Småbåthavner og brygger i Asker kommune. Grunnlagsdokument for kommuneplanen 2013-2025 September 2014

Småbåthavner og brygger i Asker kommune Grunnlagsdokument for kommuneplanen 2013-2025 September 2014

Utredningen er utarbeidet ved Plan- og bygningsavdelingen våren 2013 1

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Dagens situasjon... 4 2.1 Småbåthavner i gjeldende kommuneplan... 4 2.2 Regulerte fellesanlegg som ikke ligger i kommuneplanen... 5 2.3 Nylige utvidelser... 5 2.4 Private enkeltbrygger... 5 2.5 Utsettingsramper... 5 2.6 Gjestehavner... 6 2.7 Oppsummering... 6 3. Konsekvenser av utbygging... 8 4. Ålegress... 10 6. Innspill til kommuneplanen... 11 6.1 Tobakkshullet... 11 6.2 Vestre Halsbukta... 11 6.3 VEAS/Bjerkås... 11 7. Utvidelsespotensiale i eksisterende havner... 12 7.1 Vurdering av eksisterende båthavner... 12 7.2 Oppsummering... 18 8. Private enkeltbrygger... 18 8.1 Dagens forvaltningsbestemmelser... 18 8.2 Ny plan- og bygningslov... 19 8.3 Praksis i nabokommuner... 19 8.4 Oppsummering... 20 9. Anbefaling for kommuneplanen 2013-2025... 21 9.1 Småbåthavner... 21 9.2 Gjestehavner... 22 9.3 Private enkeltbrygger... 24 Kilder... 25 2

1. Bakgrunn Plan- og næringsutvalget vedtok 17.9.2008, sak 27/08, at en småbåthavnutredning skulle utarbeides som en del av neste kommuneplanrullering. Årsaken var en stor etterspørsel etter båtplasser generelt, og en økning i antall henvendelser til kommunen angående utvidelser av eksisterende båthavner. Hovedmålet med en slik utredning skulle være å kartlegge potensialet for flere småbåtplasser innenfor de arealene som alt er avsatt til formålet i dagens kommuneplan. Fokus på friluftsliv, naturvern, forurensing, adkomst og parkering, båtopplag, kulturminner og yrkesfiskere skulle vektlegges. Denne utredningen er dermed et tiltak for å kartlegge omfanget av eksisterende småbåthavner, behovet og potensialet for utvidelse av eksisterende småbåthavner, samt hvor det ikke bør eller må skje noen utvidelse. Det er hovedsakelig de områdene som i dag er avsatt til formålet i kommuneplanen som er vurdert, og vurderingen er holdt på et helt overordnet plan, uten inngående undersøkelser. Utredningen tar heller ikke for seg forhold rundt eierform og drift av småbåthavnene, men kun arealbruksspørsmål. Forankret i kommuneplanen vil utredningen føre til enklere saksbehandling av søknader om utvidelse av småbåthavnanlegg. 3

2. Dagens situasjon Under følger en oversikt over båtplasser og andre tilbud som finnes for båtfolket i Asker kommune. Registreringene startet opp sommeren 2012, hvor det ble sendt ut spørreskjemaer til de ulike båtforeningene. I skjemaene ble det blant annet spurt om hvor mange båtplasser foreningen disponerer, hvilke servicetilbud de har, og om foreningen har ønske eller behov om utvidelse av båthavnen sin. I tillegg er det gjort registreringer ved hjelp av flyfoto og befaringer, samt direkte samtaler med ulike båtforeninger. 2.1 Småbåthavner i gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Asker er det 17 ulike områder avsatt til småbåthavner. Alle disse områdene er utbygd, men det er stor variasjon i størrelse og type havn. Under følger en oversikt over de forskjellige havneanleggene. Område Båtforening Antall båtplasser 1 Bjerkåsholmen Slemmestad Båtforening 152 2 Selvikbukta Vollen Båtforening 230 3 Vollen Vollen Marina AS 220 4 Børsholmen Børsholmen Båtværft 72 5 Blakstadtangen Asker Seilforenings Andelslag 283 6 Blakstad sykehus Blakstad sykehus (ikke båtforening) 98 7 Spirebukta Løkenes gård 63 8 Leangbukta Leangbukten Båtforenings AL Asker Marina Hvile Havn AS 9 Holmen Holmenskjæret båtforening AL Holmen Slipp AS 10 Nesbukta Holmen Yachværft Øvre Nes Båtforening 1250 400 40 166 320 170 160 11 Breivika sør Mellom-Nes Vels båtforening 180 12 Breivika nord Nes Hageby Båtforening 170 13 Slependen Slependen Båtforening 104 14 Vestre Hals Halsbukta Båtforening 58 15 Østre Hals sør Østre Nesøya Bryggelag 57 16 Østre Hals nord Halsbukta båtforening 44 17 Tobakkshullet Tobakkshullet Båtforening 48 Til sammen er det registrert 4285 båtplasser innenfor områdene avsatt til dette formålet i gjeldende kommuneplan. 4

