08 Årsrapport Norske Skog
FINANSIELLE HOVEDTALL DEFINISJONER 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Resultat (millioner kroner) Driftsinntekter 26 468 27 118 28 812 25 726 25 302 24 068 23 471 30 354 26 635 18 054 Brutto driftsresultat 1 2 723 3 932 4 704 3 957 4 353 4 686 5 198 8 419 6 599 3 818 Driftsresultat -1 407 677-2 527 630 757 1 536 1 306 5 096 4 211 2 129 Resultat før finanskostnader 2-1 242 785-2 275-51 868 1 383 1 833 5 581 4 575 2 252 Resultat før skatt -2 779 235-3 480-1 004 210 770 806 3 894 3 021 1 825 Årsresultat -2 765-683 -3 017-848 629 406 1 168 2 660 2 184 1 326 Balanse (millioner kroner) Anleggsmidler 26 980 29 307 37 577 43 740 36 861 39 219 38 197 45 417 43 717 18 828 Omløpsmidler 18 211 13 953 7 653 8 293 7 238 7 119 6 769 10 855 17 510 6 086 Sum eiendeler 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 44 966 56 272 61 227 24 914 Egenkapital inkludert minoritetsinteresser 13 632 15 957 18 550 22 679 18 894 19 416 17 921 19 526 22 351 11 727 Langsiktig gjeld 23 277 21 533 18 802 21 700 20 052 21 402 18 814 30 858 31 906 9 021 Kortsiktig gjeld 8 282 5 770 7 878 7 654 5 153 5 520 6 210 5 888 6 970 4 166 Sum egenkapital og gjeld 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 42 945 56 272 61 227 24 914 Netto rentebærende gjeld 14 047 16 408 17 320 19 063 16 871 17 759 18 204 22 820 20 535 7 618 Lønnsomhet Brutto driftsmargin % 3 10,3 14,5 16,3 15,4 17,2 19,5 22,1 27,7 24,8 21,1 Netto driftsmargin % 4-5,3 2,5-8,8 2,4 3 6,3 5,6 16,8 15,8 11,8 Netto fortjenestemargin % 5-10,4-2,5-10,5-3,3 2,5 1,7 5 8,8 8,2 7,3 Totalrentabilitet % 6-2,8 1,8-4,7-0,1 1,9 3 3,6 9,5 10,6 9,2 Egenkapitalrentabilitet % 7-18,7-4 -14,6-4,1 3,3 2,2 6,3 12,7 12,8 12,2 Egenkapitalandel % 8 30,2 36,9 41,5 43,6 42,8 41,9 39,9 34,7 36,5 47,1 Netto rentebærende gjeld / Egenkapital 1,05 1,05 0,96 0,84 0,89 0,91 1,02 1,17 0,92 0,65 Resultat per aksje 9-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Utvannet resultat per aksje 9-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Kontantstrøm per aksje etter skatt 10 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 58,47 48,18 23,29 Kontantstrøm per aksje etter full utvanning 10 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 23,29 48,18 23,29 Likviditet Likvide eiendeler (millioner kroner) 11 6 195 1 886 485 902 889 930 868 4 158 8 629 803 Kontantstrøm (millioner kroner) 12 1 977 2 166 2 763 3 061 2 948 2 973 3 687 7 052 4 922 2 162 Likviditetsgrad 1 13 2,20 2,42 0,97 1,08 1,40 1,29 1,09 1,84 2,51 1,46 Definisjoner finansielle hovedtall 1. Brutto driftsresultat = Driftsresultat + Avskrivninger + Restruktureringskostnader + Andre gevinster og tap + Nedskrivninger 2. Resultat før finanskostnader = Driftsresultat + Renteinntekter + Andel resultat tilknyttede selskap 3. Brutto driftsmargin = Brutto driftsresultat : Driftsinntekter 4. Netto driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 5. Netto fortjenestemargin = Årsresultat : Driftsinntekter 6. Totalrentabilitet = Resultat før finanskostnader : Gjennomsnittlig totalkapital 7. Egenkapitalrentabilitet = Årsresultat : Gjennomsnittlig egenkapital 8. Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 9. Resultat per aksje etter skatt = Årsresultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 10. Kontantstrøm per aksje etter skatt = Kontantstrøm : Gjennomsnittlig antall aksjer 11. Betalingsmidler = Kontanter/bank/postgiro + Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 12. Kontantstrøm = Netto kontantstrøm fra drift ifølge kontantstrømanalyse 13. Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld Side 2 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON
norske skogs verden 1 3 2 7 4 6 5 9 8 10 14 15 12 13 11 ProduksjonsKapasitet per forretningsenhet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Avispapir SC LWC MFC Katalog- (inkl. forbedret avispapir) (magasinpapir) (magasinpapir) (magasinpapir) papir Sum Norske Skog Skogn, Norge 600 000 600 000 Norske Skog Saugbrugs, Norge 550 000 550 000 Norske Skog Follum, Norge 150 000 140 000 290 000 Norske Skog Golbey, Frankrike 640 000 640 000 Norske Skog Bruck, Østerrike 128 000 275 000 403 000 Norske Skog Walsum, Tyskland 435 000 435 000 Norske Skog Parenco, Nederland 470 000 470 000 Totalt Europa 1 988 000 550 000 710 000 140 000 0 3 388 000 SNP Shanghai, Kina 145 000 145 000 Norske Skog Hebei, Kina 330 000 330 000 Norske Skog Singburi, Thailand 130 000 130 000 Totalt Asia 605 000 0 0 0 0 605 000 Norske Skog Tasman, New Zealand 320 000 320 000 Norske Skog Albury, Australia 265 000 265 000 Norske Skog Boyer, Australia 300 000 300 000 Totalt Australasia 885 000 0 0 0 0 885 000 Norske Skog Pisa, Brasil 185 000 185 000 Norske Skog BioBio, Chile 60 000 65 000 125 000 Totalt Sør-Amerika 245 000 0 0 0 65 000 310 000 Totalt 3 723 000 550 000 710 000 140 000 65 000 5 188 000 INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 3
