GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI - NEDRE EIKER 2012-2015

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI - NEDRE EIKER 2012-2015 Datert: 19.01.2012. 1 av 31

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI... 3 1.1 LOVENS KRAV TIL PLANSTRATEGI... 3 1.2 GRUNNLAGSDOKUMENTET... 3 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 4 3 FOLKEHELSE... 6 4 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING... 6 5 BOLIGBYGGING... 8 6 MILJØ... 9 6.1 KLIMAGASSUTSLIPP... 9 6.2 VASSDRAG OG VANNKVALITET...10 6.3 NATURMANGFOLD...10 6.4 INNKJØP...11 7 KLIMA...11 8 REGIONALT PERSPEKTIV...12 9 TRANSPORT...13 10 LANGSIKTIG AREALBRUK...14 11 KOMMUNENS ØKONOMI...15 12 KOMMUNENS TJENESTEOMRÅDER...18 12.1 SENTRALADMINISTRASJON...18 12.2 HELSE OG OMSORG...19 12.3 OPPVEKST OG KULTUR...23 12.4 TEKNISKE TJENESTER...27 13 KONKLUSJON...31 2 av 31

1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 1.1 Lovens krav til planstrategi Plan og bygningslovens 10-1 sier: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov for perioden. Strategien må vedtas innen 11. oktober 2012. Planstrategien er ikke et juridisk dokument men vil være retningsgivende for kommunens virksomhet. Planstrategien skal tilpasses kommunes behov og skal inneholde kommunens strategiske valg knyttet til utvikling av kommunesamfunnet, herunder langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Dette betyr at vi på overordnet nivå må se på helheten i kommunens samlede tjenester i et langsiktig perspektiv. Det er valgt et tidsperspektiv på 30 år. I planhierarkiet ligger planstrategien på toppen og skal legge premissene for øvrige planer og ressursbruk. Planstrategien skal konkretiseres i praktisk politikk i valgperioden (4-års perspektiv). Det skal som en del av strategien oppgis hvilke planer som skal igangsettes, rulleres eller videreføres i valgperioden og eventuelt hvilke tema som skal være viktig i disse prosessene. 1.2 Grunnlagsdokumentet Til grunn for de strategiske veivalgene og politiske prioriteringene av planer må det ligge en vurdering knyttet til nåsituasjonen og utfordringer som kommunen står overfor. Graden av befolkningsvekst er førende for dimensjoneringen av kommunens tjenestebehov, bruk av arealer og generell samfunnsutvikling. I dette dokumentet beskrives hvordan en årlig befolkningsvekst på ca. 1 % påvirker kommunen frem mot 2040. Prosjektgruppen har vært ansvarlig for innhenting av nødvendig informasjon til grunnlagsdokumentet. Samfunnsutvikling har koordinert og ferdigstilt dokumentet. 3 av 31

2 BEFOLKNINGSUTVIKLING Nedre Eiker har over flere tiår hatt en jevn årlig befolkningsvekst på ca. 1 %. Per 01.10.2011 hadde kommunen 23.136 innbyggere. 97,7 % av befolkningen bor i tettbygd strøk. Innbyggertallet øker med rundt 250 personer per år. Befolkningsveksten henger sammen med fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Tabell 1. Befolkningens fordeling på kommunens tettsteder. 2000 2005 2011 Krokstadelva 7 039 7 284 7 644 Solbergelva 5 079 5 273 5 656 Steinberg 1 516 1 606 1 792 Mjøndalen 4 674 5 086 5 546 Åsen 1 893 1 938 1 970 Ytterkollen 249 256 286 Uoppgitt bosted 51 78 23 SUM 20 501 21 521 22 917 Kommunen har en jevn fordeling av menn og kvinner i befolkningen. Andelen innvandrere utgjør ca. 7 % av befolkningen der 2/3 er fra Europa. Befolkningsvekst er grunnlaget for kommunens utvikling, men gir også utfordringer for tjenesteproduksjon, infrastruktur, investeringsbehov og arealbruk. Menneskene må ha boliger, arbeid og få dekket sine behov der de bor. Befolkningsveksten og endringen i alderssammensetningen danner grunnlag for vurdering av utfordringer på de øvrige tema. Om kommunen opprettholder dagens vekst vil den i 2040 ha økt med 8.400 mennesker 1. Dette tilsvarer SSBs alternativ med middels vekst. Det må tas stilling til hvorvidt det i neste kommuneplanrullering skal fastsettes en annen vekstrate. Med høy vekst (1,6 %) vil kommunen vokse med over 13.000 innbyggere og med lav vekst (0,7 %) øker innbyggertallet med 5.000 personer de neste 30 år. Høy vekst gir større press på arealer og økt behov for tjenester og infrastruktur. Lav vekst vil kunne gi dårligere utnyttelse av offentlig infrastruktur og tjenester, men medføre mindre press på sårbare arealer. Konsekvenser av å endre veksten er ikke vurdert mer inngående. 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har ulike beregnede vekstalternativer. De baserer fremskrivninger på samfunnsutviklingstrender og registrert veksten over tid. På kommunenivå fremskrives befolkningen frem til år 2040. 4 kriterier til grunn: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring. Det er stor usikkerhet ved fremskrivningene. SSB oppgir middelsvekst alternativet som mest sannsynlig. Kilde: www.ssb.no/folkfram/ 4 av 31

