SØKELYS PÅ SVENSK HELSELOGISTIKK

> logistikk > informasjon > transport > terminaler > samferdsel > logistikk > informasjon > transport > All transport for Farveringen! Nike leveringstid viktigst! Lærer amerikanere skandinavisk logistikk! Bransjeløsninger Nr 3/2005 N E T T V E R K SØKELYS PÅ SVENSK HELSELOGISTIKK

innhold september >>> 3 En pluss en blir tre! 4 All transport med Linjegods 7 Transportnotiser 9 Arrangementnotiser 10 Samferdsel i hovedstadsregionen. Løsning i sikte? 12 Leveringstid viktigst for Nike 14 Bransjeløsninger 15 Det er en pakke til deg Mot toppen. 16 Tema: Helselogistikk - Hjertet i systemet må alltid fungere - Permobil reduserer fysiske handikapp - Dialyse redder liv - Rett hjem med inkontinensbeskyttelse - Livsviktig gass for lungesyke - Medisiner til 900 apotek daglig 26 Lærer amerikanerne skandinavisk logistikk 27 USA-vekst i transportsektoren 28 Markedsmuligheter på den amerikanske østkysten 30 Terminalundersøkelse 32 TAPA-sertifisering av Schenker 33 Returvarer WebFrakt er løsningen 35 Helse er også logistikk UTGIVER Linjegods AS Telefon: 22 72 74 00 Telefaks: 22 72 74 60 Erling Sæther ANSVARLIG REDAKTØR Einar Spurkeland E-post: einar.spurkeland@linjegods.no REDAKSJONSRÅD Nils-Petter Buer Tone Kjeldset Eirik Borge Anne Kristine Djupos Einar Spurkeland ABONNEMENT OG ADRESSERING laila.olsen@linjegods.no OPPLAG 7500 N E T T V E R K GRAFISK PRODUKSJON RM grafi ka as TRYKK Stens Trykkeri ADRESSER Linjegods AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.linjegods.no Schenker AS Postboks 292 Alnabru, 0614 Oslo www.schenker.no UTGIVELSESPLAN 2005 NR MATERIELLFRIST UTGIVELSE 1 28. februar 22. mars 2 30. mai 22. juni 3 30. august 22. september 4 31. oktober 22. november ABONNEMENT OG ADRESSERING 3/2005 ANNONSERING We4you AS Birger Solvang Telefon: 22 90 10 60 905 63 794 E-post: birger@we4you.no Artikler uttrykker skribentenes meninger. Publisering forutsetter at artikkelen ikke har vært publisert andre steder. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeiding av tekstene. Titler og ingress er redaksjonens ansvar. Bladet tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å utgi alt materiell i elektronisk form. Logistikk Nettverk arbeider etter reglene for god presseetikk. Logistikk Nettverk produseres i samarbeid med Schenker AS. 2 logistikk nettverk 3 2005

>>> innspill Schenker og Linjegods sammen er vi «dynamitt»! En pluss en blir tre! Når Linjegods om kort tid blir et 100 prosent eiet Schenker-selskap, vil det skje et løft i integrert logistikk. Det er derfor ikke uten grunn at vi kan si at 1 + 1 i dette tilfelle vil bli mer enn 2 ja, minst 3. Inn- og utlandskunder. Næringslivet vil få del i helt nye og større konkurransefordeler, spesielt for de kunder som etterspør integrerte totalløsninger for sine transportbehov. Schenker sin strategi er å være en global aktør med sterk lokal forankring i de over 100 land hvor konsernet har selskaper, også i Norge. Schenker er i dag en av de ledende selskaper på utland. Linjegods har i over 30 år vært en av de viktigste innenlands transportørene for norsk næringsliv over hele landet. Enklere. Integrerte og fremtidsrettede løsninger for inn- og utlandsgods, forenklet kontaktflate, bedrede totalkundeprogram og et selskap med ressurser til å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, er stikkord for selskapenes utvikling av sine tilbud til Thor Bergby, adm.dir. Linjegods AS Michael Holmstrøm, adm. dir. Schenker AS markedet. En utvikling som vil foregå i nært samarbeid med kundesiden. Service. Transport og logistikk er en servicebransje, en «peoples business». Det viktigste elementet i den service vi tilbyr våre kunder vil derfor alltid være den fagkompetanse vi kan tilby ved siden av nettverket. Begge selskaper har dyktige og kvalifiserte medarbeidere som har jobbet nært sammen over mange år, mer eller mindre som arbeidskollegaer. Logistikk. Verden blir mer kompleks, og norsk næringsliv møter en raskt økende konkurranse fra globale aktører. Vi er klare for større utfordringer for våre kunder (og selvfølgelig våre konkurrenters kunder!). Nettverket. Vi blir mer komplett og heldekkende, større, tettere men samtidig beholder vi nærheten til kundene og deres kontaktpersoner. Vi sier rett og slett: Prøv oss! Dette blir en spennende og god transportog logistikkhøst! Thor Bergby & Michael Holmstrøm Schenker AS har 13 kontorer i Norge., 270 ansatte og over 600 millioner kroner i årlig omsetning. Selskapet er en del av Schenkerkonsernet med Stinnes som eiere, og tilbyr transport- og logistikkløsninger gjennom et nettverk av 1.100 kontorer med 36.000 medarbeidere over hele verden. Linjegods AS er et av landets ledende logistikk- og transportselskaper. Linjegods AS tilbyr totalløsninger innenfor logistikk og transport nasjonalt og internasjonalt i samarbeid med Schenker. Linjegods har ca. 30 terminaler og avdelinger over hele landet, 1.130 ansatte og en omsetning på over to milliarder kroner. 3 2005 logistikk nettverk 3

logistikk >>> Farveringen: All transport med Linjegods Farveringen ble Partnerkunde hos Linjegods i 2004, og har overlatt all transport til Linjegods. Daglig går 7 biler i faste ruter på Østlandet og et 10-talls biler i direkte ruter til resten av landet. Tekst og foto: Kjetil Aandstad - Vi har fått et tettere forhold til Linjegods etter at vi ble Partnerkunde, sier driftssjef Tor Birkebekk. Han har veldig mye positivt å si om samarbeidet med Linjegods. Etter at vi ble Partnerkunde har vi fått møte flere ansikter i Linjegods. I dag jobber vi tett sammen med Linjegods på flere nivå i bedriften. Vår transportleder holder kontakten med kundekonsulent Anne Lene Helgaker, som følger oss opp daglig på avvik og lignende. Logistikksjefen har direkte kontakt med logistikkonsulent Espen Kolseth i forhold til forskjellig tallmateriale og statistikker. Tidligere var kontakten med Linjegods gjennom selgeren/kam. Nå har vi mange kanaler inn til Linjegods, sier Birkebekk. Feilfri trafikkavvikling Birkebekk berømmer Linjegods for en nesten feilfri trafikkavvikling i sommerferien. På sommeren endres transportplaner og rutetider for til å passe sesongen. Det er alltid en utfordring å få dette til passe for Farveringens kunder. God dialog har gjort at det aldri har fungert så bra som i år, sier Birkebekk. Farveringen har en tett og fin dialog med sjåførene til Linjegods. Transportleder Roar Flengsrud planlegger rutene og gjør klar papirene. Til og med strekkodene er lest, så sjåførene trenger kun å dra pallene inn på bilen. Jeg prøver å holde god kontakt med sjåførene, sier Flengsrud. Sjåførene er vårt ansikt utad og det er viktig at de gjør et godt inntrykk. Vi er veldig godt fornøyd med alle sjåførene vi har møtt i Linjegods. Noen av sjåføren kjenner transportlederen ekstra godt. Når Linjegods vant anbudet i 1999, var en av betingelsene at de tok Linjegods Partnerkunder 4 logistikk nettverk 3 2005