introduksjon Innhold 2 Introduksjon Finansielle hovedtall 2 Produksjonskapasitet per forretningsenhet 3 Øyeblikk 2008 5 Kraftfulle tak - konsernsjefens kommentar 6 8 12 18 26 94 114 Marked og kostnader Verdensforbruket av trykkpapir 8 Prisutvikling på innsatsfaktorer 10 Norske Skogs produkter 11 Kapitalmarked Finansiell stilling 12 Aksjonærpolitikk 14 De største aksjonærene 16 Aksjerelaterte nøkkeltall 17 Virksomhetsstyring Eierstyring og selskapsledelse 18 Styremedlemmer 22 Konsernledelsen 23 Medlemmer i styrende organer 24 Vedtekter 25 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning 26 Årsregnskap konsern 36 Årsregnskap Norske Skogindustrier ASA 78 Bærekraftsrapport Introduksjon 94 Miljøprinsipper 95 Kundesamarbeid i Australia - artikkel fra News Limited 96 Råstoff 98 Energi 100 Klimagasser 101 Produksjonsprosesser 103 Utslipp til luft og vann 104 Transport 106 Miljøinvesteringer 107 Xynergo 108 Fabrikktall miljø 112 Samfunnsansvar Norske Skogs samfunnsansvar 114 Denne rapporten er trykket på 65 g/m 2 Norset fra Norske Skog Follum. Omslaget er trykket på 250 g/m 2 Cyclus Print. Design & Layout: Vestfjorden Grafisk AS Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no (forsiden, side 6, 22, 23 og 111) Andre bilder: Norske Skog Trykk: Ålgård Offset AS Side 4 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON
Øyeblikk//2008 Januar Konsernsjefen og styrets leder avholdt en telefonkonferanse for finansmarkedet. To hovedmål ble presentert for 2008: Lavere gjeld og bedre lønnsomhet. Norske Skog avholdt ekstraordinær generalforsamling etter krav fra Unionen AS. Det ble foreslått to nye kandidater til selskapets bedriftsforsamling. Et flertall av de fremmøtte aksjonærene stemte for å beholde den daværende sammensetningen av bedriftsforsamlingen. Februar Norske Skog lanserte en rekke tiltak for å bedre lønnsomheten. Fundamentale endringer i ledelsesstrukturen ble besluttet, og hovedkontorfunksjoner skulle fjernes. Produksjonskapasiteten i Europa og Korea ble foreslått redusert, og flere eiendommer ble klargjort for salg. Mars Byggingen av papirmaskin nummer to (PM2) ved Norske Skog Pisa ble stanset på grunn av store kostnadsoverskridelser. Antonio Dias fratrådte som konserndirektør for magasinpapir og Sør-Amerika. Det ble besluttet å stenge Norske Skog Steti i Tsjekkia permanent. En av papirmaskinene ved Norske Skog Follum i Norge ble bestemt stengt på ubestemt tid. April Norske Skog avholdt generalforsamling i Oslo. Generalforsamlingen valgte medlemmer til bedriftsforsamlingen. Det ble vedtatt å endre vedtektene i selskapet slik at vedtektsendringer deretter kan gjøres med 2/3 flertall mot tidligere 3/4. Mai Bedriftsforsamlingen valgte nytt styre i Norske Skog. Kim Wahl ble gjenvalgt som styreleder, Øystein Stray Spetalen ble valgt til nestleder, Wenche Holen og Svein Rennemo kom inn som nye styremedlemmer. Andreas Enger fratrådte som konserndirektør for finans. Norske Skog la frem et svakt resultat for første kvartal. Svak prisutvikling på konsernets produkter og sterk kostnadsøkning på innsatsfaktorene preget resultatet negativt. Juni Norske Skog inngikk en avtale om å selge det heleide datterselskapet Norske Skog Korea til Morgan Stanley Private Equity Asia og Shinhan Private Equity. Transaksjonen omfattet de to avispapirfabrikkene Jeonju og Cheongwon, og var et ledd i arbeidet med å redusere Norske Skogs netto gjeld. Produksjonen ved Norske Skog Steti i Tsjekkia og PM2 ved Norske Skog Follum ble stanset. Juli Norske Skog inngikk avtale om salg av den nedlagte fabrikken Steti i Tsjekkia og flere mindre eiendommer i Norge. Audun Røneid ble ansatt som ny konserndirektør for finans. August Norske Skog la frem