ÅRSRAPPORT2015. Nedre Eiker kommune

ÅRSRAPPORT2015 Nedre Eiker kommune 1

Fagernes Bergen Hallingdal Hønefoss Hokksund Kongsberg Notodden Larvik Kristiansand Nedre Eiker Drammen Trondheim Gardermoen Oslo Stockholm Moss Halden Göteborg Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det 24.431 innbyggere i Nedre Eiker kommune. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i året 1349. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. INNHOLD Besøksadresse: Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks 399, 3051 Mjøndalen Tlf. 32 23 25 00 nedre-eiker.kommune.no Alle KOSTRA-tall er hentet fra SSB.no/KOSTRA 16. mars 2016 Foto: Dagfinn Kolberg, Torbjørn Tandberg 2015 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund 3 Ordførerens kommentar 4 Politisk sektor 5 Rådmannens kommentar 6 Organisasjonskart 9 Året som gikk 10 Årsberetning 12 KOSTRA 14 Investeringsregnskapet 15 Balansen 16 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 17 Utvikling i frie inntekter 18 Økonomisk stilling 20 Ansatte 22 Sykefravær 23 Innbyggere og folketallet 24 Sentraladministrasjon 27 Oppvekst 32 Spesialtjeneste barn og unge 35 Kultur og fritid 39 Helse og omsorg 46 NAV Sosiale tjenester 49 Tekniske tjenester 56 Nedre Eiker kirkelige fellesråd 59 Kart over Nedre Eiker 2

BENT INGE BYE Ordfører i Nedre Eiker kommune (Ap) VI MESTRET DE STERKE VINDKASTENE Sterke vindkast gir eika sterkere og dypere røtter heter det i et ordtak. Jeg synes dette ordtaket kan passe med tanke på utviklingen i Nedre Eiker kommune i 2015. Det har vært et år med mange og store utfordringer og i perioder sterke vindkast. Vi startet 2015 med tyngende økonomi et akkumulert underskudd på cirka 60 millioner kroner og spådommer om nye mørke skyer og ytterligere vekst i underskuddet. Gjennom media ble det tegnet et dystert bilde av Nedre Eiker. Stadige oppslag med store overskrifter og påstander om at kommunen var på konkursens rand. Men med en rotfast tro på kommunen og framtida pluss en uvurderlig samarbeidsånd, ble det foretatt en snuoperasjon og i stedet for underskudd, oppnådde vi et overskudd som gjorde oss i stand til å nedbetale tidligere års underskudd med noe over 8 millioner kroner. Vi kunne begynne å nedbetale på underskuddet i stedet for å øke det. Jeg tar det som et uttrykk for en organisasjon med styrke og solide røtter. Fortsatt har vi økonomiske utfordringer og er avhengig av å fortsette nedbetalingen av underskudd for å skaffe oss handlingsrom, men vi står bedre rustet enn tidligere. Det er spesielt endringene innen helse og omsorg som har gitt resultater. Selvfølgelig har det ikke vært smertefritt. Prosessen har kostet. Noen har gått av med sluttpakker. Andre har måttet skifte arbeidsplass. Det er ikke noe hyggelig. Men jeg må si jeg er utrolig glad, ja, imponert over holdningen til de ansatte og deres organisasjoner. De har sett utfordringene med en kommune i økonomisk ubalanse. Vi hadde ikke oppnådd de resultatene uten denne samarbeidsånden. Jeg tror vi har kommet styrket ut av prosessene. Innen helse- og omsorgsektoren har kommunen gått nye veier. Større ressurser er satt inn på forebyggende arbeid og rehabilitering i hjemmet med mål å stimu lere til egenmestring og økt livskvalitet. Det er ikke minst fordel for brukerne. Vi er inne i en fornyelse av sektoren som kan gi en vinn-vinn. Nå retter andre kommuner blikket mot Nedre Eiker for å høste av våre erfaringer. Helse- og omsorgsektoren for tjener ros for den omstillingen som er foretatt. Men det er ikke bare helse og omsorg som skal ha ros. Jeg er imponert over den innsatsen som nedlegges innen de fleste sektorer. Vi har et velsmurt apparat på teknisk sektor. Det så vi da store nedbørsmengder og flom satte kommunen på prøve nok en gang. Skolene våre oppnår gode resultater og vi er godt dekket når det gjelder barnehager. Nedre Eiker kommune har lagt vekt på samarbeidet med frivillig sektor, noe som gjør at vi hevder oss godt innen idrett og kultur. Det er flott å se de mange talenter som vokser fram i kulturskolen og gjennom teatermiljøet for barn og ungdom hvor kommunen er en viktig medspiller. Biblioteket har igjen vist seg å være en oase for kulturelle aktiviteter. Stiftelsene Portåsen, Temte gård og Verkstedet har skapt aktiviteter av stor betydning for kulturlivet i kommunen. Jeg nevnte at 2015 har stilt oss overfor store utfordringer og det gjelder ikke bare økonomien. Vi trappet opp arbeidet med kommunereformen en reform som stiller kommunen overfor vanskelige veivalg og som mobiliserer følelser, berører vår patriotisme og identitet og krever at vi tenker langsiktig for å bygge lokalsamfunnet videre for nye generasjoner. Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars 2016 3

POLITISK SEKTOR I 2015 ble det avholdt åtte politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt ett heldagsmøte der budsjett for 2016 ble behandlet. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen, tre møter vedrørende kommunereformen og et møte om Buskerudbypakke 2. NY KOMMUNESTYREPERIODE Antall medlemmer i kommunestyret og hovedutvalg ble endret ved starten av ny periode. Kommunestyret økte fra 35 til 41 medlemmer og hovedutvalgene økte fra 9 til 11 medlemmer. Formannskapet har fortsatt 11 medlemmer. I Nedre Eiker foregikk valget over to dager. Det var mulig å avgi forhåndsstemme i perioden 1. juli 11. september i Innbyggerkontakten (t.o.m. 7. august) og på Biblioteket. I tillegg var det mulig å avgi forhåndsstemme på valgte datoer på Ytterkollen grendehus. Solberg Senter, Buskerud Storsenter og på alle institusjonene i kommunen. Nedre Eiker har fem valgkretser: Mjøndalen, Åsen, Steinberg, Krokstadelva og Solbergelva. Ytterkollen valgkrets ble nedlagt i 2015. Valgdeltakelsen var på 54,5 %. Nytt kommunestyre ble konstituert den 28. oktober. Samme dag foretok kommunestyret valg av styrer, råd og utvalg. 7. november ble det avholdt folkevalgtopplæring for kommunestyret og hovedutvalgene. Fra 28. oktober har kommunestyret slik sammensetning: 16 AP 14 H 5 FRP 2 KRF 1 SV 1 V 1 MDG 1 SP Bent Inge Bye ble valgt til ordfører for perioden 2015 2019. Elly Therese Thoresen ble valgt til varaordfører for perioden 2015 2019. TEMAMØTER OG BEFARINGER Det ble presentert et tema i flere kommunestyremøter. Politiet orienterte om radikalisering. I mai-møtet holdt ordfører Bjarne Sommerstad fra Andebu en orientering om prosessen i Andebu vedrørende sammenslåing av kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord. I tillegg har temaene vært kommunereformen, fotoprosjektet Bygda der jeg bor, rapport fra Norsk Kulturindeks og Buskerudbypakke 2. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har vært på fem befaringer i forbindelse med saker til behandling. I tillegg har utvalget vært på befaring til Solberg skole. Utvalg for Helse og omsorg har fulgt prosjektet Riktige Tjenestetilbud samt økonomirapportering tett. Utvalg for Oppvekst og kultur har vært på befaring hos Isachsen Gruppen AS og på Eknes ungdomsskole. Barn og unges kommunestyre hadde sitt møte 18. mars. Barne- og ungdomsskolene fordelte 103 109 kroner. Formannskapet har avholdt en samling over to dager. Folkevalgte har vært representert i Buskerudbyen ATM-utvalg og ATM-råd. ANTALL MØTER OG SAKER BEHANDLET I UTVALGENE UTVALG ANTALL MØTER 2015 ANTALL MØTER 2014 ANTALL SAKER 2015 ANTALL SAKER 2014 Kommunestyret 9 10 99 131 Formannskapet 11 13 + 1 telefonmøte 86 107 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 14 14 170 170 Utvalg for Helse og omsorg 8 9 48 66 Utvalg for Oppvekst og kultur 8 9 68 66 Partsammensatt utvalg 4 5 16 23 Kontrollutvalget 7 6 40 33 Klagenemnda 6 9 23 38 Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 8-51 - Kommuneplanutvalget 6 6 15 15 Valgstyret 5-18 - Interpellasjoner 1 2 2 2 4