2.2 Regulerte fellesanlegg som ikke ligger i kommuneplanen I tillegg til de allerede omtalte småbåthavnene, finnes det et relativt stort antall felles bryggeanlegg som ikke er avsatt til formålet i kommuneplanen. I denne utredningen defineres et fellesanlegg som et bryggeanlegg med flere eiere, og hvor minimum antall båtplasser er fire. Registreringen av denne type anlegg er gjort ved hjelp av kartbasen og flyfoto. Felles bøye- og bryggeanlegg hvor antall båtplasser ikke er tydelig på flyfoto, er derfor ikke blitt registrert. I praksis vil det si at det kun er fellesanlegg som består av flytebrygge med tverrliggere som er med i denne registreringen. Av slike anlegg er det registrert 24. Av fellesanleggene varierer størrelsen mellom 4 og 45 plasser. En oversikt over anleggene er å finne på eget kart. 9 av anleggene har 10 plasser eller mindre. 9 av anleggene har mellom 10 og 20 plasser. 4 av anleggene har mellom 20 og 30 plasser 2 av anleggene har mer enn 40 plasser. Til sammen er det registrert 402 plasser i fellesanlegg utenfor områder avsatt til formålet i kommuneplanen. 2.3 Nylige utvidelser Leangbukten var til sommersesongen 2012 utvidet med over 600 plasser, og anlegget er nå kommunens desidert største. Havneanlegget i Nesbukta ble i 2009 utvidet med ca. 150 løpemeter brygge. Økningen ga mulighet for ca. 45 vanlige båtplasser, i tillegg til rundt 10 plasser for større båter. Det er nylig gitt tillatelse til oppføring av nytt bryggeanlegg i Breivika som vil gi 11 nye båtplasser og 10 nye jolleplasser. 2.4 Private enkeltbrygger Av private enkeltbrygger er det registrert i underkant av 600, med omtrent 220 på fastlandet, 240 på Nesøya og rundt 120 på Brønnøya. Størrelsen på bryggene varierer fra enkle ilandstigningsbrygger, til over 50 meter lange flytebrygger. 2.5 Utsettingsramper Utsettingsramper brukes for å sjøsette mindre båter rett fra biltilhenger. En allment tilgjengelig utsettingsrampe kan være et godt tilbud for dem som ikke har egen båtplass. I Asker er det registrert 6 slike utkjøringsramper, alle i tilknytning til småbåthavner: Bjerkåsholmen 5

Selvikbukta Vollenbukta Blakstadtangen Blakstad sykehus Leangbukta Holmen Av disse er det kun den på Holmen, i Vollenbukta og i Leangbukta som kan regnes som allment tilgjengelig, mens resten enten er forbeholdt medlemmer av båtforeningen, eller krever avtale for å kunne benyttes. Det ligger med andre ord et potensial i det å endre statusen til disse utsettingsrampene, slik at flere kan benytte seg av dem. Dersom rampene ble lettere tilgjengelige for innbyggerne i kommunen, ville dette kunne dekke opp for noe av etterspørselen etter båtplasser. 2.6 Gjestehavner I Asker kommune er det få tilbud for dem som ønsker å besøke kommunen fra sjøsiden. Det er få steder det er mulig å legge til dersom man ikke har egen båtplass på stedet, og servicetilbudet er også begrenset. Ønske om å etablere en eller flere gjestehavner i kommunen kommer opp fra ulike hold med jevne mellomrom, og det er derfor valgt å ta med litt om dette temaet i denne utredningen. Formålet er å definere hvor i kommunen det kan være ønskelig med slike havner. Et forslag til lokalisering av ulike former for gjestehavner er vist under den endelige konklusjonen for denne utredningen. 2.7 Oppsummering I områder avsatt til formålet småbåthavn i kommuneplanen er det i dag 4.285 båtplasser. Lagt sammen med antallet som finnes i andre regulerte fellesanlegg som ikke er vist i kommuneplanen, blir totalt antall båtplasser i kommunen 4.687 (ekskl. bøyeplasser og enkeltbrygger). Alle bøyeplasser og enkeltbrygger er da utenom. For å få et inntrykk av dette tallet, kan man ta en sammenligning med andre kystkommuner. Tabellen under viser antall båtplasser i et utvalg kommuner, og forholdet til den respektive kommunes befolkningstall. Kommune Antall båtplasser Antall innbyggere per båtplass Asker 4.687 12 Bærum 5.090 23 Nesodden 900 20 Stavanger 5.000 26 Arendal 3.740 12 Tabellen viser at Asker nesten har dobbelt så mange båtplasser per innbyggere sammenlignet med nabokommunen Bærum, og like mange som sørlandskommunen Arendal. Det er viktig å understreke at innbyggertallet for Arendal gjelder fastboende, og at den store mengden fritidsboliger i kommunen gjør at befolkningsmengden i båtsesongen er vesentlig høyere. 6

7

3. Konsekvenser av utbygging Det er et stort og økende press på arealene i kystsonen, og særlig i indre Oslofjord. Befolknings- og velstandsøkning har ført til en vesentlig økning i antall fritidsbåter, og med alle båtene følger også etterspørselen etter båtplasser. Samtidig er de aktuelle arealene også ønsket benyttet til mange andre formål, og konsekvenser for både natur- og kulturmiljø og friluftsliv må tas hensyn til. Under følger en skjematisk oversikt over positive og negative konsekvenser av småbåthavner. Informasjonen i tabellen er hentet fra en rapport utarbeidet ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i 2011. Tema Positive konsekvenser Negative konsekvenser Landskap Integrere avviklede industriarealer, steinbrudd, massedeponi fyllinger og tipper og andre typer inngrep i strandsonen, i helhetlige planer for småbåthavner og rehabilitering av landskap. Strategiske vurderinger i forbindelse med lokalisering, kan gi befolkningen bedre tilgang til landskap og landskapsopplevelser som i dag er stengt for allmennheten Naturmiljø på land og karplanter i sjø Naturmiljø i sjø og marine ressurser (f.eks. ålegress) Kulturminner på land og under vann Kan av og til skape laguner hvor brakkvannsarter trives Kan gi økt substrat (dvs. bunnmasser som planter og andre organismer kan etablere seg i) Kan gi småbåthavnen historisk forankring og identitet Kan gi variasjon i omgivelsene Kan redde kulturverdier gjennom ny bruk Kan gi synergieffekter som trekker folk til stedet Større muligheter for kulturarrangementer Friluftsliv Gir mulighet for flere til å komme seg ut på sjøen Lettere å ta i bruk øyer og holmer Kan skape funksjonelle brudd og barrierevirkninger i sammenhengende strandsoner Strandsonen er visuelt eksponert og et tiltak kan gi negativ visuell virkning i et stort landskapsområde. Større marinaer og småbåtanlegg vil kunne generere mye trafikk, støy og behov for stort arealkonsum. Utfylling i sjø, mudring og forankringspunkter kan ha negative konsekvenser for landskapsmiljøet under vann Nedbygging av lokaliteter Mudring av grunne områder Endring av saltholdighet og dermed tap av nisjer Utfylling i sjø, mudring og forankringspunkter kan ha negative konsekvenser for habitater i sjø Bryggeanlegg, moloer og bølgebrytere gir redusert vannutskiftning og overflatestrøm Bryggeanlegg og båter gir skyggevirkning for undervannsvegetasjon Økt begroing med økt bunnfelling og økt oksygenforbruk Tilførsler av miljøgifter Småbåthavnen kan dominere visuelt og funksjonelt Undervannsarbeider og propellstrøm kan ødelegge kulturminner under vann Kan forringe eller ødelegge sammenhengende turtraseer langs sjøen 8

