Økonomiplan 2007-2010 Budsjett 2007 1
PS 087/06 Budsjett 2007- Økonomiplan 2007-2010 Vedtak i Kommunestyret - 14.12.2006: 1. Budsjettbalanse Administrasjonens forslag til økonomiplan og handlingsprogram 2007-2010, årsbudsjett 2007 vedtas i balanse for året 2007med endringer vedtatt i kommunestyret 14.12.06 2. Oppstilling av budsjettet Første året i økonomiplanen og handlingsprogram 2007-2010 vedta som årsbudsjett 2007. Kommunestyre vedtar årbudsjett på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjon rammene videre på detaljpostnivå innenfor sentraladministrasjon og sektorene. 3. Investeringer Investeringer vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak Til finansiering av investeringene vedtas opptatt lån kr. 278.650.000,- i 2007 som nedbetales over 20 år. 5. Startlån Det opptas i 2007 kr. 20.000.000,- i startlån i Husbanken som nedbetales over 20 år, for videre utlån til innbyggerne. 6. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2007 skal være lovens maksimumssats. 7. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2007 blir som 2006. 8. Gebyrer og avgifter Kommunestyret vedtar gebyr- og avgiftsregulativet i henhold til egen saker. 9. Opprettelse, endringer og nedleggelse av stillingshjemler Sentraladministrasjon En 100 % rådgiverstilling opprettes Seniortiltak(SAD.07.01) 100 % lærlingehjemler opprettes(sad.07.04) 50 % stilling som sjåfør på bil opprettes(sad.07.07) 8 hjemler arbeid med bistand opprettes(sad.07.11) 100 % Nordområdestilling(SAD.07.32) Sektor for barnehage Opprettes 600 % stillinger ifm utvidelse Radioen barnehage(bar.07.01) Sektor for pleie og omsorg Opprette 100 % stilling som psykiatrisk sykepleier(plo.07.01) Opprette 100 % stilling som miljøarbeider psykiatritjenesten(plo.07.03) Opprette 200 % stilling som avlasting psykisk utviklingshemmede(plo.07.04) Opprette 100 % stilling Base Turistveien 55(PLO.07.05) Opprette 100 % stilling pleiestilling omsorgstjenesten til videregående skole(plo.07.06) Opprette 50 % miljøarbeiderstilling Barnebolig Turistveien 51(PLO.07.07) Opprette 50 % stilling vaskeriet(plo.07.13) Opprette 100 % stilling ekstravaktsentralen(plo.07.18) Sektor for kultur og idrett Opprette 100 % konsulentstilling i sektoren(kul.07.12) Opprette 100 % dagligleder kulturhuset(kul.07.18) Opprette 100 % produsentstilling kulturhuset(kul.07.19) Opprette 100 % kulturteknikker(kul.07.22) 10. Driftsendringer Kommunestyre vedtar for øvrig de driftsendringene som framgår av dokumentet Økonomiplan 2007-2010, årsbudsjett 2007, administrasjonens forslag 11. Konsekvenser av endringer redigeres av administrasjonen inn i de respektive punkter. 2
Forslag nye/endrede investeringer: IN AP 01 IT-investeringer 1 mill. kr i reduksjon per år i planperioden (red fra 4 til 3 mill per år). IN AP 05 Nytt kirkeorgel Forskjøvet fra 2007 til 2008 i forhold til adm. forslag. 2008/250.000 kr, 2009/2,5 mill.kr og 2010/2,25 mill.kr. IN AP 24 Ren. Breidablikk Stadion Det avsatte beløp på kr 4,6 mill. kr reduseres 19 til 1 mill. kr som fremskyves fra 2008 til 2007. Benyttes til mobile tribuner (anslag kr 680.000) og noe oppgradering Stadion. IN AP 41 Hovedplan veg Avsatte beløp med 5 mill per år i 2008, 2009 og 2010 utgår. Prosjektmidler 2007 på 0,5 mill beholdes. IN AP 48 Overvann/kulverter Det avsatte beløp på kr 850.000 i 2007 til Rundlia beholdes, resterende del med 1 mill. per år resterende økonomiplanperiode strykes inntil en konkret plan foreligger. IN AP 51 Opparbeidelse nye nærings areal Beløpet avsatt med 10 mill. per år i 2009 og 2010 reduseres til 5 mill per år. IN AP 53 Parkeringsanlegg Salen Det avsettes 1 mill. til prosjektering med 0,5 mill i 2007 og 0,5 mill. i 2008. Ellers som foreslått av administrasjonen. IN AP 54 Nytt sykehjem Salen 1 mill i 2007, 4 mill i 2008, 20 mill 2009, 60 mill i 2010. Resterende 40 mill utenom økonomiplanperioden. IN AP 58 Avfallsplass i Kvalfjord Det avsatte beløp i 2007 utgår inntil vi eventuelt blir pålagt avbøtende tiltak. IN AP 69 Fortau Elvetun Skole Kommunen fikk allerede i 2006 fylkeskommunalt tilskudd på kr 332.000 til dette prosjektet, beløpet er senere overført til 2007. Ved en feil har dministrasjonen glemt den kommunale andelen på kr 600.000 inn i budsjettet for 2007 for å unngå å miste det fylkeskommunale tilskuddet. IN AP 70 Hammerfest Nye Stadion 22,1 mill. kr 2007 og 27 mill. kr 2008 (brutto) Tippemidler medtas med kr 5,5 mill. kr i 2008. Netto kostnad kr 43,6 mill. kr. IN AP 71 Turiparken Det avsettes 0,5 mill. kr per år til tursti i 2007 og 2008 (samlet 1 mill kr). IN AP 72 Autovern/kantstein/rekkverk Det avsettes et beløp i 2007 for montering av autovern farlig sving Høyden/Turistveien. Videre montering av kantstein langs Gammelveien (nedre) for å hindre utforkjøring. MU-styret bes også vurdere områder der det er behov for rekkverk mot vei for gående for å bedre framkommeligheten. Dette er samlet beregnet til kr 750.000. Forslag nye driftstiltak/endringer HAP Sentraladministrasjonen SAD AP 07.01 Vår andel Regionrådet kr 60.000 glemt medtatt/gjeldende vedtekter. Legges inn hele økonomiplanperioden. SAD AP 07.02 Økt støtte politiske parti kr 47.000 glemt videreført i økonomiplanperioden i henhold til vedtak 2006. SAD AP 07.03 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen har søkt om en mindre økning på kr 10.000 i tilskuddet. Økningen legges inn i hele økonomiplanperioden. SAD AP 07.04 Hammerfest En by av Det settes av kr 300.000 som prosjektmidler for lys å drive prosjektet videre i 2007 i tillegg til de prosjektmidler på kr 200.000 som disponeres av andre planmidler. SAD AP 07.05 Tilsk. klubbhus/garasje Hammerfest Alpinklubb bygger nytt klubblokale Hammerfest Alpinklubb (tømmerhus) 3
