Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN Saken i korte trekk Håndtering av immaterielle rettigheter er et vidtfavnende og komplekst område hvor man må balansere ut flere parters interesser. Det er i varierende grad utført et arbeid innenfor dette området ved universiteter og høgskoler, samtidig som det også pågår et arbeid i regi av Norges forskningsråd. I påvente av dette arbeidet har jeg valgt å legge frem denne saken for å håndtere de forhold som dekkes av arbeidstakeroppfinnelsesloven, dvs. patenterbare oppfinnelser. På et senere tidspunkt vil jeg komme tilbake med ny sak som dekker hele området, inklusive en overordnet IPR-policy (Intellectual Property Rights). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene 27.11.07, tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: Styret vedtar ordningen for håndtering av immaterielle rettigheter innenfor rammene av arbeidstakeroppfinnelsesloven slik den fremgår av forslag datert 15.11.07. Bakgrunn Bakgrunn for saken er i første rekke endringene i Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (arbeidstakeroppfinnelsesloven) av 01.09.70 med senere endringer. I den reviderte lovteksten er det såkalte lærerunntaket, som ga de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler eksklusiv rett til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, fjernet. Lovendringen innebærer i korte trekk følgende: Institusjonen har anledning til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser. Forskerne har rett til fritt å publisere sine forskningsresultater, selv om dette kan hindre institusjonen i å utnytte oppfinnelsen næringsmessig. Forskerne har varslingsplikt i de tilfeller det foreligger et forskningsresultat eller en oppfinnelse som kan antas å være patenterbar. Eventuelle verdier fra oppfinnelser fordeles mellom forsker og institusjon, uten at fordelingsnøkkel er angitt. Rettighetsforhold må avklares forut for prosjektoppstart i de tilfeller hvor det er ekstern finansiering. Hensikten med lovendringen var å øke den næringsmessige utnyttelsen av oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høgskoler, uten at dette truer institusjonenes hovedoppgaver fri forskning og høyere utdanning. Høgskolene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble i 2005 gjennom FORNY-programmet tildelt midler til å utarbeide retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter. Resultatet av dette arbeidet ble sendt på høring våren 2006. I dette arbeidet søkte man å dekke hele saksområdet altså ulike forhold
2 som ble regulert av enten arbeidstakeroppfinnelsesloven eller åndsverksloven. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort det siste året, synes det mest hensiktsmessig å dele dette arbeidet i etapper og først utarbeide et opplegg for å håndtere de forhold som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven. Denne saken beskriver hvordan spørsmålet om immaterielle rettigheter som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven, bør håndteres. Dette bygger videre på høringsforslaget fra 2006 sammen med resultatet av den høringen. Underveis er det også søkt støtte i tilsvarende utredninger ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Agder (daværende). Følgende elementer er sentrale for å håndtere disse forholdene ved Høgskolen i Telemark (HiT): Regulering av plikter og rettigheter mellom partene ved HiT. Notarisering av idéer og patentering av oppfinnelser. Kommersialisering av forskningsresultatene og forvaltning av de verdier som patenterbare oppfinnelser representerer. Særskilte forhold ved prosjekter med ekstern finansiering. Disse forhold ivaretas gjennom følgende avtaler mellom HiT og den enkelte arbeidstaker: Avtale om immaterielle rettigheter med tilhørende skjema for Varsling av arbeidsresultatet Avtale om overtagelse av rettigheter Avtale om tilbakeføring av rettigheter Utkast til ordning har vært til høring