Transport, infrastruktur og parkering Kan øke tilgjengeligheten og attraktiviteten også fra landsiden hvis man gjør småbåthavnene åpen for allmenn ferdsel og tilrettelegger med turstier etc. Man kan unngå å bygge nye enkeltbrygger Småbåthavner bidrar til å øke livskvalitet og nytte for personer som er glad i båtliv. Småbåthavner øker variasjonen i næringsvirksomhet ved salg av bensin og andre varer og til båtslipper og verksteder Tilrettelegging for eie og bruk av småbåter fører til økt kompetanse på sjøvettregler og ferdsel på sjøen Tilrettelegging av småbåthavner gir mulighet for bedre håndtering av renovasjon, mottak av spillvann etc. Kan gjøre attraktive lune bukter mindre attraktive som badeplasser Generere mer motorisert båtliv som kan komme i konflikt med umotoriserte friluftsaktiviteter som kajakk, seiling etc. Transport og parkering i nærhet til småbåthavnen kan være til ulempe for andre som bor i området Småbåthavnen beslaglegger strandarealer som kan begrense tilgangen til sjøen for den øvrige befolkningen Vraking av utrangerte båter foretas i økende grad av båter med ikke nedbrytbare skrog. 9

4. Ålegress Det er valgt å ta inn et avsnitt om ålegress i denne utredningen, da dette er et tema som ofte kommer opp i forbindelse med tiltak i strandsonen. Arten er en sårbar og truet art, og ålegressenger anses som en svært viktig naturtype. Årsaken til det er at engene er leveområde for svært mange andre arter, og en del arter lever kun her, og ikke noe annet sted. Ålegresseng er av den grunn i ferd med å bli utvalgt naturtype under Naturmangfoldloven, og kravet til vern blir dermed skjerpet. Fiskeridirektoratet fraråder i tillegg nedbygging av ålegressbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Småbåthavner plasseres ofte i grunne, kystnære bløtbunnsområder som er typiske leveområder for ålegress. Det oppstår derfor ofte konflikter mellom bevaring av disse verdifulle marine naturtypene og etablering eller utvidelse av eksisterende småbåthavner. Nedbygging av kystsonen og utfylling og mudring av småbåthavner er da også hovedårsakene til at denne naturtypen har hatt en sterk tilbakegang. I tillegg til å reagere på forurensing og endring av grunnforhold, er også skyggelegging av bunnen en risiko for arten. Flytebrygger som legges over ålegrasenger vil dermed gi negative konsekvenser i seg selv. Utbygging av småbåtanlegg krever avklaring med tanke på både forurensingsloven og naturmangfoldloven, som begge forvaltes av fylkesmannen. Fylkesmannen har avslått utbygging av småbåtanlegg i Asker av hensyn til blant annet ålegress, også i områder regulert til småbåthavn (Slependen). Det er gjort en kartlegging av ålegressforekomster i Asker, og det er gjennom denne kartleggingen funnet flere større forekomster. Ålegress vil dermed være en viktig faktor å ta hensyn til ved vurdering av småbåthavnene i kommunen. 10

6. Innspill til kommuneplanen De faktiske innspillene til kommuneplanen angående utvidelse av småbåthavner omhandler kun to anlegg; Tobakkshullet og Vestre Halsbukta. 6.1 Tobakkshullet Det er kommet inn to innspill til kommuneplanen som gjelder bryggeanlegget i Tobakkshullet. Den ene er fra Tobakkshullet Båtforening og den andre er fra Schlytter, grunneiere til gbnr. 40/31. Eiendom med gbnr. 40/31 er det landarealet hvor bryggeanlegget i dag er lagt ut fra, og som også benyttes som parkering for anlegget. Innspillene samsvarer ikke, og det er ikke kjent hvorfor innspillene ikke er sendt inn samlet. Grunneiere av gbnr. 40/31 ønsker en omplassering og utvidelse av bryggeanlegget ved å flytte landfestet for bryggen inn i viken, og rette opp bryggeløpet noe. Det blir også forespurt muligheten for å utvide bryggeanlegget i lengden. Det anslås at en omplassering av anlegget vil gi 14 plasser ekstra. Forslaget krever en bearbeiding og oppbygging av strandkanten innerst i viken. Tobakkshullet Båtforening ønsker også en utvidelse av anlegget, men deres forslag er å beholde samme landfeste som i dag, men øke lengden på anlegget i tillegg til å vri bryggen noe sørover. Vridningen er ment å gi bedre plass til passering på nordsiden av bryggen. Begge innspillene foreslår tiltak som strekker seg utenfor det arealet som er avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. I gjeldende reguleringsplan er det vist plassering av bryggeanlegg, men det faktiske anlegget er ikke etablert i tråd med dette. Utvidelsesforslaget vil også strekke seg utover det arealet som er regulert til bryggeplasser i reguleringsplanen. 6.2 Vestre Halsbukta Halsbukta Båtforening ønsker å forlenge sitt bryggeanlegg i Vestre Halsbukta med 72 meter. Dette vil kunne gi plass til om lag 32 nye plasser. Utvidelsen strekker seg utenfor det arealet som er avsatt til formålet i dagens kommuneplan. I gjeldende reguleringsplan er plassering av bryggeanlegg ikke spesifisert, kun parkeringen/båtopplaget på land. 6.3 VEAS/Bjerkås Det er ikke mottatt formelt innspill til kommuneplanen om å utvide båthavnen på Bjerkås, men i forbindelse med ny områderegulering for VEAS anlegg, har det kommet opp forslag om å bruke masser fra utvidelsen av renseanlegget til å utvide småbåthavnen. Slemmestad Båtforening har tidligere søkt om utvidelse med ca. 80 plasser, men søknaden ble trukket i 2011 grunnet krav fra Fylkesmannen om detaljregulering. Det ble sommeren 2012 likevel uttrykt at ønsket om utvidelse fortsatt står ved lag (jf. registreringsarbeid småbåthavner). 11