Med bl.a. garasjering av kommunens løypetråkkemaskin i underetasjen. Klubben sliter til tross for stor dugnadsinnsats med økonomien i prosjektet og klubben ytes et ekstraordinært tilskudd på kr 300.000 i 2007 til prosjektet. Sektor for skole og oppvekst: SKO AP 07.01 Lærebøker Det legges inn en økning med kr 300.000 per år til lærebøker i hele økonomiplanperioden i forhold til administrasjonens forslag (jmfr. Kunnskapsløftet). SKO AP 07.02 Inventar Posten økes med kr 50.000 per år i 2007 og 2008 i forhold til administrasjonens forslag. SKO AP 07.03 PPT/psykologstilling Det legges inn midler for en psykologstilling tilknyttet PP-tjenesten fra med halvårsvirkning i 2007 med kr 221.000 og helårsvirkning fra 2008 og framover i økonomiplanperioden med kr 442.000 per år. SKO AP 07.04 Skolemat/frukt/grønt I forslaget fra rådmannen ligger det inne Kr 200.000 per år i hele planperioden. Administrasjonens forslag økes med kr Kr 275.000 per år i hele økonomiplanperioden for å kunne få helårsvirkning og øke omfanget til flere skoler. SKO AP 07.05 Lærerst. grunnskolen Det avsettes kr 440.000 per år i økning utover det som er avsatt i administrasjonens forslag i hele økonomiplanperioden (redusert undervisningsplikt lærere). Sektor for helse HEL AP 07.01 Støttekontaktkoordinator Stillingen for støttekontaktkoordinator tas ikke ut og økes til hel stilling og videreføres med kr 350.000 per år i hele økonomiplanperioden. Sektor for pleie og omsorg: PLO AP 07.01 Aktiviteter funk.hem. Det avsettes et beløp på kr 50.000 per år i hele økonomiplanperioden for aktiviteter for funksjonshemmede barn, for eks. ridning eller svømming. PLO AP 07.02 Tilskudd pers. assistenter Det avsettes kr 50.000 per år i hele økonomiplanperioden slik at personer som har personlig assistent etter søknad kan få noe midler for å dekke utlegg personlig assistent når den funksjonshemmede er ute på aktivitet/arrangementer m.m. PLO AP 07.03 Skyssutgifter til daggjester v/pensjonærhjemmet Det avsettes kr 40.000 per år i økonomiplan perioden til skyssutgifter daggjester Pensjonærhjemmet. Sektor for kultur og idrett: KUL AP 07.01 Tilskudd Folkets Hus I tråd med tidligere vedtatt legges tilskuddet inn i hele økonomiplanperioden 2007-2010 med kr 150.000 hvert år (uteglemt videreført). KUL AP 07.02 Økning stilling kultursk. I tråd med tidligere vedtak 2006 videreføres 0,5 stilling musikklærer i kulturskolen fra 2007 Nettokostnad kr 133.000 (bruttokostnad kr 193.000). (uteglemt videreført). KUL AP 07.03 Ungdomskulturfestival Det avsettes et beløp på kr 125.000 per år i hele økonomiplanperioden for å delfinansiere en ungdomskulturfestival med lokal/regional forankring. KUL AP 07.04 Dagsturhytte Gamvikv. Sørøya Det avsettes kr 60.000 i 2007 for å få satt opp innkjøpt dagsturhytte. KUL AP 07.05 Vedlikeh. Friidrettsbane I forbindelse med NM-arrangement i 2007 er det behov for helt nødvendig pprusting/vedlikehold av anlegget, bl.a. løpebanen. Det avsettes 0,6 mill kr til dette formålet i 2007. Kostnadsoverslaget er imidlertid på hele 1,6 mill. kr. 4
Sektor for teknisk: TEK AP 07.01 Veivedlikehold distriktet. Det er behov mer veivedlikehold i distriktet ved grusing og opptak av veigrøfter/rep. bruer. Det settes av kr 200.000 per år i hele økonomiplanperioden til dette formålet. TEK AP 07.02 Tiltak i distriktene Det er behov for midler til oppgradering av venterom v/ekspedisjonskaier og vedlikehold grendehus/samfunnshus. Det settes av en post på kr 150.000 per år i hele økonomiplanperioden til dette formålet. TEK AP 07.03 Sandøybotn skole/intern. Bygget har akutte lekkasjer og noe annet vedlikehold som må gjøres. Det settes av kr 50.000 i 2007 for å få gjort dette arbeidet. TEK AP 07.4 Prosjektm. Flypl. Grøtnes I forbindelse med arbeidet med flyplassutvalget er det behov for midler til vind- og metrologiske målinger og annet utredningsarbeid. Det avsettes kr 150.000 per år i 2007 og 2008 til dette arbeidet. TEK AP 07.05 Økning i sommerhj.park Det settes inn et beløp på kr 100.000 per år i hele økonomiplanperioden for å ha mer midler til sommerhjelp par. TEK AP 07.06 Sommervedl. park Posten økes med kr 100.000 i hele økonomiplanperioden i forhold til administrasjonens forslag. Endringer inntekter: Eiendomsskatt, økning 7 mill. kr per år i økonomiplanperioden Rammeoverføring, frie inntekter 1,872 mill. kr per år i økonomiplanperioden Salg av næringstomter 2 mill. kr per år i økonomiplanperioden. Det vises til driftstiltak KUL AP 07.05 Vedlikehold Hammerfest Friidrettsbane der det i 2007 er lagt inn kr 600.000 for nødvendig opprusting/vedlikehold av anlegget bl.a. løpebanen. Dette i forbindelse med NM-arrangement i 2007. Formannskapet forutsetter at kostnader utover dette dekkes av allerede avsatte VRI-tiltaksmidler i 2007 gjennom omprioriteringer. (A) se vedlagte tabell DRIFTSBUDSJETTET SKOAP.07.06 Inntektstap SFO vedtak -205000-205000 -205000-205000 Frysing av avgiftene for skolefritidsordningen som foreslått av formannskapet fører til et inntektstap per år på kr 205.000 BARAP.07.02 Inntektstap kom. b.hager -200000-200000 -200000-200000 Frysing av barnehagebetaling for kommunale barnehager som foreslått av form.skapet gir et årlig inntektstap på kr 200.000 BARAP07.02 Utgiftsøkn. priv. b.hager 195000 195000 195000 195000 Frysing av barnehagebetaling for private barnehager som foreslått av form.skapet gir en årlig utgiftsøkning på kr 200.000 Reduksjon av likviditetsreserve -600000-600000 -600000-600000 INVESTERINGSBUDSJETTET 2007 5
IN 06 Breilia skole, økning 8411000 I følge vedtak i kommunestyret INAP74 Kai Akkarfjord Sørøya 1450000 I følge vedtak i kommunestyret Overnevnte salderes med økt låneopptak (B) For øvrig vedtas formannskapet innstilling Verbale forslag: Opprettelse av VA-stilling Kommunestyret viser forslag om VA-stilling som er kommet opp etter at formannskapet har avsluttet arbeidet med budsjettet. I denne forbindelse bes administrasjonen komme tilbake i 2007 med forslag om opprettelse av VA-stilling og inndekning av denne. 9. Sektor for sosiale tjenester Krisesentret tilrettelegging for voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelser. (Ref. Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner 3.4.5. Funksjonshemming) Hammerfest Arbeiderparti ønsker at arbeidet med å gjøre Vest-Finnmark krisesenter, Hammerfest tilgjengelig for ALLE kvinner og barn, og ber administrasjonen sørge for at arbeidet med dette starter i 2007. Husbankens ordning utbedringslån til Krisesentre kan gis til ombygging og ominnredning for å gjøre sentret bedre egnet for den økte pågangen fra nye brukergrupper som funksjonshemmede kvinner, barn og kvinner med innvanrerbakgrunn. Økonomiutredning Kommunestyret deler den bekymring rådmannen har kommet med når det gjelder konsekvensene av den sterkt tiltakende lånegjeld, som i 2010 vil nærme seg 1,4 milliarder kroner. Dette må føre til en dyptgripende gjennomgang av omfanget og tempoet i kommunens investeringer og nivået på de kommunale driftsutgiftene. Kommunestyret ber derfor rådmannen tidligst mulig i 2007 å forelegge formannskapet som økonomiutvalg forslag til prosesser for hvordan fremtidige investeringer og driftsutgifter kan tilpasses forsvarlige økonomiske rammer. Formannskapet bes vurdere å opprette et eget økonomiutvalg for å arbeide med dette. Ressurser i skolen Kommunestyret peker på arbeidsmiljøutvalgets forslag om å øke grunnbemanningen av lærere for å dekke opp behovet for vikarer. Samtidig bør det vurderes annen fagkompetanse enn pedagogisk utdanning innenfor skoleverket, for å ivareta andre funksjoner i skolehverdagen til elevene. Administrasjonen bes derfor vurdere disse forhold og tidligst mulig i 2007 å legge saken frem for KOU og formannskapet. Karakterresultater i grunnskolen Avgangskarakterene fra grunnskolen i Hammerfest plasserer kommunen blant de dårligste i landet. Det er en målsetting om at dette må forbedres. Kommunestyret ber om at årsakene analyseres og at administrasjonen fremmer forslag som kan forbedre situasjonen. Resultatene fra de nasjonale prøvene og prøvene fra avgangsprøvene viser med tydelighet at våre elever går ut av grunnskolen med alt for dårlig matematikk-kunnskaper. Derfor må administrasjonen gå i gang med å planlegge et matematikkprosjekt som skal involvere samtlige skoler og samtlige elever fra 1. til 10. års trinn. Det legges frem for KOU en prosjektskisse med kostnadsoverslag mai 2007. Parkerings- og trafikkutfordringer Kommunestyret legger stor vekt på tilrettelegging for en betydelig økning av antall parkeringsplasser i sentrum, herunder bedre utnyttelse av Findusområdet og raskest mulig 6
fremdrift av planene for parkering i Salen. I forbindelse med gjennomkjøringstunnell gjennom Salen til Elvetunområdet, må planleggingsavdelingen få vurdert konsekvensene for nybygg eller renovering av Elvetun skole. Rådmannen bes i løpet av våren melde tilbake til de politiske organer tanker og skisser for dette. Kommunestyret legger stor vekt på at Hammerfest kommune kan tilby alle en barnehageplass, ut i fra deres behov. Kommunestyret ber derfor administrasjonen/sektor for barnehage utarbeide en melding som tar for seg behovet for eventuell utvidede åpningstider eller kvelds/døgnåpne barnehager. Meldingen bes lagt fram for KOU for vår/sommer 2007. Voltektsmottak Hammerfest arbeiderparti er positivt på arbeidet som pågår vedr. opprettelse av voldtektsmottak i Hammerfest. Det opplyses fra faglig hold at Hammerfest har ca. 6 voldtekter pr. år. Alta dobbelt så mange og de øvrige nabokommune 0-1 voldtekt pr. år. Arbeidet som voldtektsmottaket skal gjøre er meget viktig i forhold til bevisførsel ved en eventuell rettsak. Vi ønsker å imøtekomme ønsket om oppstart av voldtektsmottaket og vil komme tilbake til saken når den blir lagt frem for politisk behandling. Vedlikehold av kommunale bygg: Avsatte midler til vedlikehold av kommunale bygg skal omfatte både kommunale bygg og kommunale idrettsanlegg. 7
Innhold Innhold... 8 1. Rådmannens innledning... 10 2. Planforutsetninger... 11 2.1. Visjon, verdigrunnlag og mål kommuneplanen... 11 2.2. Befolkningsutvikling... 12 2.3. Følgeforskning - Snøhvit... 13 2.4. Næringsliv og sysselsetning... 13 3. Økonomisk analyse... 14 3.1. Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien generelt... 14 3.2. Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi... 14 3.3 Hovedoversikt driftsbudsjettet... 20 3.4 Rammeoversikt sektornivå... 21 4 Sektor innledning... 22 5 Sentraladministrasjonen... 22 5.3 Status og utviklingstrekk... 22 5.4 Økonomi og ressurser... 22 5.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 22 5.6 Driftsendringer... 23 6 Sektor for skole og oppvelst... 28 6.3 Status og utviklingstrekk... 28 6.4 Økonomi og ressurser... 29 6.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 30 6.6 Driftsendringer... 30 7 Sektor for barnehage... 33 7.3 Status og utviklingstrekk... 33 7.4 Økonomi og ressurser... 34 7.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 34 7.6 Driftsendringer... 34 8 Sektor for helse... 36 8.3 Status og utviklingstrekk... 36 8.4 Økonomi og ressurser... 36 8.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 36 8.6 Driftsendringer... 36 9 Sektor for sosiale tjenester... 39 9.3 Status og utviklingstrekk... 39 9.4 Økonomi og ressurser... 39 9.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 39 9.6 Driftsendringer... 39 10 Sektor for pleie og omsorg... 41 10.3 Status og utviklingstrekk... 41 10.4 Økonomi og ressurser... 41 10.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 42 10.6 Driftsendringer... 42 11 Sektor for kultur og idrett... 44 11.3 Status og utviklingstrekk... 44 11.4 Økonomi og ressurser... 45 11.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 45 11.6 Driftsendringer... 46 8
12 Sektor for teknisk drift... 49 12.3 Status og utviklingstrekk... 49 12.4 Økonomi og ressurser... 49 12.5 Satsingsområder Handlingsprogram... 50 12.6 Driftsendringer... 51 13 Vedlikeholds-/rehabiliteringsoppgaver som tidligere har vært i investeringsbud.... 56 13.3 Innledning... 56 13.4 Driftsendringer... 56 14 Investeringer i økonomiplanperioden... 57 14.3 Generelt... 57 14.4 Investeringstiltak... 58 9
