Et friskere Nord-Norge - samarbeidsprosjekt for folkehelse



Like dokumenter
Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord

Helseatlas for Nord-Norge

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom fylkeskommunene i nord og Helse Nord godkjenning av oppdatert avtale

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Samhandling for et friskere Norge

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Regionalplan for folkehelse

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Handlingsplan for folkehelse 2011

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/301 ORGANISERING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE OPPGAVER - ORIENTERINGSSAK

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førde, 9.november 2011

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Høringsuttalelse forslag til ny folkehelselov, endelig vedtak

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars Helsenettverk Lister

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Risør Frisklivssentral

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Forebygging av skader og ulykker

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu,

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Barn og unges helse i Norge

Nordisk konferanse om Livsstil på resept

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik

Diabetesaksjon i Nord-Norge

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Kilder i oversiktsarbeidet

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Helse og sykdom i Norge

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Tjenesteavtale nr. 10

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Samhandling for et friskere Norge

DM Arena type 2-diabetes Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes

Friskliv Ung år

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Det kommunale helhetsperspektivet

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, Arne Marius Fosse

Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Studieplan 2016/2017

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Folkehelsealliansen Nordland Arbeidsgruppe Helsefremmende bo- og nærmiljø. Status pr

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Handlingsprogram

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program. Velkommen til partnerskapssamling 14. og 15. mars 2019

Kilder til Livskvalitet

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

STRATEGIPLAN

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript:

Et friskere Nord-Norge - saarbeidspsjekt for folkehelse Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Folkehelsealliansen Nordland- Bodø 16.11.2011

Disposisjon for foredraget Faktabeskrivelse Utvalgte data o helseatferd v. Med fokus på Nordland, Nord-Norge Folkehelsesaarbeidet i nord Psjektet Et friskere Nord-Norge

Andel ed høy utdanning i fylkene i Norge i 2010 (16+ år aldersjustert) Kilde: Norgeshelsa, FHI

Utvikling i total dødelighet, enn (1970-2009) Data: Norgeshelsa, FHI

Dødelighet etter utdanningsnivå i Norge i 2008 (25 år og eldre) 1800 1600 1400 1200 0 0 01000 1 r e p e 800 d ø D 600 400 200 0 grunnskole videregående univ/høgskole grunnskole videregående univ/høgskole enn kvinner Data: Norgeshelsa, FHI

Dødelighet etter utdanningsnivå i Nord-Norge i perioden1994-2003 (enn og kvinner 30-66 år i 1993) Kilde: Elstad og Koløen. 2009

otal dødelighet etter utdanning i 4 perioder 1466 1100 780 Kilde: Strand, fl. 2010

Røyking og utdanningsnivå i 2010, enn og kvinner 16-74 år Psent Data: Norgeshelsa, FHI

Dagligrøyking (%) etter utdanningsnivå i tre regioner (begge kjønn 25-74 år) Kilde: Elstad og Koløen. 2009

Fysisk inaktivitet (%) etter utdanningsnivå i tre regioner (begge kjønn 25-74 år) Kilde: Elstad og Koløen. 2009

Oppsuering av noen fakta Saenhengen ello utdanning og helseatferd er godt dokuentert Dødelighet Røyking Fysisk aktivitet Utdanningsnivået for befolkningen i Nordland er blant de laveste i landet Det er derfor god helsepolitikk å øke utdanningsnivået i befolkningen F.eks ved å redusere frafallet i videregående skole Styrke tilbudet innen høyere utdanning (f.eks UiN)

Overvekt og fede for enn i 90 idstrender i overvekt og fede etter aldersgrupper for enn 80 70 60 t n50 s e P40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 10 til 19 år 20 til 29 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 til 69 år 70 til 79 år 80+ Kilde: underkelsen Overvekt 1 Fede 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Andel ed fede, enn, HUN 3 (n=19 858, gj.snitt 21,0%). Personer uten diabetes, 30 % HUN 1 HUN 2 HUN 3 25 20 15 10 5 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ *

Diabetes-epideien 200 000 kjente diabetikere i Norge Estiert faktisk antall 3-400 000 Eksponentiell vekst i diabetes II Sykdoen nært knyttet til fede/overvekt Utdanning og inntekt gode prediktorer Rekrutteringen til diabetes II sterkt økende i yngre aldersgrupper Bedre behandlingstilbud Økt overlevelse i perioden 1995-2005 Reduksjon i andelen diabetikere ed hjertesykdo Men forbyggelse nødvendig Pbleet kan ikke løses ved behandling alene

Kvalitetsutfordringer i diabetesbehandlingen Erfaringer fra pilotpsjekter i Meløy og Fauske Overlege or Claudi, Nordlandssykehuset: Store dokuenterte forskjeller i behandlingskvalitet ello fastleger i sae koune, vurdert ut fra standard psedyrer

Psedyrer hos fastleger % utførte underkelser i 2010 Lege A Lege B Måling av HbA1c 58 96 Måling av B 50 92 Dok. røykevaner 8 96 Vekt 0 92 Høyde 4 92 Fa. preatur konarsykd. 0 96 Lipider 45 100 U-AKR 25 23 Upubliserte data fra Fauske-Meløypsjektet. or Claudi

Fratidsutsikter Vektøkningen i befolkningen vil fortsette Antall personer ed diabetes vil øke Forekost og dødelighet av hjerte- og karsykdoer vil sannsynligvis øke igjen Overvekt gir også en økning av andre sykdoer, særlig kreft Vektøkningen blant barn og ungdo er est foruligende!