>>> logistikk over materiell og sjåfører fra bedriftens egentransport. Flere av disse jobber i dag hos Linjegods sin transportør, Tore Velten, og kjører fast for Farveringen. For Linjegods har det vært nyttig å få med seg både kompetanse og kjennskap til Farveringens kunder. KAM-funksjonen viktig Ove Ødegård er KAM (Key account manager) for Farveringen. Oppgaven er å lede kundeteamet og være hovedkontakten mot Farveringen. Farveringen er veldig fornøyd med den måten Ødegård holder kontakten med dem på. Vi har avtalt en fast møteplan i fellesskap, som vi følger. På møtene går vi blant annet gjennom handlingsplanen og følger opp utviklingsprosjekter. - Noe av ideen bak partnerprogrammet er at vi skal utvikle oss sammen med kunden. Det føler jeg vi får til på en god måte med Farveringen, sier Ødegård. Det er klart det blir mye jobb med en så stor kunde, men det er artig når vi lykkes med et så godt samarbeid. Birkebekk vil også fremheve kontakten de har fått med andre Partnerkunder. Han har sammen med Linjegods vært på besøk hos Expert i Skien og har fått nye ideer i forhold til lagerløsning. Partnerkunder har mye å lære av hverandre og Birkebekk ser frem til å møte flere Partnerkunder på Partnerkundesamlingen senere i høst. Grossist i farve og interiør Farveringen er Norges eneste frittstående grossist av farve og interiørprodukter. Farveringen leverer til ledende faghandelskjeder samt til mange frittstående forhandlere. De har en omsetning på ca. 500 mill. kroner årlig, og har 35 ansatte. Farveringen har de siste årene gjort store endringer i både organisasjon og lagerstrukturen. Fra å ha flere lagre har Farveringen i dag kun lokasjon på Hamar. Dette har ført til større utfordringer på transport siden, noe vi har løst i felleskap med Linjegods. Transportkostnadene har økt noe, men de totale logistikkostnadene har blitt redusert etter Tor Birkebekk, Ove Ødegård og Roger Flengsrud. sentraliseringen, forklarer Birkebekk. Lageret på Hamar er i dag litt for lite, så nå bygges det ut for å betjene flere kunder. Vi bygger ut for å få plass til 2500 flere pallplasser og etter utbyggingen vil vi kunne betjene enda flere kunder, sier Birkebekk. 3 2005 logistikk nettverk 5

logistikk >>> Skreddersydde løsninger for alle typer materialhåndtering Trucker på dine vilkår www.bt-norge.com Utleie Finansiering Service Reservedeler Batterier Dekk Truckførerkurs BT Norge AS Industriveien 18, 1481 Hagan Postboks 124, 1483 Skytta Tel: 67 06 50 00 Fax: 67 06 50 01 bt.norge@bt-norge.com Bergen Storbotn 106, 5106 Øvre Ervik Pb. 64, Eidsvåg i Åsane 5876 Bergen Tel: 55 19 74 80 Fax: 55 19 74 81 Stavanger Fabrikkvn. 5 4033 Stavanger Tel: 51 81 68 80 Fax: 51 81 68 81 Trondheim Ingvald Ystgaards vei 11 7047 Trondheim Tel: 73 82 77 50 Fax: 73 82 77 55 Åndalsnes Troaveien 3. Postboks 130 6300 Åndalsnes Tel: 71 22 49 90 Fax: 71 22 49 91 PA ELLINGSEN AS INGENIØRBYRÅ - MEKANISK VERKSTED Besøksadresse: Tevlingveien 4b, Postboks 49, Furuset - 1001 Oslo tlf: 24 08 48 00 - fax: 24 08 48 02 e.post: verksted@paellingsen.no - www.paellingsen.no ANNONSERING N E T T V E R K Ring Birger: Telefon 22 90 10 60 eller 905 63 794 E-post: birger@we4you.no 6 logistikk nettverk 3 2005

>>> notiser Trykk her når du er fremme Nissan Brubakkens Truckservice AS er ny forhandler for Nissan gaffeltrucker i Østfold. Daewoo har etablert egen avdeling for salg og service i Stavanger. Still har fornyet sitt utvalg av elektriske pallevogner til bruk for lasting og lossing av lastebiler. EAN omorganiserer virksomheten slik at EAN Norge og EAN Registrene får enhetlig ledelse, men vil fortsette som to juridiske enheter. RFID er pr. i dag 40 ganger dyrere enn strekkoder. Det gjør at innføringen av RFID tar tid. Gilde er blant de norske aktørene som tester RFID-brikker. Gilde Fellesslakteri Gol har gjennomført et prosjekt med RFID-brikker for merking av sau. Logistikktjenester til BMW BMW Group åpnet tidligere i år en ny fabrikk i Leipzig. Schenker Deutschland AG skal ivareta fabrikkens lagerdrift og deleforsyning. Tjenestene dekker opp gaver som mottak av gods, levering av deler fra lager, uttak fra lager, levering av deler i produksjonsrekkefølge og kontroll at mottatte leveranser er komplette og i perfekt stand. Eventuelle skader eller manko rapporteres omgående til BMW. Hjertebarnet i BMW-fabrikkens interne produksjon er forsyningssenteret Øst (VZ Ost), som har automatiske lagre til smådeler og et høyreollager til gods på paller eller i gitterbokser. I tillegg har man manuelle lagre, som er forbeholdt gods med stort volum. For montasjeområdet har Schenker i tillegg ansvar for levering av deler fra lageret, levering av en bestemt mengde deler og levering av deler i produksjonsrekkefølge. På montasjeområdet, som også får sine forsyninger gjennom de tjenester Schenker utfører, satser BMW på førerløse transportsystemer (FTS), som Schenker laster på lageret etter behov. Disse FTSer kjører deretter direkte til produksjonsområdene, hvor de ansatte i Schenker losser og fordeler godset. Schenkers tjenestespekter omfatter også fabrikkens forsendelsesoppgaver, etikettering og scanning av de enkelte sendinger, samling av dem på forsendelsesstedet, og - om nødvendig - emballering samt sortering etter mottagersteder. I tillegg sørger Schenker for retur av gods og fjerning av materialavfall. Trykk her for å jobbe underveis Med Mobilt Kontor er det enkelt å jobbe trådløst med bredbåndsfart 1) Sett i PC-kortet 2) Klikk på ikonet Mobilt Kontor 3) Mobilt Kontor finner automatisk raskeste nett der du befinner deg Service for detaljhandelen PSI Group ASA (PSI) og Vestfold Butikkdata AS har inngått avtale om etablering av en felles serviceorganisasjon for detaljhandelen i Norge. Avtalen omfatter samordning av serviceapparater samt etablering av felles systemer, rutiner og markedsføring. PSI Group er leverandør innenfor løsninger basert på automatiske identifikasjonssystemer, datafangst og trådløs kommunikasjon. Selskapets løsninger registrerer, transporterer og integrerer data i sanntid. Herunder løsninger for kontanthåndtering og mobile terminalløsninger. For bestilling eller mer informasjon, ta kontakt med din nærmeste Telenorforhandler eller ring oss på 09000. telenor.no/bedrift 3 2005 logistikk nettverk