1. Rådmannens innledning I administrasjonens forslag til økonomiplan 2007 2010/årsbudsjett 2007 viser igjen betydelig volumøkning i forhold til siste år. Sum driftsinntekter, eksklusiv rente er nå på 674 mill. Dette betyr at vi har ca. kr 71240 å bruke pr. innbygger pr. år. Dette er svært høyt, og betyr at våre innbyggere har et tjenestenivå og prisnivå på kommunale tjenester som få kommuner kan sammenligne seg med. Det er lagt opp til styrking av tjenesteproduksjonen i form av nye stillinger i flere tjenester og det er lagt inn ressurser til tiltak for seniorer. Utenom stillingsøkningene og tidsavgrensede prosjekter, er det ikke store økninger i driftsutgifter, med unntak av strøm. Kommunen inngår nå i et større innkjøpsfellesskap der vi forventer å høste gevinster i form av lavere priser. Denne gevinsten vurderes å motsvare prisøkning på kjøp av varer, som derved kan holdes tilnærmet uendret. Skatteinntektsnivået i 2007 og årene framover er et spenningsmoment. Antallet midlertidige skatteytere på Melkøya vil gå ned, samtidig som vi vet at lønningene i en del virksomheter i kommunen har økt. Hvor sterk virkningen av nedtrappingen av anleggsdriften dermed blir, er ikke godt å spå om. Eiendomsskatten fra Melkøya viser imidlertid økning også til 2007 og forventes å nå i overkant av 110 mill. kroner. Investeringsnivået i årene framover er svært høyt. Administrasjonens budsjettforslag innebærer dessverre at den langsiktige gjelds-målsettingen i kommuneplanen ikke kan nåes. Budsjettforslaget innebærer også at vi må ta ned driftsutgifter fra årene 2008/09 og framover, dersom målsettingen om at all MVA fra investeringer skal avsettes til finansiering av investeringer. Vi ser at samlede finanskostnader i 2010 er beregnet til over 122 mill kroner. Det betyr at så og si hele eiendomsskatten fra Melkøya vil medgå til å betjene renter og avdrag. I tillegg vil et fortsatt investeringsnivå på over ca. 55 mill. årlig, bidra til ytterligere økning av kommunens lånegjeld hvert år. Vi må anta at det vil være behov for større investeringer enn dette også i forlengelsen av denne økonomiplanperiode; stikkord her er blant annet behov for nærings- og boligarealer, barnehager, kultur- og omsorgsformål. Vi bør tidlig neste år ha drøftinger mellom administrasjonen og Formannskapet som økonomiutvalg om størrelse og profil på framtidige satsinger og tilpasninger på drift, og avklare visse rammer og forutsetninger for neste økonomiplan. Hammerfest, 30.10.2006 Dagny Haga rådmann 10
2. Planforutsetninger 2.1. Visjon, verdigrunnlag og mål kommuneplanen Kommunestyret vedtok 23. mai 2006 ny Kommuneplan for Hammerfest 2006 2018, Samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens nettsider: www.hammerfest.kommune.no. Her gjengis noen hovedpunkter: Visjon: Sammen for Hammerfest! Verdier: - LAGÅND - STOLT - ÅPEN - HA TRUA Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Bildet av Hammerfest - Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme. Lokalsamfunnet for alle - Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. - Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel. - Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet; møteplasser som inspirerer, underholder, gir kunnskap og gode opplevelser. Privat og offentlig tjenestetilbud - Konkurransedyktig og variert tilbud innen varehandel og privat tjenesteyting. - Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester. - Trygghet og verdighet i alle livets faser. Fysiske omgivelser - Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes Kommunens distrikt bosetting - Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og gode kommunikasjoner. Befolkningsutvikling - Et folketall i kommunen som i 2012 passerer 10 000 og ved utgangen av planperioden viser 10 500. Hovedmål Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Innsatsområder (uthevet) og Delmål (strekpunkt) Hammerfest i verden - Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings- og kompetanseutvikling - Positiv utvikling i de tradisjonelle næringer - fiskeri, handel, reiseliv mm. - Nye bedriftsetableringer, maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. - Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser fokus på kvalitet og miljø - Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. - Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst. - Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen/tettstedene. - Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. Kommunens folkevalgte - En politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. - Kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Kommunens medarbeidere - Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere. - Myndiggjorte medarbeidere som utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger. - Medarbeidere med riktig kompetanse som står for en effektiv drift. Kommunens tjenester og produksjon - Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester. - Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov. - Miljøfokus i virksomheten. - Fokus på beredskap; god kriseforebygging, -planer og -håndtering. Kommuneøkonomi - Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. - Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. 11
2.2. Befolkningsutvikling Siden januar 2002 har befolkningskurven pekt oppover. Økningen fram til 1. juli 2006 (9367 innb) er på ca. 350 personer. Dette tilsvarer en årlig vekst i 2002 på 0,6%, i 2003 0,9%, i 2004 1,2 % og i 2005 1,0 %. I samme periode er det bygd nærmere 400 nye boliger i kommunen. I kommuneplanens samfunnsdel legger vi til grunn en prognose på ca 1 % gjennomsnittlig årlig vekst, og oppfylles dette, vil kommunen passere 10 000 innb. i 2012. 40 20 0-20 -40 Netto flytting i aldersgrupper 20-29 30-39 0-9 10-19 40-49 50-59 60-69 70+ 9600 9500 9400 9300 9200 9100 9000 1992 Folketall - Hammerfest kommune 1994 1996 1998 2000 folketall P - 1,5% P-Kplan06 2002 2004 2006 2008 Flytting Flytteaktiviteten påvirker innbyggertallet sterkt. I 2005 øker både inn- og utflytting, og vi ender opp med netto innflytting på 50 personer, mot 68 i 2004. Første halvår 2006 viser netto utflytting på 10 personer. 800 600 400 200 0-200 -400 1997 1998 1999 innflytting utflytting netto flytting 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Den mest interessante endringen i flytteaktiviteten, ser vi imidlertid når vi bryter dette ned på aldersgrupper. Mens vi tidligere år har mistet store antall innbyggere i gruppen 20-39 år, har vi i de siste 2 årene hatt betydelig netto tilflytting i disse gruppene. Tendensen følges naturlig nok også i aldersgruppen 0-9 år. Vi må kunne tilskrive denne endringen at kommunen er blitt mer attraktiv som arbeidssted og bosted for unge i etableringsfasen. Utfordringen blir å gjøre denne effekten varig. -60 1996 1997 1998 1999 2000 Fødselsoverskudd De historiske kurvene viser, med unntak av 2001, et fødselstall rundt 120. Tall for første halvår 2006 viser 62 nye hammerfestinger. 140 120 100 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2001 2002 Fødte Døde Fødselsoverskudd 2000 2001 2002 Utvikling i aldersgruppene 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 0-5 år 744 719 666 664 662 700 720 6-15 år 1 279 1 292 1 308 1 300 1 303 1 280 1 292 16-19 år 405 399 414 433 426 448 452 20-29 år 1 350 1 252 1 142 1 089 1 085 1 087 1 122 30-39 år 1 523 1 543 1 527 1 556 1 560 1 574 1 541 40-66 år 2 905 2 956 2 961 3 035 3 116 3 179 3 222 67-79 år 730 714 711 696 699 682 693 over 80 277 291 291 303 306 311 319 (over 90) 35 38 40 42 50 63 63 Tall pr. 1.1 i året For prognoser vises til kommuneplanen. For å dimensjonere kommunale tilbud og å tilrettelegge riktig for næringsutvikling og boligbygging, blir oppfølging av måltall og ev. korrigering av prognoser en viktig oppgave framover. 2003 2003 2004 2004 2005 2005 12