Tabell 2. Befolkningsvekst til Nedre Eiker kommune med lav, middels og høy vekst (SSB). Vekstalternativer fra SSB: Lavvekst (LLML) Middelsvekst (MMMM) Høyvekst (HHMH) Årlig gjennomsnittsvekst 2010-40 0,7 % 1,1 % 1,6 % Innbyggertall i 2040 27.970 31.350 36.150 Vekst i perioden 2010-40 5.000 8.400 13.230 Vekst i perioden 2010-20 2.430 3.150 3.830 Tabell 3. Fremskrevet folkemengde (MMMM), 2011-2040, femårsintervaller, egne alderskategorier. Prosentfordeling. Tabell 4. Fremskrevet folkemengde i antall personer (MMMM), 2011-2040, femårsintervaller, egne alderskategorier. Kommunen kan indirekte styre befolkningsveksten ved utlegging av boligområder og bestemmelser om hvor tett og høyt det kan bygges. I praksis er ikke sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst så klar. Selv i perioder med lav boligutbygging har kommunen opplevd vekst. Dette fordi kommunen ikke kan forutse hvordan mennesker flytter og hvor mange mennesker som vil bebo den enkelte boenhet. Avklare vekstnivået kommunen skal basere planleggingen på. Avklare faktorer som påvirker befolkningsutvikling og -vekst. 5 av 31

3 FOLKEHELSE Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Nedre Eiker viser følgende hovedtrekk i forhold til landsgjennomsnittet 2 : - Drikkevannskvaliteten er bedre - Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig - Færre personer legges inn på sykehus for personskade - Flere røykere (Vurdert etter andel gravide som røker ved første svangerskapskontroll) - Flere bruker legemidler mot psykiske lidelser - Hjerte- og karsykdommer, KOLS, astma og type 2-diabetes ser ut til å være mer utbredt Fra 1/1-2012 er alle tjenester i kommunen pålagt å jobbe med folkehelse. Per i dag er det de frivillige organisasjonene som gjør den langt største jobben for eksempel idrettsforeninger, kulturorganisasjoner, interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Det gjennomføres folkehelsetiltak innen de fleste kommunale tjenester fra sikring av kloakk og drikkevann i Teknisk sektor til Aktiv Eikers engasjement for fysisk trening, ernæring og mot røyking. Aktiv Eiker er også et samhandlingsprosjekt mellom Øvre- og Nedre Eiker. Det gjennomføres flere konkrete prosjekter rettet mot overvektsproblematikk blant barn fra fødsel til de går ut av videregående. Kommunen har god og økende kunnskap om forbyggende helsearbeid. På grunn av mange alvorlige behandlingssaker klarer ikke kommunen å benytte statsbudsjettets rammetilskudd til folkehelsearbeid og forebyggende helsearbeid. Økende inaktivitet og livsstilsykdommer Økende vekt både blant barn og voksne, Psykiatriske sykdommer kombinert med alkoholmisbruk. Demens og behandling av flere sykdommer med lang varighet (økt antall eldre) Innbyggere stiller høyere krav til behandlings- og omsorgsytere. Spenning mellom forebygging og behandling 4 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING Kommunen har 11.600 yrkesaktive og 67 % av disse arbeider utenfor kommunens grenser. Pendlerstrømmene går i hovedsak østover. Egendekningen på arbeidsplasser er ca. 60 %. Dette er meget lavt sammenlignet med fylkets øvrige kommuner. 2 Folkehelseprofil for Nedre Eiker, januar 2012, Folkehelseinstituttet 6 av 31

