Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukere og tjenestene De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig tryggest mulig Alle ønsker å mestre eget liv lengst mulig Vi trenger å bruke medarbeiderne der de trengs mest

Nasjonalt program for velferdsteknologi Deltakerkommuner Vestre Toten og Søndre Land kommuner Østre Agder Listerregionen Stavanger kommune Bergen kommune Lindås kommune Stord kommune Trondheim kommune Værnesregionen Tromsø kommune Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Horten kommune Skien kommune Larvik kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune

Mål Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 For brukere og pårørende Selvhjulpenhet og mestring Økt trygghet Gi muligheter for økt sosial deltakelse og kontakt med hjelpeapparatet Øke kvaliteten i tjenestene og gi samfunnsøkonomisk effekt

Kommunene tester og implementerer Trygghetspakker (typisk sensorteknologi og fallalarmer) Varslings- og sporingsteknologi Digitale pilledispensere Digitalt nattilsyn Digitale dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Alarmmottak/helsevakt Logistikkverktøy for hjemmetjenestene

«Bare positive effekter ved bruk av GPS»

Viktige leveranser Standardiserings- og arkitekturarbeid Følgeforskning Gevinstrealiseringsplaner Resultatmålinger Anbefalinger og felles anskaffelser GPS Trygghetsteknologi og responssenter Samveis veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC (piloteres fra okt/nov) Veileder for velferdsteknologi Normen Tittel/ tema 24.11.2015

Samhandling med næringslivet Støtte til anskaffelsespiloter nå må vi tørre! Trondheim kommune: Anskaffelse av varslings- og lokaliseringsteknologi som pilot i Leverandørutviklingsprogrammet. 10 kommuner gjør felles anskaffelse Bærum kommune: Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer som pilot i Leverandørutviklingsprogrammet. Dette er relevant for alle kommuner. Skal både anskaffe produkt og tjenesten rundt. Dialogkonferanse 18. september: 77 påmeldte 23 bedrifter og resten kommuner Alle spesifikasjoner, arbeidsmaler mv. gjøres tilgjengelig for kommunene.

Resultater fra kommunene som deltar i Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser klare indikasjoner på flere typer gevinster: Unngåtte kostnader, eksempelvis unngått innleggelse i institusjon Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring og hjelp til selvhjelp Rene innsparinger

Veikart for tjenesteinnovasjon er utviklet sammen med kommuner og en rekke andre aktører. Testet ut underveis Innsikt i menneskers tjenesteopplevelse Innsikt i ansattes opplevelse av arbeidshverdagen Innsikt i hvordan kommuner jobber med tjenesteinnovasjon Dybdeintervjuer med personer som benytter helse -og omsorgstjenester Dybdeintervjuer av ansatte og ledere i kommuner Feltobservasjoner i et regionalt samarbeid og to kommuner Innsiktsarbeid gjennom dybdeintervjuer med ledere og ansatte i kommuner, KS, organisasjoner, Helsedirektoratet, HOD og flere

Tjenesteinnovasjon = Tjenestedesign Gevinstrealisering Forankring

www.ks.no/samveis

Velferdsteknologiens ABC

Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift 17 I S A M V E I S

BASISEMNER

FORDYPNINGSEMNER

Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper. 20 I S A M V E I S

Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi SEPTEMBER 2015

Læringsutbytte Emne A Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om ulike læringsstrategier Ha kunnskap om framtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren Ha kunnskap om innovasjon Ha grunnleggende kunnskap om hvorfor vi skal anvende velferdsteknologi Ha kunnskap om innholdet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» FERDIGHET Er i stand til å oppdage egen læringsstil Identifiserer relevante læringskilder knyttet til velferdsteknologi Kjenner til metodikk utviklet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» HOLDNING Erkjenner eget ansvar for å legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene Reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesker i deres daglige liv 22 I S A M V E I S

Emneplan - A 1 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER 2 MORGENDAGENS OMSORG 3 INNOVASJON 4 VELFERDSTEKNOLOGI 5 GEVINSTREALISERING 6 VEIKART FOR TJENESTEINNOVASJON - VELFERDSTEKNOLOGI 23 I S A M V E I S

Lovverk og etikk SEPTEMBER 2015

Emneplan - B 1 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN 2 ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON 25 I S A M V E I S

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? 2) Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse? 26 I S A M V E I S

Eksempel Gruppeoppgave Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS-en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? 1) Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2) Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. 3) Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? 4) Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? 5) Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? 6) Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste 27 I S A M V E I S

Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helseog omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune (https://www.trondheim.kommune.no/) og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune 28 I S A M V E I S

! Oppsummering - Etikk Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket.

Opplæringspakka er nå til uttesting frem til april 2016 Følgende kommuner/nettverk tester ut: Trondheim kommune Kongsbergregionen Det midtnorske velferdsteknologinettverket Tre kommuner i Sogn- og Fjordane i regi av utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (Førde kommune) Ringsaker kommuner 30 I S A M V E I S

Erfaringer så langt hva har vi lært? Skap felles forståelse av problemet tidlig Det aller, aller viktigste er å avdekke og dekke reelle brukerbehov. Ikke start med teknologien først! Kommunene bidrar. De er ikke bare passive mottakere av tilskudd, men vil gjerne gjøre noe på vegne av flere Fra prosjekt til drift er vanskelig. Det er behov for rådgivning og tett oppfølging i mange faser, men kanskje særlig i overgangen til ordinær drift

Forts. erfaringer så langt Ting tar tid og stopper opp dersom lederne ikke er tålmodige og gir frihet til å feile Innovasjonsprosesser krever ledelsesforankring, opplæring og en ny måte å tenke tjenester på. Være forberedt på nye former for samarbeid, både med etablerte og nye samarbeidspartnere Ildsjelene kan ikke stå alene. De blir ofte dratt mellom for mange initiativ For å ta ut gevinster må det investeres tid