resultater for andre kvartal som viste noe forbedring i lønnsomheten. Salget av virksomheten i Sør-Korea ble gjennomført med 3,8 milliarder kroner i netto gjeldsreduksjon for Norske Skog som resultat. September Terry Hamilton ble tatt inn i konsernledelsen med ansvar for virksomheten i Asia og Australasia. Norske Skog solgte hovedkontoreiendommen Oxenøen for 429,5 millioner kroner. Salget av Oxenøen og annen eiendom bidro med om lag 500 millioner i reduksjon av netto gjeld. Norske Skog etablerte samarbeid med det tyske selskapet CHOREN innenfor andregenerasjons biodiesel. Oktober I et intervju med Bloomberg uttalte Norske Skog en forventning om prisøkninger på avispapir i Europa i 2009 for å dekke opp for kostnadsøkninger og bidra til en mer forsvarlig lønnsomhet. November Norske Skog la frem resultat for tredje kvartal. Resultatutviklingen var fortsatt positiv, først og fremst drevet av noe bedre priser på magasinpapir, reduserte kostnader og svakere norsk krone. Desember Norske Skog gjennomførte tilbakekjøp av obligasjoner til underkurs. Fjerde kvartal 2008 ble avsluttet med fortsatt resultatforbedring. INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 5
//2008 var et krevende år for konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og Norske Skog Side 6 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON
Kraftfulle tak I de siste årene har vi gjort omfattende reduksjoner i Norske Skogs struktur for å tilpasse oss fallende markeder. Vi er klare til å fortsette tilpasningen av konsernet til endringer i markedet. 2008 ble et dramatisk år. Mandag 15. september ble den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers slått konkurs, og verdens finansmarkeder gikk inn i en voldsom negativ spiral. I løpet av dager og uker ble verdiene på finansielle aktiva dramatisk endret. Fire dager før dette skjedde, fikk Norske Skog inn oppgjøret fra salget av våre to fabrikker i Sør-Korea på 3,8 milliarder kroner. Da vi senket skuldrene om kvelden den 11. september var det ingen av oss som ante hvor nær den finansielle dramatikkens høydepunkt vi var. Vanskelige tider er ikke noe nytt for papirindustrien. Et kraftig fall i forbruket av avispapir i Nord-Amerika har blitt møtt av store kutt i produksjonskapasiteten over flere år. En sterk økning i den kinesiske etterspørselen har gjort Asia til verdens største region for avispapir. Men overetablering av papirfabrikker har presset lønnsomheten også i Asia ned til et uakseptabelt lavt nivå. Norske Skog stengte fem papirmaskiner i Norge, New Zealand og Sør-Korea i 2006. I 2008 stengte vi ytterligere to, én på Follum i Norge og én i Steti i Tsjekkia. I løpet av 2008 snudde vi en langvarig fallende trend for Norske Skogs brutto driftsresultat målt per kvartal. Første kvartal 2008 var det dårligste resultatet i konsernets nyere historie. Press på produktpriser og sterkt stigende råvarepriser var en kombinasjon som måtte møtes med reduserte kostnader. I alt 260 000 tonn produksjonskapasitet ble stengt. I tillegg ble det vedtatt å gjennomføre betydelige kostnadsreduksjoner i administrasjonen. Siden utgangen av 2005 har vi redu- sert antall ansatte i Norske Skog med 3 500. Av disse er 1 300 en konsekvens av solgt virksomhet, 1 000 skyldes stengning av produksjon og 1 200 stillinger er blitt borte som følge av effektivisering av virksomheten. Det hører med til en konsernsjefs aller tyngste oppgaver å måtte redusere arbeidsstokken og stenge fabrikker, men vi må gjøre alt som står i vår makt for å sikre en forsvarlig lønnsomhet. Vi har ved utgangen av 2008 nesten oppfylt målet om kostnadsforbedring på tre milliarder kroner som ble lansert i 2006. Driftsresultatet er forbedret med 2,95 milliarder kroner årlig som følge av kostnadskutt, produktivitetsforbedringer, endret produksjonsmiks og andre tiltak. Administrasjonen er nå i gang med å identifisere nye tiltak som kan gi nye vesentlige forbedringer av resultatet. Vi frigjorde 4,4 milliarder kroner gjennom salgene av fabrikkene i Sør-Korea, hovedkontoret og andre eiendommer i 2008. Sammen med kontantstrøm fra driften på to milliarder kroner, bidro dette til at vi reduserte netto gjeld vesentlig i året som gikk. Selv om utviklingen viste en betydelig bedring gjennom året, ble det et svakt økonomisk resultat for 2008. Et brutto driftsresultat