7. Utvidelsespotensiale i eksisterende havner 7.1 Vurdering av eksisterende båthavner Under følger en overordnet vurdering av eksisterende båthavner avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. Vurderingen er gjort med sikte på å kartlegge de ulike havnenes utviklingspotensiale, men det understrekes at det kun er gjort en forenklet vurdering av hvert anlegg. Med tanke på naturmiljø er det registreringer fra Naturbase (Direktoratet for Naturforvaltning) som ligger til grunn. Vurderinger om parkering og vinteropplag er gjort ut fra svar som ble gitt fra de ulike båtforeningene i spørreundersøkelsen sist sommer, i tillegg til flyfoto og befaringer. Flyfoto er også brukt sammen med de gjeldende reguleringsplaner for å kartlegge åpenbare konflikter en eventuell utvidelse vil få for annen bruk. Vurderingene er kun ment som en første kartlegging, og grundigere undersøkelser vil være nødvendig ved utarbeidelse av reguleringsplan. Det er ikke registrert om de eksisterende anleggene har vært undergitt behandling etter plan- og bygningsloven. 1. Bjerkåsholmen Har i dag 152 plasser. Både gjeldende regulering og kommuneplanen åpner for utvidelse i noen grad, men en utvidelse utover dette i retning sør-øst er mulig. En slik utvidelse krever store mengder fyllmasser, da dette er et område med dype sjøforhold. Det pågår arbeid med områderegulering for VEAS, som også innbefatter båthavnen. En utvidelse av VEAS-anlegget vil kunne gi fyllmasser til en eventuell utvidelse av båthavnen. Store deler av de nærliggende landarealene er i dag regulert til boligformål, noe som trolig må omreguleres ved en eventuell større utvidelse av anlegget. Vernet naturminne på landsiden av anlegget fossilførende bergarter. I tillegg er det registrert kalkskogforekomster på land. En større utvidelse og utfylling av masser vil gi negative konsekvenser for bløtbunnsområde registrert innerst i Tajetbukten. 2. Selvikbukta Har i dag ca. 230 plasser. Gjeldende regulering og kommuneplan åpner i liten grad for utvidelse i sjø. Havnen er på landsiden omkranset av regulerte friområder. Lite plass til parkering og båtopplag i dag, men gjeldende regulering og KP åpner for en viss utvidelse av disse arealene. En utvidelse av selve bryggeanlegget innad i bukten vil også kreve en større andel av friområdene. En utvidelse ved forlenging av molo østover er teknisk mulig, men vurderes som lite naturlig med tanke på landskap. Ålegress er registrert nord for havneanlegget. 12

3. Vollen Havnen har i dag 220 plasser. Små utvidelsesmuligheter innenfor gjeldende regulering og kommuneplan. En eventuell utvidelse synes mest aktuell å ta i lengderetningen på eksisterende brygger, slik at ikke mer av vannspeilet inn mot Vollen beslaglegges (visuelle og praktiske hensyn). Lite parkeringsareal tilgjengelig, og det trengs mer areal til dette dersom det skal etableres flere båtplasser. Begrenset plass til båtopplag. Gode atkomstforhold med beliggenhet rett ved Slemmestadveien. 4. Børsholmen 52 plasser i dag. Gjeldende regulering og kommuneplan åpner i noen grad for utvidelse i sjø. Holmen er ikke tilgjengelig med bil, og kommunal parkeringsplass ved Slemmestadveien (Furuakiosken) er nærmeste parkeringsplass. Ålegressregistreringer er gjort under store deler av eksisterende havn, samt videre inn i Trosvika. 5. Blakstadtangen 283 plasser. Gjeldende kommuneplan åpner i noen grad for en forlengelse av eksisterende brygger, mens anlegget overskrider det arealet som er avsatt i gjeldende reguleringsplan. Dette selv om planen antyder 350 båtplasser, noe som har sammenheng med at gjennomsnittlig båtstørrelse har økt siden planen ble utarbeidet. Lite parkering på egen eiendom, og båteierne benytter kommunal parkering ved Slemmestadveien (Furuakiosken). Noen få opplagsplasser på land, og en del i boblehavn per i dag. Landarealet er svært begrenset. Bløtbunnsområde av lokal og regional verneverdi i viken innenfor. Anlegget ligger også tett på ålegrasforekomsten i Trosvika. I gjeldende kommuneplan grenser anlegget inn mot sjøområde avsatt til idrettsområde for seiling.