BENGT NYSTRØM Rådmann i Nedre Eiker kommune Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Årsrapporten gir en beskrivelse av utviklingen i kommunen på viktige områder som økonomi, tjenester, innbyggere og ansatte. For å få det hele og fulle bildet bør også regnskapet studeres. Årsrapporten innledes med en oversikt over politisk og administrativ organisering, en overordnet analyse av de økonomiske resultater og status, nøkkeltall og KOSTRA-tall. Rapport for hvert rammeområde følger med hovedfokus på mål og resultater på tjenesteområdene. Det er svært gledelig at vi i 2015 har klart et netto driftsresultat som viser overskudd på 13,9 millioner kroner. Dette utgjør 0,9 % av driftsinntektene for kommunen. Resultatet er 49,1 millioner kroner bedre enn i 2014. Dette skal vi sammen være stolte av. Resultatet har gjort at det ble mulig å dekke inn 8,2 millioner kroner av gammelt underskudd. Dette viser at det arbeidet vi har gjort med omorganisering og fokus på større effektivitet har lykkes og gitt et godt grunnlag for videre arbeid i samme spor. Nedre Eiker kommune har imidlertid fortsatt utfordringer innenfor økonomifeltet. Det gjenstår fortsatt 52 millioner kroner i gammelt underskudd å dekke inn før vi er ute av ROBEK. Som i tidligere år er det et betydelig driftsmessig merforbruk innenfor områdene helse og omsorg, barnevern og sosiale tjenester. Dette vil fortsatt være utfordrende med de stramme øko nomiske rammebetingelser vi har. Det er imidlertid verdt å merke seg at flere av våre viktige tjenesteområder leverer meget gode økonomiske resultater og har bidratt vesentlig til årets resultat. Sykefraværet ligger på et for høyt nivå, noe som medfører betydelige kostnader. Det er imidlertid gledelig at flere av tjenesområdene leverer de laveste sykefraværstallene innenfor en ti års periode. Til tross for store økonomiske utfordringer både på kort og langs sikt foregår det mye positivt i kommunen vår. Selv om økonomiarbeidet har hatt stort fokus har vi klart å levere gode tjenester og vi har kontinuerlig utviklet oss også på kvalitet. I 2015 har vi endret organisasjonen noe for å sette sterkere fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeide. Dette arbeidet vil det bli svært spennende å følge framover. Nedre Eiker går spennende tider i møte; det er nok å nevne kommunereform, utviklingen av Buskerudbyen, økt bruk av velferdsteknologi, økt etterspørsel etter våre tjenester og økende innbyggertall. Alle disse utfordringene kan kun løses ved at vi står sammen, at vi har innbyggerne i fokus og at vi smiler litt hver dag. Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 26. februar 2016 5

POLITISK ORGANISERING OG LEDELSE Nedre Eiker kommunestyre 35 representanter Fra 28. oktober: 41 representanter Kontrollutvalget 5 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H)/ Arne Perdersen (KrF) Ordfører Politisk sekreteriat Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører frem til 28. oktober Elly Th. Thoresen (H) Varaordfører fra 28. oktober H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 9 representanter/ 11 representanter H2 Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter/ 11 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter/ 11 representanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap)/ Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV)/ Margaret Sandøy Ramberg (H) Leder Monica Myrvold Berg (Ap)/ Lena Albrigtsen (FrP) Formannskapet Partsammensatt utvalg 11 representanter 4 representanter 3 ansattrepresentanter Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

ADMINISTRATIV ORGANISERING OG LEDELSE Rådmann Politisk sekreteriat Ine Helen Haugan Fagansvarlig Bengt Nystrøm Rådmann ETAT TEKNISKE TJENESTER Siri Marie Skøien Kommunalsjef ETAT OPPVEKST OG KULTUR Siri Sørensen Kommunalsjef ETAT HELSE OG OMSORG Hege Rokke Kommunalsjef Samfunnsutvikling - Overordnet planlegging og utvikling - Arealplan - Byggesak - Geodata Eiendom - Nybygg - Rehabilitering - Bygningsdrift og vedlikehold - Boligforvaltning - Park og grønt - Kommuneskogene Renhold Bestiller kommunalteknikk - Vei - Vann og avløp - Renseanlegg - Dammer og vassdrag - Renovasjon Kommunalteknikk drift - Vei - Vann og avløp - Renseanlegg - Dammer og vassdrag - Maskinforvaltning - Verksted - Transport PERSONALSEKSJONEN Jan Tore Skjørshammer Personalsjef Beredskap Informasjon og service - Sentralarkiv - Innbyggerkontakt - Websider Lønningskontor - Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og kommunale foretak Kultur og fritid - Kulturkontor - Nedre Eiker bibliotek - Eknes svømmehall - Frivilligsentralen - Down Under - Juniorklubber - Vakttjeneste/utleie - Eiker Arkiv Læringssenteret Kulturskolen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Grinde barnehage -Stensethalleen barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Overført fra etat Helse og omsorg september 2015: Spesialtjenester barn og unge - Barnevernet Forebyggende enhet - Pedagogisk psykologisk tjeneste - Fagteam barnehage - Helsestasjon - Skolehelsetjenesten - Familiehuset 7 Tjenestekontoret - Saksbehandling - Boligtildeling Samordna hjemmetjenester - Bråta bo- og aktivtetssenter - Spinnerisletta - Dagtilbud - Hjemmesykepleie - Hjemmehjelp - Innsatsteam Institusjonstjenesten - Bråta omsorgsboliger - Solberglia bo- og aktivtetssenter - Haglund omsorgsboliger Tjenester til funksjonshemmede - Bofellesskap - Dagtilbud - Ambulerende team Helsetjenesten - Fastleger og sykehjemsleger - Veksthuset - Berggården - Solberg opplæringssenter (SOL) - Fysio- og ergoterapitjenster - Psykiske helsetjenester - Ambulant team psykisk helse Sosiale tjenester og tiltak NAV Nedre Eiker - Rusomsorg - Flyktningetjenesten - Økonomisk sosialhjelp - Booppfølging ØKONOMISEKSJONEN Liv B. Østberg Økonomisjef - Innkjøp - Regnskap IKT