på 2,7 milliarder kroner er for lite til å gi tilfredsstillende avkastning på investert kapital. Takket være bedre balanse mellom etterspørsel og produksjonskapasitet i det europeiske avispapirmarkedet, blir det prisøkninger i 2009. Samtidig vil den internasjonale finanskrisen føre til lavere forbruk av papir. Finanskrisen har allerede gått over i en realøkonomisk krise. Det er ikke bare fallende aksjekurser som får oppmerksomhet. Nå er oppmerksomheten også rettet mot økende arbeidsledighet og til dels dramatiske endringer for en lang rekke tradisjonsrike bedrifter over hele verden. Lavere etterspørsel gir redusert aktivitet, også for papirindustrien. Vi er klare til å agere på endringer i markedet. Så langt har vi besluttet en midlertidig reduksjon av kapasiteten i Europa med 275 000 tonn i 2009. Selv om tidene er krevende, vil vi arbeide for en positiv utvikling. Norske Skog fortsetter å støtte det globale prosjektet Young Readers, hvor vi engasjerer oss i lese- og skriveopplæring for barn og unge over store deler av verden. Selv om vi er blant verdens beste bedrifter på helse- og sikkerhet skal vi sette stadig høyere mål. Miljøprestasjonene er gode, men vi skal fortsatt forbedre oss, og energiforbruket skal videre ned. Vi har begynt utforskingen av miljøvennlig biodrivstoff basert på trevirke som et mulig nytt forretningsområde. De neste årene blir krevende, men fremtiden er også full av muligheter. Jeg vil takke alle Norske Skogs medarbeidere, kunder, leverandører og eiere for engasjement, innsats og samarbeid, og ser frem til det videre arbeid for et styrket Norske Skog. Christian Rynning-Tønnesen Konsernsjef INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 7
marked & kostnader //Fra PM6 på Norske Skog Saugbrugs Verdensforbruket av trykkpapir litt ned fra 2007 Verdens forbruk av trykkpapir var anslagsvis 69 millioner tonn i 2008, som er en reduksjon på 2,4 prosent fra rekordåret 2007. Forbruket av ubestrøket (SC) magasinpapir økte, mens det var lavere forbruk av bestrøket magasinpapir og av standard og forbedret avispapir. Det var betydelige forskjeller i markedsutviklingen mellom de ulike geografiske regionene i verden. I løpet av året ble de fleste regionene i verden påvirket av et fallende annonsemarked som følge av den internasjonale finanskrisen. Side 8 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // MARKED & kostnader
For avispapir var det vekst i forbruket i Asia og i Sør-Amerika, mens det var en viss reduksjon i Europa og i Australasia. Den sterke nedgangen i Nord-Amerika fortsatte, og for verden totalt anslås det at forbruket gikk ned med cirka 2,5 prosent. Til tross for svakere etterspørsel både i Nord-Amerika og i Europa, ble markedsbalansen opprettholdt eller forbedret som følge av omfattende kapasitetsreduksjoner. På grunn av dette ble det gjennomført flere prisøkninger i Nord-Amerika, noe som også hadde direkte og indirekte betydning for prisnivået både i Asia og i Sør-Amerika. I Europa var det et stabilt prisnivå, mens det mot slutten av året ble lavere priser i Asia på grunn av fortsatt overkapasitet og lavere forbruksvekst. De to hovedtypene av magasinpapir hadde forskjellig utvikling i 2008, med betydelig redusert etterspørsel for bestrøket magasinpapir (LWC) og med fortsatt vekst for den ubestrøkne (SC) kvaliteten. For begge kvalitetene ble det gjennomført stengning av kapasitet, noe som gjorde det mulig å gjennomføre prisøkninger. AVISPAPIR EUROPA: For standard avispapir var etterspørselen i 2008 knapt fire prosent lavere enn i 2007, og med det største fallet i Storbritannia og Spania. I begge disse landene ble det i løpet av 2008 et svakere boligmarked, noe som har stor betydning for papirbasert annonsering. Basert på de inngåtte ettårskontraktene for 2008, var det et stabilt prisnivå i Europa, målt i lokal valuta. Omregnet til EUR som referansevaluta ble det et mye lavere prisnivå i Storbritannia som følge av svakere GBP. Prisene både i Storbritannia og på det europeiske kontinentet var ved slutten av året vesentlig lavere enn i Nord-Amerika, målt i sammenlignbar valuta. Dette skyldes både prisøkninger i Nord-Amerika og at USD styrket seg mot de fleste andre valutaene gjennom året. Importen fra Canada til Europa var rundt 15 prosent lavere i 2008 enn i 2007. Norske Skog stengte