6. Blakstad Havnen er fortøyningsområde for sykehusets ansatte, og har plass til 94 båter. Det er lite rom for utvidelse innenfor arealet avsatt i gjeldende regulerings- og kommuneplan. Anlegget har lite fysiske begrensninger for utvidelse i sjø, men en større utvidelse vil kunne gi negative konsekvenser for det regulerte badeområdet i Blakstadbukta. Det er relativt lite arealer til parkering og båtopplag. Havnen er fortøyningsanlegg for sykehuset, og er ikke fra sykehusets side ment å være en kommersiell båtplass. Det er heller ingen ønsker om utvidelse fra deres side. 7. Spirebukta Har i dag rundt 60 plasser (små båter). Området er ikke regulert. I dagens kommuneplan er det satt av noe areal for en mindre utvidelse. Omfatter deler av standstrekningen der det er eksisterende brygger samt noe areal utover i sjøen. Båteierne bruker kommunal parkeringsplass på Spira. Grunneier opplyser at alle båtene lagres på hans tomt (Løkenes gård) om vinteren. Havnen ligger i landskapsvernområde med nasjonal verneverdi. Det er låssettingsplass for fiske i Spirabukta. Området innehar en stor artsrikdom, og et stort antall arter har dette som sitt yngleområde. Større inngrep her vil derfor være lite ønskelig. Det er heller ikke ønskelig med den trafikk et større anlegg vil medføre i dette området. 8. Leangbukta Leangbukta er kommunens største havneområde for småbåter, og bukta rommer i dag plasser til 1690 båter. Hele potensialet i gjeldende reguleringsplan og i dagens kommuneplan er bygget ut (flyfoto er tatt før utvidelsen). Anlegget har tilstrekkelig parkering, og legger til rette for båtopplag i haller på land. Utvidelser av anlegget vil kreve større utfyllinger i sjø. En slik utvidelse vil gi anstrengte trafikkforhold for båter innad i havnen, med stor trafikk og trange og lange passasjer mellom bryggene. Før nyeste utvidelse var det registrert ålegress innerst i bukta, men status på denne forekomsten i dag er ukjent. 14

9. Holmen Til sammen er det i dag ca. 490 båtplasser innenfor området satt av til formålet i gjeldende kommuneplan. Havnen har imidlertid blitt vurdert i nylig vedtatt kommunedelplan. I denne planen er det åpnet for muligheten til å lage en poll inn mot det «Gule huset», i det som i dag er rundkjøring. Dette vil måtte føre til omorganisering av havneområdet, noe som igjen vil kunne føre til en økning av antall båtplasser. Arealet i kommunedelplanen er basert på gjeldende regulering, som åpner for noe mer utvidelse mot øst enn dagens kommuneplan. 10. Nesbukta Bukta rommer 330 båtplasser, og bryggene fyller det aller meste av vannspeilet i bukta. Selve småbåthavnen er ikke regulert. Arealet avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan er fullstendig bygd ut. Bryggeanlegget strekker seg helt ut mot leden, slik at en ytterligere utvidelse her er vanskelig. Landarealene innenfor de nordre bryggene er regulerte friområder. Dekning for parkering og vinteropplag er ikke kjent, og potensialet for dette er dermed også usikkert. 11. Breivika sør Havneanlegget i den søndre delen av Breivika har i dag 170 uregulerte båtplasser. Disse plassene er forbeholdt beboere innenfor Mellom-Nes Vels område, og det er av den grunn lite parkeringsarealer ved havnen. Kyststi er etablert langs sjøkanten i hele vika. Havneanlegget strekker seg i dag helt ut mot leden i sundet mellom Nesøya og fastlandet, og en eventuell utvidelse må av den grunn skje innover i vika. Her er det også satt av areal i gjeldende kommuneplan. En utbygging av det potensialet som ligger i gjeldende kommuneplan vil kreve at arealene innerst i bukta mudres og trolig spuntes. Videre vil en slik utvidelse legge beslag på de delene av vannspeilet nærmest land, som vil være negativt for opplevelsen langs kyststien. Deler av nasjonalt viktig ålegrasseng nord i bukta. 15

12. Breivika nord Fire flytebrygger med til sammen 170 uregulerte båtplasser. Anlegget er nylig tillatt utbygget med 20 nye plasser, og potensialet i gjeldende kommuneplan er dermed bygd ut. Alle båtplassene er knyttet til eiendommer i Nes Hageby, og har ikke kjørbar atkomst. Lite parkeringsarealer i nærheten. Regulert fellesområde med kyststi langs landarealene. Ålegress. Nasjonalt viktig ålegrasforekomst i så å si hele vika, med unntak av de arealene som ligger under bryggene. 13. Slependen Båthavnen er lokalisert i Slependrenna, på grensen til Bærum kommune, og består av 104 plasser. Gyssestad båtforening i Bærum ligger rett ved, og gjør at mengden båtplasser i Slependrenna samlet sett er svært stor. Gjeldende kommuneplan åpner for en relativt stor utvidelse av anlegget på Askers side. Dette er tatt med i nylig vedtatt kommunedelplan for Holmen-Slependen. I gjeldende regulering er areal avsatt til småbåthavn mindre enn det kommuneplanen åpner for. En utvidelse slik kommuneplan og kommunedelplan åpner for vil være avhengig av mudring. En utvidelse av anlegget har tidligere vært vurdert, og søknad om mudring ble i den forbindelse avslått av Fylkesmannen i 2008. Begrunnelsen var hensynet til bløtbunnsområdet i Slependrenna. I hele Slependrenna er det registrert ålegrasseng som er karakterisert å være av stor nasjonal verdi. 14. Vestre Hals Én enkelt flytebrygge med 58 båtplasser. Gjeldende reguleringsplan legger opp til båtplasser, men har ikke definert noen konkret arealbruk i sjø, kun på landsiden. Gjeldende kommuneplan åpner ikke for utvidelse. Har i dag tilfredsstillende parkeringsdekning. Det er registrert ålegrass i hele bukta, og forekomsten er en del av et større og nasjonalt viktig ålegressfelt (samme som i Breivika nord). Det er kommet innspill til kommuneplanen angående utvidelse av bryggeanlegget. Innspillet viser en forlengelse av brygga med 72 meter, som vil gi 20 ekstra plasser. Det er beregnet at parkeringskravet ved omorganisering kan dekkes på landarealet innerst i bukta. 16

