NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 I strid med lovgivers vilje side 4 Salg av inkassotjenester side 6 Side 1 av 16
Generalsekretæren av generalsekretær Thor A. Andersen Ja, kjære leser: da er sommerferien rett rundt hjørnet for de fleste av oss. Med sommeren følger også halvårsrapporten. Det skal bli spennende å se hvordan første halvår har gått! Siden forrige NIFNYTT har det vært mye aktivitet. Både for bransjeforeningen så vel som dets medlemmer. Salærreduksjonen har ført til mange reforhandlinger med oppdragsgiverne og flere av våre medlemmer har valgt å legge ned avdelingskontorer. Men, bransjen har klart snuoperasjoner tidligere og jeg har tillit til at den også denne gang kommer ut av det med begge bena på bakken. Om få dager vil vi sende ut invitasjon til bransjetreff i København. Den 21. og 22. oktober vil bli fylt opp av spennende tema og interessante forelesere. Vi forventer meget god oppslutning og gleder oss til å få møte medlemmer og samarbeidspartnere igjen. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god sommer. Side 2 av 16
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender 2010.......side 3 Kurskalender 2010......... side 3 Formannen s hjørne... side 4 Salg av inkassotjenester..side 6 Bedriftsrådgiver Tor Dahl, Katalysator Tor Dahl AS.side 10 Voldgiftsklausul i kontrakt hva innebærer dette? side 11 ErgoGroup s spalte.side 13 EDB Business Partner AS Informer..... side 14 En høst med mer kursvirksomhet......side 16 Møtekalender 1. halvår 2010 Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte Lovutvalget Budsjettmøte/ bransjetreff København Styremøte Lovutvalget Styremøte 24. august 06. september 09. september 13. oktober 21. - 23. oktober 09. november 16. november 15. desember Kurskalender Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF 21. - 23. september 16. - 19. november 07. oktober 13. - 14. oktober Emner som: Utkastelse av bolig, opphør av leiekontrakter -det være seg borettslag, sameier, selveier og ordinære leieforhold - lover og praktisk håndtering av dette. Lovverk/jus rundt tema bruk av SMS-pågang fra inkassobyråene Dato ikke bestemt Tvistehåndteringskurs på Vestlandet/ Tone Thomassen Dato ikke bestemt Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo Dato ikke bestemt Side 3 av 16
Styrelederen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor I strid med lovgivers vilje. I en artikkel i Juristkontakt nr. 5. 2010 hevder Nadin Askeland Humlen fra Juss Buss at dagens utleggstrekk skjer i strid med lovgivers vilje? Utgangspunktet for Humlens artikkel er den forskjellsbehandling som finner sted ved at innkrevingsmyndighetene legger forskjellige satser til grunn når de beregner skyldnernes behov for penger til livsopphold i utleggssaker. Norske Inkassobyråers Forening (NIF) har ved flere anledninger hevdet at det er urettferdig at tilfeldigheter, geografisk eller myndighetsmessig, skal være avgjørende for hvor mye den enkelte skyldner får beholde til livsopphold. I vår høringsuttalelse til Justisdepartementet vedrørende rammevilkårsendringen i Inkassoforskriften skrev vi: NIF er av den oppfatning at de som har betalingsevne, vurdert i henhold til gjeldende lover og regler, bør dekke de innfordringskostnader misligholdet medfører. Alt annet vil etter NIFs syn medføre helt uholdbare konsekvenser. Vi diskuterer altså kun erstatningsplikten overfor de som har betalingsevne. De som ikke har betalingsevne skal allerede være ivaretatt på tilfredsstillende måte gjennom gjeldende regelverk. Reelt sett er det bare en måte å hjelpe