2.3. Følgeforskning - Snøhvit Sammen med Statoil og Finnmark Fylkeskommune har kommunen engasjert NorutNIBR Finnmark/Høgskolen i Finnmark til et følgeforskningsprosjekt. Prosjektet måler og analyserer en rekke indikatorer som antas å kunne være påvirket av utbyggingen av Snøhvit-prosjektet med gassanlegg på Melkøya. Av måle-punktene nevnes befolkningsutvikling, flytte- og pendlermønster, boligmarked, leveranser til Snøhvit, næringsutvikling, utbyggers og offentlige aktørers innsats, levekår og sosiale forhold. Prosjektet gir generelt nyttig lærdom om hvordan en stor utbygging virker på en ganske liten kommune, samtidig som prosjektet mer konkret skal bidra til et bedre grunnlag for å håndtere og utnytte Snøhvitutbyggingen til beste både for vertskommunen og regionen. I prosjektet er det hittil utgitt 2 hovedrapporter: 2005:7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling (Abelsen mfl) og 2006:6 Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet (Angell mfl). Rapportene kan lastes ned fra NorutNIBRs hjemmesider: http://www.finnmark.norut.no/. 2.4. Næringsliv og sysselsetning Følgeforskingsprosjektet for Snøhvit, nå utgitt med 2. hovedrapport, beskriver en svært positiv utvikling av arbeidsmarkedet i Hammerfest. Etter en nedgang i sysselsettingen frem til starten av utbyggingen av Snøhvit har sysselsettinga økt fra 4590 sysselsatte i 2001 til 5628 i 2005, en økning på ca 23 prosent. Til sammenligning hadde Alta i samme periode en økning på 9,7 prosent og Tromsø en jamn vekst på 3,7 prosent. I samme periode ser vi også positive trekk i antall arbeidsledige i Hammerfest med en nedgang fra 160 til 103. Store deler av økningen i sysselsettinga i arbeid relatert til snøhvitutbyggingen er dekket gjennom innpendlet arbeidskraft. Av antall sysselsatte i 2005 var 922 registrerte innpendlere til Hammerfest. Av disse registrerte innpendlerne er over halvparten fra Finnmark fylke, og tatt med Troms og Nordland dekkes hele 2/3 av total innpendling. Dette tilsier positive ringvirkninger på hele regionen selv om den sterkeste effekten har vært i Hammerfest, Kvalsund og Alta. Næringssektorene som har opplevd størst endringer i perioden er næringer direkte knyttet til snøhvitutbyggingen. Bygg- og anlegg, hotell/restaurant, utvinning av olje og gass, verkstedproduksjon og foretningsmessig tjenesteyting er bransjer som har høy vekst i perioden. Leveranser til Snøhvit passerte i august 2006 to milepæler når det gjelder investeringsverdi. Total kontraktsverdi er nå over 40 milliarder NOK og leveranser fra Nord-Norge har oversteget 3 milliarder NOK. I regionen står Vest-Finnmark, hovedsaklig Hammerfest og Alta, for 2,2 milliarder NOK av den regionale andelen (petroartic.no). Samtidig er det en tankevekker for lokal næringsutvikling at Hammerfest har hatt en sysselsettingsnedgang innen fiske, fiskeindustri og oppdrett parallelt med snøhvitutbyggingen. Utviklingen på Melkøya er nå i en overgangsfase fra utbygging til drift. Dette medfører en nedtrapping i arbeidsstyrken på øya fremover. Totalt engasjerte på Melkøya var i overkant av 3000 i september 2006, og skal gradvis trappes ned til under 500 per juli 2007. I driftsfasen estimert rundt årsskiftet 07/08 skal det være en bemanning på rundt 170 på Melkøya. Nedtrappingen kan medføre at flere ufaglærte arbeidstakere innenfor spesielt service, catering, vakttjenester o.l. er i fare for å være uten arbeidstilbud, noe som er en stor utfordring for Hammerfest. De positive effektene ved overgangen til driftsfase er at det fremdeles er stor pågang/interesse for næringsarealer i Hammerfest. Nyetableringer i forhold til drift på Melkøya og tildeling av V&M-kontrakter gir grunnlag for optimisme fremover. I denne sammenheng kan R&Mindustriers ISO kontrakt med Statoil nevnes, som vil føre til økt aktivitet for lokale leveranser. Utfordringene fremover med sysselsetting og næringsutvikling blir å opprettholde trykket fra snøhvitutbyggingen til dreining mot driftsfase. Optimismen i regionen er stor, og det er igangsatt flere prosjekter i områder som 13
rekruttering, kompetansebygging og lokal leveranse i videre driftsfase på Melkøya, eksempelvis slepefartøy, LNG-tankskip m.m. Det er også stor optimisme med tanke på videre petroleumsaktivitet i Barentshavet, større internasjonal fokus på Nordområdene og Hammerfests geografiske/strategiske plassering i forhold til dette. Hammerfest kommune står foran en spennende tid med videre arbeid i næringsutvikling, og det er viktig med høy fokus på de vekstforutsetninger tog I på Melkøya har lagt. 3. Økonomisk analyse 3.1. Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien generelt Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Derfor vil regjeringen gi kommunesektoren større handlefrihet, øke sektorens inntekter og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kr i 2007, eller om lag 2,2 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå for 2006 i revidert nasjonalbudsjett 2006. Av veksten i de samlede inntektene er vel 2,4 mrd. kr frie inntekter. Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kr kompensasjon til kommunene for økningen i merutgifter ved NAV-reformen. Videre er 160 mill. kr knyttet til økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,9 mrd. kr. Økningen omfatter bl.a. midler til 13 500 nye ordinære plasser i 2007. Psykisk helsearbeid i kommunene styrkes ved en reell økning av det øremerkede tilskuddet med om lag 350 mill. kr. Kommunesektorens inntekter 2007 2007 Endring i % fra 2006 Skatt på inntekt og formue 113 982 2,1 Andre skatter 5 475 2,5 Rammetilskudd eksklusiv selskapsskatt 51 305 5,5 Selskapsskatt 5 160 2,4 Sum frie inntekter 175 922 3,1 Øremerkede tilskudd 30 228 12,8 Gebyrinntekter 35 877 4,1 Momskompensasjon 9 700 Andre inntekter 5 273 3,5 Samlede inntekter 257 000 4,3 Alle tall i mill. kr 3.2. Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi Etter noen vanskelige år relativt store underskudd snudde utviklingen i 2004 med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 6 795 801,40 og i 2005 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 24 788 330,07. Da hadde man dekket inn det akkumulerte merforbruket (underskuddet) på kr 29 539 726,27. De siste årene har vi hatt følgende utvikling av mer-/mindreforbruk i kommunen: Mer(-)-/mindreforbruk(+) År 1999 821 448 År 2000 5 359 027 År 2001 0 År 2002-11 168 241 År 2003-18 371 485 År 2004 6 795 801 År 2005 24 788 330 Alle tall i hele kr 14
Befolkningsutvikling I en del av våre tabeller forekommer folketallet og befolkningssammensettingen som en faktor. I våre økonomiske beregninger vi nedenstående befolkningsprognoser. Alle tall er per 1. januar det aktuelle året. Rammetilskuddet bygger bl.a. på følgende befolkningssammensetting med ei årlig befolkningsøkning på 100 innbyggere per år fra 2006 eller omkring 1 %: År Antall innbyggere 1999 9 151 2000 9 213 2001 9 166 2002 9 020 2003 9 076 2004 9 157 2005 9 261 2006 9 361 2007 9 461 2008 9 561 2009 9 661 2010 9 761 1.1.05 1.1.06 1.1.07 1.1.08 1.1.09 1.1.10 Innbyggere i alt 9 261 9 361 9 461 9 561 9 661 9 761 0-5 år 700 720 720 720 720 720 6-15 år 1 280 1 292 1 292 1 292 1 292 1 292 16-66 år 6 288 6 337 6 437 6 537 6 637 6 737 67-79 år 682 693 693 693 693 693 80-89 år 248 256 256 256 256 256 over 90 år 63 63 63 63 63 63 Skatt på formue og inntekt Hammerfest kommune har hatt en positiv utvikling på skatteinngangen de senere årene. Tabellen viser faktisk skatteinngang med unntak for årene 2006-2010 som er budsjettmessige anslag. Økningen for årene 2007-2010 anslås på omkring 1 % i tråd med befolkningsøkningen. År Total inngang Endring i % 1997 94 232 1998 97 362 3,3 1999 98 660 1,3 2000 103 246 4,6 2001 118 073 14,4 2002 128 368 8,7 2003 147 688 15,1 2004 185 018 25,3 2005 186 711 0,9 2006 189 017 1,2 2007 208 275 10,2 2008 210 343 1,0 2009 212 433 1,0 2010 214 543 1,0 Alle tall i 1000 kr Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere økes fra 13,2 % i 2005 til 13,6 % i 2006. Skattøren for selskaper holdes uendret på 4,25 % og gjelder for skatteinntekter som skal tilbakeføres til kommunene i 2008. Hammerfest kommune hadde i 2004 en skatteinngang på 113 % av landsgjennomsnittet hvilket skyldes et par hundre utenlandske skatteytere på Melkøya. I 2006 ligger skatteinngangen i overkant av 100 % av landsgjennomsnittet. Eiendomsskatt For årene 2004 2010 har vi lagt inn retaksering av alle eiendommene. En forutsetter at den nye takseringen settes lik 100 % av eiendommens salgsverdi. Videre forutsetter en at skattesatsen settes til 7 o/oo for alle typer eiendommer. Det ligger også inne en aldersrabatt for boliger slik som vedtatt av kommunestyret 18.12.03 og 16.12.04: Boliger 0-5 år gamle får 4 o/oo, boliger 6-10 år gamle får 5 o/oo, boliger 11-15 år gamle får 6 o/oo i eiendomsskatt. Det gis et bunnfradrag på kr 900 000 for en boenhet per eiendom i grunnlaget for eiendomsskatten. For de neste boenhetene på nevnte eiendom er bunnfradraget kr 600 000. Det gir følgende budsjettmessige konsekvenser: Utviklingen av eiendomsskatten over år er vist i nedenstående tabell, hvor årene 1995-2005 er 15
regnskapstall, mens de øvrige årene er budsjettall. Eiendomsskatt 2006 Boliger 1 530 1 530 1 530 1 530 1 530 Næring 4 952 4 977 5 002 5 027 5 027 Melkøya 88 000 110 500 110 500 110 500 110 500 Totalt 94 482 117 007 117 032 117 057 117 057 År Total inngang Endring i % 1995 1756 1996 1763 0,4 1997 2 627 49,0 1998 4 000 52,3 1999 6 051 51,3 2000 6 035-0,3 2001 6 483 7,4 2002 6 281-3,1 2003 6 603 5,1 2004 27 656 318,8 2005 54 815 98,2 2006 94 482 72,4 2007 117 007 23,8 2008 117 032 0,0 2009 117 057 0,0 2010 117 057 0,0 Rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd for årene 2007-2010 har vi lagt inn en 1 prosent befolkningsvekst (ca. 100 personer per år) som tidligere skissert. Rammetilskuddet er beregnet ut i fra tall som KS har beregnet på bakgrunn av det framlagte statsbudsjettet. Kommunene får ikke klarlagt det foreløpige rammetilskuddet for 2007 før befolkningstallene per 1.1.2007 foreligger. Det endelige rammetilskuddet for 2007 vil ikke være klarlagt før februar 2008. Årsaken er at inntektsutjevningen inngår i rammetilskuddet og det er avhengig av skatteinngangen for 2007. Rammetilskudd 2006 Driftsendringer DI DI DI DI DI RA 1 Innbyggertilskudd 61 861 66 002 66 658 66 489 67 149 RA 2 Utgiftsutjevning -16 264-18 472-19 394-20 325-21 265 RA 3 Overgangsordninger -533-299 8 49-3 RA 4 Nord-Norge tilskudd 58 631 61 343 61 952 62 568 63 189 RA 6 Utenfor overgangsord (Inkl. oppg.diff) 1 787 1 787 1 787 1 787 RA 7 Ordinært skjønn 6 356 0 0 0 0 Sum rammetilskudd uten selskapsskatt 110 051 110 361 111 011 110 568 110 857 RA 8 Selskapsskatt 4 410 4 421 4 410 4 421 4 421 Sum rammetilskudd med selskapsskatt 114 461 114 782 115 421 114 989 115 278 RA 9 Netto inntektsutjevning -8 621-7 702-7 754-7 807-7 827 RA 11 Økt rammetilskudd 1 873 1 884 1 872 1 840 Sum rammetilskudd 105 840 108 953 109 551 109 054 109 291 Alle beløp er i 1000 kr. 16