i første halvår 2008 to papirmaskiner i Europa med kapasitet på til sammen 260 000 tonn. Sammen med andre permanente stengninger hos andre produsenter ga dette en anslått reduksjon i europeisk produksjonskapasitet på syv prosent gjennom året. Dette har gitt en bedring i markedsbalansen, slik at det i 2009 blir gjennomført prisøkninger i samtlige europeiske markeder. I Nord-Amerika ble produksjonskapasiteten for avispapir redusert med 11 prosent i 2008. Med bakgrunn i den internasjonale finanskrisen forventer Norske Skog en redusert avispapiretterspørsel på mellom fem og ti prosent i 2009 i Europa og i andre modne markeder. Norske Skog møter denne situasjonen med produksjonsbegrensning på 200 000 tonn. Norske Skog har i alt 1,95 millioner tonn kapasitet for avispapir i Europa, noe som tilsvarer 38 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet. ASIA: Asia er verdens største avispapirmarked. Etterspørselen økte med rundt 2,5 prosent i 2008 når det modne japanske markedet holdes utenfor. I flere asiatiske land, spesielt i Kina, ble markedet svakere i andre halvår. Det er for tiden ingen nye avispapirmaskiner under bygging i Kina, men på grunn av stor kapasitetsvekst i årene 2005 2007 er det fortsatt en lokal overkapasitet som medførte prisfall i andre halvår 2008. Norske Skog tok omfattende produksjonsbegrensning ved fabrikken i Hebei i Kina mot slutten av året. Det er stor usikkerhet rundt etterspørselsutviklingen i Asia i 2009. I et lengre perspektiv er det gode utsikter til fortsatt høy vekst i mange av landene. Norske Skog solgte i 2008 to avispapirfabrikker i Sør-Korea. Etter dette salget utgjør Asia 12 prosent av Norske Skogs samlede produksjonskapasitet. AUSTRALASIA: Basert på leveransestatistikken gikk etterspørselen av avispapir i Australia og New Zealand ned med seks prosent i 2008. Det underliggende forbruket gikk også ned, men i mindre omfang på grunn av reduserte lager hos kundene. Som følge av klausuler i de langsiktige prisavtalene ble det en prisnedgang på syv prosent i Australia fra og med 1. juli 2008. Det forventes litt lavere volumer i Australasia i 2009. Det er gjennomført prisøkning på avispapir på New Zealand fra 1. januar 2009, og det er også gode utsikter til prisøkning i Australia fra 1. juli 2009. Norske Skog er eneste produsent av avispapir i Australasia, og 17 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet er i denne regionen. SØR-AMERIKA: Det sør-amerikanske markedet for avispapir økte med rundt ni prosent i 2008. Det meste av veksten skjedde i Brasil. Mot slutten av året ble det en viss avmatning i etterspørselen. Prisene i Sør-Amerika følger i stor grad prisene i Nord-Amerika, slik at det gradvis ble et høyere prisnivå gjennom 2008. Norske Skog har seks prosent av konsernets produksjonskapasitet i Sør-Amerika. MAGASINPAPIR I Europa var etterspørselen etter magasinpapir én prosent lavere i 2008 sammenliget med 2007. For ubestrøket (SC) magasinpapir, som utgjør 35 prosent av totalmarkedet, var det en økt etterspørsel på seks prosent, mens det var en redusert etterspørsel etter bestrøket (LWC) magasinpapir på fire prosent. Bestrøket magasinpapir utgjør 65 prosent av totalmarkedet for magasinpapir i Europa. Det er i stor grad de samme hovedtrekkene i det nordamerikanske markedet for magasinpapir, som har en betydelig import fra Europa. På grunn av omfattende stengning av kapasitet ble det gjennomført prisøkninger på magasinpapir i Europa i 2008. For 2009 ventes totalt sett en fallende etterspørsel etter magasinpapir, men utsiktene er bedre for SC enn for LWC. Norske Skog har annonsert midlertidig produksjonsbegrensning på 75 000 tonn magasinpapir. Norske Skogs produksjonskapasitet for magasinpapir er 1,4 millioner tonn som tilsvarer 27 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet. MARKED & kostnader // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 9