til avdelingene, Forskerforbundet og Tekna, jf. vedlegg 1. Høringsuttalelsene fra Avdeling for teknologiske fag (TF), Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), samt Tekna, jf. vedlegg 3, 4 og 5, kan kort oppsummeres slik: Tilfredshet med at saken fremmes og i all hovedsak tilslutning til ordningen. Nyttige presiseringer og klargjøringer til innholdet i avtaleutkastet. Blant områder hvor det er ulikt syn, nevnes spesielt spørsmålet o om høgskolen skal gjøre krav på mulige inntekter dersom ikke rettighetene overtas og oppfinner selv kommersialiserer oppfinnelsen, o om og hvordan eventuelle inntekter skal fordeles mellom institusjon og avdeling. EFL ber om at arbeidet videreføres slik at også andre viktige områder blir avklart (immaterielle rettigheter knyttet til åndsverk). Uttalelsene kommenteres under vurderingsdelen. Hele saken bør leses med to ulike, men ikke nødvendigvis motstridende, perspektiv. Det ene og kanskje mest opplagte perspektivet er behovet for å håndtere de rent kommersielle forhold knyttet til oppfinnelser. Det andre perspektivet er samfunnsnytten/-perspektivet. Av hensyn til best mulig utnyttelse av forskningen til samfunnets beste er det grunn til å anta at praksis vil bli økt grad av lisensiering for kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen. Derved er lisenshaver sikret utnyttelse av oppfinnelsen innenfor sitt virksomhetsområde samtidig som institusjonen ikke er avskåret fra videre forskning eller alternativ lisensiering innenfor nye virksomhetsområder. En slik praksis vil være i tråd med det som ser ut til å bli IPR-policy for universitets- og høgskolesektoren og Norges Forskningsråd. Vurdering Universitetene og høgskolene har valgt noe ulike løsninger i forbindelse med kommersialisering av forskningsresultat. Noe forenklet og tilpasset HiTs behov kan dette punktvis kommenteres slik: Førstelinjetjeneste internt i høgskolen for å bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater. Innholdet i og omfang av en slik tjeneste vil bli vurdert nærmere sett i forhold til hvilke tjenester det vil være hensiktsmessig å kjøpe fra eksternt kompetansemiljø. Dette vil også kunne endres over tid.
3 Ulike eksterne tjenester knyttet til kommersialisering av forskningsresultat, ulike støtteordninger, spørsmål om patentering, markeds- og eventuelt konkurrentanalyse, kontakt med mulige investorer, juridiske formaliteter rundt selskapsetablering med mer. Slike kompetansemiljøer betegnes ofte som TTO (Technology Transfer Office). Forvaltning av rettigheter og interesser knyttet til patenterbare oppfinnelser. Dette innebærer aktiviteter og kostnader knyttet til vedlikehold av patentet og inntekter som en følge av kommersialiseringen og disponering av overskudd. Dette kan man løse både gjennom å opprette et eget rettighetsselskap eller ved egne prosjektregnskap i høgskolens regnskap. Kommersialiserbare forskningsresultater, som ikke er patenterbare, kunne vært et aktuelt område for ordningen. Dette ville i så fall ha vært en utvidelse i forhold til arbeidstakeroppfinnelsesloven. På et senere tidspunkt vil det være aktuelt å vurdere dette, sett i forhold til hva som følger av arbeidsrettslige forhold. Det kunne tenkes ordninger som også omfatter studenter og studentprosjekter, spesielt de prosjektene som drar nytte av det virkemiddelapparatet høgskolen har tilgang til. Et eksempel på dette er FORNY-midler som i noen tilfeller også benyttes til gode studentprosjekter. Høgskolen har neppe hjemmel for å kreve retten til studentprosjekter og det mest nærliggende er et helhetlig opplegg som studentene frivillig kan gå inn på hvor rettighetene overføres høgskolen, hvor kommersialisering deretter skjer på ordinært vis og hvor studentene er sikret en rimelig godtgjøring. Antall forskningsresultater som til enhver tid faller inn under ordningen vil være avgjørende for hvordan høgskolen velger å løse disse