. Endringen kan ha påvirket resultatet/hvordan elevene svarer. Conexus sier at analyser viser en mer positiv utvikling på indikatoren. De har derfor justert opp grenseverdiene for fargene med 0,2. Vær også oppmerksom på at denne endringen får konsekvenser for historiske data.

Skåren i undersøkelsen viser at vi ligger bra an på de indikatorene som er målt, men noe under snittet for Hedmark. En av de viktigste områdene for læring skårer 4,6 «Jeg snakker med den enkelte elev om hva som gjøres for å bli bedre i fagene» Dette viser at læreren har forståelse for viktigheten av vurdering for læring,- framover-vurdering og veiledning. Det en imidlertid ser er at elevene ikke er like fornøyde når de i elevundersøkelsen viser en skår på 3,56 på «Vurdering for læring», som har indirekte sammenheng med ovennevnte. Skolen må derfor fortsatt fokusere på området. Skolen skårer også noe svakt på «Vi arbeider konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling». Skåren kan skyldes hva en legger i spørsmålet. Foreldrene er ikke så tett på i den videregående skole. Det forventes ikke at de er like mye involvert i sjølve læringen. Men et godt foreldresamarbeid er viktig for læring og utvikling, spesielt når det er snakk om fravær og gjennomføring. Vi har fra skoleåret 14/15 styrket foreldresamarbeidet med foreldremøter også for VG3 elever. Dette vil være med på å styrke kontakten og vise at foreldre er en viktig ressurs. Elevundersøkelsen viser imidlertid at skåren på «Støtte hjemmefra» har økt fra forrige skoleår, noe som indikerer på at foreldrene bryr seg om skolearbeid og læring. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer 13-14 Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,5 0,5 Antall kandidater som har søkt om veiledning 13 18 Antall søknader om realkompetansevurdering 31 19 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger 38 4 Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 12 13 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket 25 31* 17 20 8 11* Det er i gang et voksentilbud i helsefagarbeiderutdanning for minoritetsspråklige fra høsten 2015. Opplæringen gjennomføres i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Røros Ressurs og Røros Videregående skole. NOKUT og IMDI er også involvert. Opplæringstilbudet er delvis finansiert av Hedmark Fylkeskommune og er et spleiselag med de øvrige.

Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Tallene for veiledning, realkompetansevurdering og opplæring må ses i sammenheng. Det er litt tilfeldig om voksne søker om det ene eller andre. Ant. Registrerte søknader om opplæring er ikke indikator i tabellen ovenfor. Tallene fra Vigovoksen fanger ikke opp antall henvendelser til senteret. Karrieremodulen i Vigovoksne benyttes til registreringer i tillegg. Ofte er henvendelser knyttet til voksne fra andre tilbydere og flyktningetjenesten. Voksenklasse vg2/vg3 helsearbeiderfag igangsatt ved Nord-Østerdal vgs. høsten 2014 med 14 deltakere. Voksenagronomklasse igangsatt ved Storsteigen vgs. høsten 2014 med 17 deltakere. Sammen med Trysil vgs. er det arbeidet fram desentralisert videreutdanning i demens og alderspsykiatri gjennom Fagskolen Innlandet. Studenter er rekruttert og tatt inn, og samarbeidsavtaler med kommunene er i orden. Det ble søkt om NOKUT-godkjenning innen 15.2.15. Tilbudet venter fortsatt på godkjenning, noe som gir uforutsigbarhet for både studenter, arbeidsgivere og skolene. Dette er meget uheldig. Senteret har deltatt i samarbeid knyttet til å få igangsatt et skreddersydd voksentilbud for fremmedspråklige i helsearbeiderfaget. Det er behov for denne fagutdanningen, samtidig er det uforutsigbart for de voksne å søke om ordinære plasser ved skolen. Røros Ressurs tilbyr dette fra høsten 2015, med deltakere bosatt både i Hedmark og Sør-Trøndelag. Senteret får henvendelser fra unge voksne i aldersgruppa 21-24 år. Senteret veileder også denne gruppa sammen med andre. NAVs regelmessige tilstedeværelse ved skolen ses på som svært positivt. Det er en utfordring å få stand tilbud til voksne søkere fordi det ofte er få søkere d voksenrett pr fag de søker utdanning i. Fjernundervisning kombinert med lokale samlinger kan være en løsning for noen. Når regionen skal bosette flere flyktninger vil det bli økt behov voksenopplæring tilpasset spesielle behov som minoritetsspråklige vil ha. Dette vil være utfordring som senteret for voksnes læring vil jobbe med framover.

6. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer 13-14 Antall beboere i et opplæringstilbud 53 53 (32) Budsjett 2 583 000 2 110 000 Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Institusjonsopplæring Nord-Østerdal videregående skole hat ansvar for rådgiving, veiledning og opplæring av elever ved helseinstitusjonen Frankmotunet i Grimsbu i Folldal kommune. Tre lærere, hvorav en er fagleder, arbeider ved Frankmotunet. Elevene er innskrevet ved institusjonen fra nasjonale helseforetak, av barnevernet eller fengselsvesenet (åpen soning) fra hele landet. Beboere kommer til institusjonen på ulike tidspunkt gjennom året og får samtidig elevstatus uavhengig av tidspunkt i skoleåret. Belegget er normalt ca 30-32 beboere til enhver tid, og 53 personer har i løpet av året vært beboere ved Frankmotunet. Beboerne er fra 17 år og oppover. Et stort flertall av beboerne har ikke fullført videregående opplæring og ca 1/3 har fortsatt ungdomsrett. Alle elevene har skolestartsamtale når de kommer til institusjonen, som følges opp av Karrierekartlegging og veiledning med VIP24 programmet. Fagkartleggingen består av norsk, engelsk, matematikk og IKT. Kartlegging danner grunnlag for videre tilbud etter grunnskole-, videregåendeskolepensum eller voksen (vox) pensum Undervisning etter valg i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, IKT, kroppsøving, design/håndverk og helsefag. De enkelte tilbudene er tilpasset elevenes bakgrunn, ønsker og behov. Elevene får en skriftlig vurdering basert på en individuell plan for hver elev. Vurderingen beskriver de fag/kurs eleven har deltatt på i løpet av året og hvordan det faglige utbyttet har vært. I ny Tyrilimodell blir det større elevturnover. Det fører som regel til at det ikke blir anledning å fullføre fag under oppholdet her. Derfor starter vi opp fagundervisningen og etter avtale videreføres denne til skole/voksenopplæring på nytt sted. Opplæring er viktig for beboerne. Skoletilbud i institusjonen er en viktig treningsarena for mestring av læring, slik at de kan få troen på sine egne evner og være klar for fulltids skole, eller annen opplæring etter oppholdet. God karriereveiledning og motivasjon for videre utdanning blir de viktigste målene for det pedagogiske arbeidet ved Frankmotunet..

7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2014/15 FYR-prosjektet Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene Hedmark 4,10 3,89 3,94 3,67 Skolens kommentarer og analyse FYR-prosjektet Elevenes svar viser at vi i stor grad lykkes med å knytte sammenhenger mellom fellesfagene og programfagene. Dette har vært et målrettet arbeid over flere år. Lærere i fellesfagene har bygd opp erfaring og god kjennskap til de utdanningsprogrammene der de underviser. Noen fellesfaglærere er samtidig lærere i programfag og har derfor godt grunnlag for yrkesretting. NØVGS har fire FYR-kontakter, en for hvert fellesfag. Sammen med en pedagogisk avdelingsleder danner disse et team som organiserer og koordinerer skolens arbeid med FYR. FYR har vært tema på en halv planleggingsdag der to fylkeskontakter innledet og alle fellesfag- og yrkesfaglærere satt sammen i grupper og laget forslag til tverrfaglige undervisningsopplegg. I tillegg møttes fyrkontaktene og noen utvalgte yrkesfaglærere på våren for å legge en plan for arbeidet i 2015/2016. Det er kjørt flere mindre tverrfaglige prosjekter i de enkelte klassene gjennom året. Noen med ett fellesfag, men mange med flere fellesfag knyttet opp mot programfagene. Det arbeides godt mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere for å vise elevene betydningen av fellesfagene og deres relevans for deres programområde. Det er allerede lagt planer for FYR-arbeidet i 2015/2016.