15. Østre Hals (sør) 57 båtplasser. Gjeldende kommuneplan åpner ikke opp for utvidelse i særlig grad. Båtplassene er i utgangspunktet for folk som bor i nærheten, og det er derfor ikke parkering knyttet til anlegget. Begrensede landarealer. En utvidelse ved forlengelse av korteste brygge kan være mulig, mens en forlengelse av lengste brygge vurderes å skape en uheldig tett situasjon mot bryggeanlegget nord i bukta (Østre Hals nord). Det er mange private strandeiendommer i bukta, noe som begrenser mulighetene for større utvidelser. 16. Østre Hals (nord) 44 båtplasser. Bryggeanleggene er ikke regulert. Gjeldende kommuneplan åpner ikke for noen utvidelse. Båtplassene er i utgangspunktet for folk som bor i nærheten, men det er likevel noe parkeringsareal ved bryggeanlegget. Anlegget er begrenset av private eiendommer på hver side, og en forlengelse av brygga vurderes å skape en uheldig tett situasjon mot bryggeanlegget sør i bukta (Østre Hals sør). Det er mange private strandeiendommer i bukta, noe som begrenser mulighetene for større utvidelser. 17. Tobakkshullet Småbåthavnen har i dag 48 plasser, og strekker seg et godt stykke utenfor det arealet som er avsatt i gjeldende kommune- og reguleringsplan. Relativt dårlige parkeringsmuligheter. En eventuell utvidelse bør ikke strekke seg lenger ut enn åpningen på bukta for ikke å være forstyrrende for båttrafikk gjennom sundet. Et av innspillene som er kommet inn i forbindelse med kommuneplanrulleringen viser at en justering av vinkelen på brygga kan gi noen ekstra plasser i lengderetningen uten at brygga blir liggende for langt ut i sundet. Et annet innspill viser at det ved endring av landfeste, slik at brygga starter innerst i bukta, kan gi en god del flere plasser (ca 22). En oppspunting og omorganisering av landarealene vil kunne gi tilfredsstillende parkeringsdekning. Arealene avsatt i gjeldende kommuneplan åpner for muligheten til endret landfeste.

7.2 Oppsummering I tabellform kan vurderingene av de ulike småbåthavnene oppsummeres slik: Ønske om utvidelse fra båtforeningens side? Potensiale i gjeldende KP Biologisk mangfold Natur- og friluftslivsinteres ser Båttrafikk/ skipsled Praktiske forhold (tilgjengelighet, parkering, båtopplag) 1. Bjerkåsholmen 2. Selvikbukta 3. Vollen 4. Børsholmen 5. Blakstadtangen 6. Blakstad sykehus 7. Spirebukta 8. Leangbukta 9. Holmen 10. Nesbukta 11. Breivika sør 12. Breivika nord 13. Slependen 14. Vestre Hals 15. Østre Hals sør 16. Østre Hals nord 17. Tobakkshullet De ulike fargene angir hvor stor grad av begrensning hvert av temaene utgjør for en utvikling/utvidelse av hver båthavn. Rødt er stor grad av begrensning, gul er noen grad og grønn liten grad av begrensning. Når det gjelder første kolonne, vil grønn farge indikere at båtforenigen ved den aktuelle havnen har uttrykt ønske om utvidelse. Rød farge betyr her at båtforeningen ikke ønsker noen utvidelse av anlegget per i dag. Denne informasjonen er tatt ut fra spørreundersøkelsen gjennomført sommeren 2012, samt innspill som er kommet i forbindelse med kommuneplanrulleringen. Minst begrensninger er det for de områdene hvor stedsnavnet er uthevet i tykk skrift. 8. Private enkeltbrygger 8.1 Dagens forvaltningsbestemmelser Bestemmelser for oppføring av brygger varierer fra reguleringsplan til reguleringsplan, noe som er en forvaltningsmessig utfordring. I kommuneplanen er det samtidig formulert retningslinjer for oppføring av brygger, som da er ment brukt i områder hvor bestemmelsene i gjeldende plan ikke sier noe om størrelse og/eller utforming. Kommuneplanens retningslinjer for brygger legger følgende føringer: «Bryggas totale flate (fast brygge) bør ikke overstige 10-15 kvm. ( )Der hvor det er langgrunt kan det i tillegg til den faste brygga monteres en flytebrygge ut til en sjødybde på 1 1,5 m i fht. middelvannstand. Flytebrygga skal ha en bredde på maks. 2,0 m. Avstanden fra den ytterste del av den faste brygga til den ytterste del av flytebrygga må ikke overstige 15 m.» 18