>>> arrangementer notiser TF-konferansen nr 46 Transportbrukerkonferansen blir avholdt for 46. gang 24.-25. oktober. Konferansen er møteplass for transportbrukere, transportører, speditører, systemleverandører, myndigheter og andre med interesse for transport og logistikk. Denne gang er konferansen lagt til Gardermoen. Tema for konferansen vil være samferdselspolitikk, handel med Kina og Nasjonal transportplan. Workshops, inspirasjonsforedrag, debatt med samferdselspolitikere, festmiddag og besøk til Ringnes Bryggeri hører med. Samarbeidspartnere er bl.a. sekretariatet for Nasjonal transportplan og Logistikk- og transportindustriens landsforening. International Automotive Conference (IAC) nr 8 IAC finner sted i Sunderland, UK, 5.-6. oktober 2005. Deltagere vil være sentrale ledere hos Renault, Nissan, Ford, Honda, Cooper Standard Automotive og Pilkington. Fokus er globale utfordringer for bilprodusentene med stadig større konkurranse i markedet. Blant annet vil konferansen belyse spørsmål om logistikk, kundetilpasning, bildesign, produksjonsteknologi og materialer. Informasjon: www.iac.sunderland.co iport nr 7 Årets tema var «Effektiv drift av havneterminaler» og «Havnens plassering areal og støykonflikter». iport fant sted 14. september 2005 i Drammen. Det er sjuende året seminaret ble arrangert. Rundt 200 deltar hvert år i dette samarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune, NHO Buskerud, Rådet for Drammensregionen, Drammen kommune, Drammen Havn, Lier kommune og Drammen Næringslivsforening. Havneavisen står som teknisk arrangør og leder av programkomiteen. Målsetningen med iport-seminaret er å øke kunnskapen og forståelsen for fremtidens utfordringer innen samferdsel, godsstrømmer og havnestruktur, med spesielt fokus på Oslofjorden. Deltagere på seminaret er personer i bedrifter og organisasjoner med tilknytning til transportnæringen, politisk ledelse og næringsog samferdselsavdelinger i kommuner og fylkeskommuner, departementene som arbeider med næring og samferdsel, transportbedrifter, konsulenter, offentlige og private havner, leverandører, industri og næringsdrivende med interesse for nasjonal og internasjonal logistikk. Blant temaene var hvordan effektive havneterminaler skal gi mer godstransport til sjø og bane. Transportetatene og næringen har i fellesskap startet et prosjekt for å se på potensialet for effektivisering av norske terminaler. Et omfattende analysearbeid skal identifisere beste praksis innen terminaldrift. I dag oppleves havneterminalene ofte som flaskehalser i transportkjedene, og motvirker den ønskede utviklingen. Hvilken rolle skal havnene ha som effektive knutepunkter for bil, båt og bane og som ledd i vareeiernes verdikjede? Presentasjonen gir synspunkter ut fra Trondheim Havn sitt ståsted og viser deres rolle i verdikjeden, samt gir et innblikk i hva de ser på i henhold til effektivitet i en terminal. Et annet tema var nye Sjursøya Containerterminal. Oslo havn er Norges største offentlige stykkgodshavn og et knutepunkt i Østlandets transportsystem. I 2004 ble 170.000 TEU /containere håndtert i havna. 15 skip fra Lys-Line, Samskip, Teamline og Unifeeder anløper Oslo hver uke. Første utbyggingstrinn av Sjursøya Containerterminal starter i 2006. Filipstad containerterminal vil bli lagt ned ultimo 2007, og fra samme tidspunkt skal den nye containerterminal på Sjursøya med kapasitet på 143.000 TEU åpnes. Pris til Bladcentralen Nylig ble Bladcentralen nominert som en av tre finalister i konkurransen «2005 Global Retail Achievement Award for Best in Supply Chain/Distribution» for nye IT-løsninger. Selskapet har innført en skreddersydd web-basert e-handelsløsning med flere web portaler for online kommunikasjon mellom selskapet og dets leverandører (forlag), forhandlere, transportører og interne avdelinger. Systemet reduserer behovet for papir og telefonisk kommunikasjon med kunder, transportører og leverandører, og stimulerer dem til å kommunisere digitalt. Marks & Spencer tok førsteprisen under årets Global Retail Technology Forum som foregikk i Barcelona. Bladcentralen fikk diplom. Firmaer fra hele verden var nominert. Derfor henger Bladcentralens nominasjon og diplom svært høyt. 3 2005 logistikk nettverk 9