Andre prosjekter/ pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen 1)Skolebasert skoleutvikling,læringsledelse Våren 2014 startet både ledelsen og lærerne ved NØVGS opp med skolebasert utviklingsprosjekt, et tilbud fra Hedmark Fylkeskommune. Ledelsen kom i gang med praktisk oppstart av prosjektet med samlinger, oppgaver og refleksjoner før utgangen av skoleåret 13/14 og skal fortsette med dette arbeidet med avslutning i 2015. For lærernes del ble det formelle ved oppstarten av prosjektet vedtatt i mars -14. Den praktiske tilnærmingen startet opp høsten2014. Prosjektet læringsledelse har en tidsramme fra vår -14 med avslutning sep-15. Vi har skoleåret 14/15 gjennomført modulene i prosjektet. Gjennom prosjektet har vi høstet erfaring med felles skoleutviklingsprosjekt. Vi har imidlertid konkludert med at vi ikke ønsker å delta videre i prosjektet, men utvikle eget prosjekt med fokus observasjon og veiledning. Observasjon og veiledning var også en av modulene i prosjektet læringsledelse, - vi jobber videre med eget prosjekt basert på en del erfaringer fra denne modulen samt fagforedrag som vi fikk gjennom prosjektet. 2) Fra elev til lærling i Fjellregionen Prosjektet «Fra elev til lærling i Fjellregionen» startet i januar 2015. Dette er et prosjekt initiert av Hedmark fylkeskommune. Det er et praksisnært opplegg der det skapes gode og varige relasjoner mellom skole, lærebedrift og opplæringskontor for å sikre elever og lærlinger en god overgang fra skole til lærebedrift. Grunnpilaren i prosjektet er etableringen av LT (Læringsteam) for hvert programområde. Disse LT-ene består av en ansvarlig lærer fra aktuelt programområde, en representant fra et av opplæringskontorene og representant(er) fra lærebedriftene. Det er etablert til sammen seks LT-er og alle teamene har hatt to møter i vårhalvåret. Noen har også avholdt bransjemøter for det lokale næringsliv. Resten vil ha sitt bransjemøte på høsten i 2015. Det kan vises til konkrete resultater i formidlingsprosessen, blant annet for HO der alle som ønsket nå har fått læreplass. 3) Finn din vei Finansieringsmodellen gjør at vi har et 3-dagers tilbud. Modellen skulle evalueres i løpet av våren - 15, men vi venter fortsatt tilbakemelding på denne. Ved NØVGS var det totalt 6 elever som i løpet av skoleåret hadde elevstatus på FDV. Tilbudet er lite forutsigbart da inntaket skjer gjennom året. Elevene ved FDV har ofte flere ulike behov, noe som krever god planlegging og flere individuelle opplegg. De fleste elevene ble tatt inn i løpet av høsten p.g.a. feilvalg, mens en startet direkte fra ungdomsskolen. En del av opplegget er hospitering på programområder ved skolen, noe som viser seg positivt for videre valg. Elever som har behov for et spesialpedagogisk tilbud, behandlingstilbud eller annen form for spesifikk oppfølging, må få sitt tilbud der slik kompetanse finnes.