Tabell 5. Sysselsatte, inn- og utpendling for Nedre Eiker. 2007 2008 2009 2010 Yrkesaktive 11.664 11.758 11.541 11.600 Arbeider og bor i NEK 3.849 3.936 3.862 3.829 Innpendlere til NEK 2.990 2.975 2.935 3.079 Utpendlere fra NEK 7.815 7.822 7.679 7.771 Arbeidsplasser i NEK 6.839 6.911 6.797 6.908 Kommunen har flest sysselsatte innenfor bransjene: Offentlig virksomhet og privat tjenesteyting (ca. 25 %), varehandel (ca. 25 %), helse og sosialtjenester (ca. 21 %) og bygg- og anlegg (ca. 17 %). Sysselsatte i industrien er nede i ca. 12 %. Jordbruk og skogbruk sysselsetter få personer i Nedre Eiker (ca. 1 %). Det er i Nedre Eiker registrert 2.570 selskap (desember 2010). Ca. 700 av disse er aksjeselskaper. I kommuneplanen er det avsatt ca. 370 daa til næring. Det vil ta flere år å regulere disse til utbygging. Totalt næringsareal i kommunen er 1.760 daa. Dette er lavest innenfor Buskerudbyområdet. For å oppnå 100 % egendekning må antall arbeidsplasser økes med ca. 4.700. I tillegg vil befolkningsveksten kreve ca. 4.200 nye i perioden frem til 2040. Øke egendekningen av arbeidsplasser. Avklare fremtidige næringsarealer i tilknytning til transportmessig infrastruktur. Tilrettelegge næringsarealer som møter næringslivets behov for fleksibilitet. 7 av 31

5 BOLIGBYGGING Tabell 6. Boligtyper og beboere 3 Boligtype Antall bolighus Antall ikke bolighus Antall personer Beboere snitt fødselsår Enebolig med 1 4 735 12 893 1972 boenhet Enebolig med 2 eller 400 1 746 1977 flere boenheter Tomannsbolig 624 2 859 1976 Rekkehus 504 1 615 1974 Store boligbygg 180 2 502 1967 Bofellesskap med 17 161 1941 tjenester Bygninger som 7 789* 735 1965 tradisjonelt ikke er bolig * Personer ikke koblet 148 til adresse Totalt 6 460 7 789 22 659 * Til denne gruppen hører bl.a. hytter, fritidsboliger, skogs og utmarkskoier, garasjer, boligbrakker - I enebolig med en boenhet bor det gjennomsnittelig 2,7 personer. - I tomannsboliger bor det gjennomsnittelig 2,3 personer per boenhet. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, vedtatt 31.08.2011, fastsetter fremtidig boligstruktur. I den indre sentrumskjernen tillates fem etasjer og minimum 40 % BYA. I den ytre sentrumskjernen tillates det bygg med opp til fire etasjer og minimum 30 % BYA. På områdene tettest inn mot sentrum kan det bygges tettere (maks. 35 % BYA) enn i områdene lengre fra sentrum (maks. 30 % BYA). Balansere boligutbyggingen etter innbyggernes behov i forskjellige livsfaser. Boligutbygging som tar hensyn til klimapolitiske målsettinger og legger grunnlaget for nye kollektivtrafikkløsninger. Planmessig transformasjon innenfor og i randsonen av kommuneplanens sentrumsavgrensing og langs eksisterende kollektivnett. Balansere arealbruken mellom bolig og næring i sentrumsområdene. 3 Bygningsdelen i matrikkelen koblet mot et anonymisert uttrekk fra folkeregisteret. 8 av 31