de som har gjeldsproblemer mer penger. Hvilken norm Namsmannen skal legge til grunn ved vurderingen av hva som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand i Dekningslovens 2-7 er imidlertid en annen diskusjon. I den utstrekning Justisdepartementet er av den oppfatning at den norm som i dag benyttes, eksempelvis ved utlegg, ikke medfører at skyldneren har tilbake tilstrekkelige midler til underhold av seg selv og sin husstand er det innholdet i normen som må endres. Slik NIF ser det er det Justisdepartementet som er den nærmeste til å foreta så vel vurderingen som endringen, som etter NIFs syn må kunne gjøres ved å utarbeide retningslinjer for skjønnet. fortsetter Side 4 av 16
Normen er avgjørende for om det foreligger betalingsevne eller ikke og NIF er av den oppfatning at det er uheldig at de livsoppholdsnormer som benyttes av forskjellige instanser rent beløpsmessig er svært forskjellige. Livsoppholdsnormen er det som betyr mest økonomisk for de som har minst. Både ved utleggstrekk og gjeldsordning beregnes skyldners betalingsevne som det som blir tilbake etter at lønn er fratrukket skatt og norm for livsoppholdssats og boutgifter. Det bør et NIFs syn vurderes å innføre ett felles normsett med hensyn til betalingsevne; dette vil være en effektiv skjerming av svakstilte skyldnere. I tillegg bør det vurderes retningslinjer for særnamsmennenes plikt til å undersøke om det allerede er iverksatt trekk hos skyldner fra andre for å hindre kollisjon som medfører at skyldners rettigheter i medhold av normen ikke er ivaretatt. I forbindelse med våre samtaler med så vel medlemmer av Justiskomiteen og Justisdepartementets ledelse, herunder Justisministeren, ble det med tyngde fremholdt at det for de fleste var uforståelig at livsoppholdssatsen skulle variere så mye som 50 % avhengig av formål og mening og alle var enige. Problemet synes imidlertid å være at noen synes dette er vanskelig (Justisministeren) mens andre synes landskapet er uoversiktlig (Justiskomiteen). Felles for disse to instansene er at de begge er lovgivere og den ene har sågar flertall. Et godt agurkspørsmål ved inngangen til en forhåpentlig god varm norsk sommer bør i denne forbindelse da kunne være: Hvor vanskelig kan det være å endre noe når du har flertall? Svaret på Humlens spørsmål Utleggstrekk i strid med lovgivers vilje? blir et tilleggsspørsmål Hvilken vilje? God sommer! Baard Sig. Bratsberg Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 5 av 16
Salg av inkassotjenester - Hvordan gjøre seg synlig i et stadig tøffere marked? Hvordan sikre seg en ønsket posisjon? av bedriftsrådgiver Tor Dahl Katalysator Tor Dahl AS Bedriftsrådgiver Tor Dahl fra Katalysator Tor Dahl AS vil i denne artikkelen ta opp noen av utfordringene til virksomheter som blir utsatt for økende konkurranse, endrede markedsbetingelser. Og ikke minst konkurranse fra nye elektroniske salgskanaler. Inkassovirksomhetenes marked kjennetegnes i dag av økt konkurranse, politikeres inngripen med mindre marginer og press på lønnsomheten som resultat. I tillegg opplever vi at bedrifter bygger opp egne inkassoavdelinger, det dukker opp stadig flere gjør det selv inkasso på nettet og Gjeldsofferalliansen mener at inkassobyråer har gått ut på dato. Midt opp i dette er ditt inkassobyrå, og utfordringen nå blir å posisjonere seg. Og sentralt i arbeidet med å posisjonere seg er spørsmål som: Hvorfor skal bedrifter bruke nettopp vårt byrå? Hva er vi særlig gode på? Eller kanskje enda viktigere: Hva er det som gjør oss til et foretrukket byrå? Hva ønsker vi å være gode