I tillegg til ovenstående rammetilskudd får vi følgende øremerkede statlige overføringer: Andre statlige overføringer Driftsendringer DI DI DI DI Overføring kommunale 500 500 500 500 barnehager Overføring private barnehager 1 740 1 740 1 740 1 740 Overføring flyktninger 11 255 11 255 11 255 11 255 Sum 13 495 13 495 13 495 13 495 Alle beløp i 1000 kr Vi får følgende overføringer fra andre: Andre overføringer Driftsendringer DI DI DI DI Fra fylket til helsesøstertjenesten 100 100 100 100 Fra private til kultur 200 250 0 0 Sum 300 350 100 100 Alle beløp i 1000 kr Momskompensasjon Momskompensasjonen som følge av driftsregnskapet er et nullsum spill. Vi budsjetterer med følgende rammer: 2007: kr 9 958 000 2008: kr 9 964 000 2009: kr 9 964 000 2010: kr 10 054 000 Momskompensasjonen som følge av investeringer oppstår i investeringsbudsjettet og skal bokføres i driftsbudsjettet. Som resultat av de foreslåtte investeringene får vi følgende momskompensasjon: 2007: kr 68 600 000 2008: kr 52 466 000 2009: kr 16 150 000 2010: kr 30 970 000 Lånegjeld Hammerfest kommune har hatt og vil få følgende utvikling av lånegjelden ut i fra de investeringer som foreslås og avdrag som påløper. År Lånegjeld Endring Endring i % 1999 196 874 000 2000 198 830 000 1 956 000 1,0 2001 259 521 000 60 691 000 30,5 2002 295 694 000 36 173 000 13,9 2003 372 487 000 76 793 000 26,0 2004 475 825 000 103 338 000 27,7 2005 609 230 000 133 405 000 28,0 2006 759 259 000 150 029 000 24,6 2007 1 023 244 000 263 985 000 34,8 2008 1 205 539 000 182 295 000 17,8 2009 1 262 235 000 56 696 000 4,7 2010 1 378 417 000 116 182 000 9,2 Alle beløp i hele kr Lånegjeld per innbygger Lånegjeld per innbygger har følgende utvikling for årene 1999-2010: År Antall innbyggere Lånegjeld per innbygger 1999 9 151 21 514 2000 9 213 21 581 2001 9 166 28 313 2002 9 020 32 782 2003 9 076 41 041 2004 9 157 51 963 2005 9 261 65 784 2006 9 361 81 109 2007 9 461 108 154 2008 9 561 126 089 2009 9 661 130 653 2010 9 761 141 217 Alle beløp i hele kr. Utviklingen i finanskostnadene Kostnadene til renter og avdrag i driftsregnskapet har følgende utvikling: År Renter Avdrag Sum 1999 14 192 000 13 808 000 28 000 000 2000 14 391 000 15 308 000 29 699 000 2001 15 561 000 14 684 000 30 245 000 2002 16 377 000 15 392 000 31 769 000 2003 18 355 000 12 867 000 31 222 000 2004 17 957 000 13 314 000 31 271 000 2005 23 670 000 17 761 000 41 431 000 2006 27 900 000 23 383 000 51 283 000 2007 43 630 000 34 214 000 77 844 000 2008 53 642 000 46 860 000 100 502 000 2009 54 676 000 54 365 000 109 041 000 2010 57 910 000 60 561 000 118 471 000 Alle beløp hele kr 17
For årene 1999-2005 er lånekostnadene regnskapstall fra driftsregnskapet. For årene 1999-2001 er renter og avdrag på etableringslånene inkludert ovenstående lånekostnader. For årene 2002-2003 ble renter og avdrag for etableringslån og startlån ført i investeringsregnskapet. Etableringslånene ble avviklet 31.12.02 fra Husbankens side. Ordningen med startlån ble innført 1.1.2003. Fra 1.1.2004 ble rentene for startlånene ført i driftsregnskapet, mens avdragene ble ført i investeringsregnskapet. I økonomiplanperioden er det beregnet 4,5 % rente. I investeringsregnskapet får vi følgende kostnader til renter og avdrag på etableringslån og startlån: År Renter Avdrag Sum 2002 1 548 000 5 159 000 6 707 000 2003 1 672 000 6 860 000 8 532 000 2004 9 000 5 248 685 5 257 685 2005 0 13 135 826 13 135 826 2006 0 10 000 000 10 000 000 2007 0 6 327 000 6 327 000 2008 0 7 889 000 7 889 000 2009 0 9 471 000 9 471 000 2010 0 10 497 000 10 497 000 Alle beløp i hele kr Likviditet Likviditeten har i inneværende år vært meget god, på grunn av at vi valgte å ta opp hele investerings lånet for 2006 tidlig på året, slik vi også gjorde i 2005. Dette har gjort at behovet for likviditetslån (kassakreditt) ikke har være til stede. Handlefrihet Handlefrihet defineres som størrelsen på netto driftsresultat. I henhold til normene bør denne ligge på et nivå på 3 5 % av driftsinntektene. Kommunestyrets vedtak til budsjettet for 2007 viser at netto driftsresultat på 81,1 mill kr, eller 11,8 % av driftsinntektene. Men når vi ser på 2008 vil nettodriftsresultat bli 44,1 mill, eller 6,5 % av driftsinntektene. Dette viser at vi har god handelsfrihet i 2007, men at vi har en nedangående trend som vil forplante seg fremover. Det er hovedsak de økende finansielle utgiftene, samt lavere momsinntekter fra investeringer, som gjør at vår handlefrihet går ned. Vi bør vurdere den høye lånopptakene som vi legger frem i økonomiplanen. Avsetning til og bruk av fond Forvaltning av fond Alle tall i 1000 kr DU DI DU DI DU DI DU DI Avsetning vann 268 Bruk avsetning vann 77 266 80 0 Avsetning avløp 31 94 85 Bruk avsetning avløp 11 0 Avsetning renovasjon Bruk avsetning renovasjon 11 59 Avsetning bundne fond næring 750 750 750 750 Bruk bundne fond næring 750 750 750 750 Avsetning kulturhus Bruk avsetning kulturhus Avsetning investeringer 2 000 2 000 2 000 2 000 Bruk avsetning investering Sum avsetninger 2 781 838 2 750 1 086 2 844 830 3 103 750 Kommunens regnskapsmessige likviditetsreserve vise underskudd kr. 3.340.103,04 pr. 31.12.2005. Av overskuddet i regnskapet for 2005 ble 4 mill disponert til styrkning av likviditetsreserven. Fortsatt vil det framover være behov for å avsette midler til likviditetsreserven for å få bedre overskuddslikviditet. Dette for at vi skal ha sikkerhet for at vi kan dekke våre løpende forpliktelser. Penger som i budsjettet er avsatt til et formål, blir formelt ikke avsatt før regnskapsavslutningen for det aktuelle året. Er det underskudd i regnskapet, så vil avsetninger være det første som strykes. En avsetning kan formelt derfor tidligst brukes året etter at det er avsatt. Avsetninger VAR og bruk av avsetninger VAR (Vann, Avløp og Renovasjon) Det vises til egne saker til kommunestyret. 18
Avsetning og bruk av avsetning næringsfond Statstilskuddet til næringsfond avsettes til næringsfond og brukes året etter. Finansiering av andre investeringer Finansiering av investeringer 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 Kostnad 249 353 365 288 273 099 94 299 167 650 Tilskudd fra fylke/stat/andre -4 450-10 032-21 500-1 000 0 Netto finansiering 244 903 355 256 251 599 93 299 167 650 Kapital fra drift til investering -66 664-76 606-42 444-2 238-10 907 Netto lånebehov investeringer 178 239 278 650 209 155 91 061 156 743 Alle tall i 1000 kr. Avsetning til likviditetsreserve Per 31.12.2005 var likviditetsreserven negativ med kr 3 340 103,04. Det foreslås avsatt til likviditetsreserven: 2007: kr 4 574 000 2008: kr 1 959 000 2009: kr 621 000 2010: kr 1 739 000 Overføring fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Det foreslås følgende overføring til investeringsbudsjettet: 2007: kr 76 606 000 2008: kr 42 444 000 2009: kr 2 238 000 2010: kr 10 907 000 19