8

2015 ÅRET SOM GIKK Kommunereform Som en del av Stortingets kommunereform har kommunen utarbeidet en sårbarhets- og mulighetsanalyse for egen kommune og fellesutredning med nabokommunene for fremtidig kommunestruktur. Det er tre alternativer som vurderes: Nedre Eiker og Øvre Eiker Nedre Eiker og Drammen/Svelvik og eventuelt flere kommuner i Drammensregionen Nedre Eiker som egen kommune Etter et omfattende medvirkningsarbeid for innbyggere og næringsliv er det gjennomført en innbyggerundersøkelse for å kartlegge holdninger og kunnskap til kommunereformen blant kommunens innbyggere. Hovedkonklusjonen er at flertallet av de 800 spurte er positive til en kommunesammenslåing. Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 28. januar, kommuneplanens arealdel og handlingsdel ble vedtatt 7. oktober. I samsvar med føringene gitt i planstrategien, har prosessen resultert i full gjennomgang av hele kommunens plansystem der hensikten har vært: økt bevissthet rundt planlegging i kommuneorganisasjonen gjennomgang av hele kommunens plansystem alle kommunens planer skal sees i sammenheng både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor å gjøre kommunens planlegging mer målrettet Utredningsarbeidet i forkant har vært relativt grundig og omfattende. Planstrukturen er forbedret med tydeligere over- og underordning planene i mellom. Kommunens gjeldende plan har en sterk prioritering av folkehelse med tydelige satsingsområder og utviklingsstrategier både innad i organisasjonen og utad mot lokalsamfunnet. Administrasjonen har gjennomført en grundig evaluering av hele prosessen og forberedt en politisk evaluering. Flom Hovedfokus har vært arbeid med sikring mot konsekvenser av ekstremvær. Flommen Frida i 2012 lærte kommunen mye om hvilke tiltak som må prioriteres. I september ble kommunen på nytt utsatt for ekstremvær og flom. Først kom Lille Petra med flommer i sidevassdrag og deretter Petra med flom i Drammenselva kun med 10 dagers mellomrom. Tiltak gjennomført etter Frida viste at det nytter, men kommunen har fortsatt har store oppgaver med flomsikring. Etter Petra ble flomsikring av Krokstadbekken igangsatt, fra Sagstedbrua inkl 1000-års stedet og ned til bro over Langrand. Bekkeløp bak Eknes skole er omdirigert og oppdimensjonert vekk fra Lusevja og ned mot Krokstadbekken for å unngå overvann i Lusevja. Det er etablert fordrøyningsmagasin ved stadion Mjøndalen. Det er oppdimensjonert rør for økt vanngjennomstrømming ved Hatten gangbro. Statens Vegvesen har startet utskifting av kulvert ved Nedbergkollveien og Evja, samt bekkeomlegging ved Blåveisbakken. Kommunen samarbeider tett med NVE. Planer for risikovurderinger og beredskap for vassdragsanlegg har blitt revidert, og beredskapsmateriell er innkjøpt. Prosjekt Riktig tjenestetilbud Merforbruket i Helse og omsorg ble kraftig redusert i året som gikk takket være innsatsen i prosjekt Riktig tjenestetilbud. Merforbruket er redusert fra 40 millioner kroner i 2013, 29 millioner kroner i 2014 og ned til 15 millioner kroner i 2015. Dette er en forbedring på 25 millioner kroner på to år, hvorav 14 millioner kroner er oppnådd det siste året. Alle tall er eksklusiv barnevern. Den gode utviklingen har kommet gjennom målrettet arbeid og som en konsekvens av to forhold. En reduksjon i personalstyrken på 32 årsverk, og en betydelig reduksjon i kjøp av eksterne behandlingsplasser. Helse og omsorg har lykkes med å dreie tjenestetilbudet, og de ansatte har vært fleksible og har stått på for å gi et godt tjenestetilbud til brukerne til tross for færre ressurser. Prosjektet startet i 2014 med kartlegging av nåsituasjon, og en rapport med forslag til endringer for å få kontroll på økonomien med vedtak i kommunestyret høsten 2014. Fokuset i 2015 har vært å gjennomføre prosjektet i tråd med rapporten utarbeidet av Skagerak consulting. Prosjektet er avsluttet. Solberg Skole Solberg skole var i bygningsmessig dårlig stand og tilfredstilte ikke kravet til innemiljø for elever og ansatte. I november 2013 ble nytt bygg og rehabilitering av gammel bygningsmasse påbegynt. Byggeprosessen var krevende for både skolen og entreprenør, fordi skolen var i full drift gjennom hele byggeperioden. En fleksibel entreprenør, svært tilpasningsdyktige og tålmodige ansatte, elever og foreldre bidro til at byggeprosjekt ble vellykket gjennomført. Landskap, midtfløy og gymsal av den gamle bygningsmassen ble revet. Nytt undervisningsbygg og ny gymsal/flerbrukshall er bygd. De gjenstående bygningene er rehabilitert og har fått samme uttrykk og kvalitet som de nye byggene. Skolen og uteområdene tilfredsstiller alle dagens krav i lover og forskrifter. Skolen har kapasitet til 600 elever. Skolegården har fått flere nye ballbaner, flott aktivitetsområde og leskur. Uteområdene dekker skolens behov, og er også et populært aktivitetstilbud til kommunens innbyggere på ettermiddag, kveld og helg. Det ble satt opp trafikklys ved fotgjengerovergangene slik at trafikkavviklingen til og fra skolen nå er regulert på en god og trygg måte både for gående, syklende og kjørende til skolen. Hele skoleanlegget ble ferdigstilt og åpnet av ordfører Bent Inge Bye på 1. skoledag. Byggeprosjektet er gjennomført til planlagte tidsrammer og til budsjettet på 173 millioner kroner. Fornøyde elever, foreldre og ansatte har gitt meget gode tilbakemeldinger på Solberg skole. 9