oppgavene. Inntil videre bør dette kunne skje gjennom kjøp av tjenester hos ekstern TTO kombinert med en hensiktsmessig førstelinjetjeneste. På det nåværende tidspunkt synes det mest hensiktsmessig å forvalte dette som egne prosjektregnskaper innen høgskolen, dvs. at det foreløpig ikke er aktuelt med egen selskapsetablering. Etter hvert som høgskolen vinner erfaring, vil ordningen kunne videreutvikles til også å dekke andre områder, som ikke er håndtert i denne omgang. Det kom ingen kommentarer til disse hovedprinsippene fra høringsinstansene. I det følgende vil uttalelsene fra høringsinstansene bli kommentert tematisk etter oppsettet i foreliggende avtaleutkast, jf. vedlegg 1. Parter TF ber om at avtaledokumentet inngår som en del av den enkeltes arbeidsavtale, samt en presisering av hvem som er omfattet av avtalen, spesielt forskere som ikke er ansatt ved høgskolen og tekniskadministrativt ansatte. Forslag til avtale gjelder kun aktuelle ansatte ved høgskolen og inngår som en del av arbeidsavtalen, hvilket betyr at personer som er involvert i et forskningsprosjekt, men som ikke er ansatt, ikke er omfattet av avtalen. Arbeidsgiver vurderer i hvert enkelt tilfelle hvilke medarbeidere dette eventuelt ikke er aktuelt for. Virkeområde TF foreslår en ytterligere konkretisering, mens Tekna foreslår en alternativ formulering som tydeligere avgrenser området til det som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven. Tekna ber om en presisering av hvordan avtalen skal forstås etter at et ansettelsesforhold er avsluttet. Den foreslåtte formuleringen fra Tekna er innarbeidet i avtalen, med mindre justeringer. Forslag til avtale innebærer at dersom en medarbeider etter å ha avsluttet sitt arbeidsforhold ved HiT, kommersialiserer noe som ble oppfunnet mens vedkommende var ansatt ved HiT, vil HiT kunne gjøre krav på en andel av inntektene.
4 Om publisering og offentliggjøring av arbeidsresultat TF ber om at mulige vanskeligheter knyttet til ønske om patentering på den ene siden og publisering på den annen side blir belyst, samt mulige konsekvenser en patentsøknad kan få for eksempel for gjennomføring av dr.gradsdisputas. Den ansattes rett til å publisere arbeidsresultater går foran høgskolens ønske om å overta rettighetene, herunder også spørsmålet om patent. Denne retten kan benyttes av den ansatte for å unngå uforholdsmessige forsinkelser ved for eksempel dr.gradsdisputas som følge av at arbeidsgiver gjør krav på rettighetene og ønsker å patentere oppfinnelsen. Behandling av spørsmål om overtakelse av rettigheter TF foreslår at det oppnevnes et eget utvalg for å håndtere disse spørsmålene. Tekna finner det ikke rimelig at det forutsettes en fordeling av inntektene med 1/3 til HiT og 2/3 til oppfinner dersom HiT ikke vil overta rettighetene eller tilbakefører disse til oppfinner og det deretter skjer en kommersialisering. Tekna hevder også at dette heller ikke harmonerer med intensjonen i lov om arbeidstakeroppfinnelser. Det forutsettes at HiT har, eller bringer tilveie, nødvendige ressurser forbundet med kommersialisering. Tekna synes det er rimelig at rettighetene tilbakeføres til oppfinner dersom HiT ikke gjør aktive tiltak for utnyttelse av oppfinnelsen, og har foreslått en egen formulering om dette for innarbeidelse i avtalen. Inntil videre forutsettes det at høgskoledirektøren forvalter spørsmålet om overtakelse av rettigheter. Spørsmålet om behovet for et eget utvalg for å håndtere slike spørsmål vil jeg komme tilbake til. Når det gjelder spørsmålet om inntektsfordeling etter en kommersialisering hvor oppfinner har rettighetene, viser jeg til det omtalte arbeidet med felles IPR-policy som er under utarbeidelse i regi av Norges forskningsråd (Forskningsrådet). Her er det så langt forutsatt at institusjonene også i slike tilfeller skal ha en del av resultatet uten at det er gitt noe signal om andelen. I de tilfellene institusjonen overtar