8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2014/15 Noe av det vi har jobbet med: - Bemanning av elevrådskontoret - OD 2014 - Temadag på Tolga - Kantinekontakt Skoleåret 2015/2016 bestemte elevrådsstyret seg for å begynne å bruke elevrådskontoret mer flittig, etter en anbefaling fra forrige elevråd. Vi fant ut at vi ville bruke rommet som en direkte link mellom de som sitter i elevrådsstyret og elevene, slik at de kunne komme direkte til oss med klager eller en sak som trengte å bli satt lys på. Dessverre slet vi med å få formidlet dette en stund, men vi fikk opplyst det på skjermene rundt omkring på skolen. Det var veldig dårlig med respons, og grunnet litt dårlig kommunikasjon mellom styremedlemmene var det noen gang kontoret sto tomt. Til neste elevråd/elevrådsstyre vil vi ikke anbefale dere å bruke dette rommet som et oppholdsrom bare for elevrådsstyre, vi så at OD-komiteen og russestyret satt innpå der flere ganger. Så vi vil anbefale at det kan være et rom spesielle grupper kan bruke. Vi arrangerte også i år OD på NØVGS. Det ble besluttet at vi skulle delta på OD neste år også, til tross for erfaringer med dårlig oppmøte i år. Vi håper en OD-komite kommer tidligere i gang til neste år. Vi søkte penger fra EO-fondet til en temadag med tema mobbing og psykisk helse. Dette fikk vi innvilget. Hele elevrådet ble invitert til en dag på malmplassen på Tolga. Det var elevrådstyret og noen elever fra elevrådet som sto for arrangeringen. Vi inviterte også elev og lærlingeombudet Brede Skogbakken til å holde et foredrag. Det ble også spandert en god lunsj på alle deltagerne. Alt i alt virket dette som en vellykket dag. Det virket også som dette gjorde elevene litt mer aktive på selve elevrådsmøtene. Elevrådet ønsker gjerne at noe slikt blir gjentatt til neste år. Etter mange forslag til endringer i kantinen sitt utvalg besluttet elevrådet å opprette en kantinekontakt. Disse skulle ha i oppgave å være et bindeledd mellom elevrådet og kantinen. Kantinekontaktene ble Henriette Storbekken og Maren Mælan. Disse hadde et møte med kantinedamene, men rakk ikke å gjøre store endringer. Elevene for det meste meget fornøyde med kantinen vår, men også i år kom forslaget om en kaffeavtale opp. Kanskje er kantinekontakt noe elevene ønsker å ha til neste år? Våre tanker om elevundersøkelsen: Elevene fikk spørsmålet som gjaldt trivsel og mobbing. Vi brukte denne rapporten i elevrådet og i SMU for å finne ut hva som burde endres for å få en bedre skole. Ifølge rapporten så er det bare av og til elever føler at de blir hørt av skolen eller voksne når det kommer til endringer. Elevrådet tolket dette som at elevene føler at det er litt avstand mellom elevene og elevrådet, og elevrådet kom til forslag at de skulle markedsføre seg bedre neste år. Nord-Østerdal videregående skole er fortsatt ikke en helt mobbefri skole ifølge undersøkelsen. Det er fortsatt en 1-4 elever som føler at de blir mobbet av elever, lærere eller noen andre i klassen. Elevrådet følte at det ble vanskelig å forholde seg til 1-4 elever, men det ble forsøkt å sette opp plakater som skulle forebygge mobbing. 21 elever oppga svar at de føler at de ikke har noen voksne å snakke med hvis dem har det behovet. Elevrådstyret tolket svaret med at noen svarer ved mistolkning av at de «ikke trenger noen å snakke med». Ellers så markedsfører helsesøstrene nok til å være synlig for alle. Det var også noen som oppga at de ikke alltid har noen å være med i friminuttene, så vi ønsket at alle tillitsvalgte elever prøver å hjelpe til å bygge et litt sterke klassemiljø i klassene.