1000 ÅRSBERETNINGEN for Nedre Eiker kommune 2015 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. DRIFTSREGNSKAP Resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat (overskudd) på 13,9 millioner kroner. Dette utgjør ca. pluss 0,9 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) mener at kommunene bør ha et netto driftsresultat i regnskapet på minimum 1,75 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer nå eller senere. Dette målet er ikke nådd for Nedre Eiker i 2015, men en forbedring fra de to foregående årene. Årets resultat viser en forbedring av netto driftsresultat med 49,1 millioner kroner i forhold til 2014. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat på 15,8 millioner kroner. Det er brukt av tidligere års avsetninger med 17,6 millioner kroner og nye avsetninger med 31,5 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets) på 600 000 kroner og strykning av budsjettert inndekning av tidligere års underskudd med 4 millioner kroner. Strykning betyr at det ikke var nok overskudd til å gjøre de budsjetterte avsetninger ig inndekninger av underskudd. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig nullresultat. Akkumulert underskudd fra tidligere år utgjør 52 millioner pr. 31.12.15. REGNSKAPSRESULTAT NETTO DRIFTSRESULTAT 20 10 30 25 20 15 0-10 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 8,9 2,1 5,6-5,8-30,8 0 14,5 2,5 15,0-15,1-42,3 0 10 5 0-5 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 12,5 25,7 1,62-10,2-30,8-3,3 15,4 24,3 25,9-15,1-35,1 13,9-20 -10-15 -30-20 -25-40 -30-35 -50 Millioner kroner -40 Millioner kroner Regnskapsmessig ble det nullresultat i 2015. Regnskapsmessig mindreforbruk ble 13, 9 millioner kroner i 2015. 10

DRIFTSREGNSKAP HELE 1000 KRONER REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP 2015 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Sum driftsinntekter -1 520 768-1 498 917-1 457 775-1 416 493-1 347 416-1 222 123-1 132 946-1 063 689-959 421 Sum driftsutgifter 1 490 636 1 470 037 1 482 679 1 421 947 1 307 644 1 184 764 1 105 878 1 058 151 980 717 Brutto driftresultat -30 132-28 880 24 904 5 454-39 772-37 359-27 068-5 538 21 297 Finanstransaksjoner 75 799 73 537 67 048 61 872 63 580 61 731 59 428 55 199 60 271 Motpost avskrininger -59 584-60 487-56 817-52 719-49 783-48 674-47 835-46 319-42 868 Netto driftsresultat -13 916-15 830 35 135 14 607-25 975-24 303-15 475 3 343 38 699 Bruk av midler fra tidligere år -17 585-17 584-16 060-30 130-9 323-20 923-9 205-10 297-14 150 Avsatt til kommende år 31 501 33 414 23 311 30 643 20 257 42 675 10 115 6 955 6 305 Sum anvend. av netto driftsres. 13 916 15 830 7 251 513 10 934 21 752 910-3 343-7 845 Regnskapsresultat 0 42 386 15 120-15 042-2 550-14 565 0 30 855 1) - inntekter + utgifter 2) - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift 3) - = overskudd + = underskudd DRIFTSINNTEKTER Samlede driftsinntekter var på 1.520,8 millioner kroner. Dette er en økning på 63 millioner eller 4,3 % fra 2014 og 21,9 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2015. Frie inntekter var på 1.135,7 millioner kroner, en økning på 41,2 millioner eller 43,8 % fra 2014 og 11,5 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2015. Skatteinngangen ble på 541,8 millioner kroner, en økning på 48,5 millioner eller 9,8 % fra 2014. Det var budsjettert med en skatteinngang på 548,2 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 6,4 millioner kroner. Rammetilskuddet ble på 594 millioner kroner, en reduksjon på 7,3 millioner eller -1,2 % fra 2014. Det var budsjettert med 576 millioner kroner i rammetilskudd og merinntekten ble på 18 millioner kroner. Nedre Eikers skatt og utgiftutjevning ble på 94,5 % av landssnittet. Andre statlige overføringer er mottatt med 32,2 millioner kroner som er 6,7 millioner mer enn budsjettert. Merinntekten skyldes i hovedsak integreringstilskudd for flyktninger og er en viktig faktor for årets gode resultat. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 188,5 millioner kroner som er en økning på 10 millioner kroner i forhold til 2014. DRIFTSUTGIFTER Samlede driftsutgifter var 1.490,6 millioner kroner. Dette er en økning på 8 millioner eller 0,5 % fra 2014 og 20,6 millioner høyere enn budsjettert for 2015. Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 20,6 millioner kroner eller 3,8 % fra 2014. Kjøp av varer og tjenester økte med 10,8 millioner kroner eller 2,4 % fra 2014 til 2015. Finanstransaksjoner Netto finansutgifter var 75,8 millioner kroner, en økning på 8,8 millioner fra 2014, og 2,3 millioner høyere enn budsjettert for 2015. Avdragsutgiftene var på 45 millioner kroner, en økning på 4,5 millioner kroner fra 2014 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert for 2015. Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 36,5 millioner kroner som er 1,3 millioner kroner høyere enn i 2014 og 2,5 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2015. Utbytte og renteinntekter var på 5,9 millioner kroner, en reduksjon på 2,5 millioner fra 2014 og 3 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2015. Dette skyldes at rentenivået har falt, likviditeten har vært svak og avkastingen på kraftrelaterte eiendeler har vært lav pga. investeringer. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 17,6 millioner kroner, mens faktisk avsetning ble 20,3 millioner 2,7 millioner kroner mer enn budsjettert. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggs midler for 208,3 millioner kroner i 2015. Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 3 millioner, salg av anleggsmidler med 1,6 millioner kroner og momskompensasjon 25,2 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansierte. Budsjetterte investeringer var på 224 millioner kroner, et avvik på 15,7 millioner kroner. Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekter, de fleste innenfor vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I 2015 ble det innhentet 30 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som er lånt ut. 11

KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Grunnskoleopplæring 24,8 % Helse og omsorg 32,5 % Barnehage 17,3 % Kakediagrammet viser netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjoner prosent av totale driftsutgifter. Adm. styring/ fellesutgifter 8 % Annet 3,4 % Kultur 2,5 % Barnevern 5,3 % Sosialtjenesten 6,2 % KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 KOSTRAgruppe 13 2015 Landet utenom Oslo Adm. styring, fellesutgifter 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 7,3 8,0 % 7,2 % 8,1 % Barnehage 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 17,3 17,3 % 15,9 % 14,7 % Grunnskoleopplæring 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,2 24,8 % 24,6 % 24,4 % Helse og omsorg 37,9 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 37,3 32,5 % 34,8 % 35,5 % Sosialtjenesten 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,1 6,2 % 6,0 % 5,6 % Barnevern 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 5,4 5,3 % 3,5 % 3,5 % Kultur 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 2,5 % 3,9 % 3,8 % Annet 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 0,8 3,4 % 4,1 % 4,4 % KOSTRA Finansielle nøkkeltall (konsern) Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 KOSTRA -gruppe 13 2015 Landet utenom Oslo 0,5 2,4 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) -1,7 (-1,6) 2,0 (1,8) 2,4 (2,8) 2,3 (2,3) -0,3 1,4 2,0 (2,6) 1,9 (2,3) -1,0 (-0,3) -2,4 (-2,2) 0,9 (0,9) 2,7 (2,9) 2,7 (2,8) 2,5 2,8 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,7 (2,7) 2,9 (2,9) 3,0 (3,5) 3,0 (3,3) 73,1 78,7 74,5 (75,6) 71,5 (69,7) 77,3 (75,6) 82,0 (80,4) 83,4 (83,7) 70,3 (85,5) 73,0 (79,7) 192,3 191,4 193,5 189,2 (184,9) 199,6 (195,6) 212,5 (208,3) 215,9 (212,7) 208,7 (218,2) 212,2 (213,5) 102,0 103,4 109,1 108,2 (105,9) 113,8 (111,7) 118,7 (116,4) 117,9 (114,8) 113,7 (112,8) 117,6 (115,1) Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13 og forsjellen har økt også i år. Vår kommunes andel til Grunnskoleopplæring er blitt litt høyere enn landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe lavere enn både landssnittet og kgr 13. Andelen til Barnevern er forstsatt vesentlig høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern har økt litt siden 2014. Andelen til Sosialtjenesten er høyere enn kommunegruppe 13, men andelen er redusert litt i forhold til i fjor. 12 Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester.

