Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Transkript

1 Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover. Graden av FoU-aktiviteter på universiteter og høyskoler (U&H-sektoren) er høy sammenlignet med resten av Europa, men samtidig står Norge svært svakt i å utvikle og industrialisere ny teknologi. Det er nå satt sterkt politisk fokus på det økende behovet for nye kunnskapsbaserte næringer, for å kunne opprettholde det norske velstandssamfunnet for fremtiden. Verdiskapingen fra høyteknologi-næringer i Norge er lavest i Europa. Så vel det norske næringsliv som offentlige forvaltning må vektlegge og styrke evnen til å imøtekomme, videreutvikle og ta i bruk ny kunnskap. Vitenskapelig kunnskap og fagkompetanse vil få stadig større betydning for innovasjon og næringsutvikling. Samfunnet stiller nå konkrete forventninger til at universiteter/høyskoler og forskningsinstitusjoner skal evne å spille en aktiv rolle for å overføre ny teknologi til samfunnsnyttig næringsvirksomhet, gjennom strategisk kontakt med næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. 2. Forventninger fra økt verdiskaping fra U&H-sektoren Økt verdiskaping kan gi økt lønnsomhet IPR blir et stadig viktigere konkurransemiddel i markedet Kommersiell aktivitet gir økt attraktivitet i arbeidsmarkedet, økt rekruttering Utvidet næringslivskontakt kan bety økt kundemasse Flere FoU-oppdrag Utvidet kontakt med andre FoU-miljøer Raskere kompetanseutvikling 3. Endringene i Arbeidstakeroppfinnelsesloven / Universitets- og høyskoleloven For å styrke mulighetene for verdiskaping basert på forskningsresultater og vitenskapelige oppfinnelser, i et samspill mellom institusjon/institutt og forsker, er universiteter og høyskoler gjennom endring i Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere gitt anledning til å overta rettighetene til næringsmessig videreføring av patenterbare oppfinnelser som fremkommer i arbeidsforhold ved institusjonen (dette inkluderer nå også lærere og vitenskapelig tilsatte). Forskningsinstitusjonene har fått et utvidet ansvar for å legge forhold til rette for å utbre anvendelse av det kommersielle potensialet i forskningsresultater, slik at dette på best mulig måte kommer næringsliv, offentlig forvaltning og samfunnet til gode. 4. Hva er hensikten med lovendringene? Hensikten med lovendringen er å øke den næringsmessige utnyttelse av oppfinnelser som har utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten at dette truer institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver og viktigste bidrag til nærings- og samfunnsliv fri forskning, offentliggjøring av forskningsresultater og høyere utdanning. OT-prop. Nr 67 (01/02) 1

2 5. Hva skjer for forskningsbasert nyskaping ved NVH? Med lovendringene er fokus satt på institusjonenes evne til å forvalte et ansvar for å utløse, videreføre og utnytte det kommersielle potensialet i forskningsidéer og oppfinnelser, samtidig som hensynet til forskeren og den videre forskning ivaretas. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved NVH kan føre med seg konkrete innovasjoner, som kan danne grunnlag for kommersialiserbare oppfinnelser. Den langsiktige, grunnleggende forskningen ved NVH utvider kunnskapsgrunnlaget, samtidig kan dette også gi opphav til anvendbare, radikale innovasjoner. NVH vil ha en strategisk rolle i det fremtidige kunnskapssamfunnet, og kan bidra til viktig verdiskaping ved å styrke institusjonens evne til å overføre ny kunnskap til næringslivet og samfunnet som helhet. Høyskolen er konkret pålagt oppgaven å legge til rette for næringsmessig utnyttelse av patenterbare arbeidsresultater som fremkommer på basis av forskning og annet arbeid utført ved institusjonen, og på denne måten sørge for at teknologi blir formidlet/ført fram til næringslivet og samfunnet. NVH vil nå kunne engasjere seg sterkere i kommersialiseringsmulighetene, for å sikre den næringsmessige og økonomiske utnyttelse av oppfinnelser gjort ved institusjonen. For at alle parter skal sikres best mulig forvaltning av den viktige kompetanseressurs forskningsmiljøene utgjør, vil NVH ta ansvar for at juridiske, organisatoriske, kommersielle rammebetingelser og resultatorienterte incentiver legges til rette for økt næringsutvikling til institusjonens beste. NVH har lagt inn kommersialisering av forskningsresultater og videre næringsutvikling som ett av satsningsområdene i institusjonens langsiktige strategier. Dette vil også innebære forvaltning av immaterielle rettigheter/patenter, aktivt og kompetent eierskap og økt samarbeid med næringslivet. Det byr på utfordringer å få brakt nyvinninger fram til markedet. Idèhaveren/forskeren eller forskningsmiljøet har kanskje ikke nødvendig kapasitet for å videreføre de kommersielle mulighetene. Og miljøet mangler kanskje kapital for å få patentert de beste oppfinnelsene. Selv ikke de beste idèer og resultater kan utløses uten et samarbeid mellom kapital, faglig og kommersiell kunnskap, for å utvikle idèen til et produkt som etterspørres i markedet. Med etablert infrastruktur for kommersialisering blir flere forskningsresultater og idèer evaluert, og de kommersielle mulighetene i forskningsmiljøene kan bli bedre ivaretatt. NVH vil ved sine kommersialiseringsaktiviteter også styrke samspillet med kommersielle miljøer og nettverk, som også vil kunne utløse kapital som kan bidra til at gode idéer og oppfinnelser ved NVH klarer overgangen fra idéstadiet til produktutvikling og salg. 6. Hva betyr dette for idèhaverne på NVH? Forskeren skal forske; Fremragende forskning og vitenskapelig publisering er forskningens hovedoppgave. Idèhaverne vil dermed ha både behov og nytte av støtteapparat og et innovasjonsnettverk, for å ivareta videreutvikling av næringsmessig potensial i forskningsresultatene. 2