6 MILJØ For mer utfyllende stoff om miljø vises det til Miljøplanens grunnlagsdokument Utvikling, status og utfordring. 6.1 Klimagassutslipp Transport Figur 1. Klimagassutslipp Nedre Eiker Nedre Eiker er en gjennomfartskommune. Gjennom kommunen går E 134, FV 283 og FV 35. I tillegg kommer trafikk på kommunale veier. Privatbiler på veiene har i perioden 1991 2008 i snitt sluppet ut 30 350 tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. Dette utgjør 52,6 % av total utslipp av klimagasser i Nedre Eiker. I overkant av 1 000 boliger langs veiene i kommunen er utsatt for luftforurensning og/eller støy. Samarbeide med andre aktører (eks. Buskerudbyen) for å bidra til redusert transportbehov og mer miljøvennlig transport. Energi Det totale energiforbruket (stasjonært og mobilt forbruk) i Nedre Eiker er ca. 600 GWh. Dette utgjør 26 480 kwh per innbygger og 2,85 tonn CO 2 -ekvivalenter. Forbruket 9 av 31

fordeler seg med 53 % elektrisitet, 33 % fossilt brensel til transport, 7 % fossilt brensel til andre formål og 6 % biobrensel. Utbygging som bidrar til redusert energiforbruk per bebygd m 2. Avfall I 2009 hentet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) 10 714 tonn avfall fra husholdningene i Nedre Eiker. 60 % av avfallet ble sortert og gikk til materialgjenvinning eller energiutnytting, som reduserer klimagassutslippene med 1 359 tonn CO 2 ekvivalenter. 4 20 % av avfallet ble deponert. RfDs mål er 65 % gjenvinning og 5 % til deponi. Stikkprøvene viser at husholdningsavfallet fra Nedre Eiker ikke er tilfredsstillende sortert. Redusere forbruket og få riktig sortering av avfallet. Øke forståelsen for at alt avfall skal leveres inn og behandles på en forsvarlig måte. 6.2 Vassdrag og vannkvalitet Vannkvaliteten i Drammenselva har de siste tiårene blitt bedre og den har et rikt fiske- og dyreliv. Spredt avløp og overløp av avløpsvann er bidrag til forurensning av Drammenselva og enkelte sidebekker. Siden 2000 har fosforinnhold i Drammenselva vært relativt lavt. I 2010 var også bakterieinnholdet tilfredsstillende og Drammenselva hadde badevannskvalitet. Mange sidebekker i Nedre Eiker har god vannkvalitet med mye fisk. I tettbygde områder er bekkene delvis lagt i rør. Ved flom er enhver bekkelukking et fareelement. Flomvannet fører med seg kvist, hageavfall og løsmasser som kan tette rørene. En del av dette forårsakes av at elver og sidebekker benyttes til dumping av avfall. Tilfredsstille kravene i Vannforskriften innen 2020. Tilstrekkelig beredskap for ettersyn langs sidebekker og ved lukkingspunkter (kulverter). 6.3 Naturmangfold Nedre Eiker har et spesielt ansvar for å ta vare på de 46 rødlistearter som er registrert i kommunen. Utviklingen med tettbebyggelse og oppsplitting av grøntdrag kan ha redusert artsmangfold og bestander. 4 Vestregionens klimaprosjekt. 10 av 31

Ivareta naturmangfoldet gjennom arealplanlegging og tilstrekkelig kunnskap. Bevare en helhetlig grønnstruktur. 6.4 Innkjøp Miljø har ikke vært et sentralt tema i Nedre Eikers innkjøpspolitikk. Gjennom BTVinnkjøp har Nedre Eiker kommune 5 sentrale innkjøpsavtaler. I følge BTV-innkjøp sitt strategidokument fra september 2010, skal det settes krav om miljøvennlige produkter og miljøbevisste leverandører. Fastsette kriterier for miljøvennlig innkjøp og bevisstgjøre innkjøpere og brukere om kriteriene. 7 KLIMA FNs klimapanel 6 har konkludert med at det er meget sannsynlig 7 at menneskeskapte utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene. Siden den industrielle revolusjon på siste halvdel av 1800-tallet, har utslipp av klimagasser vært økende og den globale temperaturen steget med ca. 1 C. Norge er intet unntak. På Østlandet har den største temperaturøkningen kommet etter 1988, ca 1,5 C i forhold til årsmiddel for normalen 1961 1990. 8 Nedbørsmengdene har økt på Østlandet de siste drøyt 100 årene. Etter midten av 1990-tallet har gjennomsnittlig års nedbør økt med ca. 10 %. 9 For å møte klimaendringer med økt flomfare har Nedre Eiker siden 2006 hatt et flomsikringsprosjekt i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tilpasse kommunens bygningsmasse og infrastruktur til følgene av klimaendringer. Gjennomføre flomsikringstiltak langs Drammenselva og sidebekker. Ta hensyn til oppdatert kunnskap om klimaendringer i hele kommunens virksomhet. 5 BTV Innkjøp er innkjøpsenheten til Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. 6 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). 7 meget sannsynlig betyr større enn 90 % sannsynlighet. 8 Meteorologisk institutt. 9 Meteorologisk institutt. 11 av 31