Driftsregnskapet Det er i regnskapet fordelt 1.078,3 millioner kroner til driften i 2015. Budsjettet var på 1.060,2 millioner kroner og det er dermed fordelt 18,1 million kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene er kommentert under det enkelte rammeområde i årsrapporten. REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP 2015 2015 2015 2014 Skatt på inntekt og formue 541 773 149 548 190 000 548 190 000 493 252 379 Ordinært rammetilskudd 593 933 830 575 976 000 575 976 000 601 276 061 Skatt på eiendom 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 32 157 875 25 408 000 25 308 000 31 112 592 Sum frie disponible inntekter 1 167 864 854 1 149 574 000 1 149 474 000 1 125 641 032 Renteinntekter og utbytte 5 875 755 8 862 772 8 800 000 8 332 044 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 36 464 019 39 000 000 39 000 000 35 121 074 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 45 025 740 43 400 000 43 400 000 40 560 662 Netto finansinnt./utg. -75 614 005-73 537 228-73 600 000-67 349 692 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 8 204 919 12 228 000 12 228 000 0 Til ubundne avsetninger 0 600 000 600 000 0 Til bundne avsetninger 20 296 340 17 586 206 0 17 311 345 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 17 584 793 17 584 379 0 16 060 179 Netto avsetninger -10 916 465-12 829 827-12 828 000-1 251 166 Overført til investeringsregnskapet 3 000 000 3 000 000 0 6 000 000 Til fordeling drift 1 078 334 384 1 060 206 945 1 063 046 000 1 051 040 174 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 078 334 384 1 060 206 945 1 063 046 000 1 093 425 992 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0-42 385 818 REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP 2015 2015 2015 2014 Investeringer i anleggsmidler 208 305 422 223 949 903 165 350 000 219 266 093 Utlån og forskutteringer 16 352 708 16 352 708 0 21 368 007 Kjøp av aksjer og andeler 2 921 136 2 921 136 0 5 821 406 Avdrag på lån 8 737 412 8 737 412 0 7 432 338 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 11 509 541 11 509 541 0 61 088 945 Årets finansieringsbehov 247 826 219 263 470 701 165 350 000 314 976 788 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 128 986 482 150 727 703 147 650 000 159 625 307 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 625 058 1 351 561 0 15 188 600 Tilskudd til investeringer 3 300 201 2 459 000 0 3 622 789 Kompensasjon for merverdiavgift 25 191 513 20 442 542 17 700 000 28 432 014 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 26 078 761 25 850 846 0 21 986 041 Andre inntekter 234 410 229 255 0 151 185 Sum ekstern finansiering 185 416 425 201 060 907 165 350 000 229 005 936 Overført fra driftsregnskapet 3 000 000 3 000 000 0 6 000 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 59 409 794 59 409 794 0 79 970 852 Sum finansiering 247 826 219 263 470 701 165 350 000 314 976 788 Udekket/udisponert 0 0 0 0 - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Det er gjennomført investeringer for 208,3 millioner kroner som er 15,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Investeringene ble finansiert med overføring på 3 millioner kroner fra driftsregnskap, salg av anleggsmidler med 1,6 millioner kroner og momskompensasjon på 25,2 millioner kroner. Postene utlån, forskutteringer, avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån fra Husbanken. Det ble lånt inn 30 millioner kroner fra Husbanken. 13

INVESTERINGSREGNSKAPET Det er i alt 84 enkeltprosjekter i investeringsregnskapet. Avvik mellom budsjett og regnskap viser et netto mindreforbruk på 17 millioner kroner. Det er 46 prosjekter med et samlet mindreforbruk på 24,8 millioner kroner, og 18 prosjekter med et samlet merforbruk på 7,8 millioner kroner. Det vil bli lagt fram forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for 2015. Skole Solberg skole består av nybygg og et rehabiliteringsprosjekt som samlet gir nye skolearealer, ny gymsal, uteområder og ny trafikkløsning. Alt er fullført og tatt i bruk. Krokstad skole har fått rehabilitert gamle vannskadede vegger og vinduer med stort varmetap. Mjøndalen tannklinikk er ombygd til skolelokaler for Mjøndalen skole. Oppgraderinger formålsbygg Oppgradering av bygg er gjennomført på mange bygninger i kommunen. De største tiltakene er utført på skolebygg. På Mjøndalen skole er det utført takarbeider og tilpassning av nye klasserom. Killingrud ungdomskole og Åsen skole har fått montert solavskjerming. Takarbeider er utført på Steinberg skole. Killingrud ungdomsskole er blitt tilkoblet varmesentral og el-anlegg Veiavangen ungdomskole er gjort om. Eknes svømmehall har fått utvendig fasade rehabilitert. Dusjanlegget på bassenget Blekkspruten på Bråta er rehabilitert. Taket på Hatten barnehage er lagt om og det montert solavskjerming på Møllenhof barnehage. På rådhuset er det utført rehabilitering av toaletter i 2. etg. ved formannskapssalen. Flere kommunale boliger har fått nye tak og oppgraderte fasader. På Bråta og Spinnerisletta er det montert solavskjerming. Prosjekt Riktig tjenestetilbud Det største investeringsprosjektet til Helse og omsorg var prosjekt Riktig tjenestetilbud. På Solberglia demensavdeling tiltak utført med dørskille, ny terrassedør, gjerde på uteplass, toalettrom, terrasse vestfløy, sansehage, personløftere og dusj stoler. Bråta har fått legemiddelautomat, bassengheis og opp gradering av to kjøkken. I Hjemmetjenesten er det investert tilbygg Fjerdingen 15. I tillegg er lokalene til barnevernet ombygd. Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinkelse i fremdriften for investering i ny velferdsteknologi. Hele Bråta har fått trådløst nett som første steg mot innføring av velferdsteknologi. Vei Den største veiinvesteringen er ny Bjørkelundsvei med ny bru over Krokstadbekken. Veien ble åpnet for trafikk i desember. Mindreforbruket skyldes gjenstående arbeid med blant annet oppverking av vei, rekkverk og asfaltering. Flomsikring Første etappe av flomsikring Wigenjordet er gjennomførst, med kulverter i øvre og nedre del av Korvaldveien. Flomsikringsprosjektet Tusenårsstedet - strekningen A.J. Horgensvei - Langrand ble igangsatt kort tid etterekstremværet Petra. Pumpestasjonen for overvann på Tusenårsstedet er under prosjektering. Tiltak for Gosen, Langrand og Møllenhofbekken planlegges. PROSJEKTNR. PROSJEKT REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) AVVIK 40067 Solberg skole nybygg 64 822 65 317-495 1600 Oppgradering bygg 11 949 10 867 83 1619 Riktig tjenestetilbud 9 714 11 042-1 328 50029 Kalosjejordet- Bjørkelunden vei 6 344 10 700-4 356 40061 Krokstad skole rehabilitering 3 687 3 840-153 40003 Mjøndalen tannklinikk ombygging 3 300 3 300 0 1279 Flomsikring 1 845 2 560-715 Vann og avløp 50036 Stadion/Munkhaug Separering VA 19 127 15 660 3 467 50029 Kalosjejordet- Bjørkelunden 12 779 11 693 1 086 50022 Øya, Steinberg sanering VA 3 219 2 793 426 Brutto driftsutgifter tall i hele 1 000 kroner Prosjektene har merforbruk noe som skyldes at en mild høst og vinter har medført en større framdrift enn planlagt. 14