Saarbeid o folkehelse 2007: Helse Nord RHF og fylkeskounene i nord inngikk saarbeidsavtale o folkehelse Fire satsingsoråder: Overvekt, livsstil (inkludert diabetes-ii utfordringen) Rusforebyggende arbeid Styrking av dokuentasjon og kunnskapsgrunnlag for folkehelse Psykisk helse 2008: Handlingsplan for folkehelsearbeid i Helse Nord Forankret i spesialisthelsetjenestelovens 1 Free folkehelsen og otvirke sykdo, skade, lidelse og funksjonshening Forslag o konkrete tiltak. Særlig på kopetanse- og kunnskapssiden (Helseatlas for Nord-Norge)

2010-2011: Dialog o gjennogående felles satsing i nord Psjekt Et friskere Nord-Norge fødes so ide Fokus: redusere fede/overvekt og diabtes type II i den nordnorske befolkning Gjenno dialogøter ello Helse Nord RHF og folkehelseiljøet i Nordland fylkeskoune I Helse Nord RHFs sahandlingsutvalg for fastleger I folkehelseøtene ello Helse Nord RHF og de tre nordnorske fylkeskouner Folkehelse ble ett viktig tea i øte ello Helse Nord og Stortingets Helse- og osorgskoite (januar 2010) Folkehelse også sentralt tea under Helse Nord RHFs/KS- Nord-Norges sahandlingskonferanse (ai 2010)

Intensjonsvedtak o etablering av psjekt Et friskere Nord-Norge Vedtak i fylkestingene i Nordland, s og Finnark - (første halvår 2011) Vedtak i styret for Helse Nord RHF (august 2011) Satsinger: Friskere Nord-Norge + helseatlas + NorSafety A/S Oppfølgende øter i etterkant Etablering av forpsjekt Gjennoføres i løpet av 2012 Hovedpsjekt: 2013-2017 (fe år)?

Kopling til sahandlingsreforen Reforen skal iverksettes fra 1.januar 2012 Men vil ta ange år å iverksette fullt ut Forebygging og folkehelse viktig del av reforen Nytt lovgrunnlag gjenno ny folkehelselov Gir kounene et stort ansvar på dette feltet Et friskere Nord-Norge er i sahandlingsreforens ånd Derfor viktig å få kounene i Nord-Norge ed på dette psjektet KS-Nord-Norge so psjektpartner?

Konkretisering av forpsjekt Mandat, organisering v. Avgrense og operasjonalisere pblestillingen og ålgruppene Etablere styringsgruppe ilsette psjektleder på heltid Sette ilepæler for forpsjekt/hovedpsjekt Skissere innholdet i hovedpsjektet Planlegge for alternative abisjonsnivå Avklare hovedpsjektets ressursbehov og ulige finansieringskilder

Hovedpsjektets forål og organisering Hovedpsjektets forål: Regional katalysator og pådriver for arbeid so allerede er på gang Saarbeide ed og styrke aktører so er tildelt ansvar/ ller Kopetansepool - rge for erfaringsoverføring ello iljøer/enheter Sørge for at tiltakene er kunnskapsbaserte Sette resultatål løpende evaluering Unngå stort psjektbyråkrati Liten sentral psjektorganisasjon

Saarbeidspartnere og areaner Saarbeidspartnere (uteno egne rekker): Arbeids- og næringsliv (LO/NHO v) Akadeiske iljøer forskning/undervisning Frivillige organisasjoner Arenaer: Barnehager/skoler Bedrifter/arbeidsplasser

Spesifikke Helse Nord-fokus: Helseatlaset interaktivt web-basert Lanseres på nettet i i orgen Videreutvikles fra til våren 2013 Bidra ed kunnskap/kopetanse Sterk satsing på diabetes-tiltak 10 ill kr dedikert til diabetesarbeid Delta i psjektsaarbeid

Helse Nords satsing på diabetes Regional diabetesplan 2008-2013 Arbeidet ed revisjon startet Viktigste tiltak: Etablering av diabetestea ved hvert sykehus (11) Hvert tea har diabetessykepleier, diabetesansvarlig lege og ernæringsfysiolog Ipleentering av diabetesjournal Abisjon i revidert diabetesplan: Bedre saarbeid ello sykehus og fastleger ettere kopling ello sykehusenes og fastlegenes diabetesjournal

Oppsuering Viktig å koe i gang ed forpsjektet Planlegge hovedpsjektet ed alternative abisjonsnivå og ressursraer Forplikte partene til psjektsaarbeidet Inkludert obilisering/effektiv bruk av kjente/egne ressurser og tiltak Være kunnskapsbasert og resultatorientert Høste kortsiktige gevinster so otivasjon for er langsiktige og abisiøse ål