Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken De åtte kommunene i Midtfylket; Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Åmot, Våler, Elverum og Trysil utgjør opptaksområdet for DPS Hamar. Kommunene og brukerorganisasjonene Mental Helse, LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) og RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), har inngått et samarbeid for å bidra til et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud på psykisk helsefeltet i vår region. Gruppa benevnes K8 gruppa. Hovedmålsettingen for K8 er å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet og etablere et mest mulig helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud for befolkningen i regionen, i tråd med føringer fra sentrale myndigheter gitt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Gjennom K8 ønsker vi også å bidra til et best mulig samarbeid mellom brukerne, psykisk helsearbeid (kommunalt ansvar) og psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) i vår region. K8 gruppa har sammen med Sykehuset Innlandet HF, divisjon psykisk helsevern, inngått samarbeid med KS-Effektiviseringsnettverk Oppland og Hedmark (KS er kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon) for å jobbe med kvaliteten på tjenestetilbudet. Som en del av arbeidet i Effektiviseringsnettverket gjennomførte alle kommunene brukerundersøkelser på tjenesteområde psykisk helse i perioden 22.09 03.10 2008. Brukerundersøkelsen som ble brukt er KS sin undersøkelser som ligger på www.bedrekommune.no. Det er en anonym, skriftlig spørreundersøkelse med avkrysning. Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Spørreundersøkelsen ble sendt ut til ca 140 personer. 50 personer svarte, hvilket gir en svarprosent på 32. Av de som svarte har 39 personer tjenester fra psykisk helseteam, 3 personer har tilbud med heldøgns bemanning og 8 personer har tilbud fra Meierigården dagsenter. Av de 39 som har tilbud fra teamet, har flere også et tilbud fra Meierigården, men hvor mange det dreier seg om greier vi ikke å lese ut av tallene. 70% av de som svarte er kvinner, 30% er menn. Styrken ved tjenestetilbudet i Stange Oppsummert kan vi si: Folk opplever å bli behandlet med høflighet og respekt. Folk opplever å bli tatt på alvor. Folk opplever at de ansatte gjør en god jobb. Folk opplever at de har nytte av det tilbudet de får og at det hjelper dem til å mestre hverdagen på en bedre måte. Folk opplever at tilbudet bidrar til økt trygghet i hverdagen. Folk opplever at de kan påvirke den tjenesten de får og at de blir hørt hvis de har noe å klage på. 1

Utfordringer for Stange Oppsummert kan vi si: Folk har behov for mer informasjon og informasjon som gis på en måte som de kan nyttiggjøre seg. Det er mange som er avhengig av tjenester fra ulike fagfolk, avdelinger og instanser. Folk har stort behov for at disse tjenestene er bedre samordnet og samarbeider bedre enn de gjør i dag. Det er behov for å jobbe videre med brukermedvirkning slik at brukerne i større grad kan påvirke det tjenestetilbudet de mottar. Det er behov for mer systematisk bruk av Individuell plan og bedre kunnskap om denne rettigheten. Det er behov for å hjelpe flere til et mer aktivt liv og et bedre sosialt nettverk. Skjematisk fordeler svarene seg på følgende måte: Fordeling av svar i % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % bidrar til at du får et mer aktivt liv? 4,3 % 6,4 % 59,6 % 29,8 % bidrar til at du får et bedre sosialt nettverk? (kontakt med venner etc.) 1 % 32,6 % 30,4 % 23,9 % bidrar til økt trygghet i din hverdag? 8,3 % 6,3 % 54,2 % 31,3 % at du kan påvirke den tjenesten du får? 6,8 % 15,9 % 50,0 % 27,3 % at du blir hørt hvis du har noe å klage på? 6,8 % 11,4 % 36,4 % 45,5 % dine behov var i fokus da planen ble utarbeidet? 6,30,0 % % 18,8 % 75,0 % lytter til det du sier? 2,04,1 % % 26,5 % 67,3 % holder taushetsplikten sin? 2,4 0,0 % 12,2 % 85,4 % holder det dere har avtalt? 2,1 2,1 %% behandler deg med respekt? 2,1 6,4 % % 25,0 % 19,1 % 70,8 % 72,3 % du får god informasjon om hva tjenesten kan tilby deg? 10,4 % 10,4 % 33,3 % 45,8 % du får informasjon om rettighetene dine? 17,8 % 24,4 % 20,0 % 37,8 % stedet du vanligvis har møter med de ansatte passer for fortrolige samtaler? 4,3 % 15,2 % 23,9 % 56,5 % de ansatte gjør en god jobb? 2,1 2,1 %% 29,2 % 66,7 % tjenestene er godt samordnet? 5,7 % 25,7 % 45,7 % 22,9 % Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenesten du mottar? 4,1 % 14,3 % 36,7 % 44,9 % 1 - Svært liten grad 2-3 - 4 - Svært stor grad 2