Vårt samarbeid med EO: I løpet av skoleåret har skolen deltatt på elevforsamlinger. På den første hadde vi 4 representanter, Ingrid Mælan, Thea Rønningen, Anders Berger og Bjørn Aage. På den andre var det kunne elevrådsleder som kunne stille. I tillegg har elevrådsleder vært på et elevrådslederseminar. I år måtte vi dessverre melde frafall på elevtinget. Dette var av mange grunner, blant annet at elevrådsleder ikke følte hun hadde tid og krefter til å dra. Vi har også fulgt opp mange av EO sine saker. Bland disse har det vært lærerløse timer og selvfinansierte skoleturer. Erfaringer har vært at mange av sakene som blir tatt opp i elevorganisasjonen i Hedmark ikke har vært like aktuell på vår skole. Hele elevrådet har også fått en skolering fra sentralstyret til Elevorganisasjonen. Oppsummering: Elevrådet bør markedsføre seg for å skape et nærmere forhold med elevene. Bruk tillitsvalgte for å markedsføre elevrådet. Elevrådsstyret har et ønske at det blir jobbet mot en mobbefri skole. Tynset 2.juli 2015 Ingrid Mælan, elevrådsleder 9. Rektors vurdering av skoleåret 2014/15 Et helhetsbilde viser at vi kan være meget godt fornøyd med skoleåret. Bra resultater, fravær som har gått ned, samt høy prosent av elevene som fullfører. Men det er sjølsagt viktig å ta tak i ulike områder som må forbedres. Likedan områder på klasse/lærernivå som det må jobbes med. Felles skoleutviklingsprosjekt vil gjøre oss som skole sterkere. Målet må være at vi har en felles skolekultur, både når det gjelder pedagogisk arbeid, holdninger og psykososialt arbeid. Under vil jeg punktvis trekke fram områder som jeg mener vi har lyktes spesielt med og områder vi må utvikle oss videre på: Det psykososiale miljøet har meget høy skår i elevundersøkelsen. Det viser at elevene trives på skolen noe som er grunnlag for god læring og elevenes gjennomføring av skoleløpet. Elevrådet er en viktig samarbeidspartner i arbeidet mot mobbing. Her kan vi utvikle oss videre,- kanskje med faste kampanjer og arrangement. Skolens kantine er et flott samlingsted som skaper trivsel og sosial samhandling mellom elevene på tvers av valg av program. Kantine-personalet skal ha ros for sin del av jobben med å skape trivsel. Rektor vil understreke at alle bidrar til godt miljø ved skolen. Elevfravær, gjennomføringsgrad og sluttere er tre områder en kan se i sammenheng. Mange av de samme virkemidlene påvirker resultatet på disse tre områdene. Ut fra resultatene skoleåret 14/15, vurderer jeg at det jobbes bra og grundig ved NØVGS. Det er god søkning til skolen. Vi fyller opp klassene. Skolens tilbud viser seg å fange opp det de fleste elevene i opptaksområdet ønsker. Det viser seg imidlertid at presset er stort på plassene på studiespesialisering. På de ulike yrkesfagtilbudene varierer søknadsmassen fra år til år, noe som gjør det noe uforutsigbart med tanke på antall plasser skolen skal planlegge for. Skolen skal kontinuerlig jobbe med felles skoleprosjekt. Vi lyktes ikke helt med prosjekt læringsledelse. Det ble aldri «skolens» prosjekt. Vi tar med oss erfaringer fra prosjektet videre når vi skoleåret 15/16 skal utvikle eget felles skoleutviklingsprosjekt med tema observasjon og veiledning. Lærerundersøkelsen viser at lærerne ønsker seg mere tilbakemeldinger og forventningsavklaringer. Dette vil skolen søke å komme i møte med sitt nye prosjekt innen observasjon og veiledning.

Rådgivertjenesten ved skolen har vært noe reduser og ustabil p.g.a uforutsette hendelser. Tjenesten vil være styrket skoleåret 15/16. Rektor har satt ledelsens oppgavefordeling på agendaen. Ledelsen har arbeidet systematisk med utvikling i ledergruppa. Det har resultert i ny fordeling av oppgaver. Nytt med virkning fra skoleåret 15/16 er bl.a. at noen pedagogiske avdelingsledere ikke har undervisningsplikt, endring i områder de har personalansvar for, mer ansvar for tett oppfølging ved observasjon i klasserommet med veiledningssamtaler før og etter, - altså tettere oppfølging for å sikre god kvalitet på undervisningspraksis. Skolen må jobbe videre og grundig med vurderingskompetanse. Vi har for stor sprik i enkelte klasser og fag mellom standpunkt og eksamen. Det kan også indikere at vi ved skolen har for stor ulikhet i undervisningspraksis og tolking av læreplanmålene. Vi vil derfor skoleåret 15/16 arbeide systematisk med veiledning og observasjon i klasserommet. Hele kollegiet skal også arbeide med «Standard for god undervisning» som blir ferdig utarbeidet av HFK i løpet av 2015. Disse standardene blir også et godt utgangspunkt for observasjon og veiledning. Tynset 15.september 2015 Anne Buttingsrud Rektor NØVGS