Andre samfunnsaktører må gjennomføre beredskaps- og tilpasningstiltak for sine ansvarsområder, eksempelvis vei og jernbane. 8 REGIONALT PERSPEKTIV Nedre Eiker deltar i flere regionale samarbeid. Vestregionen I 1992 inngikk Nedre Eiker samarbeid med seks andre kommuner vest for Oslo i Vestregionsamarbeidet. I dag er 16 kommuner medlemmer. Vestregionsamarbeidet har fire satsingsområder: - Bærekraft og klima - Kunnskapsutvikling og verdiskaping - Samfunnsbygging og kultur - Interessepolitikk/regional utvikling Rådet for Drammensregionen Rådet for Drammensregionen er et samarbeid mellom åtte kommuner som ble etablert i 2004. Drammensregionen har tre satsingsområder: - Regionens kompetanse og verdiskaping - Kommunal oppgaveløsning - Regionens rolle som innovatør i samfunnsutviklingen Osloregionen I 2005 etablerte 56 kommuner i hovedstadsregionen samarbeidet Osloregionen. Osloregionen har fire satsingsområder: - Utbyggingsmønster, arealbruk, transport og klima - Verdiskaping, næringspolitikk og kompetanse - Profilering og markedsføring av Osloregionen internasjonalt - Sosial infrastruktur Buskerudbyen Samarbeidsprosjekt etablert i 2010 mellom de fem kommunene Lier, Drammen, Øvre og Nedre Eiker og Kongsberg, samt organene Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, Jernbaneverket region øst og Kystverket sørøst. Partene samarbeider om: - Klimavennlig areal- og transportutvikling. - Redusere omfanget av reiser med privatbil i forhold til 2009. - Øke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel. - Felles areal- og transportplan for Buskerudbyområdet. 12 av 31

Forholdet mellom regionale samarbeidsorganer og det lokale folkevalgte selvstyre. Finne riktig nivå på hva det skal samarbeides om og hvordan. Samarbeide om areal- og transportplanlegging. Regionale samarbeidsorganers plass ved mulig fremtidig justert kommunestruktur. 9 TRANSPORT Infrastrukturmessig er kommunen godt utbygd med E 134, RV 283 og jernbanen som går på langs av kommunen. Videre finnes flere fylkesveger og lokale veger som går både på tvers og på langs. Denne infrastrukturen er samtidig en utfordring for kommunens funksjon mellom tettstedene da langsgående linjer ofte vil fremstå som barrierer for forbindelser på tvers. Det er i perioder kødannelser i forbindelse med rushtrafikken på ettermiddag. En stor andel av trafikkarbeidet i kommunen er gjennomgangstrafikk på hovedtrafikkårene. Inn- og utpendling for kommunen tilsier at ca. 10.800 personer skal transporteres til og fra jobb daglig. Reisevaneundersøkelsen 2005 (RVU) viser at 92 % velger bilen som transportmiddel for arbeidsreiser. Figuren viser valgte reisemåter for alle typer reiser. Figur 2. Reisemåter for alle typer reiser, Nedre Eiker. 13 av 31