næringspolitisk kommentar >>> Samferdsel i hovedstadsregionen: Løsning i sikte? Linjegodsbilene har en merkostnad på 100 000 kroner pr år grunnet køståing i Oslo. Gjennom bomringen passerer ca. 5 mill tunge kjøretøyer hvert år. Det er trolig snakk om milliarder av kroner i forsinkelseskostnader for næringstrafikken. Da har vi ikke tatt med forsinkelseskostnadene for menneskene, enten de sitter i bil eller buss. «De rødgrønne» har nylig lagt fram sitt alternativ til Oslopakke 3 og før sommeren la regjeringspartiene fram sitt forslag. Tekst: Erling Sæther viseadm direktør i Linjegods Likhetene Det er mange likheter i begge forslag. Disse kan oppsummeres ved at partene går inn for brukerbetaling gjennom en eller annen fortsatt form for bompengering eller vegprising. Dette er nødvendig både ut fra behovet om finansiering, men også ut fra motivet om å brukebompenger som virkemiddel til å endre transportmiddelfordelingen. Begge erkjenner at det er en kombinasjon av kollektivsatsinger og vegbygging, punktutbedringer og korridorutbygging som skal til for å øke tilgjengeligheten for folk og varer. Begge parter er opptatt av å følge opp byrådets ønske om å satse på Groruddalen, inklusive at Alnabru-terminalene skal bestå og dessuten utgjøre et verdifullt aktivum for hovedstadsregionen. Det er gledelig å lese at begge også ønsker en sterkere satsning på Mosseveien gjennom en tunnelløsning. Dermed får vi mulighet for gode forbindelser mellom den kommende containerhavna på Sjursøya og Alnabru/Groruddalen. For vår del setter vi vår lit til at vi får en permanent havneløsning. Det trengs bare litt tid for at prestisjestandpunktene kan få blekne litt. Ulikhetene Ulikhetene går på porsjoneringen av virkemidlene. Oppsummert ønsker de rødgrønne å satse mer på kollektivtrafikk og spesielt bane på bekostning av vegbygging. Det koker ned til om vi skal få en ny E18 eller ikke. Dessuten er det uenighet om bruken av midler i regionene rundt Oslo. De rødgrønne ønsker å bruke mer midler på veg i Romerike og Follo. Begge parter erklærer at de er villige til å forhandle om en bred flertallsløsning. Dette er bra fordi det neppe vil være mulig å oppnå velvilje i Stortinget hvis ikke Oslo og Akershus-benkene for en gangs skyld opptrer samlet mot svært konsoliderte benker fra andre fylker. Ny E18 eller ikke Her braker frontene mot hverandre. De rødgrønne ønsker å lage en miljøprofil ved i store trekk å grave eksisterende kapasitet på E18 under jorda. Dette vil ikke øke vegkapasiteten i særlig grad, men fjerne den fra overflaten. Det er toget som skal løse problemene. Regjeringspartiene ønsker å gjøre begge deler, dvs. de ønsker også å bygge en ny E18 på store deler av strekningen fra Asker, men i tillegg ønsker de å bruke togene gjennom dobbeltspor. Det er vanskelig å få frem nyanserte vurderinger av togets rolle i forhold til kombinasjonen buss/bil fordi toget fortsatt står så sterkt i brede politiske miljøer. Dermed brukes pengene til baneinvesteringer uten at fremkommeligheten på veg utbedres. Køene blir fortsatt store fordi en ikke oppnår den ønskede effekt med overgang fra veg til tog. Dermed vil næringstrafikken fortsatt stå å stange i de samme køene. Årsaken til det er at tog ikke kan tilby den flatedekning og frekvens som bussen kan med sin svært rime- 10 logistikk nettverk 3 2005

>>> næringspolitisk kommentar lige økonomiske ressursbruk. For at folk skal reise kollektivt må de slippe å gå langt før de finner sitt kollektivsete, de må slippe å vente lenge, og de må slippe unødige omstigninger som øker risikoen for påliteligheten i tilbudet. Det er en utbredt oppfatning at tog har større transportkapasitet enn veg, noe som er feil. Følgende praktiske resonnement kan illustrere: Justert for realistisk kapasitetsutnyttelse og retningsbalanse har en dobbelsporet bane kapasitet for 17000 reisende pr time. En fire felts veg med 90 % bil og 10 % buss og med tilsvarende realistiske tall for fylningsgrader i begge retninger, har en kapasitet på 23000 personer pr time, altså 50 % høyere kapasitet enn togalternativet. Så kommer det viktige moment at menneskene ofte må benytte et annet transportmiddel for å nå toget, med omstigning og ventetid. Det gjør ikke folk fordi de tar det mest rasjonelle valg i den aktuelle situasjonen og da ender det opp med bil hvis det ikke går en buss som kan bringe en direkte hjem. Trafikken langs vestkorridoren er enorm. Det er få steder i Norge en kan sammenligne med storbyer ellers i Europa, men denne korridoren har en trafikkmengde på linje med de største byområder. Derfor er det behov både for en ny E18 løsning, en tosporet bane og et høyfrekvent busstilbud med god flatedekning som kan tilby like gode løsninger til de som bor i avstand til banen. Det er som kjent de fleste. En ny E18 vil også avlaste trafikken fra E16, som også har for dårlig kapasitet. Follo og Romerike. Blir det så ikke penger til helt åpenbare behov i Romerike og Follo som de rødgrønne har satt av midler til? (eks Fetveien og Skedsmokorset, Nordbyveien i Ås). Etter min mening er det fullt mulig å finansiere slike prosjekter. Dels er det grunn til å revurdere om det er behov for investeringstunge sentrumsnære baneprosjekter i Oslo, men fremfor alt er det mulig å kunne tilby et langt større og rimelig busstilbud i regionen. Ny organisering av kollektivtrafikken Samarbeidsorganet for kollektivtrafikken på Østlandet (SKØ) er en konstruksjon som ikke vil virke. Partene må nå skjære igjennom og etablere et nytt kollektivselskap til erstatning for SL som dessverre ikke har fornyet seg i takt med behovet siden dannelsen midt på syttitallet. Det skyldes neppe selskapet selv, men rammebetingelsene og frontene mellom de store eierne NSB, Sporveien og fylkeskommunene. Det er betydelig markedskraft i etableringen i et nytt innkjøperselskap som i tillegg har planansvaret, innkjøperansvaret og ikke minst markedsansvaret for en satsning i en befolkningsregion på 1.1 mill mennesker. For enkelte kollektivaktører med sans for muligheter fortoner et slik befolkningsunderlag seg som rene gavepakken forutsatt at rammebetingelsene er til stede. Det er mange eksempler på at en har nådd store kollektivandeler med beskjedne midler både i Norge og utlandet. Det er likevel åpenbart at en kollektivsatsing med buss trenger større offentlig bidrag enn nå, men kanskje ikke så mye som i det rødgrønne alternativet. Mye kan oppnås ved kreativitet og dristighet. Her ligger muligheten til å overføre noe av midlene til løsninger i Follo og på Romerike. Oslopakke 3 - også næringstrafikk Sin vane tro er de offentlige planene nesten fri for omsorg for vareforsyningen. En riktig dosering av virkemidlene i en ellers stor satsing som begge parter nå er villige til, vil også øke tilgjengeligheten for næringstrafikken. Det er lønnsomt ikke bare for regionen, men for hele landet. 3 2005 logistikk nettverk 11