Prisøkning på innsatsfaktorer stoppet opp i 2008 Etter flere år med til dels kraftig prisøkning på de fleste innsatsfaktorene, ble det en mer gunstig utvikling mot slutten av 2008. Den regnskapsmessige effekten var imidlertid begrenset. 14 % 10 % 11 % 20 % Fordeling av kostnader* 10 % Råvarer (trevirke, returpapir, kjemikalier, fyllstoff og innkjøpt tremasse) Energi (innkjøpt elektrisk kraft og innkjøpt varme-energi, olje og kull) Distribusjonskostnader 35 % Lønn og sosiale kostnader Andre kostnader Ordinære avskrivninger * Andre halvår 2008, etter salg av virksomheten i Sør-Korea RÅVARER De to viktigste råvarene for Norske Skog er trevirke og returpapir, som hver for seg utgjorde i overkant av ti prosent av totale kostnader, eller cirka 65 prosent av samlede råvarekostnader i 2008. Trevirke i form av rundtømmer eller flis er eneste råstoff i Sør-Amerika, det dominerende råstoffet i Australasia og i Norge, og med noe forbruk også på det europeiske kontinentet. I Europa var det en viss prisøkning på trevirke i begynnelsen av 2008 og relativt stabile priser i resten av året. I Norge er det langsiktige kontrakter med prisklausul for en stor del av volumet. I Sør-Amerika og Australasia kjøpes det meste av trevirket på lange kontrakter. Samlet forbruk av trevirke i 2008 var 6,3 millioner m 3. Returpapir er eneste råstoff i Asia, det dominerende råstoffet for avispapirfabrikkene på det europeiske kontinentet og med noe forbruk også i Australasia og i Norge. Returpapirprisene har økt i flere år, i hovedsak på grunn av sterk økning i etterspørselen fra Asia. Dette endret seg høsten 2008, med sterkt prisfall i spotmarkedene. De største svingningene har skjedd i Kina, der spotprisene har falt fra et toppnivå på rundt 300 USD ned til 100 USD. Prisfallet hadde begrenset effekt for resultatet i 2008. Norske Skogs samlede forbruk av returpapir i 2008 var 2,8 millioner tonn, hvorav 500 000 tonn på fabrikkene i Sør-Korea i første halvår. Innkjøpt kjemisk tremasse brukes som fiberforsterkning i magasinpapir. For dette råstoffet har det vært prisfall gjennom 2008. Det samme gjelder til en viss grad for oljebaserte kjemikalier. ENERGI Energi er den viktigste enkeltkostnadsarten for Norske Skog. Målt i volum var energiforbruket 20 000 GWh (20 milliarder kwh) i 2008, hvorav rundt halvparten var elektrisk og resten varmeenergi. Når det gjelder total kostnad målt i NOK utgjorde innkjøpt elektrisk kraft rundt 75 prosent. Norske Skog har i lang tid arbeidet for å sikre en stor del av elektrisitetsbehovet på lange kontrakter. Ved utgangen av 2008 var rundt 75 prosent av behovet i et normalår sikret under slike avtaler, som konsernet har i Norge, Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Som følge av den høye andelen som kjøpes under disse kontraktene og i tillegg bruk av forskjellige sikringsinstrumenter, har konsernet en begrenset eksponering mot spotprisene i energimarkedet. Kraftprisene i Europa i 2008 utviklet seg hovedsakelig i takt med prisutviklingen på brenselskomplekset (olje, kull, gass og CO 2 ). På det høyeste var prisene over dobbelt så høye som gjennomsnittsprisen i 2007. For 2008 som gjennomsnitt var kraftprisene i Tyskland om lag 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2007. I Norge var det tilsvarende rundt 60 prosent høyere pris, men på grunn av langtidskontrakter hadde ikke dette stor betydning for Norske Skog. I starten av 2009 er energiprisene, både i spot- og forwardmarkedet, betydelig lavere. Side 10 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // MARKED & kostnader
Norske Skogs produkter Oversikten viser komplett produktsortiment med navn, hvilke trykkmetoder som er egnet og hvor det produseres. Norcote Lightweight coated (LWC) papir kommer i flere varianter med standard og forbedret lyshet, blank eller matt overflate og stor variasjon av gramvekter. Papiret brukes til magasiner, kataloger, reklamemateriell og andre kommersielle trykksaker. Papirets fysiske kvaliteter, i tillegg til gode profiler og god rullkvalitet, gjør at disse produktene er enkle å håndtere i trykkeriene. Produktnavn: Norcote Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, bilag, DM, innstikk/flyers Trykkmetode: Heat set web offset, dyptrykk Fabrikker: Bruck, Walsum Katalogpapir Telefonkatalogpapir blir produsert i Australasia og Sør-Amerika, og er et papir med lav gramvekt og gode styrkeegenskaper. Papirets opasitet og lyshet gir et utmerket trykkresultat med skarp og klar firefargegjengivelse. Produktnavn: BioBio Directory, Tasman Directory Sluttbrukere: Telefonkataloger, kataloger Trykkmetode: Cold set web offset, Heat set web offset Fabrikker: BioBio, Tasman NorSC Super calandered (SC) er et ubestrøket papir med høy kvalitet for