Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten. 2. Helsespørsmål(ene) fagprosedyren er: Hvordan identifisere risikopasienten? Hvordan gjennomføre en sikker transport av intensivpasienter? Hvordan sikre samme behandling under transport som inne på sykehus? Hvordan forebygge komplikasjoner? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv.) fagprosedyren gjelder for: Voksne intensivpasienter som skal transporteres til annet sykehus. På grunn av forskjeller i behandling mellom barn og voksne, har vi valgt å avgrense prosedyren til kun å gjelde voksne. INVOLVERING AV INTERESSENTER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Arbeidgruppens leder: Else Hagen Mæhlum, fagutviklingssykepleier, intensivavdeling Hamar, Sykehuset. else.hagen.mahlum@sykehuset-.no Medlemmer av arbeidsgruppen: Rune Thomassen, intensivsykepleier, intensivavdeling Hamar, Sykehuset. Rune.thomassen@sykehuset-.no Lene Carina Cedel, intensivsykepleier, intensivavdeling Hamar, Sykehuset. Lene.ledel@sykehuset-.no Tone Kristine Amungaard, intensiv sykepleier, intensivavdelingen Hamar, Sykehuset. tone.kristine.amundgaard@sykehuset-.no Veiledere fra Høgskolen i Hedmark: Marianne Reinfjell Carlsson, høgskolelektor, Høyskolen i Hedmark. marianne.carlsson@hihm.no Jette Elsborg Foss, høgskolelektor Høyskolen i Hedmark. jette.foss@gmail.com Veileder fra Sykehuset : Hanne Kristine Lundby, prosessleder for kunnskapsbaserte fagprosedyrer, Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet, Sykehuset. Hanne.kristine.lundby@sykehuset-.no 5. Synspunkter og prereferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv.) som fagprosedyren gjelder for: Vi har ikke aktivt hatt pasient med i utarbeidelsen av prosedyren, men benyttet egne erfaringer fra pasienttransport og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende Prosedyren ble sendt på høring til Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) Godkjent av: [] Sykehuset []
6. Fagprosedyrens målgruppe er klart definert: Prosedyrens målgruppe er: Intensiv- og anestesisykepleiere, leger og prehospitale tjenester som deltar i transport av intensivpasienter. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Ved oppstart av prosjektet ble studenter i videreutdanning i intensivsykepleie inkludert for å gjøre litteratursøk etter PICO søkeord i Høyskolens databaser. Studentene fant litteratur, men dette var enkeltstudier fra de nederste nivåer i Kunnskapsegget som ikke var kritisk kvalitetssikret. Det ble derfor utført et litteratusøk 07.01.2014 av medisin- og forskningsbibliotekar Hanne Elise Rustlie ved bibliotektjenesten i Sykehuset HF. Det ble benyttet nasjonal mal for litteratursøk: http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/metode-for-%c3%a5-lageprosedyrer/litteraturs%c3%b8k Lenke til søkestrategi: https://sites.google.com/site/litteratursok/litteratursoek/intensivmedisin/transportintensivpasienter Det ble utført et nytt søk etter litteratur 14. 05. 2014 for å se hva som fantes innen publisert Skandinavisk litteratur. Det ble brukt samme søkeord som tidligere litteratursøk i databasene: Embase, proquest, McMaster PLUS, Ovid SP, NHS Evidence, Pubmed (2 funn) og Swemed + (1 funn). Dette søket ble utført av Tone Kristine Amundgaard, intensivsykepleier med mastergradskompetanse i klinisk sykepleie, intensivavdelingen Hamar, Sykehuset. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Kunnskapsgrunnlaget er valgt ut fra litteratursøket der det ble funnet artikler fra kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer, retningslinjer og systematiske oversikter. Dette er funn fra de øverste nivåene i Kunnskapsegget fordi dette er oppsummert forskning som er kritisk vurdert og kunnskapsbasert. Det er også innhentet andre helseforetaks prosedyrer innen transport av intensivpasienten som er gransket i forhold til relevans, og disse prosedyrenes innhold av kunnskapsbasert praksis. Relevante kontaktpersoner i landet ble kontaktet for innspill. Enkeltstudier er ikke inkludert. Dette er fordi de ble vurdert som ikke kvalitetsmessig tilfredstillende for å brukes i den forskningsbaserte delen av prosedyren. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Prosedyren er utarbeidet etter modell for kunnskapsbasert praksis ved at vi har bygd på forskningsbasert-, erfaringsbasert- og brukerkunnskap. Styrker: Den forskningsbaserte kunnskapen som er brukt i prosedyren, er litteratur funnet i de øverste nivåer av Kunnskapsegget. Dette er en styrke ved prosedyren da dette er forskning som tidligere er kritisk gransket og kunnskapsbasert. Det er en styrke at deltagerne som har arbeidet med prosedyren har nyere erfaringer med transport av intensivpasienter i sin arbeidshverdag. Prosedyren er praksisnær og laget av kliniske intensivsykepleiere som styrker den erfaringsbaserte kunnskapen. Under prosjektperioden hadde intensivsykepleierne fra prosjektgruppen mulighet til å teste de utarbeidede sjekklistene i praksis i egen avdeling, slik at sjekklistene ble revidert flere ganger. For å sikre den brukerbaserte kunnskapen, er opplevelser fra tidligere pasienter som er transportert interhospitalt innhentet, selv om dette må regnes som sekundærerfaringer fra brukerperspektivet. Side: 2 av 5