Sammenligning av resultater fra tidligere undersøkelser Sammenlignet med resultatene fra brukerundersøkelsen i 2005 viser resultatene fra 2008 bare små justeringer: 2005 2008 samordning Generelt Resutat for bruker 4 3 2 1 0 Medvirkning Respektfull behandling Personalets kompetanse Informasjon Fysisk miljø Sammenligning med andre kommuner Sammenlignet med resultatene fra de andre kommunene i regionen, kommer Stange kommune ut med følgende resultat: 4,0 3,5 2,5 2,0 3,3 3,1 3,3 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 3,8 3,7 3,6 3,8 2,9 3,6 3,6 3,3 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for BrukermedvirkningRespektfull brukerne behandling Informasjon Fysisk miljø PersonaletsSamordning mot kompetanse andre tjenester 3 Generelt Stange Snitt nettverk Høyest nettverk

Dialogkonferanse 2008 Den 14.11.08 ble det arrangert en dialogkonferanse på Meierigården dagsenter hvor brukere, pårørende, brukerorganisasjonene på psykisk helsefeltet og ansatte og politikere i Stange kommune var invitert. Dette er en oppsummering av de punktene som kom fram på konferansen: Synspunkter på skriftlig spørreundersøkelse Det er for mange spørsmål Det er veldig vanskelig å vite hva man skal svare fordi man på samme spørsmål kan være både fornøyd og misfornøyd. Skalaen burde ha vært lengre, for eksempel fra 1 5 slik at man kunne gitt bedre uttrykk for nyanser i svarene sine. Bruker Spør Bruker var en mye bedre undersøkelse enn skjema! Tillit og respekt Samhandling er veldig viktig. Av og til kan det virke som det er et vakuum mellom tjenester. Dere må ta dere tid til dialog. Avtaler må holdes. Hvordan man blir møtt er avgjørende viktig. Her er det noen som absolutt bør skjepe seg. Det handler om å møte folk med vanlig folkeskikk. Helhet, samarbeid og samordning av tjenestene Når en i familien sliter med psykiske problemer, er det veldig viktig at hele familien blir ivaretatt. Dette gjelder uansett om det er barna eller de voksne som har problemer. Barn har mange spørsmål når mor eller far har psykiske problemer. Dette er det viktig at de får svar på. Ikke gjør det så vanskelig. Kan ikke bare noen komme å snakke med oss? Det er behov for en familiekoordinator. Det hjelper godt med åpenhet rundt det å slite psykisk. Dersom man snakker med ungene om det, blir det som regel mindre skremmende. Det er behov for at man blir styrket til å være foreldre når man har barn eller ungdom som sliter. Det må settes av mer tid til samhandling tjenestene i mellom. Bruk ikke taushetsplikten som et hinder for samarbeid. Det er behov for bedre kommunikasjon, særlig med NAV. Det er veldig viktig med forutsigbarhet og trygghet når man skal bytte fra en tjeneste til en annen. For eksempel fra sykehus eller DPS til kommunen. 4

Individuell plan Mange vet ikke hva en individuell plan er. De etterlyser mer informasjon og mer kunnskap om hva de har rett på og hvilke muligheter en IP innebærer. IP er til god hjelp når den fungerer. Når den ikke fungerer er det bare frustrerende. Tjenesteutøvere gjør det så forskjellig. Noen følger opp på en veldig god måte, andre synes IP er så viktig og prioriterer det derfor ikke. Gjør vi det for vanskelig? Det kan virke som om noen tjenesteytere stiller veldig store krav til seg selv og derfor ikke tør å gå inn i jobbinga med IP. Det er behov for en holdningsendring hos tjenesteytere i forhold til IP. Bruker der for mye tid på dokumentasjon? Husk at det er brukeren som er ekspert på eget liv. Konkret forslag fra dialogkonferansen: Temadag / kurs for både brukere og tjenesteutøvere om individuell plan. Aktivitet med mer Ta brukernes ressurser i bruk. Her på Meierigården ser det ut til at veldig mange er dyktige i håndarbeid og andre aktiviteter. Her dere tenkt på at dere kan invitere andre folk inn hit og for eksempel ha strikkecafe eller ha temakvelder hvor dere lærer bort andre ting? Mange aktiviteter koster penger og det er vanskelig for flere. Gjennom å samarbeide med Mental Helse og andre organisasjoner er det mange steder man kan søke om penger til konkrete tiltak. Jfr. Sykkelprosjektet som er finansiert ved midler man har søkt ulike instanser om. Det er behov for gruppetilbud for mennesker med sliter med sammensatte lidelser. Dette kunne være en form for selvhjelpsgruppe der man kan lære mestringsteknikker og gi hverandre støtte og oppmuntring. Hjelp til sjølhjelp. Universell utforming er viktig. Kan funksjonshemmede bruke tilbudet på Meierigården? Svaret er ja, men det er et gammelt hus og ikke lett å komme over dørstokker etc til alle rom. Bemanningssituasjonen på Meierigården tilsier at de som skal bruke tilbudet må være selvhjulpne. Eldre mennesker sliter ofte med ensomhet. Det er behov for møteplasser lokalt rundt omkring i kommunen. Det er behov for et eget tilbud for unge voksne. Dette tilbudet er under planlegging. Ida Melby er ansatt for å jobbe med det. Hun samarbeider med noen brukere og med Kultur og Fritid m.fl. Tilbudet skal i gang fra nyttår. Det vil starte opp med et kveldstilbud en kveld i uka. Deretter må de som bruker tilbudet være med å utvikle det videre. Ønske om å bruke vanlige tilbud som bowling etc. Det må være transportordning. Sannsynligvis er det flere som vil ha behov for både å bli hentet og kjørt hjem. Hvordan skal ungdommen vite at tilbudet finnes? Informasjon er viktig. Psykiatriske sykepleiere etc må være flinke til å informere om tilbud, motivere for å delta på dem og også følge de første gangene til man har blitt trygg. 5