bruk i magasiner, kataloger og reklametrykksaker. Gjennom streng kvalitetskontroll av råstoff og fyllstoff produserer Norske Skog SC papir som er spesial-designet for enten dyptrykk eller heat set web offset trykk. I mange tilfeller er disse SC-produktene et godt alternativ til bestrøkne trykkpapirkvaliteter. Produktnavn: Norsc Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, innstikk/flyers, DM, bilag Trykkmetode: Heat set web offset, dyptrykk Fabrikker: Saugbrugs Norbright, Norstar og NorX I dette produktsegmentet leverer Norske Skog produkter som er egnet både for cold set og heat set web offset trykking. Produktenes overflate- og bulkegenskaper gjør at de skiller seg fra avispapir, samt gir et forbedret trykkbilde. Dette gjør produktene velegnet til innovativ og kostnadseffektiv reklame-, innstikk- og flyerproduksjon. Produktnavn: Norbright, Norstar, NorX Sluttbrukere: Bilag, innstikk/flyers, DM, aviser, gratispublikasjoner, kataloger, magasiner, bøker Trykkmetode: Cold set web offset, Heat set web offset, Boktrykk Fabrikker: BioBio, Boyer, Follum, Golbey, Parenco, Bruck, Tasman Norset Machine finished coated (MFC) er et film-bestrøket papir med høy lyshet og en unik kombinasjon av tykkelse og god trykkbarhet for heat set web offset. Kombinasjonen av termomekanisk masse og små mengder fyllstoff gir et stivt råpapir med relativt høy tykkelse. Kombinasjonen av online filmbestrykning og softkalandrering gir optimale overflateegenskaper og papirstyrke. Produktnavn: Norset Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, bilag, innstikk/flyers, DM, bøker Trykkmetode: Heat set web offset Fabrikker: Follum Nornews Avisene må i dag dekke et bredt spekter av aktiviteter og uttrykk, som må presenteres på nye og spennende måter for leserne. Norske Skogs Nornews er et høykvalitets avispapir, anerkjent for utmerkede trykkbarhets - og kjørbarhetsegenskaper. Papiret er egnet for bruk i alle cold set avispresser. Avispapir fra Norske Skog produseres over hele verden. Returpapir og friske fiber, eller en kombinasjon av de to, brukes som råstoff. Produktnavn: Nornews Sluttbrukere: Aviser, gratisaviser, kataloger, bilag, innstikk/flyers Trykkmetode: Cold set web offset, Flexo, Boktrykk Fabrikker: Albury, BioBio, Boyer, Bruck, Golbey, Hebei, parenco, Pisa, Shanghai, Singburi, Skogn, Tasman MARKED & kostnader // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 11
Kapitalmarked Preget av finanskrisen Finanskrisen som startet i siste halvdel av 2007 ble kraftig forsterket gjennom 2008 og utviklet seg til en global økonomisk krise. Den økonomiske situasjonen er preget av stor usikkerhet, sviktende kredittmarkeder og betydelig volatilitet. Dette påvirker Norske Skog på ulike måter. Sviktende likviditet i internasjonale lånemarkeder påvirker tilgangen og prisen på lånefinansiering. Valuta- og rentemarkedene viser stor volatilitet og gir betydelige utslag i konsernets finansposter og øvrige finansielle rammebetingelser. Videre vil den økonomiske krisen trolig ha effekt på priser og etterspørsel etter publikasjonspapir og på Norske Skogs innsatsfaktorer. Norske Skog søker å håndtere og redusere denne risikoen gjennom en rekke tiltak. På grunn av overkapasitet, prispress og kostnadspress innenfor papirindustrien, fikk Norske Skog på mange måter den finansielle krisen i forkant av øvrige deler av markedet. Ledelsen har derfor i lengre tid hatt fokus på å forbedre den finansielle posisjonen for konsernet og iverksatt ulike tiltak. Blant disse var stengning av papirmaskiner for å redusere overkapasiteten på avispapir i Europa, et omfattende program for kostnadsreduksjoner samt salg av eiendeler. Konsernet sluttførte i 2008 et omfattende forbedringsprogram der resultatet var nær opp til opprinnelig målsetting på NOK 3 milliarder sammenlignet med basisåret 2005, justert for markedsmessige prisendringer på energi og andre råvarer som fastsettes i et internasjonalt marked og som ikke påvirkes av selskapet. For å redusere gjelden ble konsernets virksomhet i Sør-Korea solgt i 2008, og i tillegg solgte Norske Skog sitt hovedkontor og andre eiendommer som ikke er direkte driftsrelatert. Disse transaksjonene har i vesentlig grad bedret Norske Skogs finansielle posisjon, og ga en gjeldsreduksjon på 4,4 milliarder kroner. Norske Skog måtte ha samtykke