Palliativ behandling av gamle



Like dokumenter
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling Lindring under midnattsol

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget


Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Diagnostikk og behandling av smerter

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Delirium hos kreftpasienter

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

«Den gode død i sykehjem»

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Bred geriatrisk utredning og behandling

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Eldre og palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

SMERTER HOS KREFTSYKE

Lindrende behandling ved livets slutt

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rusmiddelmisbrukeren -

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

algoritmer Harriet Haukeland

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Depresjonsbehandling i sykehjem

Behandling og pleie ved livets slutt

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Akutt smerte Vurdering og behandling

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

hva virker og hva virker ikke?

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer.

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Den gamle hjertepasienten

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smerte og smertekartlegging

Underernæring og sykdom hos eldre

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Behandling når livet nærmer seg slutten

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Transkript:

Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling i Helse Sør-Øst

Dødsfall av kreft i Norge 2002 Alder, år 1-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+ Antall 46 51 229 761 1 349 2 688 5 289 Prosent 26% 51%

Forekomst av smerte hos eldre Rapportert hos 45 80%, avhengig av alder og populasjon Hjemmeboende eldre med behov for hjemmeomsorgstjenester: 39-49% 1 Avansert kreftsykdom: 50-90% 1 Landi et al 2001

SLB studien - smerteskåre hos pasienter som døde på sykehjem vs hjemme og i sykehus 100 80 60 Sykehjem 40 Sykehus 20 Hjemme 0 0 1 2 3 4 5 6 Mnd Jordhoy et al Palliat Med 2003; 17:433-44.

Smerte hos eldre kreftpasienter Studie fra USA 13 600 pas > 65 år med kreft Overflyttet til sykehjem 4003 pas. rapporterte daglig smerte 65-74 år 75-84 år > 85 år Ingen smertestillende 21 % 26 % 30 % Bernabei et al, JAMA 1998

Bruk av smertestillende i relasjon til kognitiv svikt i sykehjem Kognitivt normale Kognitivt svekkede mg paracetamolekvivalenter per uke 5 804 2 871 Vedvarer ved korreksjon for smertefulle tilstander Horgas & Pao-Feng, Nurs Res 1998

Smertevurdering hos pasienter som ikke kommuniserer Ikke-verbale smerteindikatorer: Ynking, grimasering, avvergebevegelser, kaldsvetting Strukturerte skalaer: DOLOPLUS, CNPI, MOBID...

Det kan være plagsomt å dø av annet enn kreft også! Hjertesvikt KOLS Nyresvikt

Palliasjnsbehov er mer enn smerte! Dyspné Angst Kløe Kvalme Obstipasjon Sliming Utmattelse ("fatigue")?

Geriatriske syndromer hos eldre kreftpasienter Kreftpasienter > 65 år innlagt ved en Acute Care for Elderly Unit (alder eneste inntakskriterium): 45 % avhengige i en eller flere ADL 64% avhengige i to eller flere IADL 27% nedsatt kognitiv funksjon 24% hadde depresjon (de fleste underkjent av behandlende onkolog) 35% hadde vekttap 18% brukte mer enn 9 medikamenter 7% hadde trykksår 5% hadde fall i sykehistorien Flood et al. J Clin Oncol 2006;24

Atferdsforstyrrelser og kognitive symptomer ved demens (APSD) = "Ikke-kognitive symptomer" = "Nevropsykiatriske symptomer" Apati Depresjon Hallusinasjoner Vrangforestillinger Uttrykk for smerte eller andre plagsomme symptomer? Aggresjon Roping Vandring

Medikamentell smertebehandling hos gamle husk på: Reduksjon i organkapasitet og -funksjon obs nyre og lever Risiko for polyfarmasi obs interaksjoner og additive effekter Fysisk reduksjon - fysisk funksjon unngå inaktivetet p.g.a smerte Kognitiv status obs etterlevelse, forståelse og økt sjanse for delirium Emosjonell funksjon angst og depresjon forverrer smerte og smerte kan gi angst og depresjon

Opioidvalg hos eldre Ingen studier, ingen gode anbefalinger Metadon frarådet p.g.a lang halveringstid Morfin, oksykodon og hydromorfon bør foretrekkes Ketobemidon (Ketorax): Nordisk fenomen, lite brukt ellers, dårligere dokumentasjon

Morfin Fortsatt førstevalg ved sterke smerter!!!! Ca 70% first pass effekt i lever Metaboliseres i lever til inaktiv aktiv begge metabolitt, morfin-3-glucuronide, nevrotoxisk metabolitt, morfin-6-glucuronide metabolitter skilles ut i nyrene Clearance redusert med alder og svært avhengig av nyrefunksjon

Morfin Dolcontin slow release Morfintabletter hurtigvirkende Oppstart Vurder alder, vekt og nyrefunksjon Dolcontin 5-20 mg x 2 + morfin 5mg 10 mg ved behov Behovsdose = ca 1/6 av døgndose Titreres opp med doseøkninger fra 25-30%

Morfin S.c eller i.v administrert = ca 1/3 av p.o. dose Kontinuerlig infusjon med bolus mulighet er bedre enn injeksjoner

Oksykodon Oxycontin slow release 10mg = 20mg Dolcontin Oxynorm hurtigvirkende 5mg = 10mg Morfin Ca 50-60% oral biotilgjengelighet Lengre halveringstid enn morfin (3,7 vs 1,9 t) Aktiv metabolitt, men liten betydning Bivirkninger som for morfin, men mindre hallusinasjoner?

Fentanyl Durogesic eller Fentanyl plaster 12,5 µg/t - 100µg/t Full effekt først etter ett døgn. Effekten vedvarer flere timer etter seponert plaster Brukes ved stabil smerte Ikke oppstartspreparat

Opioidbivirkninger Obstipasjon Forvirring behandle fra start (obs gjelder også kodein og tramadol) redusere dose hvis god smertekontroll opiatrotasjon - reduser ekvianalgetisk dose med 50% p.g.a inkomplett crossover/tilvenning endre administrasjonsform (spinal? epidural?) bruk adjuvant hvis adekvat obs additiv effekt av andre medikamenter obs smerte kan være årsak til forvirring, ikke opiatet

Opioidbivirkninger (forts) Respirasjonsdepresjon Falltendens Sjelden et problem endra respirasjonsmønster sees oftere hos eldre, eks Cheyne Stokes under søvn Krever ikke seponering/dosereduksjon Forvirring, svimmelhet, lavt BT Fall - hyppigste årsak til skader hos eldre Kan forebygges

Nevropatisk smerte Responderer også på opiater, men dårligere Tilleggsbehandling med Sarotex, Neurontin eller Lyrica (pregabalin)

Delirium hos pasienter i palliativ fase Interkurrent sykdom (infeksjon, hjerte-kar, hjerneslag, annet?) Smerteutløst delirium Medikamentelt utløst delirium (opioider) Terminalt delirium

Principles of Symptom Assessment and Management in Frail Older Adults Perform Screen Asess Identify Treat regular, routine, and comprehensive symptom assessment all frail older adults for pain, weight loss, weakness, fatigue, dyspnea, constipation, insomnia, depression, anxiety interference of symptoms with all activities of daily living underlying conditions that may be contributing to symptoms until symptom is relieved or intolerable adverse effects of treatment occur Boockvar et al, JAMA 2006