Svakheter: Den forskningsbaserte kunnskapen består av litteratur gjort under internasjonale forhold. Dette kan være en svakhet siden det kan innebære kulturelle forskjeller i både organisasjon, ledelse og utdanning. Det hadde vært ønskelig med større kunnskapsgrunnlag ut fra norsk og nordisk praksis. Det er ikke utført strukturert innhenting av brukererfaringer. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Gruppen har sammen diskutert seg frem til konsensus ut ifra en kunnskapsbasert arbeidsprosess. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Fordeler med anbefalingene er i størst mulig grad å kvalitetssikre og forebygge komplikasjoner ved intensivtransport. Fremgangsmåten i prosedyren er oversiktelig med identifisering av risikofaktorer, og hvilket personell som skal følge er tydelig. Den innebærer sjekklister som er enkle å ta i bruk i den kliniske praksis. Dette skal bidra til å sikre at pasienten får mest mulig lik behandling under transporten som inne på intensivavdelingen. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Det er benyttet Vancouver referansestil i prosedyren som tydelig viser sammenheng mellom anbefalingene og kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering: Åse Espelund, fagutviklingssykepleier intensivavdeling Elverum, Sykehuset Anneli Godtlund, fagutviklingsssykepleier intensivavdeling Kongsvinger, Sykehuset Ragnhild Forseth, fagutviklingsssykepleier inetensivavdeling Lillehammer, Sykehuset Per Ivar Myhre, fagutviklingsssykepleier inetensivavdeling Gjøvik, Sykehuset Anita Neslund, fagutviklingsssykepleier inetensivavdeling Tynset, Sykehuset Åse Andersen, avdelingssykepleier intensivavdelingen Gjøvik, Sykehuset Ellen Amble, avdelingssykepleier intensivavdelingen Konsvinger, Sykehuset Johannes Myrmoen, avdelingssykepleier intensivavdelingen Lillehammer, Sykehuset Terje Tveter, avdelingssykepleier intensivavdelingen Elverum, Sykehuset Øystein Kyrre Johansen, avdelingssykepleier intensiv avdelingen Gjøvik, Sykehuset Trine Knuten Dahlsbakken, avdelingssykepleier intensiv avdelingen Hamar, Sykehuset Bror Johnstad, avdelingssjef akuttmedisin Elverum- Hamar, Sykehuset Side: 3 av 5
Hege Sognar Haugen, avdelingssjef indremedisin Hamar, Sykehuset Hal Schartum Hansen, avdelingssjef indremedisin Elverum, Sykehuset Odd Ingar Toresen, avdelingssjef akuttmedisin Gjøvik, Sykehuset Even Reinertsen, avdelingssjef indremedisin Gjøvik, Sykehuset Per Arne Lien, avdelingssjef akuttmedisin Lillehammer, Sykehuset Ole Jonas Rolstad, avdelingssjef indremedisin, Lillehammer Sykehuset Marit Motrøen, avdelingssjef indremedisin Tynset, Sykehuset Ingunn H. Gulli avdelingssjef akutt medisinsk serviceavdeling, Kongsvinger, Sykehuset Pål Anders Mæhlum, seksjonsleder for prehospitale tjenester, Sykehuset-. Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) ved: Adm. direktør ved LHL- klinikkene Olav Ulleren: olav.ulleren@lhl-klinikkene.no 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Intensiv fagråd Sykehuset HF er ansvarlige for igangsetting av revidering av fagprosedyren. Prosedyren skal være reivdert innen september 2017, men skal oppdateres tidligere ved ny kunnskap som tilsier at praksis må endres. Ved revidering skal det gjennomgås oppdatert litteratusøk utført av biblitektjenesten KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Prosedyren inneholder veldig spesifikke anbefalinger for transport av intensivpasienter. Kunnskapsgrunnlaget viser entydige anbefalinger om transport av disse pasientene. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller helsespørsmålet er klart presentert: Pasientene som skal transporteres er kategorisert med klarering av kompetansebehov for de som skal følge. Dette er tydelig presentert i egen tabell i prosedyren og kvalitetssikret gjennom sjekklisten. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Prosedyren er oversiktelig og tydelig ved at anbefalingene fremstilles stedvis i form av punkter og tabell. ANVENDBARHET 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Hemmer: Barrierer for implementering kan være stor arbeidsbelastning på de ulike avdelinger, og det kan være en utfordring at prosedyren blir brukt i hele SI Det kan også være en utfordring å frigi anestesi personell til transport grunnet operasjonsprogram Det er ulikt utstyr på de forskjellige avdelinger i SI Det kan være et økonomisk spørsmål som bestemmer om prosedyren skal etterleves Fremmer: Prosedyren har likheter med tidligere prosedyre og samsvarer i stor grad med dagens praksis. Implementering av prosedyren vil foregå gjennom fagdager som vil kunne øke Side: 4 av 5
bevissthet og være kompetansehevende forden enkelte. Det kan være fremmende at det gjennomføres årlig sertifisering av personell i bruk av medisinsk teknisk utstyr til bruk ved transport. Bedre samhandling med prehospitale tjenester. Det kan være utfordrende å ivareta kompetansen hos alt personell som skal følge pasient avhengig av hvor ofte de deltar på transport av intensivpasienter. Prosedyren vil kunne være et godt redskap for å kvalitetssikre og skape økt trygghet hos den/de som følger ved transporten. 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Prosedyren vil bli publisert i Kunnskapsegget og i Sykehuset sitt elektroniske kvalitetssystem. Den vil også bli publisert i Håndboka ; et presentasjonsverktøy som introduseres høst 2014. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Det vil kunne medføre ressursmessige konsekvenser grunnet økt behov for intuberingskyndig personell hos pasienter med manifest eller truende svikt av vitale organer, med behov for full monitorering og eventuell livreddende intervensjon underveis. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Det skal innhentes erfaring fra klinikken om prosedyrens anvendbarhet i praksis ved revidering. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Nei. 23. Konkurrerende interesser i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Det har ikke vært konkurrerende interesser i arbeidsgruppen. Side: 5 av 5