på? Hvor godt lykkes vi med det? Hvordan sikrer vi oss at det som skal kjennetegne oss faktisk skjer? Hvilket omdømme har vi i det markedet hvor vi ønsker å være attraktive? Spørsmålene er lette å finne, verre er det å finne gode svar I dagens marked med ca 120 inkassobyråer, noen med avdelinger over hele landet, er det en utfordring å gjøre seg bemerket. I tillegg har vi advokatkontorer som jobber med inkasso og når vi som er næringsdrivende blir fristet med en gjør det selv inkasso på nettet, blir det enda viktigere å posisjonere seg i markedet. Altså sikre seg et ønsket omdømme. De fleste inkassobyråer har i dag en markedsplan, noen har en salgs eller markedssjef mens andre har lagt ansvaret for salg og marked til daglig leder. Uansett, når virksomhetens salgsansvarlige er ute på kundemøte for å selge sine tjenester, hva selger vi da? Inkassotjenester er i all hovedsak lovregulert og følger faste rutiner. Så igjen, hva selger vi da og som er spesielt for oss? Og hva svarer vi når daglig leder hos en potensiell ny kunde lener seg tilbake i stolen og spør: Kan ikke du fortelle meg hvorfor vi skal benytte oss av ditt inkassobyrå?. Eller kanskje enda mer utfordrende: Kan ikke du fortelle meg hvorfor vi skal slutte å bruke det byrået vi har i dag for å benytte oss av ditt inkassobyrå? fortsetter Side 6 av 16
Og hva kan vi si? I bransjen har vi etiske retningslinjer som regulerer hva vi har anledning til å si, og hvordan vi skal oppføre oss. Og her, som i livet ellers: vi bør ikke si noe negativt om andre. Det betyr at vi først må gå gjennom våre egne rutiner, vår måte å løse ulike oppgaver på for å finne ut nettopp hva vi skal si. Etter å ha jobbet med utvikling av salgskultur innen ulike virksomheter, også bank, finans og revisjon, er min erfaring at det er til dels liten bevisstgjøring på hva nettopp den enkelte virksomhet skal være særlig god på. Ved spørsmål om hva de selv mener at de er gode på, er gjerne svaret tilbake: Men vi gjør jo ikke noe annet enn de andre? Jeg gjør jo ikke noe særlig annet her enn hva jeg gjorde i det forrige byrået hvor jeg jobbet! Hvordan gjøre det: De fleste ledere har gjort seg noen tanker om hva de ønsker å være gode på. For å tydeliggjøre sin egenart, kan følgende metode være smart å bruke: Kartlegge sine ulike aktiviteter: hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Intervjue utvalgte kunder for å få deres mening om våre tjenester og vår service. Undersøke i markedet for å kartlegge hvordan andre leverer tilsvarende tjenester. Og hva vi driver med? Først: inkassovirksomhetens oppgave er å hjelpe bedrifter med å få inn penger de har til gode fra sine kunder. Utestående penger presser likviditeten til virksomheten noe som igjen kan føre til at de får problemer med å klare sine forpliktelser. Og det vil igjen kunne ramme arbeidsplassene. Og det betyr at inkassovirksomhet har en klar samfunnsnyttig oppgave! Det er kanskje ikke det bedriftsledere flest går og tenker på. De tar det muligens for gitt, og da kan det være smart å fortelle det slik at kunden vet hva det innebærer. For en ting er å ha penger til gode, noe annet er selv å være skyldner. Enkelte bedriftsledere som har mottatt krav om inkasso, kan gjerne ha irritert seg over dette. Vi må da sette ting i perspektiv og vise hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Det blir litt som med parkeringsbøter; vi ønsker alle en ledig parkeringsplass så nær målet som mulig, men blir kraftig irritert når vi får en bot fra den som skal sikre at alle følger reglene for å sikre ledig plasser. Som tidligere