BALANSEN Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 257 til 3.626,5 millioner kroner fra 2014 til 2015. Pensjonsmidlene ble økt med 98 millioner, aksjer/ andeler økte med 2,9 millioner, kortsiktige fordringer ble redusert med 18,6 millioner, likvide midler økte med med 42,3 millioner og premieavviket ble redusert med 18,3 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld som har økt med 123,9 millioner kroner i 2015. Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 81,4 millioner kroner en reduksjon på 18,3 millioner fra 2014 til 2015. Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i 2003. Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 81,4 millioner for godt. Det betyr at kommunen likviditetsmessig har et akkumulert underskudd på 81,4 millioner pluss akkumulert underskudd på 52 millioner som samlet utgjør 133,4 millioner kroner. Dette er en forbedring fra 2014 da sum premieavvik og akkumulert underskudd var 159,9 millioner kroner. Dette blir krevende likviditetsmessig i årene som kommer. PREMIEAVVIK 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 14,0 17,5 9,7 13,7 16,9 31,7 32,0 39,3 39,6 71,6 70,8 99,7 81,4 Søylene viser premieavvik ved årsslutt. BALANSE 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 EIENDELER Anleggsmidler 3 305 650 3 054 483 2 743 023 2 518 856 2 381 318 2 356 983 2 220 310 2 105 783 1 978 145 1 806 839 1 705 992 Omløpsmidler 320 871 315 110 331 149 305 372 260 587 263 223 276 788 207 729 250 995 239 385 186 592 SUM EIENDELER 3 626 522 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 126 360 49 676 27 927 87 463 104 871 287 615 288 565 321 807 380 707 391 039 400 560 Pensjonsforpliktelser 1 792 994 1 730 717 1 612 655 1 458 328 1 332 967 1 171 886 1 085 157 993 149 907 869 833 993 761 090 Langsiktig gjeld 1 490 553 1 366 666 1 215 159 1 091 007 1 032 019 996 329 960 341 847 424 780 495 689 248 608 423 Kortsiktig gjeld 216 616 222 534 218 431 187 429 172 048 164 377 163 035 151 132 160 069 131 944 122 512 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 626 522 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 106 697 58 033 18 158 47 326 47 985 34 525 113 700 43 598 31 773 53 994 8 300 I hele 1000 kroner 15

Gjeld Langsiktig gjeld økte med 123,9 millioner til 1.1490,5 millioner kroner fra 2014 til 2015. Pensjonsforpliktelser økte med 62 millioner og ved utgangen av året har kommunen 1.793 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Egenkapital Egenkapitalen økte fra 49,7 millioner i 2014 til 126,4 millioner kroner i 2015. Egenkapitalgraden var ved utgangen av 2015 kun 3,48 %, men det er en økning fra 2014. GJELD PR. INNBYGGER OG GJELSGRAD Gjeldsgrad 60 50 50648 51761 54079 49516 40 44714 42575 37537 30 32864 33754 69877 65794 60207 70 000 kr 60 000 50 000 40 000 30 000 Gjeld pr. innbygger Årsaken til økning i egenkapitalen er at faktisk forpliktelse har blitt lavere enn estimert forpliktelse på Statens pensjonskasse. Estimat avvik er en størrelse som beregnes av selskapets aktuar. 20 10 20 000 10 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 14,62 51,33 31,99 13,51 0 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være større enn 2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,48 som er under anbefalt grense. LANGSIKTIG GJELD (HELE 1000 KRONER) 1 500 Millioner kroner 1 200 900 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være større enn 1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,54 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr 31.12.2015. Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. 600 300 0 2006 689 2007 780 2008 847 2009 960 2010 996 2011 1 032 2012 1 091 2013 1 215 2014 1 366 2015 1 490 Så lave likviditetsgrader betyr at kommunen må trekke på kassakreditten i banken. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 104,3 millioner kroner som er en økning av arbeidskapitalen på 11,7 millioner fra 2014 til 2015. Endringen skyldes både reduksjon av kortsiktig gjeld og økning av likvide midler (kasse, bankinnskudd). 2,0 1,5 1,0 0,5 LIKVIDITETSGRAD Likividitetsgrad 1 Likividitetsgrad 2 0,0 2003 1,53 1,00 2004 1,99 0,57 2005 1,52 0,86 2006 1,81 1,19 2007 1,81 1,19 2008 1,37 0,65 2009 1,70 1,09 2010 1,60 0,88 2011 1,51 0,72 2012 1,63 0,61 2013 1,63 0,61 2014 1,42 0,34 2015 1,48 0,54 16