logistikk >>> Nike Leveringstid viktigst En global merkevare som Nike har verdens tøffeste logistikkrav. - Bare det beste er godt nok, sier Konrad Ystborg og Reidar Skorpen i Nike Norge. Ystborg er mannen som sammen med Johan Kaggestad fikk Nike til Norge på 1970-tallet. Reidar Skorpen er markedssjef for Nike i Norge. Tekst: Einar Spurkeland - Etter at vi for noen år siden la ned 33 nasjonale lager i Europa, og flyttet alle leveringer til Europa og Afrika til ett sentrallager i Belgia, har det blitt en stadig større utfordring å lukke tidsgapet, sier Skorpen. For oss i Norge har vi vært veldig heldig som har samarbeidet med Schenker og Linjegods. Faktisk har vi fått klage fra distribusjonen. Vi snakker daglig med bookingavdelingen i Drammen, kundekonsulent Tone Bråthen i markedsavdelingen og mange andre på terminal Drammen hos Linjegods, som på alle måter sørger for at distribusjonen går knirkefritt. Vi har også en del ordninger i forbindelse med spesialbutikker, hvor vi også har fått ekstra service. Det er klart at slike ting betyr mye i kundeforholdet. Når våre kunder er fornøyde, så blir vi også fornøyde. Så får vi heller ta det sporty når Linjegods leverer raskere enn belgierne har planlagt. Tone Bråthen skyter inn at samarbeidet lokalt i Norge også var viktig da Nike, USA, valgte å sentralisere lagervirksomheten. Da var det helt avgjørende at de hadde en global distributør gjennom Schenker og en lokal distributør gjennom Linjegods som arbeidet integrert sammen. Konrad Ystborg, Tone Bråthen og Reidar Skorpen. Belgia på at vi får varene levert ut i butikkene før den tiden som er planlagt i Belgia. Det er jo litt artig at vi som ligger lengst unna har den beste servicen til våre kunder. Alt var annerledes den gangen vi hadde lageret på Geithus. Da kunne kundene bestille sent på ettermiddagen den ene dagen og ha varene i butikken neste dag. Slike lynraske suppleringsordrer kan vi ikke love våre kunder nå til dags, men vi kan tilby et mye større varesortiment enn tidligere fra Belgialageret. Nå krever logistikken helt andre systemer hvor ITløsningene blir kritiske. Her har Linjegods og Schenker virkelig gjort store fremskritt og er best i «klassen». - Hva er årsaken til at dette har blitt så bra? - Vi har selvfølgelig veldig tett kontakt med Linjegods når det gjelder Nike Norge Konrad Ystborg og Johan Kaggestad fikk med seg agenturet hjem på slutten av 1970-tallet. Ingen trodde da at dette kunne bli et ledende sportsmerke i Norge. Konrad Ystborg var den gang en habil mellomdistanseløper med personlig rekord på 1,49 på 800 meter løp på grusbane. Med dagens baner og utstyr ville dette vært en av de bedre tidene på distansen i Norge i dag. Johan Kaggestad var langdistanseløper. Begge to ble etter hvert topptrenere. Ystborg trente blant annet Lars Martin Kaupang, som fortsatt har norsk rekord på 1500 meter. Johan ble også etter hvert suksesstrener for den kvinnelige løperduoen Grete & Ingrid. I 1983 ble Nike-agenturet i Norge integrert i Nike International og ble en del av det globale Nike-nettverket på en helt annen måte enn tidligere. Fremgangen i Norge ble bygget på løping og løpsutstyr, spesielt sko og senere også tekstiler. Joggebølgen ble en viktig del av denne utviklingen, hvor Nike var den første sponsor av Oslo Maraton. I dag selger Nike 6-700.000 par sko i Norge årlig. Avhengig av hvordan man regner, så tror Skorpen at Adidas og Nike har ca. 20-25 % hver av sportsmarkedet for sko. Nike vokser mest, men det er også mange mindre konkurrenter. Fra tid til annen dukker det også opp ulovlige kopimerker som gjør at markedet blir uoversiktlig. 12 logistikk nettverk 3 2005

>>> logistikk Sportsorganisasjon Ystborg forteller at i ansettelseskravene har det alltid vært en forutsetning at ansatte skal ha vært eller være aktive idrettsutøvere. - Det er gjennom idretten vi bygger vår kompetanse og nettverk. Vi har alltid støttet utøvere og arbeidet for at utøvere skal ha det beste utstyret. Reidar Skorpen har selv bakgrunn fra basketball og deler oppfatningen til Ystborg. Gjennom idretten utvikles vi som leverandørorganisasjon til idretten. Derfor rekrutterer vi helst folk som har bakgrunn i idretten. Idrettskompetanse er en viktig verdi for selskapet. årets Norway Cup solgte vi den nye fotballskomodellen i løpet av de første to dagene. Vi gikk tom for sko til 2.300 kroner pr par! Jeg er derfor veldig optimistisk på vegne av Nike i Norge og gleder meg til hver eneste sesong. Utviklingen går også i retning av at enhver utøver enten han er profesjonell eller amatør ønsker det beste utstyret. Vi tar oss rett og slett råd til å ha det beste. - Var dette også noe av ideen til de som fant opp Nike? - Bill Bowermann var lærer og en av de legendariske trenerne for løperne ved University of Oregon,USA. Den andre stifteren, Phil Knight, var en habil mellomdistanseløper under Bowerman. Han nådde ikke helt til topps, men begge to la idrettsinteressen inn som en del av bedriftsfilosofien. Dette har vi tatt med oss til Norge, sier Ystborg. Slik sett representerer selskapet i dag de opprinnelige verdiene de to stifterne bygget virksomheten på. Selskapet ble etablert i 1971. Navnet Nike kommer fra gresk mytologi (den greske seiersgudinne)og uttales «Nai-ki». Nytte eller mote - Er dette med utstyr oppskrytt. Gjør ikke vanlige gode joggesko samme nytten? - Nike produserer over 200 millioner sportssko i året. Dette krever omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. Hos Nike i USA er det flere hundre mennesker som bare jobber med å utvikle nye modeller. Noen vil hevde at sko bare er mote. Det er feil. Men, det er klart at vi bruker kjente idrettsstjerner i markedsføringen. Dersom vi ikke leverte topp kvalitet, så ville ikke dette fungere. I bunnen ligger det derfor betydelig kompetanse på utvikling og forskning enten det gjelder bruksområde, materialer eller design. Faktisk tar det 18 måneder fra ideen til en ny modell klekkes ut til den foreligger i butikkene, sier Ystborg. Dette inkluderer også testing blant 2000 forsøkspersoner og justeringer etter anmerkninger fra disse. Bare stanseverktøyet til en enkelt modell kan koste 60.000 dollar. I løpet av året har vi fire sesonger hver på 13 uker. Til hver sesong kommer det nye modeller og andre kuttes ut. 750 forskjellige modeller skal ut på markedet til hver sesong. 2010... - Hvor står Nike Norge i 2010? - Jeg er overbevist om at vi vil være en enda mer solid bedrift enn i dag, sier Reidar Skorpen. Tenk på at utendørsaktiviteter øker voldsomt, treningstilbudene øker og eldre trener mer enn tidligere. I tillegg har vi den veldig positive utviklingen i lagidrettene. Under Skotipset! Det bør være 0,5 cm avstand mellom den lengste tåen og tuppen på skoen. Skoen må også være bred nok, spesielt rundt tærne. Når du har snørt sammen skoen, sjekk at det er plass rundt lisseåpningen. Det skal heller ikke være for stramt eller slakt rundt hælen. To føtter kan være like lange, mens tærne kan variere på lengde. Fotball sko: Må passe til forskjellig underlag, gi god ballfølelse og kontroll av ballen, ha lav vekt og gi god komfort ved bruk. Trenings sko: Kjøp skoene sent på dagen! Da har foten maksimal lengde. Bruk sokker du vanligvis bruker ved trening når sko skal prøves i butikken. Bruk riktig sko til riktig trening. Er skoen ubehagelig ved prøving i butikken, blir den ikke bedre når du kommer hjem. 3 2005 logistikk nettverk 13