nevnt er måten inkassovirksomheten drives på, regulert av norske myndigheter. Det betyr at selve jobben, hva som gjøres, altså kjernevirksomheten, vil være lik. Hva kan vi da positivt skille oss ut på? Jo det er på periferitjenestene, altså hvordan vi gjør det! Jeg har vært på nettet og sjekket noen av hjemmesidene til noen inkassobyråer, og sett hvordan de ønsker å fremheve sin måte å løse oppgavene på. Nedenfor har jeg listet opp noen punkter som jeg har funnet: Tilgjengelighet: Flere av våre kunder har arbeidstid som avviker fra den tradisjonelle 0800 1600. Det betyr at leder eller den som jobber med økonomi i virksomheten også kan ha avvikende arbeidstid, noe som gjør at de kan ønske å etterspørre tjenester fra oss til andre tider. Her kan et inkassobyrå kunne skille seg ut fra andre. Behovet for fysisk oppmøte hos inkassobyrå er fra tid til annen nødvendig, og derfor vil antall avdelinger og deres lokale beliggenhet kunne være av betydning. Ja hos noen et krav. fortsetter Side 7 av 16
Etterrettelighet: Alle kan i svake øyeblikk love litt i meste laget. Utfordringen blir da å holde hva en lover! Hva en gjør her vil ha stor betydning ift hvilket omdømme man får. Blir vårt rykte følgende: De lover gull og grønne skoger, men når det kommer til stykke så er det bare prat! De holder ikke engang de fristene de selv har satt, det er for dårlig! vil det være svært kritisk. Og som ellers i livet blir det viktig ikke å love mer enn en kan holde, og så holde det en lover. Orden i sakene: Når en sak er etablert hos inkassobyrået, vil deres interne rutiner kunne være bedre enn hos andre. Og kanskje viktigere, i hvilken grad andre enn saksbehandler har mulighet til å finne frem i saken når saksbehandler ikke er tilgjengelig. Saksbehandlernes kompetanse: Saksgangen og rutinene for inkasso er i all hovedsak regulert av offentlige myndigheter. Det betyr at rutinene forbundet med jobben fort blir kjent og leder vet hvilken kompetanse som er nødvendig. Dette er gjerne i orden. Det betyr at hva som gjøres under saksgangen blir relativt likt. Den som ønsker å skille seg ut på kompetanse, må derfor skille seg ut på andre ting som saksbehandlingstiden, utsendelse av rapporter, ekstra oppfølging osv. Saksbehandlernes engasjement: En ting er å gjøre jobben, en annen ting er hvordan kunden opplever kontakten med saksbehandler og inkassobyrået for øvrig. Når det meste er likt, kan opptreden og oppførsel til saksbehandler faktisk være det som skiller. Det å forholde seg til hyggelige mennesker som tydelig viser at de ønsker å hjelpe vil for noen være avgjørende for valg av byrå. Evne til å rydde opp om noe går galt: Selv det dyktigste inkassobyrå vil fra tid til annen gjøre feil. Det som vil avgjøre kundens opplevelse av byrået, er deres evne til å rydde opp etterpå. Gjøres dette på en klok og ordenlig måte vil kundens opplevelse av vårt byrå kunne bli bedre etter at feilen først ble gjort og deretter ryddet opp! Ovenfor er det listet opp noen periferitjenester som mer går på hvordan vi gjør jobben vår enn hva vi gjør. Mange av dere gjør nok det allerede i dag. Både bevisst og kanskje også ubevisst. Hvis vi ønsker å skille oss fra andre leverandører av inkassotjenester, vil det gi oss følgende utfordringer: 1. Hva ønsker vi å skille oss ut på? 2. Hvordan kan vi kommunisere dette til våre kunder? 3. Hvordan kan vi sikre at det vi lover våre kunder faktisk skjer internt hos oss? Utfordringen vår blir nå hvordan dette skal kommuniseres til våre kunder og til virksomheter som vi ønsker oss som kunder. Ad. 1, Hva ønsker vi å skille oss ut på? Hva bedriften ønsker å skille seg ut på, må bedriften selv velge. Her tas valget ut fra hvilket marked selskapet er i, hvor det har en tydelig kompetanse eller hva styret har definert som et satsningsområde. fortsetter Side 8 av 16