3 Lovendringene ivaretar vernet om den frie publiseringsretten, og verdien av på denne måten å kunne kvalitetssikre resultater og bygge opp forskningskompetansen. Når et kommersielt interessant resultat foreligger, bør patenterbarhet og patentering vurderes umiddelbart. Idèhaver/forsker gis imidlertid et konkret valg mht. om patentering av oppfinnelsen skal prioriteres fremfor umiddelbar publisering (dvs. at resultatet publiseres på en måte eller på et tidspunkt som gjør at dette ikke kan patentbeskyttes for næringsmessig utnyttelse). Når NVH engasjerer seg aktivt i kommersialiseringsprosjekter, vil NVH også legge viktige vurderingskriterier til grunn i forhold til prosjektets behov; som hensynet til videre forskning, hvordan tilføre idèhaver de nødvendige ressurser mv. Nye og tryggere rammebetingelser; idèhaverne kan nå slippe å gjennomføre kompliserte kommersialiseringer alene, kan få hjelp til å koordinere publisering og patentsøknad, og kan konsentrere sin innsats om å sikre kommersielle idèer og patenter den ofte avgjørende suksessfaktor, nemlig faglig/teknologisk fundament og videreutvikling. NVH og forsker sammen er sterkere enn forsker alene; Kvalitetssikret rammeverk og innovasjonsnettverk, juridiske avtaler mv. bidrar til bedre sikring både av idèhavers interesser, og bedre uttelling for idèens kommersielle potensial. Rolle- og inntektsfordeling; Både forskerne (opphavspersonene) og NVH (som bidrar til å muliggjøre en oppfinnelse ved sin infrastruktur) kan ha del i eventuelle inntekter som følger av en kommersialisering. Rollene gis mellom de som skal ha æren for frembringelse av resultatet og bidrar med sin fagkunnskap, og de som har retten og ansvaret for næringsmessig utnyttelse. Ved at NVH som institusjon er med og høster fruktene av investeringene, vil avkastning siden kunne benyttes som risikokapital ved nye satsninger. 7. Hva gjør støtteapparatet? NVH tilbyr forskerne en førstelinjekontakt, i et mottaksapparat/-system for kommersiell evaluering og støtte. Støtteapparatets viktigste oppgaver videre: Innarbeide nytt rammeverk for kommersielle aktiviteter ved NVH Ivareta en forutsigbar evaluering og kommunikasjon med idèhaver, institutt + adm. Sikre, og forvalte rettigheter og portefølje for forskerne og for NVH Fungere som risikoavlastning for idèhaverne Videreføre kommersialiseringsprosesser Stimulere til løpende kommersielle vurderinger og tiltak Ivareta og styrke NVH s kommersielle nettverk 8. Retningslinjer for fordelingen av nettoinntekter/overskudd mellom oppfinner(e) / forsker(e) og institusjon/forskningsmiljø 1. Når Norges veterinærhøgskole, i samsvar med arbeidstakeroppfinnelsesloven, krever utnyttelsesretten til en oppfinnelse overdratt til seg, har oppfinner krav på rimelig godtgjøring. Denne godtgjøringen regnes som en andel av de nettoinntekter/overskudd Norges veterinærhøgskole måtte få ved at oppfinnelsen utnyttes ervervsmessig. Før fordeling av andel skal Veterinærhøgskolens direkte utgifter til slik ervervsmessig utnyttelse, herunder patenterings og kommersialiseringskostnader, trekkes fra nettoinntektene/overskuddet. 3