3.3. Hovedoversikt driftsbudsjettet Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 22 968 767 22 696 000 23 076 000 23 336 000 23 336 000 23 336 000 Andre salgs- og leieinntekter 60 689 771 52 166 000 56 611 000 58 012 000 59 950 000 62 029 000 Overføringer med krav til motytelse 127 488 183 134 774 400 160 504 000 143 252 000 106 936 000 121 746 000 Rammetilskudd 93 872 339 111 935 000 108 953 000 109 551 000 109 054 000 109 291 000 Andre statlige overføringer 29 477 238 11 055 000 13 495 000 13 495 000 13 495 000 13 495 000 Andre overføringer 177 330 0 300 000 350 000 100 000 100 000 Skatt på inntekt og formue 186 711 269 185 819 000 208 275 000 210 343 000 212 433 000 214 543 000 Eiendomsskatt 55 498 546 94 482 000 117 007 000 117 032 000 117 057 000 117 057 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 576 883 443 612 927 400 688 221 000 675 371 000 642 361 000 661 597 000 Driftsutgifter Lønnsutgifter 293 208 622 304 610 000 320 252 000 322 969 000 322 969 000 321 453 000 Sosiale utgifter 36 566 827 41 927 000 47 432 000 48 774 000 48 774 000 48 714 000 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 99 140 330 101 144 000 110 488 000 109 682 000 108 718 000 109 339 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 31 629 461 28 770 000 29 616 000 30 189 000 30 781 000 31 399 000 Overføringer 45 598 044 44 022 000 45 580 000 44 986 000 44 986 000 44 986 000 Avskrivninger 20 651 000 13 285 000 24 196 000 24 196 000 24 196 000 24 196 000 Fordelte utgifter -7 892 220-9 791 000-11 165 000-12 399 000-12 381 000-12 364 000 Sum driftsutgifter 518 902 064 523 967 000 566 399 000 568 397 000 568 043 000 567 723 000 Brutto driftsresultat 57 981 379 88 960 400 121 822 000 106 974 000 74 318 000 93 874 000 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 12 606 518 8 750 000 13 400 000 13 400 000 13 400 000 13 400 000 Mottatte avdrag på utlån 93 165 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Sum eksterne finansinntekter 12 699 682 8 810 000 13 460 000 13 460 000 13 460 000 13 460 000 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 21 238 313 27 899 870 43 630 000 53 642 000 54 676 000 57 910 000 Avdragsutgifter 17 335 831 23 383 450 34 665 000 46 860 000 54 365 000 60 561 000 Utlån 74 477 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Sum eksterne finansutgifter 38 648 621 51 343 320 78 355 000 100 562 000 109 101 000 118 531 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -25 948 939-42 533 320-64 895 000-87 102 000-95 641 000-105 071 000 Motpost avskrivninger 20 651 000 13 285 000 24 196 000 24 196 000 24 196 000 24 196 000 Netto driftsresultat 52 683 440 59 712 080 81 123 000 44 068 000 2 873 000 12 999 000 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 6 795 801 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 5 175 212 750 000 838 000 1 085 000 830 000 750 000 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 11 971 013 750 000 838 000 1 085 000 830 000 750 000 Overført til investeringsregnskapet 17 668 436 56 664 000 76 606 000 42 444 000 2 238 000 10 907 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 6 810 560 0 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 9 074 348 750 000 781 000 750 000 844 000 1 103 000 Avsetninger til likviditetsreserven 6 312 779 3 048 080 4 574 000 1 959 000 621 000 1 739 000 Sum avsetninger 39 866 123 60 462 080 81 961 000 45 153 000 3 703 000 13 749 000 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 24 788 330 0 0 0 0 0 20
3.4. Rammeoversikt sektornivå Hovedoversikt Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Ansvar: 10 SENTRALADMINISTRASJONEN Utgifter 63 477 000 73 795 000 72 967 000 72 667 000 72 568 000 Inntekter -11 112 000-9 922 000-8 257 000-8 257 000-8 257 000 Sum sentraladministrasjonen 52 365 000 63 873 000 64 710 000 64 410 000 64 311 000 Ansvar: 20 SKOLE OG OPPVEKST Utgifter 112 433 000 112 569 000 112 790 000 112 640 000 111 641 000 Inntekter -17 104 000-14 201 000-14 201 000-14 201 000-14 201 000 Sum skole- og oppvekst 95 329 000 98 368 000 98 589 000 98 439 000 97 440 000 Ansvar: 26 BARNEHAGER Utgifter 55 560 000 56 857 000 58 192 000 58 192 000 58 156 000 Inntekter -43 183 000-44 826 000-45 925 000-45 925 000-46 015 000 Sum barnehager 12 377 000 12 031 000 12 267 000 12 267 000 12 141 000 Ansvar: 30 HELSE Utgifter 22 999 000 23 790 000 22 880 000 22 880 000 22 880 000 Inntekter -6 076 000-6 296 000-6 296 000-6 296 000-6 296 000 Sum helse 16 923 000 17 494 000 16 584 000 16 584 000 16 584 000 Ansvar: 32 SOSIALE TJENESTER Utgifter 23 630 000 24 900 000 24 900 000 24 900 000 24 494 000 Inntekter -1 403 000-1 253 000-1 253 000-1 253 000-1 153 000 Sum sosiale tjenester 22 227 000 23 647 000 23 647 000 23 647 000 23 341 000 Ansvar: 33 PLEIE OG OMSORG Utgifter 107 002 000 111 523 000 111 723 000 111 723 000 111 723 000 Inntekter -1 403 000-19 624 000-19 624 000-19 624 000-19 624 000 Sum pleie- og omsorg 87 378 000 91 899 000 92 099 000 92 099 000 92 099 000 Ansvar: 45 SEKTOR FOR KULTUR Utgifter 7 186 000 20 256 000 21 496 000 20 996 000 20 996 000 Inntekter -2 346 000-4 033 000-4 083 000-3 833 000-3 833 000 Sum sektor for kultur 4 840 000 16 223 000 17 413 000 17 163 000 17 163 000 Ansvar: 50 TEKNISK DRIFT Utgifter 59 318 000 56 928 000 57 818 000 58 704 000 59 924 000 Inntekter -48 754 000-50 189 000-51 998 000-53 936 000-56 015 000 Sum teknisk drift 10 564 000 6 739 000 5 820 000 4 768 000 3 909 000 Ansvar: 60 KOMMUNALE BYGNINGER Utgifter 58 832 000 67 123 000 67 123 000 66 833 000 66 833 000 Inntekter -18 251 000-22 486 000-22 486 000-22 486 000-22 486 000 Sum kommunale bygg 40 581 000 44 637 000 44 637 000 44 347 000 44 347 000 Ansvar: 61 VRI - TILTAK Utgifter 10 450 000 7 550 000 7 400 000 7 400 000 7 400 000 Inntekter -700 000 0 0 0 Sum vri-tiltak 10 450 000 6 850 000 7 400 000 7 400 000 7 400 000 Utgifter sektorer 520 887 000 555 291 000 557 289 000 556 935 000 556 615 000 Inntekt sektorer -167 853 000-173 530 000-174 123 000-175 811 000-177 880 000 Sum sektorer 353 034 000 381 761 000 383 166 000 381 124 000 378 735 000 21