Utfordringene med disse retningslinjene er blant annet: Arealbegrensningen er ikke entydig, og i praksis blir 15 m2 oppfattet som maksimal bryggestørrelse. Det samme gjelder «1 1,5 m i fht. middelvannstand». Retningslinjene åpner for relativt store bryggeanlegg (enkelte kan fort bli godt over 20 meter lange), og mange steder vil bryggene privatisere og beslaglegge store deler av det kystnære vannspeilet. Dette gir store visuelle endringer av landskapsrommet, og kan ikke minst være til hinder for ferdsel og friluftsliv til sjøs (kajakk, småbåter, svømming, hovedled for fritidsbåter m.m.). Lange flytebrygger gir utfordringer med tanke på stabilitet, noe som i mange saker gir et press om å tillate bredere brygger. Minste standardbredde på flytebrygger i markedet ligger på 2,4 meter. 2,0 meter, som er maksimal bredde i følge kommuneplanen, er av produsentene vurdert å være for smalt med tanke på å oppnå en tilstrekkelig stabilitet på brygga. Dette fører til mange dispensasjonssaker. Ved bygging av langsgående fastbrygge vil bryggen kunne ta opp bortimot 15 meter av sjøkanten. Med bakgrunn i disse momentene er det vurdert dit hen at det bør gjøres en revidering av de gjeldende bestemmelsene og retningslinjene. 8.2 Ny plan- og bygningslov I plan- og bygningsloven ble det etter siste revidering i 2010 gjort en del innstramminger i det regelverket som omfatter strandsonen. Konsekvensen av dette er at det generelle byggeforbudet i strandsonen også innbefatter oppføring av private brygger. Forbudet medfører en endring av den praksis Asker kommune har hatt med tanke på behandling av bryggesøknader. Per i dag har i utgangspunktet alle med strandeiendom rett til å oppføre brygge på denne. Etter innskjerpingene i loven vil tillatelse til brygger kort sagt være avhengig av dispensasjon. Loven åpner likevel for å tillate brygger dersom dette er hjemlet i godkjent reguleringsplan. Kommunen kan ikke, gjennom bestemmelse i kommuneplanen, «åpne for bygging av brygger på bolig eller fritidseiendommer» (veileder til Kommuneplanens arealdel, Miljøverndepartementet). I praksis vil dette si at man gjennom kommuneplanen ikke kan lage generelle bestemmelser for brygger, da det ikke er anledning til å lage bestemmelser for tiltak som krever dispensasjon. Det kan imidlertid utformes bestemmelser som gjelder for områder hvor det gjennom regulering er åpnet for denne type tiltak. Slike bestemmelser vil kunne være nyttige i Asker, hvor mange reguleringsplaner åpner for etablering av brygger, men hvor reguleringsplanene ikke alltid verken er samkjørt seg i mellom eller gir føringer for størrelse, utforming osv. Et forslag til bestemmelser for områder hvor det gjennom regulering åpnes for etablering av brygger er formulert i siste kapittel i denne utredningen. 8.3 Praksis i nabokommuner I januar 2013 møttes planleggere/byggesaksbehandlere fra Røyken, Nesoden, Asker og Bærum for å utveklse erfaringer og praksis angående behandling av søknader om oppføring av brygger. 19

Under møtet ble det klart at forskjellene er temmelig store, og da særlig mellom Asker og Bærum. I Bærum har praksisen i flere år vært svært restriktiv, med et forbud mot etablering av brygger. Forbudet er overholdt strengt, og gjelderblant annet også gjenoppføring av gamle og ødelagte brygger. Den såkalte tilflottsretten gjelder i Bærum kun de eiendommer som ikke har atkomst fra fastland. Noen få dispensasjoner fra forbudet har blitt gitt, men tiltaket har da vært en tydelig forbedring av eksisterende situasjon, og/eller tiltaket har ført til økt allmenn tilgjengelighet til strandsonen. Både Røyken og Nesodden har kommuneplaner vedtatt i 2011, og begge kommuneplanene følger dermed de innskjerpingene som medfølger av ny PBL. Dette innebærer dermed et generelt forbud mot tiltak i strandsonen, også brygger. Nesodden har i tillegg innført en bestemmelse som forbyr midlertidige tiltak i strandsonen. 8.4 Oppsummering Det har vært et ønske om å endre de retningslinjene for brygger som er knyttet til dagens kommuneplan. Dette for å gjøre dem mer entydige, og på den måten sikre bedre likebehandling og en enklere saksbehandling. I tillegg hadde det vært ønskelig å ha noen faktiske bestemmelser på dette temaet, og ikke bare retningslinjer. Samtidig ser man at ny plan- og bygningslov gir nye føringer for hvordan kommunen kan utforme forvaltningsbestemmelser for brygger og andre tiltak i strandsonen. I utgangspunktet skal alle søknader om brygger være avhengig av dispensasjon for å kunne godkjennes, med mindre tiltaket ligger innenfor godkjent regulering som åpner for dette. 20

9. Anbefaling for kommuneplanen 2013-2025 9.1 Småbåthavner Ut fra de forenklede vurderingene som er gjort for hver båthavn er det formulert en anbefaling for revidering av kommuneplanen. Denne anbefalingen kan oppsummeres i følgende tabell: Småbåthavner som vurderes som aktuelle for utvidelse i ny kommuneplan 1. Bjerkåsholmen 9. Holmen (ny KDP) 17. Tobakkshullet Småbåthavner der mulighet for utvidelse, også utover gjeldende regulering, vil bli vurdert etter et konkret planforslag 1. Bjerkåsholmen 2. Selvikbukta 3. Vollen 4. Børsholmen 9. Holmen 11. Breivika Sør 14. Vestre Hals 15. Østre Hals Sør 16. Østre Hals Nord 17. Tobakkshullet Småbåthavner hvor det anbefales at areal avsatt i gjeldende kommuneplan tas med inn i ny plan uten endring 2. Selvikbukta 3. Vollen 4. Børsholmen 5. Blakstadtangen 6. Blakstad sykehus 7. Spirebukta 8. Leangbukta 10. Nesbukta 11. Breivika sør 12. Breivika nord 14. Vestre Hals 15. Østre Hals sør Småbåthavner hvor det anbefales at areal avsatt i gjeldende kommuneplan reduseres til eksisterende havneanlegg 13.Slependen 16. Østre Hals nord Av båthavnene som anbefales vurdert utvidet, er det Bjerkåsholmen som utpeker seg som den havnen med størst potensiale og færrest konflikter. Eventuell utvidelse av småbåthavnene ved Børsholmen, Breivika sør og vestre Hals må skje på en slik måte at ålegress ikke skades eller berøres. Holmen er vurdert gjennom ny kommunedelplan for Holmen-Slependen, og arealdisponeringa vist i kommunedelplanen anbefales tatt inn i ny kommuneplan. Dette vil si en viss økning av havnearealet i sjø sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Tobakkshullet anbefales utvidet slik at eksisterende havn dekkes av formålet i kommuneplanen, i tillegg til noen ekstra meter ut mot sundet. Dette vil kunne åpne for en relativt stor økning av båtplasser, jf. mottatte innspill. Skissene nedenfor viser areal avsatt til småbåthavn i gjeldende kommuneplan i blått, og forslag til utvidelse i lilla. Bjerkåsholmen, Holmen, Tobakkshullet 21