I snitt utfører hver innbygger i Nedre Eiker 3,52 turer daglig, gjennomsnittlig reisetid er 74 minutter og total reiseavstand per dag er 39 km. 61 % av bilturene skjer uten passasjerer. Over 20.000 av innbyggerne har under 600 meter til en bussholdeplass. Togstasjonene betjener deler av tettstedene Steinberg, Krokstadelva og Mjøndalen. For størstedelen av befolkningen er bussen det nærmeste kollektivtilbud. Rutetilbudet er ikke tilfredsstillende. Det er få avganger på busslinjene som forbinder dalsidene, bussene har for dårlig korrespondanse med toget og toget stopper kun 1 gang i timen. Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen arbeider for å løse utfordringer for areal og transport. Redusere bilbruken. Oppgradering av kollektivtilbudet og tilrettelegging av gang- og sykkelveier. Utvikle et system der transportaktørene fungerer godt sammen. Utbedre og tilpasse vegsystemene til utbyggingsområder og trafikkstrømmer. Tverrforbindelsen mellom kommunes tettsteder. 10 LANGSIKTIG AREALBRUK Status Det overordnede landskapsbildet i Nedre Eiker er flat elveslette med bratte åssider som reiser seg inn mot marka. I åssidene ligger boligfelt. Elvesletta er enten tett bebygget eller oppdyrket. Den dyrka jorda på elvesletta tilhører noe av landets beste matproduserende arealer. Nedre Eikers totale areal er 121,6 km 2. Jordbruksareal i drift er 8,4 km 2 (2007 10 ). Arealbruken innenfor bebygde arealer og grønnstruktur i henhold til gjeldende kommuneplan 2011-2022: Tabell 7. Arealbruk i Nedre Eiker Formål KM 2 Boligformål 7,81 Næringsformål 1,23 Grønnstruktur 2,42 Tjenesteyting 0,56 Sentrumsformål 0,54 11 Boligbebyggelsen i Nedre Eiker er tett. I overkant av 23 000 innbyggere skal fordele seg på 7,81 km 2. Det vil gi en befolkningstetthet på ca. 2 900 personer per km 2. I bebygget område skal innbyggeren dele på 2,42 km 2 grøntområder. I gjennomsnitt 9 360 personer per km 2. 10 Buskerudstatistikken 11 Tallene viser både bebygde arealer og ubebygde arealer for de ulike arealformål 14 av 31

Kommunen har en ytre grense for utbygging mot marka på nordsiden som gir rom for utvikling og planlegging på lengre sikt. På sørsiden har den ytre grensen for utbygging vært mer flytende og stort sett fulgt fastsatte utbyggingsområder i kommuneplanen. Avveie bruken av arealer på elvesletta med hensyn på jordvern, kulturlandskap og videre utbygging. Ingen entydig utbyggingsgrense mot marka på kommunens sørside. Ingen langsiktig vernepolitikk med prioritering av områdene for dyrka mark. Utvikle godt og tilgjengelig datagrunnlag for arealplanlegging. Behov for et helhetlig plansystem som ivaretar fellesløsninger for sentrumsutviklingen og andre større avgrensede områder. 11 KOMMUNENS ØKONOMI Nedre Eiker kommune er en vekstkommune og etterspørselen etter barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en stram økonomi. Virksomhetene har trange budsjettrammer og mange virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i 2010. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette, men kom på rett vei i 2010 med ett positivt netto driftsresultat på 15,5 millioner kroner. Ved å disponere overskuddet i 2010 til inndekning av akkumulert underskudd vil det være igjen 10,1 millioner kroner å dekke inn senere år. 15 av 31

Netto driftsresultat 30 000 20 000 10 000 0-10 000-20 000-30 000-40 000-50 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Netto driftsresultat 550 12 853 25 710 162-10 291-38 699-3 343 15 475 Figur 3. Netto driftsresultat i millioner kroner, 2010. Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på pensjoner på 39,3 millioner kroner. Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i 2003. Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 39,3 millioner for godt og derfor skulle akkumulert underskudd vært 39,3 millioner høyere. Premieavviket for 2012 er estimert av KLP til 32 millioner kroner. Dette påvirker likviditeten. Premieavvik kr 90000 000 kr 80000 000 kr 70000 000 kr 60000 000 kr 50000 000 kr 40000 000 kr 30000 000 kr 20000 000 kr 10000 000 kr 20022003200420052006200720082009201020112012 Figur 4. Premieavvik 2010. 16 av 31