logistikk >>> Bransjeløsninger Linjegods lanserte i 2003 bransjeløsning for distribusjon av bildeler under navnet Linjegods Spesial. Med en standardisert bransjeløsning har vi kapasitet til flere bildelekunder. Tekst: May-Kristin S. Willoch Linjegods har 8 av de største bilforhandlerne som kunder. Dette har ført til at vi må tenke effektive logistikkløsninger som kan standardiseres for alle kunder med samme behov. Bilbransjen er kjent som en kravstor bransje, men med tanke på effektive logistikkløsninger, og spesielt kan kravet om tidlig levering være en utfordring. I dag har vi spesialløsninger for flere bransjer, de fleste gjelder bildeler, men vi har også spesialløsninger innen medisin og elektrobransjen. Dagens løsninger er skreddersøm i henhold til kundens ønsker. Hver gang det kommer inn en ny kunde, begynner skreddersømmen på nytt. Det er derfor behov for standardisering. Siden bilbransjen er den bransjen vi har flest kunder i, begynte vi med å systematisere kunnskap/ønsker og krav fra denne gruppen. Spesielle krav fra denne bransjen er at de ønsker levering tidlig, helst før kl 07.00, eller når verkstedet åpner. Vi kan tilby levering en god del steder i tidsrommet kl 7-9. Like viktig som tidlig levering er informasjon om når levering skjer, slik at de kan planlegge arbeid ut fra dette. Bransjeløsningen for bildeler har egen transportplan og eget prisformat. Krav til bruk av Linjegods Spesial: - Må bruke EDI - Må ha avtale/avtalt driftsforutsetninger - Godset må være merket spesielt i adressemerkelappen For mer informasjon ta kontakt med en selger på ditt lokale Linjegodskontor. 14 logistikk nettverk 3 2005

>>> mot toppen Mot toppen Det er en pakke til deg... Tekst: Nils-Petter Buer Det er ikke sant at jorda er flat. Det er ikke sant at det er bare et selskap som kan flytte pakker i Norge. Vi går rundt og tror mye om dette og hint. Så kommer det for en dag at alt ikke er slik vi trodde. Det var ikke slik likevel! Lenge trodde vi at det bare var en måte å sende brev på. Helt til vi fikk den trådløse verden og internett. Da fikk vi øynene opp for at det var andre muligheter, og gradvis har antall brev pr. post sunket og e-post akselererer. Det var altså ikke bare Posten som kunne hjelpe oss med fremsendelse av brev. Hva med pakker da? Disse lar seg ikke sende elektronisk (enda), og Postpakker er jo et begrep. Pakkene, ja, de går med Posten, sier mange rundt i de tusen bedrifter. Statsbedriften har en markedsandel på over 50 %. Det er grunn til å lure på hvorfor det er slik. Svaret ligger selvfølgelig i koblingen mot brev, småpakker og Postens unike tradisjon som skriver seg over 350 år tilbake. Det pussige er hvordan man definerer pakker som en spesiell type gods. Trolig fordi de i utgangspunktet hadde sitt utspring i store brev som ble til småpakker og som etter hvert har vokst til en-kolli opp til 35 kilo. Sannheten er jo at Linjegods har håndtert slike pakker i over 30 år, og kåres til markedsleder for andre året på rad. Der er pakkene helt lik pakkene som omtales over. Det er ikke alltid de sendes en og en, men det kan være flere pakker i en sending til en og samme mottager. Spre budskapet! I disse dager kjøres det en storoffensiv for å fortelle markedet at pakker håndteres både raskt og billig av markedslederen Linjegods. Når de statlige nettverkene bygges ned (jernbane og Post) - bygger den private aktøren Linjegods opp sitt logistikknettverk, som med 2000 biler betjener hele landet. Også jernbanen benyttes der det er mulig. Nedbygging av de statlige nettverkspilarene står i sterk kontrast til utviklingen som skjer i kjølvannet av en stadig økende handel over internett. Forbrukerne selv velger sine logistikkløsninger når det handles for milliarder fra PC`er i de tusen hjem. Da er utfordringen å tilby et logistikknettverk som dekker dette behovet. Her må det videreutvikles gode løsninger som i bedre grad enn i dag dekker kundenes behov. Det blir spennende å være med på å forme den delen av fremtiden. En ting er sikkert; logistikknettverket Linjegods vokser i takt med markedets behov. Vi bygger ut slik at vi kan nå alle våre kunder og deres kunder der det best passer dem. Møteplassen: Linjegods Forum Følg med i utviklingen. Ta i mot impulser og gode innspill. Senk skuldrene en dag sammen med 500 andre bedriftsledere. 3. november møtes kunder og forretningsforbindelser av Linjegods til det årlige forum for logistikk og ledelse i Sonia Henie salen på Oslo Plaza. Her foredrar noen av de fremste innen sine felt, og Linjegods lanserer sine nye produkter for 2006. Foredragsholdere i år er: Thor Bergby, adm.dir. Linjegods Egil Svartdal, TV-pastor / programleder Eirill Bø, studierektor BI Trond Viggo Torgersen, TV personlighet / lege Manuell Knight, soldat i USA`s spesialsyrker Årets forum kan være verdt å få med seg av flere grunner. Informasjon: nils.petter.buer@linjegods.no 3 2005 logistikk nettverk 15