Ad. 2, Hvordan kan vi kommunisere dette til våre kunder? Hvordan dette skal kommuniseres er mer krevende. Flere selskaper har lagt ut på sine hjemmesider bl.a.: Sin visjon: det overordnede målet de strekker seg etter, det som skal kjennetegne dem og deres måte å jobbe på. Sin misjon: Hva de driver med, deres formål. Sine verdier, hva som skal kjennetegne deres måte å gjøre ting på, altså hvordan de gjør det og hva de står for. Det å legge det ut på hjemmesiden er naturlig siden det er vårt utstillingsvindu. Det forutsetter igjen at kunden må ta et initiativ for å komme til denne siden. Det betyr igjen at mange aldri får lest hva som står der. Derfor må vi ut og fortelle de vi ønsker å ha som kunder hvorfor de burte velge oss som inkassobyrå. Og like viktig, gjøre våre etablerte kunder trygge på at vi er det rette valget! Og alt dette krever at vi har en markedsstrategi hvor vi beskriver hvilke kunder som skal bearbeides, hvordan vi skal jobbe med dem og hvem som skal jobbe med hvilke kunder. En måte å lage en strategi kan være SUPER: Skaffe nye kunder Utvikle de vi har, presentere hvilke andre tjenester vi kan tilby Pleie våre viktigste kunder slik at de fortsatt velger oss Effektivisere de mindre lønnsomme kundene Reaktivere tapte kunder, en plan for å vinne tilbake tapte kunder De fleste inkassobyråer har i dag en slik eller tilsvarende strategi. Utfordringen er å jobbe etter strategien hele tiden! Og kanskje like viktig: sikre at strategien er kjent innad i vårt eget byrå. Ved å gjøre det kjent hvilken oppmerksomhet hvilke kunder skal ha, blir det enklere for oss å sikre at vår viktigste kunder opplever den servicen vi tidligere har lovt. På den måten kan vi sikre oss at når vi har kontakt med utvalgte kunder så følger vi en prosedyre, og kunden opplever at vi alltid holder hva vi lover. Og da kommer vi til neste punkt: Ad. 3, Hvordan kan vi sikre at det vi lover våre kunder faktisk skjer internt hos oss? Når vår salg/markedsansvarlig har vært på et kundemøte, blir det gjerne tatt noen beslutninger om hvordan vi skal opptre overfor kunden. Hvordan dette kommuniseres innad i vårt eget selskap er kritisk for å sikre at vi holder hva vi lover. Spørsmålene blir da: Hva har vi blitt enig med kunden om? Hvilke føringer vil det legge for vårt arbeid med denne kunden? Hvordan kommuniseres det innad i vårt selskap? Hvordan vil leder sikre at det som er avtalt faktisk skjer? fortsetter... Side 9 av 16
Og videre: På vår hjemmeside viser vi frem smørsiden vår. Hvordan sikrer vi oss at det som står der faktisk skjer? Hvordan sikrer vi oss at: Å sikre gode relasjoner ved å hjelpe mennesker til å gjøre opp faktisk er en definert atferd og arbeidsmetodikk? Eller hvordan sikrer vi oss at vi alle har en lik forståelse for hva: Ansvarlig Effektiv Ærlig betyr og hva vi skal legge i ordene og hvordan kunden skal oppleve det i møtet med hvem som helst som jobber hos oss? Og det samme gjelder når vi sier at God inkassoskikk preger vårt arbeid. Hvordan sikrer vi oss at alle har en lik opplevelse av hva God inkassoskikk innebærer? Spørsmålene er som vi skjønner mange. Under samlingen i København og i noen artikler i NIFnytt fremover vil jeg forsøke å gi svar på spørsmålene slik at vi i større grad sikrer samsvar mellom hva vi lover og hva vi leverer! Sandefjord, 17. juni 2010 