rettighetene og står for kommersialiseringen har Forskningsrådet anbefalt samme fordeling som det er lagt opp til i forslag til avtale. Etter en helhetlig vurdering har jeg valgt å endre dette punktet i avtaleutkastet slik at rettighetene til kommersiell utnyttelse kan tilbakeføres til oppfinner uten at HiT gjør krav på fremtidige inntekter, samtidig som HiT har rett til videre forskning innenfor området, samt utnytte dette i undervisningen. Etter min vurdering er det imidlertid grunnlag for at arbeidsgiver kan gjøre krav på deler av en mulig fremtidig inntjening selv om rettighetene er tilbakeført til oppfinner. Dette kan det være aktuelt å komme tilbake til på et senere tidspunkt når det er høstet mer erfaring med ordningen. Tekna sitt forslag om tilbakeføring av rettighetene til oppfinner dersom ikke HiT gjør aktive tiltak for å utnytte oppfinnelsen, er innarbeidet i forslag til avtale. Kommersialisering og godtgjøring Tekna foreslår en bonusordning på kr. 25.000,- ved innvilget patentsøknad. TF ønsker at avdelingen skal godskrives inntektene ved kommersialisering siden avdelingen som sådan står for forskningsresultatet/oppfinnelsen. Jeg har forståelse for betydningen av et slikt insitament og går inn for det, forutsatt at bonusen i hvert enkelt tilfelle finansieres av eksterne midler. Jeg synes imidlertid at det er rimelig med den fordeling mellom avdeling og institusjon som er forutsatt i avtaleutkastet. Tredje parts rett Tekna påpeker behovet for standardiserte avtaler for å håndtere slike tilfeller. TF påpeker behov for klare avtaler ved bistillinger i forskningsinstitusjonene, anbefaler at det i størst mulig grad unngås delt eierskap, og foreslår at det også skilles på bidrags- og oppdragsfinansiert forskning. Det finnes i noen tilfeller standardiserte avtaler i ulike program i virkemiddelapparatet. Hvis slike ikke finnes eller er dekkende, regner jeg med at de kan utarbeides etter behov. Det bør også i størst mulig grad unngås delt eierskap og heller søke mulige interessekonflikter løst på andre måter, for eksempel
5 ved lisensiering. Dette er også ivaretatt i det pågående utredningsarbeidet om IPR-policy i regi av Forskningsrådet. De spørsmål TF tar opp når det gjelder rettigheter i den forbindelse, er omtalt i rammeavtalen med disse institusjonene (Tel-Tek, Telemarksforskning-Bø og Telemarksforskning- Notodden), hvor det forutsettes at spørsmål om kommersiell utnyttelse, patentrettigheter og copyright skal avklares i den enkelte prosjektavtale. Etter min vurdering er det ikke behov for å skille på finansieringsformer i forslag til avtale siden dette dels vil finne sin avklaring gjennom kontraktene med prosjektansvarlig/oppdragsgiver og i enkelte prosjekter vil være gitt av standardkontraktene fra virkemiddelapparatet. Spørsmålet om eierskap må avklares og nedfelles i egnede kontrakter i hvert enkelt tilfelle. Det viktige i denne avtalen er å synliggjøre medarbeiders ansvar for at disse forhold håndteres på en tilfredsstillende måte. Tvist Tekna påpeker at det bør henvises til den nye tvisteloven som trer i kraft fra 01.01.08. Dette punktet i avtalen er vurdert på nytt og gitt en annen formulering som jeg antar lettere vil passe med eventuelle endringer i lovgivningen. Iverksettelse Ordningen iverksettes fra og med 01.01.08. Avdelingene har i hvert enkelt tilfelle ansvaret for å vurdere hvem som berøres av en slik avtale, og at slik avtale inngås og følges opp. Ordningen gjøres også gjeldende for de som allerede er ansatt ved HiT. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: 1. Notat av 03.10.07 m/vedlegg til avdelingene, Tekna og Forskerforbundet 2. Notat av 02.11.07 fra Avdeling for teknologiske fag 3. Notat av 02.11.07 fra Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 4. Notat av 01.11.07 fra Tekna 5. Forslag til avtale om immaterielle rettigheter innenfor rammen av arbeidstakeroppfinnelsesloven, datert 15.11.07