helselogistikk >>> «Hjertet» i systemet må alltid fungere Legemidler stiller store krav til lagring og håndtering. Legemiddelindustriens høye krav kommer alle Schenker sine kunder til gode. Tekst: Pierre Olsson Oversettelse: Tone Kjeldset & Anne Kristin Djupos Det stilles mange spesielle krav til logistikk innenfor helsesektoren. Det er blant annet større krav til renslighet, temperatur, overvåkning, kvalitet og sporingsmuligheter. - Vi skal kunne spore gods samt kunne redegjøre nøyaktig for hvor vi har sendt visse vareserier dersom det skulle bli feil, sier Sven- Åke Söderström, produksjonsleder hos Schenker Logistics. Kontroll Legemiddelinspeksjonen kontrollerer fra tid til annen at kravene etterfølges. - Da kommer de med lommelykt og lyser i alle kriker og kroker, sjekker våre rutiner og er veldig nøye, sier Sven-Åke Söderström. En av de større kundene innenfor legemiddelsegmentet i Rosersberg er Fresenius Medical Care. Selskapet produserer blant annet dialysevæsker som er klassifisert som legemiddel og dialysemaskiner. To ganger i uken kommer det en leveranse fra Fresenius sitt sentrallager i Tyskland for videre distribusjon i Sverige. - I større grad nå enn før klargjør vi pakker direkte til sluttbruker. Ikke rom for feil Dialysepasienter bruker store mengder, og det gjør det lettere for apotekene raskt å få ut sendingen, sier Fredrik Gustafsson, administrerende direktør hos Fresenius Medical Care. Ingen andre enn apotekene har lov til levere legemiddel direkte til privatpersoner. En dialysepasient trenger kanskje 5-6 poser om dagen. Det blir ofte så mye som en halv pall pr. pasient i uken. - Det er ikke rom for noen feil. Pasientene kan ikke være uten sine varer i noen dager, sier Magnus Lancehielm sjef for Logistikksenter Stockholm-Arlanda på Schenker Logistics. Schenker Logistics kunder stiller derfor også høye krav til tilgjengelighet. - Noen ganger skjer det selvsagt feil, men da må vi fikse det. Dersom det er nødvendig er det alltid noen som kan reise ned til lageret uansett når på døgnet det måtte være, sier Sven-Åke Söderström. Fresenius har ordrestopp klokken 15.00 hver dag, og dagens bestillinger går ut samme dag. Deretter er det opp til Fresenius å bestemme hvilken type transport som skal benyttes. I de aller fleste tilfellene haster det ikke mer enn at sendingen passer i Schenker sitt vanlige system, men de stiller krav til at alt personale som jobber med deres produkter skal være utdannet av dem selv. - Alt må fungere. Fresenius kan miste sin lisens til å selge legemiddel dersom alvorlige feil oppstår, sier Magnus Lancehielm. 16 logistikk nettverk 3 2005

Atlet proudly presents: Små, smidige og sikre med ergonomisk design Følsomme og lekne vekselstrøm-motor Ny styrearm med kontrollpanel Bakkekontakt hele tiden Friction Force ATLET PICCOLO, PRESTO, DOPPIO greatest hits Atlet Presto er den nye kjørende lavtløfteren som gjør materialhåndteringen meget effektiv. Presto er den perfekte palleløfteren for rask og smidig lasting, lossing og transport. Presto tilhører samme produktfamilie som Piccolo og Doppio. Atlet Presto er sterk og rask med nyutviklede sidebeskyttere og ståplate som gjør at du står trygt også under høy fart. Prestos nye design gjør at den meget enkelt kommer inn og ut selv på de trangeste plassene. Alle i familien har den ergonomiske styrearmen som gir føreren full kontroll og sikker kjøring. Friction Force gir alle hjulene bakkekontakt hele tiden. Vekselstrøm-motorer gjør den meget følsom ved alle manøvreringer. Prøv selv! For mer informasjon: Ring oss, eller besøk vår hjemmeside. Atlet Norge AS, Heiasvingen 83, 1900 Fetsund Tlf. 23372630 Fax: 23372631 www.atlet.no info@atlet.no

helselogistikk >>> Fysisk handikapp - Ikke et sosialt handikapp Slik resonnerte legen og oppfinneren Per Uddén da han laget den første Permobilen på 1960-tallet. - Det er morsomt å jobbe i et firma som har så mye hjertelag og som gjør så mye godt. Når jeg ser tårene hos et barn som får sin første Permobil, begynner jeg også å gråte, sier Anders Jaktlund, logistikksjef hos Permobil i Timrå. Tekst: Pierre Olsson Oversettelse: Tone Kjeldset & Anne Kristin Djupos Permobil gir muligheter til utfoldelse. I 1999 ble det solgt totalt 60.000 elektriske stoler i hele verden. 3.000, eller 5 %, av disse var Permobiler. I 2004 ble det solgt 70.000 stoler på verdensbasis. 6 000, eller nærmere 9 %, av disse var Permobiler. På fem år har Permobil doblet sitt salg. I Sverige og Norge øker salget svakt, men stabilt. Det største potensialet finnes i USA. Stolene kan fåes i et titalls forskjellige farger. Produktene er så velkjente at det finnes mange som ikke forstår at det er varemerket, og ikke en elektrisk rullestol generelt som heter Permobil. - Vi er ikke størst på markedet for elektriske rullestoler. Dog er vi alene om å kunne foreta enhver ønsket spesialtilpasning. Det eneste hinderet er penger; en vanlig stol koster cirka SEK 100 000, en spesialtilpasset stol kan koste opp mot SEK 250 000, sier Anders Jaktlund. Schenker kjører stort sett alt innlands transport av gods i Sverige for Permobil. - Vi har også innledet et samarbeid når det gjelder transporter til Europa, sier Anders Jaktlund, og trives med Schenker, sier han. Tre ukers leveringstid All produksjon av Permobil skjer i Sverige etter kundeordre. Stolene Permobilen kan tilpasses brukeren. sluttmonteres på to forskjellige steder i Sverige, men også i Nashville i USA. Fra bestilling til ferdig stol tar det cirka tre uker. - Det er så mange ting som spiller inn at det ikke går an å bygge uten bestilling. Mål på lår, legger, føtter, armer, overkropp, hvorvidt man er venstre- eller høyrehendt og ikke minst hvilken type handikapp sluttbrukeren av stolen har, spiller en vesentlig rolle, sier Anders Jaktlund. Han sammenligner produksjonen med lastebilproduksjon. Det er ikke bare fargen kunden vil ha på interiøret. Bruksområdet er viktig. 18 logistikk nettverk 3 2005