4 2. Når Norges veterinærhøgskoles direkte utgifter er dekket, deles nettoinntekten med 1/3 til institusjonen sentralt, 1/3 til institutt/forskningsmiljø og 1/3 til oppfinner(e)/forsker(e). 3. Hvis Norges veterinærhøgskole ikke krever utnyttelsesretten til en oppfinnelse overført til seg, eller tilbakefører utnyttelsesrettighetene til oppfinner, og oppfinner utnytter oppfinnelsen ervervsmessig, skal det inngås en avtale som gir Veterinærhøgskolen en tredjedel av nettoinntektene/overskuddet som fordeles med 1/6 til institusjonen sentralt og 1/6 til institutt/forskningsmiljø. 4. Oppfinner og institusjon kan i særskilte tilfelle inngå avtale om en annen fordeling av inntekter fra en oppfinnelse som utnyttes ervervsmessig. 5. I de tilfelle Norges veterinærhøgskole gjerne vil medvirke til at en oppfinnelse nyttiggjøres og hvor en oppfinner ansatt ved høgskolen ønsker, alene eller sammen med andre, å etablere egen virksomhet, vil Norges veterinærhøgskole kunne akseptere godtgjørelse på annen måte enn angitt ovenfor, herunder gjennom mottak av aksjer i virksomheten. Nærmere bestemmelser vedrørende dette punktet kan fastsettes i egne retningslinjer. 9. Hovedpunkter for NVH i Lov om retten til oppfinnelser gjort av arbeidstakere NVH vil arbeide for at samarbeidet mellom oppfinner, instituttet og NVH sentralt skjer på en måte som også tar størst mulig hensyn til oppfinnernes egne interesser og ønskemål. NVH vil sørge for at oppfinners faglige integritet og eventuelle behov for publisering ivaretas på best mulig måte. Oppfinner skal også få nødvendig støtte, informasjon og hjelp i forbindelse med identifisering av patenterbare idèer. NVH vil kvittere for mottak, og behandle meldingene om oppfinnelser så raskt som mulig. Videre skal NVH besørge at inntektsfordelingen av et eventuelt utbytte er rimelig og rettferdig. Arbeidstaker som gjør en oppfinnelse skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren (NVH) skriftlig melding om dette, med opplysning om hva den patenterbare oppfinnelsen består i. Eget meldeskjema benyttes NVH har anledning til å få retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor arbeidsgivers virksomhetsområder og den er gjort som en del av et arbeidsforhold ved høyskolen. Ønsker NVH å overta retten til næringsmessig utnyttelse av en slik oppfinnelse, har høyskolen i et tidsrom av 4 mnd. etter mottakelsen av meldingen fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om dette. NVH som arbeidsgiver må gi skriftlig melding om de ønsker å overta oppfinnelsen. Før 4 mnd. er gått fra det tidspunkt da arbeidsgiveren mottar melding om oppfinnelsen, må arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra NVH forføye over oppfinnelsen, eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering eller muliggjør utnyttelse for annens regning. Arbeidstakeren kan dog, når han har gitt den omtalte melding, søke patent på oppfinnelsen her i riket så lenge denne rett ikke er overført til NVH. NVH skal varsles skriftlig før søknaden inngis. Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet skriftlig om det i melding om oppfinnelsen og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dersom de nevnte vilkårene for publisering er oppfylt, har NVH ikke rett til å overta oppfinnelsen. 4

5 Har opphavspersonen ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter at dette ble varslet, kan NVH likevel overta oppfinnelsen. Overtakelse skal meldes skriftlig til oppfinneren. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra NVH søke patent på oppfinnelsen. 5