Tor Dahl Bedriftsrådgiver Bedriftsrådgiver Tor Dahl, Katalysator Tor Dahl AS Bedriftsrådgiver Tor Dahl er utdannet Høyskolekandidat innen økonomi og administrasjon med tilleggsutdanning innen revisjon og er utdannet lærer fra Statens Lærerhøyskole for Handel og Kontor. Tor Dahl har siden 1992 jobbet med å salgsorientere virksomheter innen ulike bransjer. Dette skjer dels gjennom opplæring og trening i salgsledelse for lederne og salg og kundebehandling for medarbeiderne. Blant de mest kjente kundene er Løvenskiold Handel/MAXBO, Bygger n, Statoil, Mesta, MAL-Proff. Innen finans kan nevnes virksomheter som SPAMA, EDB Business Partner, Sparebanken Vest, Nordea Finans. Han har også vært brukt til å snakke om salg under en internasjonal revisorkongress. Tor Dahl har også praksis fra daværende Kreditkassen hvor han hadde ansvaret for å skolere bankens ledere i salgsledelse og kredittfag. Side 10 av 16
Voldgiftsklausul i kontrakt - hva innebærer dette? av advokat Hege Stokmo HSH - hovedorganisasjon for handels og tjeneste-norge Kontraktsparter regulerer ofte inn bruk av voldgift uten nødvendigvis å ha tenkt gjennom konsekvensene av slik regulering. Utgangspunktet er at tvister behandles ved de alminnelige domstoler dersom annet ikke er avtalt. En voldgiftsklausul regulerer at tvist mellom kontraktspartene skal løses av en voldgiftsdomstol istedenfor ved de ordinære domstoler. Partene avskjæres med andre ord fra å benytte domstolsapparatet. Det er viktig at kontraktspartene har et bevisst forhold til bruk av slike klausuler. Vår erfaring er at voldgift ofte avtales ukritisk uten at partene har vurdert ordentlig hva det innebærer. Partene kan derfor bli overrasket når tvist oppstår og voldgiftsklausulen trer i kraft. Denne artikkelen skal søke å belyse fordeler og ulemper ved bruk av voldgift samt søke å gi noen generelle råd for når det kan være hensiktsmessig å benytte slik klausul i kontrakt. Det foreligger en egen lov om voldgift. Voldgiftsloven er i hovedsak fravikelig, dvs. at partene kan avtale seg bort fra voldgiftslovens Advokat Hege Stokmo bestemmelser. Av voldgiftsloven 10 følger at partene kan avtale voldgift for alle eller særlige tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold. Partene kan altså fritt avtale at kun særskilte forhold i kontraktsforholdet skal løses ved voldgift. Det normale er imidlertid å avtale en generell voldgiftsklausul hvor alle tvister som kan oppstå i kontraktsforholdet skal behandles av en voldgiftsdomstol. Hovedargumentet for å velge voldgift er at tvisteløsning ved de ordinære domstoler kan ta lang tid. Hvis avgjørelsen ankes og saken behandles i flere instanser kan behandlingen ta 2-3 år. Voldgiftsbehandling skjer raskere, normalt mellom 6-12 måneder, da det kun er en instans og ingen mulighet for anke. I tillegg til rask tvisteløsning er et annet viktig argument påvirkningsmuligheten med hensyn til hvem som løser tvisten. Partene har herredømme over rettens sammensetning og kan sikre at voldgiftsretten settes med dommere som har innsikt i den type saksforhold konflikten gjelder. Dette kan være hensiktsmessig hvor tvisten fortsetter Side 11 av 16