Utvikling i gjeld Kommunens gjeld er økende og egenfinansieringen er lav. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune har en stadig økende gjeldsgrad og en stadig synkende egenkapitalgrad. Lån og egenkapital 1 200 000 30 % 1 000 000 25 % 800 000 20 % 600 000 15 % 400 000 10 % 200 000 5 % 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 % Langsiktige gjeld Egenkapital % Figur 5. Lån og egenkapital, i millioner kroner, 2010. Lav skatteinngang per innbygger. Mangler et disposisjonsfond. Tilpasse økonomien til politiske prioriteringer. Statens manglende forutsigbarhet ved overføringer og inndekning ved nye forskrifter, lovendringer og oppgaver. 17 av 31

12 KOMMUNENS TJENESTEOMRÅDER 12.1 Sentraladministrasjon Økonomi og regnskap: Økonomi og regnskapsavdeling er organisert bra i forhold til oppgavene som skal utføres. Innkjøpsfunksjonen er desentralisert, noe som ikke er optimalt mht kompetansebygging og oppfølging av rammeavtaler. ehandel er introdusert, men ikke implementert. En ikkeintegrert ehandelsløsning er innført som pilotprosjekt. Tilpasse innkjøpsorganisasjonen til nye krav om ehandel Innkjøpspolitikk som ivaretar miljøpolitiske mål Innkjøpspolitikk som sikrer best mulig kvalitet til lavest mulig pris Personal: Kommunen er avhengig av en offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger. Det er et gap mellom kommunens ressurser og forventninger fra omgivelsene, som vil bli enda større i fremtiden. Kommunen leverer befolkningsnære og bemanningsintensive tjenester i en lokal økonomi. De samme effektivitetsgevinster som i privat sektor er ikke mulig å oppnå i kommunen, men lønnsnivået må likevel følge utviklingen. Når lønnsnivået øker sterkere enn produktiviteten, blir kommunesektoren stadig dyrere å drive. Kommunen har arbeidskraftutfordringer knyttet til høyt sykefravær og antall uføre, stor andel deltidsansatte og problemer med rekruttering av kompetent arbeidskraft. Det er stor avgang/gjennomtrekk fra sektoren og lav avgangsalder. Det er liten rekruttering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn til høyere fag- og lederstillinger, liten rekruttering av medarbeidere med redusert funksjonsevne. Det kreves en betydelig innsats for å forvalte arbeidskraften optimalt. Demografisk endring gir behov for økt bemanning Demografisk endring tilsier at flere er på vei ut enn inn i arbeidsmarkedet. Sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. Evnen til utvikling og nyskaping for å utnytte personalressursene bedre. Dårlig omdømme påvirker unges utdanningsvalg og generell rekrutteringsevne. 18 av 31

Informasjon og kommunikasjon: Kommunen har god dialog med lokale medier. Kommunens nettsider får god score i Direktoratet for forvaltning og IKTs (DIFI) tester. Kommunens intranett inneholder en del utdatert informasjon og innholdet er ikke godt nok strukturert. Medarbeiderundersøkelsen fra 2009 viser at et stort flertall av de ansatte synes de får tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb. Informasjon som er tilpasset målgruppene og til enhver tid er oppdatert, korrekt og godt strukturert. Utvikle elektroniske selvbetjeningsløsninger Bedre kommunikasjon internt og eksternt for å tilpasse tjenestene etter befolkningens behov og sikre åpenhet og medvirkning. Gode rutiner for krisekommunikasjon. 12.2 Helse og omsorg NAV: NAV Nedre Eiker ble etablert i 2008. Innbyggere gis bistand til jobb, ved sykdom, rehabilitering, behandling eller kvalifisering og omskolering. De som har ekstra store bistandsbehov får dette i form av sosiale tjenester, nødhjelp, hjelp til bolig eller oppfølging i livskriser eller med rusproblemer. Sykefraværet i Nedre Eiker har de siste årene vært høyt sammenlignet med andre kommuner i fylket. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne i Nedre Eiker er tilfredse med tjenestetilbudet, selv om det gjenstår noe med kontorets kapasitet for å behandle alle saker hurtig nok. Flere pensjonister per arbeidende skatteyter Stort forbedringspotensial med boligoppfølgingen. Redusere tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet og få flere langtids sykemeldte tilbake til arbeid. Mobilisering av arbeidskraft til bransjer med etterspørsel Redusere veksten i antall innbyggere på velferdsytelser Opprettholde et godt og effektivt velferdstilbud til innbyggerne Øke deltakelsen i arbeidslivet for unge i risikosonen, innvandrere og flyktninger 19 av 31