Tilbudet må være tilpasset det å være ung. Gjøre ting som er litt kult. Bowling, svømming, rafting etc. Er det mulig å få til et samarbeid med rockeverkstedet på Meierigården? Man kan også invitere inn ulike aktører og be dem fortelle om hva slags tilbud de har. Mange i denne gruppa kan behov for bare å møtes, å se at de ikke er alene om å ha det vanskelig og å ha noen å gjøre hyggelige ting sammen med. Da blir ikke psykiske plager så skummelt og tabubelagt. Kultur og fritid: Tilbud til menn ble etterlyst. Støttekontakter kan brukes for at man kan få hjelp til å komme inn i ordinære tilbud. Flere etterspurte aktivitetstilbud som foreldre og barn kunne delta på sammen. Når man sliter med psykiske og økonomiske problemer, er det veldig viktig med noen felles gode opplevelser. Dette har man ofte verken overskudd eller økonomi til. Informasjon Informasjon er veldig viktig! Hvor skal vi henvende oss i kommunen når vi lurer på om det vi har behov for finnes? Servicekontoret er et naturlig sted å henvende seg. Det betinger at alle tjenester er flinke til å informere Servicekontoret slik at de kan svare. Med gode, oppdaterte og lettforståelige nettsider er det lettere å orientere seg. Det vil også bidra til at Nærmiljøsentralene etc lettere kan svare på spørsmål som folk lurer på. Er det mulig å skaffe en samlet oversikt over lag og foreninger? Kan det sendes ut informasjon / foldere gjennom posten til alle husstander? Konkret forslag fra konferansen: Temamøte for informasjon. Når nettsiden til Stange kommune er oppdatert på tilbudet innen psykisk helse gis det en demonstrasjon på Meierigården hvor man kan diskutere om informasjonen er god nok. Boligtilbud Et trygt og godt botilbud er viktig. Det er stort behov for å etablere et botilbud for ungdom, med bemanning, botrening etc. Diverse I NAV er det mye rot. De kan bli bedre. Jeg er stort sett fornøyd med kommunen. Det er lite tilbud for yngre og for lite tilbud på kveldene. Jeg savner samtaler på Meieriet om man blir dårlig. Jeg savner psykisk mestringskurs. Jeg føler at man blir sittende alene. Jeg er fornøyd med de ansatte, men det kunne ha vært mer personale særlig på kveldene. 6

Synspunkter på dialogkonferansen Det er interessant. Vi trenger flere slike dager der vi kan ta opp ulike tema og få svar på spørsmål. Det må ikke bli for lenge, da blir det slitsomt. Ønske om temamøter oftere, men av kortere varighet. For eksempel to timer med påfølgende felles lunsj. Noen synes at gruppearbeid er skremmende og tør ikke å komme om det står i programmet. Det fungerer bedre å sitte rundt småbord og veksle mellom at det blir lagt fram noe og diskusjon ved bordene. Når man blir ivrig nok, er det umulig å la være å si noe! For at de som ikke bruker Meieriet ellers skal tørre å komme, er det viktig at trygghetspersoner blir med. Det bør stå i programmet at lunsj etc er gratis. Ellers kan det også være en barriere for å komme. Stange 06.01.08 Kårhild Husom Løken Rådgiver i psykisk helsearbeid 7