har et kommersielt hovedfokus, eller er en teknisk komplisert sak. Ved ordinær domstolsbehandling har partene ikke styring med hvilken dommer som blir tildelt saken. Et tredje viktig argument er partenes påvirkningsmulighet med hensyn til selve saksbehandlingen. Dette siste punktet er meget viktig og ofte underfokusert i avtalers voldgiftsregulering. Partene kan for eksempel i voldgiftsklausulen avtale at voldgiftsbehandlingen skal skje innen tre måneder, at det skal oppnevnes to dommere samt sette en ramme for antall partsinnlegg (prosesskrift). Et hensyn som ofte tillegges stor vekt er at voldgiftsdommer er unntatt offentlighet og at partene derved oppnår diskresjon rundt saken. Det er i denne forbindelse viktig å være oppmerksom på voldgiftslovens regulering av taushetsplikten, se voldgiftslovens 5. Parter og dommere har som hovedregel ikke taushetsplikt om voldgiftsbehandlingen eller voldgiftsrettens avgjørelse med mindre annet er avtalt. Hvis konfidensialitet er viktig for partene bør dette derfor reguleres i voldgiftsklausulen. I motsatt fall vil åpenhet bli lagt til grunn dersom en av partene ønsker dette, jfr. voldgiftslovens 5. Et viktig argument mot voldgift er at slik tvisteløsning kan bli svært kostbart da partene i tillegg til advokatutgiftene må betale for dommerne og rettslokalet. Prisen vil være avhengig av antall dommere samt hvilke jurister/ advokater partene velger. Det skal oppnevnes tre dommere hvis ikke partene har avtalt noe annet, jfr. voldgiftsloven 12. Et annet motargument er at voldgiftsdommen er endelig og ikke kan ankes. Dette er som sagt ovenfor positivt på den måten at partene raskt får avklart en rettstvist. Partene må imidlertid være klar over at man kun får denne ene sjansen. Det foreligger ingen ankemulighet hvis man mener retten har tatt feil eller har misforstått vesentlige spørsmål. Dette innebærer at partene må legge mye tid og arbeid i saksforberedelsen og hovedforhandlingen. Når kan det så være hensiktsmessig å bruke voldgift? Såfremt noen av voldgiftsinstituttets særlige hensyn gjør seg gjeldende bør partene vurdere slik tvisteløsning. Er det viktig å unngå offentligheten? Er det en komplisert sak hvor fagdommere med særskilt kompetanse bedre vil kunne sikre en faglig god avgjørelse? Er tidsaspektet viktig? Hvis svarene på noen av disse spørsmålene er ja, bør partene vurdere voldgift såfremt man er oppmerksom på og villig til å betale kostnadene ved slik tvisteløsning. I enkle, mindre kontraktsforhold er det generelt ikke behov for voldgiftsbehandling. Saken kan løses like godt ved de ordinære domstoler. Side 12 av 16
nr. 2. 2010 28.06.2010 12.årgang Visste du at..ergogroup Innholdstjenester er et av landets ledende miljø for distribuering og salg av virksomhetskritisk forretningsinformasjon? NIFnytt fra ErgoGroup innholdstjenester nr 2/10 GOD SOMMER!..via nettbutikken infotorg.no distribueres informasjon gjennom tjenesteområdene Person, Foretak, Kjøretøy, Eiendom og Kreditt?..vi har lansert nye ErgoGrouprapporter som er sammensatt med informasjon fra flere offentlige og private registre?..infotorg.no gir deg Bilpakken, som er markedets bredeste tilbud innen informasjon om kjøretøy? Bilpakken gir deg informasjon fra Det sentrale motorvognregisteret, Bruktbilverdi, OFV Bildata og Løsøreregisteret...ErgoGroup har et av markedets beste registre for informasjon om private skyldnere infotorgperson?..vi innehar konsesjon til å drive kredittopplysningsvirksomhet? infotorgperson gir deg tilgang til både ligningstall og betalingsanmerkninger og intet til utlegg..gjennom våre fleksible løsninger for vask og ajourhold av skyldnerbaser, kan vi tilby automatisk vedlikehold av eksisterende skyldnere samt riktig identifisering og informasjonspåføring på nye skyldnere?..alle våre innholdstjenester kan integreres i ditt inkassosystem? Vår handelsplattform gir deg et enhetlig grensesnitt for integrasjon (webservices) infotorg.no alt på et sted! Husk alle mulighetene vi gir deg! Som