UTVIKLING I FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd Nedre Eiker fikk en økning i skatteinntektene fra 2014 til 2015 på 49 millioner kroner som er en økning på 9,8 %. På landsbasis var økningen 6 %. Skatt pr. innbygger i Nedre Eiker økte med 5,1 % mens landssnittet økt med 4,8 %. Nedre Eiker fikk en skatteinngang på 84,8 % av landssnittet som er laveste i Buskerud. Som kompensasjon for skatteinngang under 90 % av landssnittet mottok Nedre Eiker 62 millioner kroner i inntekstutjevning. Når skatt og inntektsutjevning ses på samlet fikk Nedre Eiker 94,5 % av landssnittet. SKATT Beløp i millioner kroner 2015 2014 ENDRING I MILL. KRONER ENDRING I % FRA 14-15 Nedre Eiker 542 493 49 9,8 % Øvre Eiker 436 404 32 7,9 % Lier 737 692 45 6,5 % Kongsberg 781 753 28 3,7 % Drammen 1707 1613 93 5,8 % SKATT OG INNTEKTSUTJEVNING Beløp i millioner kroner 2015 2014 ENDRING I MILL. KRONER ENDRING I % FRA 14-15 Nedre Eiker 604 566 37 6,6 % Øvre Eiker 455 428 27 6,3 % Lier 689 649 40 6,2 % Kongsberg 728 692 36 5,2 % Drammen 1724 1625 99 6,1 % SKATT i % av landssnitt 2015 ENDRING FRA 2014-2015 I PROSENTPOENG 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Nedre Eiker 84,8 % 2,7 % 82,1 % 86,4 % 0,80 % 83,4 % 87,3 % 85,0 % 82,2 % Øvre Eiker 91,5 % 2,1 % 89,4 % 90,0 % 1,70 % 87,0 % 90,3 % 90,7 % 86,9 % Lier 109,9 % 0,9 % 109,0 % 110,6 % -0,90 % 110,2 % 109,3 % 109,3 % 110,6 % Kongsberg 110,6 % -2,4 % 113,0 % 112,8 % -0,70 % 112,7 % 110,8 % 110,7 % 108,4 % Drammen 96,3 % -0,3 % 96,6 % 99,0 % -1,20 % 99,0 % 99,7 % 97,9 % 97,9 % KOSTRA Frie inntekter pr. innbygger i kroner NEDRE EIKER KOMMUNE GR. 13 LANDSSNITT UTEN OSLO DIFF. KOMMUNE GR. 13 DIFF. LANDSSNITT 2004 22 544 23 528 25 168-984 -2 624 2005 23 178 24 508 26 232-1 330-3 054 2006 25 226 27 117 29 064-1 891-3 838 2007 25 860 27 764 29 529-1 904-3 669 2008 27 023 29 273 30 965-2 250-3 942 2009 29 319 31 711 33 486-2 392-4 167 2010 31 239 33 126 35 689-1 887-4 450 2011 39 207 40 682 42 625-1 475-3 418 2012 42 732 43 664 45 652-932 -2 920 2013 44 101 45 371 47 407-1 270-3 306 2014 45 315 46 496 48 554-1 181-3 239 2015 46 486 47 668 49 762-1 182-3 276 KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger 1.182 kroner under i frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og 3.276 kroner under landssnittet utenom Oslo. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. Med Nedre Eikers innbyggertall på 24 431 betyr det at frie inntekter er 29,9 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og 80 millioner lavere enn landet utenom Oslo. 17

ØKONOMISK STILLING Ved inngangen til året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner hvorav 2,7 millioner var pådratt allerede i 2008. Kommunen ble innmeldt i ROBEK registeret i juni 2014. Årets resultater for rammeområdene viste et merforbruk på Helse og omsorg på 24 millioner kroner og Sosiale tjenester og tiltak med 8,4 millioner kroner. Fylkesmannen anbefalte at 1,75 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune oppnådde 13,9 millioner kroner i nettodriftsresultat noe som utgjør 0,9 % av driftsinntektene. Renter på lånegjeld Det ble budsjettert med en flytende lånerente på 2,25 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved inngangen av året 2,28 %, med hhv. 1,72 % for lån med flytende rente og 2,92 % for lån med fastrente. Andelen fastrentelån var 47 % pr. 31.12.2015. Renteutgiftene ut gjør en stadig mindre belastning fordi rentenivået har blitt stadig lavere. I 2008 utgjorde rentekostnaden 4,9 % av brutto drifts inntekter, mens i 2015 utgjorde rentekostnaden 2,4 %. Avdrag på lånegjeld I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Kommunens lånegjeld er stadig økende og kommunen ligger svært lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende renteog avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Langsiktig gjeld økte med 123,9 millioner til 1.490,5 millioner kroner (inkl. 123,7 millioner i formidlingslån) fra 2014 til 2015. Årets låneopptak til investeringer var på 147,7 millioner kroner og avdraget på 45 millioner kroner (eks. avdrag formidlingslån) som betyr en netto økning av lån til investeringer på 102,7 millioner kroner. Økningen i Husbanklån til videreformidling var 21,3 millioner kroner. Avdrag på investeringslån er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. Avdrags utgiftene har økt til ca. 3 % av brutto driftsinntekter. Bæreevne på lånegjeld Nedre Eiker (konsern) har en gjeld på 53.715 kroner mens KOSTRA-gruppe 13 har 60.322 kroner pr. innbygger. Kommunens gjeld pr. innbygger er lav, men langsiktig gjeld i prosent av bruttodriftsinntekter er 215,9 % som er høyere enn KOSTRA-gruppe og landet. Det betyr at Nedre Eiker har lav bæreevne på gjelden. DRIFT - AVVIK MELLOM REGNSKAP OG JUSTERT BUDSJETT RAMMEOMRÅDE LÅN OG EGENKAPITAL 1 500 000 1 200 000 900 000 600 000 300 000 0 REGNSKAP 2015 BUDSJETT (JUST.) 2015 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 AVVIK Formannskapet 0 26-26 Sentraladministrasjon 55 937 59 614-3 677 Oppvekst 440 872 447 050-6 178 Kultur og fritid 16 494 16 525-31 Helse og omsorg 415 326 391 300 24 026 Sosiale tjenester og tiltak 68 079 59 700 8 379 Tekniske tjenester 103 262 107 856-4 594 Vann og avløp -2 253-4 447 2 194 Kirken og Hermannsenteret 10 015 10 015 0 Finans (B) -522-144 -378 Sum rammeområder 1 107 209 1 087 495 19 715 Finans (A) -1 107 209-1 087 495-19 715 Alle tall i 1.000 kroner Gjeldsgraden viser 2003 forholdet mellom kapital som er finansiert av 459 765 utenforstående og av kommunen selv. 26 % Gjeldsgraden har på andre året blitt redusert. Fra 2014 er gjeldsgraden redusert fra 32 til 13,5. En gjeldsgrad på 13,5 % betyr at gjelden er 13,5 ganger høyere enn egenkapitalen. Årsaken til økning i egenkapitalen er at faktisk forpliktelse har blitt lavere enn estimert forpliktelse på Statens pensjonskasse. Estimat avvik er en størrelse som beregnes av selskapets aktuar. 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 18