Tjenestekontoret: Tjenestekontoret behandler alle søknader og tildeler alle tjenester innenfor helse- og omsorgstjenestene. Boligtildeling er på et nivå som nesten tilsvarer etterspørselen, med unntak av boliger til rus/psykiatri. Tjenestekontoret har også en viktig funksjon i forhold til vederlagsberegninger (betalingen for de enkelte tjenestene). Flere boliger til utviklingshemmede og flere institusjonsplasser de neste fem årene. Flere eldre med behov for tjenester og institusjonsplasser Flere pasientgrupper med sammensatte hjelpebehov Ensomhet blant eldre Flere ønsker å bo hjemme og forventer godt tjenestetilbud Institusjonstjenesten: Består av tre institusjoner med 97 plasser. Fordelt mellom Bråta Institusjon med 32 plasser, Spinnerisletta med 8 plasser og Solberglia med 57 plasser. Bråta er en institusjon som har spesialenheter som Lindrende og Rehabiliteringsenhet. Bråta skal inneholde 32 korttidsplasser, men for tiden er det kun 5 rom som fungerer som korttidsplasser fordi mange brukere trenger langtidsopphold. Institusjonstjenesten har 102 årsverk, der over 90 % er fagutdannet. Institusjonstjenesten fikk i august 2011 egen lege på Solberglia i 60 % stilling og fra 1.januar 2012 har også Bråta egen lege i 100 % stilling. Dette gir brukerne en bedre medisinsk oppfølging og er en fordel for å møte samhandlingsreformen når den trer i kraft 1.januar 2012. Behov for flere institusjonsplasser (44 plasser frem til 2020 og 156 frem til 2040 12 ). Rekruttere rett personell på rett plass og beholde arbeidsstokken. Utnytte teknologien som utvikles slik at tid kan frigjøres til å jobbe brukerrettet med god omsorg. 12 Rapport, Forprosjekt Nytt sykehjem 20 av 31

Tjenester til utviklingshemmede: Kommunen mangler tilbud til utviklingshemmede med store atferdsproblemer og behov for forsterkede tilbud. Disse tjenestene må kjøpes. De mange deltidsstillingene i virksomheten har negativ innvirkning på kontinuitet, faglig arbeid og lik praksis og er utfordrende i forhold til sykefravær. Virkesomheten har mangel på vernepleiere Virksomheten mangler ca. 10 tilrettelagte boliger. Det er mange som ikke har dagtilbud, og mange har et ufullstendig eller direkte feil tilbud. Det bør være større samarbeide om/med brukerne og brukere må ikke fraskrives ut i fra diagnoser Økt antall utviklingshemmede med tjenestebehov Behov for flere boliger og dagtilbud tilpasset brukergruppen Flere utviklingshemmede med demens og psykiske lidelser Gi helseforebyggende tiltak og aktivitetstilbud Ansatte med kompetanse som kan dekke de ulike behov Interkommunalt samarbeid om tjenester Hjemmetjenesten: Det har vært stort fokus på spissing av tjenester, kvalitetsforbedrende tiltak og sikring av tjenesten. Som et ledd i dette arbeidet har kommunen kjøpt sykepleietjenester. Det har vært og vil fortsatt være et mål å styrke den sykepleiefaglige dekningen i virksomheten. Virksomheten har rekruttert ti nye sykepleiere. Tjenesten har ca. 600 brukere. Det er 70 leiligheter med stasjonær basebemanning betjent av hjemmetjenesten. Driftstilpassing i hjemmetjenesten ble iverksatt i 2011. Driftstilpasningene skal gi en bedre kvalitet på tjenesten med rett person på rett plass til rett tid. Endringene vil gi en bedre kapasitetsutnyttelse og større fleksibilitet på hjemmetjenesten. Utdanne og rekruttere nok helsepersonell til å håndtere økningen i befolkningen. Høyere levealder og behov for helsetjenester til de eldste eldre. Konkurrere om høyt lønnede spesialister Behov for kompetanse på teknologiske hjelpemidler 21 av 31