dere sikkert alle vet så skjer det mye spennende i ErgoGroup for tiden, og det viktigste for oss fremover er å ta vare på alle mulighetene som byr seg. Våre løsninger for vask og ajourhold er nå i ferd med å etablere seg som en god standard i inkassobransjen, og det er vi glade for. Det bidrar til å effektivisere informasjonsinnsamlingen for dere medlemmer, og dere sparer mye tid. Når datakvaliteten i tillegg øker, så viser det at mulighetene er tilstede det gjelder bare å benytte seg av de! Ny ressurs i ErgoGroup Innholdstjenester! Vi har den glede av å presentere Per Fjærestad som ny mann i vårt team. Per begynte hos oss 18. mai, og har gått inn som produktsjef i vår avdeling for Tjenesteutvikling. Per har lang fartstid bak seg i Lindorff Decision, og vil føre til en god tilvekst av kompetanse for oss! Et lite spørsmål helt til slutt i disse fotballvm tider: Hva holder damene seg for når de står i mur på et frispark? Svar sendes på epost til ole.jonassen@ergogroup.no Premiering kan forekomme når vi kommer til København i høst Per Stenerud (m) 90 03 09 35 Dag Rustadr (m) 99 23 77 27 Per Fjærestad (m) 97 78 95 89 Ole Jonassen (m) 92 40 10 32 Side 13 av 16
EDB Business Partner AS informerer EDB Business Partner kan tilby informasjon fra en rekke ulike informasjonskilder. Vi kan tilby online oppslag mot de fleste offentlige data og andre kilder i ett brukergrensesnitt. EDB kan også ved hjelp av vask og vedlikeholdstjenester hjelpe deg med å holde ditt kunderegister á jour. Dette kan bidra til å spare unødvendige kostnader og frustrasjon forbundet med returpost og utilfredse kunder. På vår webløsning www.infobank.edb.com får dere i dag tilgang til: Det sentrale folkeregister Enhetsregisterets- og Foretaksregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Borettsregisteret Telefonkatalogen 1880 Experian (CI) Dun & Bradstreet Lindorff Eiendomsverdi Motorvognregisteret Småbåtregisteret Bilverdi, estimering av bilverdi Postens adresser Intet til utlegg / utleggstrekk Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vi er her for deg. og har alltid vært her. og vi kommer til å være her lenge enda Ta kontakt med Terje eller Terje på hhv 916 48 420 for Mobrenna eller 901 42 506 for Svarttjernet. Eller send e-post til terje.terje@edb.com Side 14 av 16
Side 15 av 16
En høst med mer kursvirksomhet En vår med hektisk kursvirksomhet er over og det er nå sommer og ferie og vi tar en liten pause frem til høsten. Kurset i våres som tok for seg utenlandsinkasso, NUF, løyvegarantier, innfordring mot umyndige og forliksrådets behandling av krav over/under kr 125.000,- var så populært at vi satte i gang to kurs på dette, og på det siste kurset 10. mai var det hele 50 deltagere(!), så det er flott å se at dere higer etter mer kunnskap! Høsten vil ikke bli noe dårligere med tanke på kurs. Blant annet vil det bli avholdt kurs hos Namsmannen i Oslo. Det vil bli avholdt kurs i vår regi som vil omhandle: Utkastelse av bolig, opphør av leiekontrakter -det være seg borettslag, sameier, selveier og ordinære leieforhold - lover og praktisk håndtering av dette. Lovverk/jus rundt tema bruk av SMS-pågang fra inkassobyråene. Tvistehåndteringskurs på Vestlandet. Datoer for ovennevnte kurs kommer vi tilbake til. Videre gjennomfører vi de faste kursene i utdanningsplanen og påfyllingskurs. Dersom DU skulle ha ønske om et kursemne er vi åpen for innspill, så la oss høre fra deg! Send en mail til: lise@inkasso.no Nyt sommer, sol og late dager og husk ta vare på hverandre NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 16 av 16