100 000 80 000 Renter Avdrag RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING Samlet utgjorde rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter 7,5 % i 2008, mens i 2015 utgjorde dette 5,35 %. Det betyr at gjelden har blitt mindre belastende for økonomien. 60 000 40 000 20 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Renter 17 892 16 184 22 817 30 984 46 932 33 301 34 732 38 173 35 888 35 915 35 121 36 464 Avdrag 18 789 21 960 25 478 23 255 24 660 26 983 32 445 32 467 35 256 33 959 40 561 45 026-10 000-20 000-30 000-40 000 0 2013 2014 2015-17 824-60 209-52 004 Akkumulert underskudd, premieavvik og likviditet Ved inngangen av året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner. I tillegg var samlet premieavvik på 99,7 millioner kroner. Dette betydde 159,9 millioner kroner som måtte dekkes inn kortsiktig med annen likviditet som for eksempel kassakreditt. Etter flere år med underskudd og økning av premieavviket snudde den negative trenden i år. Ved utgangen av året er akkumulert underskudd redusert med ca. 8,2 millioner kroner til 52 millioner kroner. Det var budsjettert med ca. 12,2 millioner kroner i inndekning av underskudd. Premieavviket er redusert med 18,3 millioner kroner i år. Amortisering (nedbetaling) av premieavviket på 81,4 millioner kroner pr. 31.12.15 vil i snitt belaste regnskapet hvert år med ca. 12,5 millioner kroner neste åtte år. Det blir en stor utfordring å dekke inn akkumulert underskudd og akkumulert premieavvik på til sammen 133,4 millioner kroner de neste årene, men året har vist at Nedre Eiker er i stand til dette med en samlet nedbetaling på premieavvik og underskudd på 26,5 millioner kroner i 2015. -50 000-60 000-70 000 Grafen viser underskudd -80 000 siste tre år. KOSTRA (Konserntall) Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner 2015 2014 2013 2012 2011 2010 Nedre Eiker 51 944 (53 715) 49 496 (49 603) 45 973 (45 973) 40 736 (40 736) 39 120 (41 182) 38 890 (41 094) Lier 66 915 (65 499) 55 442 (55 530) 45 448 (45499) 44 508 (44 507) 43 669 (44 983) 45 342 (46 651) Drammen 79 261 (30 050) 23 822 (101 625) 21 445 (96 498) 19 172 (61 141) 17 112 (57 939) 13 905 (54 403) Øvre Eiker 55 010 (54 397) 48 579 (48 679) 46 116 (46 116) 43 494 (43 494) 36 594 (36 939) 25 883 (25 917) Kommunegruppe 13 60 322 (48 305) 44 922 (57 533) 43 042 (54 251) 40 492 (48 477) 38 358 (47 864) 37 416 (45 621) Landet uten Oslo 61 391 (54 218) 49 613 (57 516) 46 806 (53 608) 44 032 (52 409) 41 924 (48 333) 39 642 (45 129) Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2014 til 2015 på er 5,3 % for Nedre Eiker. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv. 7,9 % og 8,8 %. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 16. mars 2015 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2015 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. INTERNKONTROLL Kommunelovens 23 nr. 2 beskriver ansvaret rådmannen har for å sikre at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og at det er betryggende kontroll. Det er etablert intern kontrollrutiner innenfor de fleste områder og virksomheten. Imidlertid foreligger det ikke et helhetlig overordnet system for internkontroll hvor alle felles maler, dokumenter, metoder, og rutiner er utarbeidet. Kommunen bruker datasystemet QM+ i sitt internkontrollarbeid med håndtering av avvik innen for svært mange områder. Her blir avvik på bl.a HMS meldt inn og avvik lukket. Dette arbeidet innebærer også kvalitets- og forbedringsarbeid. Kvalitetssystemet blir brukt til å gjennomføre årlige risikoanalyser for uønskede hendelser hvor sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og mulig skadeomfang kartlegges. I dette arbeidet er alle virksomheter involvert. I etterkant blir resultatet av undersøkelsen evaluert og korrigerende tiltak satt i verk der det er formålstjenlig. For politiske saker foretas det halvårlig kontroll av iverksetting av politiske saker. Saksbehandlerne gir tilbakemelding på status på sak som igjen rapporteres som egen sak til organet som har behandlet saken. Arbeidet utføres i saksbehandlingssystemet ephorte. Det er utarbeidet rapport for finansforvaltning slik reglement for finansforvalting foreskriver. Innkjøpsreglement er tilgjengelig på intranett med søkbar base for rammeavtaler. Avrop på rammeavtaler gjøres i ehandel, hvor bestiller får opp forslag på rammeavtalevare som førstevalg. Avvik på bestilling og faktura foretas i ehandel. Det er gjennomført revisjon av attestanter og anvisere i fakturabehandlingssystemet slik at færrest mulig har tilganger. På intranettsidene ligger tilgjengelig håndbøker for ledere og medarbeidere. Her er alle rutiner og regler som angår personalet beskrevet. I rådmannens utvidede ledergruppe som avholdes fire ganger årlig har flere temaer blitt gjennomgått og presisert, blant annet rutiner for sykefravær. Sykefravær håndteres i datasystemet HR ressurs hvor alle rutiner er med maler, tidsfrister og oppgaver. Rådmannens rettesnor i internkontrollarbeidet er basert på dels risikoanalyser, men det skal legges vekt på at arbeidet skal være en del av det ordinære virksomhetsstyringsarbeidet. Det arbeides med å få en helhetlig og formalisert internkontroll. 19

ANSATTE DELTIDSSTILLINGER 2006 833 kvinner 67 menn 2007 853 kvinner 83 menn 2008 863 kvinner 87 menn 2009 815 kvinner 92 menn 2010 765 kvinner 92 menn 2011 763 kvinner 86 menn 2012 774 kvinner 93 menn 2013 796 kvinner 107 menn 2014 750 kvinner 101 menn 2015 703 kvinner 91 menn 0 200 400 600 800 1000 I Nedre Eiker kommune var det i 2015 totalt ansatt 1 573 personer, 1 301 kvinner og 272 menn. Andelen kvinner ansatt i kommunen er 83 % og andelen menn er 17 %. Til sammen er det 803 ansatte som jobber i deltidsstillinger. Av disse er 712 kvinner, og 91 er menn. Andel kvinner i deltids stillinger er 89 %, mens andel menn i tilsvarende stilling er 12 %. Årsak til reduksjon i deltidsansatte I forkant av omstillingsprosessen i Helse og omsorg ble det foretatt en gjennomgang for å identifisere personer som har rettskrav på høyere stillingsstørrelse. Etter krav fra arbeids taker ble det foretatt mange korrigeringer. Omstillingsprosessen i Helse og omsorg ble gjennomført og ansatte ble innplassert i stillinger. Som resultat av denne prosessen har mange fått utvidet sin stilling slik det er samsvar mellom faktisk arbeid og stillingsstørrelse. Likestilling Det skal arbeides for at mangfoldet utvikles i Nedre Eiker kommune. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom andel menn og kvinner, skal det satses på opplæringstiltak og kompetanseutvikling som et tiltak for å justere skjevheten. FASTE STILLINGER 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Antall årsverk (totalt) 1 222 1 252 1 257 1 202 1 184 1 184 1 155 1 148 Antall ansatte 1 573 1 592 1 628 1 561 1 532 1 504 1 524 1 558 Antall kvinner 1 301 1 315 1 350 1 292 1 264 1 232 1 256 1 298 % andel kvinner 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 82 % 82 % 83 % Antall menn 272 277 278 269 268 272 268 260 % andel menn 17 % 17 % 17 % 17 % 17 % 18 % 18 % 17 % Antall kvinner høyere stillinger 30 28 28 28 27 28 29 34 % andel kvinner i høyere stillinger 72 % 67 % 69 % 67 % 63 % 66 % 55 % 62 % Antall menn i høyere stillinger 12 14 13 14 16 15 23 21 % andel menn i høyere stillinger 29 % 33 % 31 % 33 % 37 % 34 % 45 % 38 % FORDELING HELTID/DELTID Antall årsverk (deltid) 455 510 531 506 Antall ansatte i deltidsstillinger 803 851 903 867 849 859 907 950 Antall kvinner i deltidsstillinger 712 750 796 774 763 765 815 863 % andel kvinner i deltidsstillinger 89 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 % 91 % Antall menn i deltidsstillinger 91 101 107 93 86 94 92 87 % andel menn i deltidsstillinger 12 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 % 9 % Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og stabsstilling med kommunalsjef som nærmeste overordnede. 20