I kommunedelplanen for Holmen-Slependen er arealene til småbåthavn avsatt slik utsnittet til i venstre kartutsnitt under. Det foreslås at de arealene som er avsatt til framtidig småbåthavn (mørkt blått) tas ut i den nye kommuneplanen, og at landområdet avsettes til friområde som vist i planutsnittet til høyre. Nåværende kommunedelplan Forslag til endring 9.2 Gjestehavner Innenfor begrepet gjestehavn eller gjestebrygge, kan man skille mellom tre ulike typer etter hvilke funksjoner og tilbud anlegget skal dekke: 1. Fortøyningsbrygger Dette er brygger som er lagt til ulike destinasjoner, som f.eks. en badeplass eller et spisested, og hvor man legger til for noen timer av gangen. 2. Anlegg med begrenset service Dette er steder hvor det finnes enkelte servicetilbud, slik som f.eks. septikmottak, renovasjon og vann. Slike funksjoner er egnet å ha i tilknytning til båthavner. 3. Kommersielle gjestehavner Dette er havneanlegg med et utvidet servicetilbud, hvor det gjerne er dusjer, matvarehandel og mulighet for fylling av drivstoff, i tillegg til septikmottak, renovasjon og vann. Når det gjelder lokaliseringer for fortøyningsbrygger er det mange steder som kan være egnet til slike havner. Et eksisterende anlegg av denne typen er det som er tilknyttet Holmen Fjordhotell, hvor det er mulig å legge til båten for å spise i hotellets restaurant. Det samme gjelder for Hvalstrand bad. I tillegg foreslås det å legge til rette for denne typen brygger også på Hvamodden, Brønnøya, Oslofjordmuseet i Vollen og på Sjøstrand. Med tanke på anlegg hvor det kan legges opp til et begrenset servicetilbud, vurderer man Bjerkåsholmen, Blakstadtangen og Leangbukta som aktuelle steder. De stedene som utpeker seg som mest aktuelle for utvikling av kommersielle gjestehavner er Holmen og Vollen. Forslag til lokalisering av ulike typer gjestehavner og -brygger er vist i kartet på neste side. 22

23

9.3 Private enkeltbrygger Som nye bestemmelser foreslås følgende: Rammer for brygge (pbl 1-5 og 11-9, nr. 5) Der hvor rett til oppføring av brygge ikke er hjemlet i reguleringsplan, gjelder det generelle forbudet mot tiltak i strandsonen. I områder som omfattes av reguleringsplaner som åpner for oppføring av brygger, tillates det én fastbrygge på maks 10 m2 per eiendom med strandlinje. Fastbrygger skal bygges som pelebrygge eller utkraget brygge. Molo, steinfyllinger og andre bunnmurte brygger er ikke tillatt. Der hvor det er langgrunt tillates i tillegg flytebrygge ut til sjødybde på 1,5 meter middelvannstand. Avstanden fra den ytterste del av den faste bryggen til den ytterste del av flytebryggen skal ikke overstige 10 meter, og bredden skal være maksimalt 2,4 meter. Fastbrygger som oppføres langsetter sjøkanten skal ikke ta opp mer enn 6 meter av strandlinjen. Disse bestemmelsene gjelder foran eventuelle reguleringsbestemmelser om bryggestørrelser i eldre planer. Som tilhørende retningslinjer foreslås følgende: Før bygningsrådet behandler bryggesøknader, skal søknader som ikke er i samsvar med reguleringsplaner vedtatt etter år 2000, være forelagt overordnet berørt myndighet til uttalelse. Ved utbygging av brygger i henhold til reguleringsplaner fra før 2000, kan det bli krevd marinbiologiske- og marinarkeologiske undersøkelser før tillatelse kan gis. Tillatelse til å etablere brygge gir ingen rett til å mudre. Mudring er i utgangspunktet ikke tillatt, og søknad om tillatelse skal behandles av fylkesmannens miljøvernavdeling. Fordeler ved nytt forslag: Bestemmelsene er i tråd med plan- og bygningsloven, ved at det kreves hjemmel i godkjent regulering før oppføring av brygge kan tillates. Tallene er entydige Maksimal bredde på flytebrygge er i tråd med standardbrygger på markedet. Breddebegrensningen på brygger som bygges langsetter sjøkanten minsker nedbygging av strandsonen. Innskrenkingen av lengde på flytebrygge øker mulighetene for ferdsel og friluftsliv langs land. 24

Kilder «Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen», rapport, 2009, Bergen kommune «Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige småbåthavner. Kunnskapsstatus.», CIENSrapport 2-2011 «Småbåthavner på Nesodden», utredning, 2011, Rambøll Plan- og bygningsloven Innsendte svar fra båtforeninger på spørreundersøkelse sommeren 2012 I tillegg er det hentet informasjon fra nabokommunene (Røyken, Bærum, Nesodden) via deres kommuneplaner, og gjennom et felles møte januar 2013. 25