>>> helselogistikk Hver permobil er unik. En krevende jobb å lage kjøretøyer som permobil. Funksjonalitet viktigst Funksjonene er det viktigste hva skal kunden bruke bilen til? Det er stor forskjell på om den skal benyttes til å kjøre tømmer i Norrland eller pakker i sentrum av Stockholm. - Hver Permobil er unik. Vi kan bygge hva som helst, men vi gjør alltid en risikoanalyse før vi bygger. Dersom vi anser bestillingen som farlig for brukeren, sier vi nei, noe som kanskje skjer en gang i året, sier Anders Jaktlund. Et eksempel er en kunde som ville ha mulighet til å ta med seg sitt lille barn i en bilstol som skulle plasseres foran brukeren av Permobilen. - Vi sa nei. Vi mente at det lille barnet ville sitte alt for ubeskyttet i en slik konstruksjon, sier Anders Jaktlund. De som benytter Permobil er ofte lamme fra brystet og nedover. De har ikke tilstrekkelig med egen stabilitet for å kunne kjøre en rullestol med armene. Mange har skader fra fødselen, slik som en CPskade, eller har blitt rammet av for eksempel en sykdom som MS. Personer som har vært utsatt for trafikkulykker blir sjelden skadet på en sånn måte at de trenger en Permobil. Lett å lære Permobilen styres enten med Joystick, nakken, haken eller med et blåsemunnstykke. - Små barn lærer seg å kjøre på en time, for eldre tar det litt lenger tid, sier Anders Jaktlund. Det finnes fem hastigheter å velge mellom. Det finnes også en rekke andre funksjoner, for eksempel å justere setet opp eller ned. Den som benytter stolen velger først hva som skal gjøres ut fra en meny deretter er det bare å klikke eller blåse seg frem. De som har lært seg å håndtere blåsemunnstykket kjører faktisk mye raskere og sikrere enn de som kjører med joystick, sier Anders Jaktlund. Levetid Levetiden for en stol er mellom syv og ti år. Det er helt avhengig av hvordan eieren tar vare på og kjører den. Et barn kan som regel vokse med stolen, det er lett å bytte ut de deler som trengs. Hovedsaklig utføres justeringsarbeidene av kommunene selv. De fleste klarer seg med en Permobil. Men i Norge er det ikke uvanlig at brukerne har to eller tre stykker. - Det er akkurat som med en personbil. Noen tar godt vare på den slik at den ser ny ut selv etter fem - seks år. Andre benytter sine kjøretøy som verktøy og bryr seg overhodet ikke om hvordan det ser ut, sier Anders. Per Uddén som startet firmaet var prototypen på en oppfinner. Han var lege på et sted som heter Kälarne. Sammen med en vaktmester på mottaket satt han sammen den første Permobilen i kjelleren. Per Uddén døde i 2002, men hans firma og ideer lever videre. - Permobil er et svensk firma med tilholdssted i Timrå, og sånn skal det fortsette å være. Eneste ulempen med å ligge så langt nord er at leveringer sør for Mälardalen tar en dag ekstra. 3 2005 logistikk nettverk 19

helselogistikk >>> Dialyse redder liv Sengeleie, ensformig diett og deretter død ved urinforgiftning. Slik så livet ut for den nyresyke langt inn på 1900-tallet. Men i 1946 hadde den svenske bondesønnen og avdelingslegen Nils Alwall lykkes i å konstruere det aller første dialyseutstyret. I dag redder hans oppfinnelse livet på ca 1,3 millioner mennesker over hele verden. Tekst: Carola Weidenholm Oversettelse: Tone Kjeldset & Anne Kristin Djupos I starten ble blodet filtrert gjennom et elleve meter langt pølseskinn av cellofan, som slapp igjennom slaggproduktene, mens blodet forble i slangen. Maskinen var stor, bråkte forferdelig under selve prosessen og ga ingen markant økt levetid hos pasientene. I 1960 var dog dialyseteknikken såpass forbedret at mennesker faktisk overlevde takket være den. Dialyse viktig for nyresyke. Fra pølseskinn til storindustri Alwalls dialyseenhet på sykehuset i Lund i Sverige var den første i verden, men han hadde vanskeligheter med å finne noen som hadde tro på hans idé. Inntil han ble invitert på en middag på nyåret i 1961. Der traff han industrimannen Holger Crafoord som ble interessert og umiddelbart satte i gang å utvikle en kunstig nyre i henhold til Nils sine henvisninger. Et par år senere ble Gambro grunnlagt. I dag produserer selskapet dialyseprodukter, driver dialyseklinikker og forsyner blodbankteknologi til hele verden. Det tar cirka 20 timer å produsere et dialyseapparat, hvorav halvparten av tiden går med til kontroller. Alle deler settes sammen for hånd, og undersøkes i flere ledd under produksjonen. For å holde lagrene nede planlegges produksjonen ut fra salgsrapporter, og leveringstiden er kort. Akkurat nå er det full aktivitet i fabrikken. Da kreves rask transport. Informerer transportøren Gambro sender sine produkter fra distribusjonssenteret i Lund til rundt 110 land over hele verden. - Vi har i prinsippet samme krav som de fleste transportbestillere: at varene skal komme frem hele og til rett tid, sier Bo Borg, trafikksjef hos Gambro. På ett punkt går dog Gambro lenger enn de fleste av Schenker sine kunder. - Vi informerer alltid transportøren nøye, både om dialyse og våre produkter i forkant av at de begynner å kjøre for oss. Det skaper en større bevissthet og respekt, tror Bo. Han er overbevist om at det, sammen med en grundig emballering, er en av de største grunnene til at de har en meget lav skadefrekvens. Gambro lover maksimum 24-timers leveringstid innen Norden for sine dialyseprodukter, og da er det viktig at transportene fungerer smertefritt. Dessuten kan det ikke være verken for varmt eller for kaldt. Av den grunn benyttes termotransporter i Norden på vinterstid. Samme problem, dog det motsatte, gjelder for de sydligere breddegrader der varene noen ganger må kjøles ned for å kunne leveres i perfekt tilstand. Hva er dialyse? Vi mennesker klarer oss bra selv om bare en liten del av en nyre fungerer. Men en gang i blant hender det at de kollapser helt, og vi risikerer å bli urinforgiftet. Den vanligste årsaken er høyt blodtrykk eller diabetes, men dine nyrer kan også rammes av sjokk ved en ulykke og i en periode slutte å fungere. Dialyse er en fellesbenevnelse for metoder som tar bort slaggprodukter fra kroppen som normalt elimineres via nyrene. Ved hemodialyse (HD) avledes pasientens blod med hjelp av en pumpe (dialyseapparat) til et filter. Der renses slaggprodukter bort fra blodet via en tynn membran til en saltløsning. Det rensede blodet går tilbake til pasienten, mens væsken med slaggproduktene går til avløpet. På den måten slipper pasienten å bli urinforgiftet. Behandlingen skjer tre ganger i uken. Hver behandling tar mellom 4-5 timer. Ved peritoneal dialyse (PD) brukes isteden bukhinnen som dialysemembran. Bukhulen fylles via et tynt kateter med et par liter steril saltløsning som suger til seg slaggprodukter fra blodet. Etter noen timer tømmes bukhulen. Prosedyren gjentas flere ganger daglig, og eliminerer stoffer som ellers skulle kunne være igjen i kroppen hos den nyresyke. Informasjon: www.gambro.se 20 logistikk nettverk 3 2005