til salg av virksomheten i Sør-Korea fra långiverne i en utrukket kredittfasilitet på EUR 400 millioner. Långiverne ga samtykke til salget, men la samtidig visse restriksjoner på Norske Skog. Disse er at Norske Skog ikke skal betale utbytte eller på annen måte foreta distribusjon til aksjonærene, at investeringene skal holdes innenfor NOK 1,65 milliarder i 2008 og deretter NOK 1,5 milliarder, samt at minimum kontantbeholdning skal utgjøre NOK 2,5 milliarder. Disse vilkårene er bortfalt i forbindelse med at det omtalte lånet på EUR 500 millioner innfris i mars 2009. I enkelte av Norske Skogs låneavtaler er det to finansielle nøkkeltallskrav: netto egenkapital (egenkapital fratrukket immaterielle eiendeler) skal utgjøre minimum NOK 9 milliarder, og netto rentebærende gjeld/egenkapital skal ikke overstige 1,4. Norske Skog oppfyller disse kravene per 31.12.2008. Norske Skog har kredittrating fra Moody s og Standard & Poor s, som er to av verdens ledende ratingbyråer. Ved årsskiftet var kredittratingen fra Moody s B1 med negative utsikter. Ratingen fra Moody s er i løpet av 2008 blitt nedgradert fra Ba2. Standard & Poor s rating er BB- med negative utsikter. Ratingen er nedgradert fra BB+ i løpet av 2008. I februar 2009 ble ratingen fra Moody s endret til B2 med stabile utsikter. Styring av likviditets- og renterisiko Norske Skog søker å sikre en forsvarlig likviditetsposisjon, samt en relativt jevn og langsiktig forfallsprofil på låneporteføljen. Likviditetsreserven består primært av bankinnskudd og utrukne kredittrammer med løpetid lengre enn ett år. Ved årsskiftet utgjorde likviditetsreserven 9,9 milliarder kroner fordelt på 6 milliarder kroner i bankinnskudd og 3,9 milliarder kroner i form av en utrukket syndikert bankfasilitet med forfall i 2012. Gjennomsnittlig løpetid på låneporteføljen utgjør 5,2 år per 31.12.2008. Stolpediagrammet på neste side viser avdragsstrukturen på konsernets lån per 31.12.2008. Målet for styring av renterisikoen er å sikre lave og forutsigbare rentekostnader over tid. En rentepolitikk basert på flytende renter har tradisjonelt vært hensiktsmessig for Norske Skog fordi det historisk har vært sammenheng Side 12 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked
mellom rentenivå og konjunktursituasjon. Rentene blir ofte redusert under en økonomisk nedgangskonjunktur og dette bidrar således til å gi en naturlig sikring. Forutsigbarhet i rentekostnadene vil imidlertid være viktig i en situasjon hvor det er risiko for at konsernets kontantstrøm svekkes på grunn av vanskelige sektorspesifikke markedsforhold. Norske Skog har ved inngangen til 2009 en blanding av fastrente og flytende rente for å sikre en viss stabilitet og forutsigbarhet i rentekostnadene, samtidig som det til en viss grad dras nytte av et fallende rentenivå. Valutasikring av kontantstrøm og balanse Norske Skog har inntekter og kostnader fordelt på ulike valutaer. Endringer i valutakursene vil kunne ha stor påvirkning på konsernets resultat. Virkningene av valutakursendringer søkes redusert ved at Norske Skog sikrer 0 100 prosent av de neste 12 måneders netto kontantstrøm per valuta. Norske Skog har økonomisk fordel av en svak norsk krone fordi konsernet gjennom sine anlegg i Norge har en relativt stor kostnadsbase i norske kroner, mens inntektene er i andre valutaer. En svak norsk krone gir således de norske anleggene en relativt god kostnadsposisjon. Ved utgangen av 2008 var den norske kronen på et historisk svakt nivå mot euro. Norske Skog har på bakgrunn av dette utvidet kontantstrømsikringen mot euro utover ordinær sikringshorisont på 12 måneder for å sikre deler av kontantstrømmen i 2010 og 2011. Også balansen påvirkes av valutaendringer. Hovedtyngden av Norske Skogs eiendeler og 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Forfallsprofil langsiktig gjeld per 31.12.2008 2009 2010 2011 2012-14 2015-16 2017-19 2033 gjeld er bokført i andre valutaer enn norske kroner. Ved omregning til norske kroner kan dette påvirke både størrelsen på gjelden og forholdet mellom gjeld og egenkapital. Forholdet mellom gjeld og egenkapital søkes først og fremst håndtert ved at konsernet har gjeld og eiendeler i de samme valutaer. I tillegg søkes gjelden fordelt på de valutaer hvor konsernet har positiv kontantstrøm. Norske Skog har primært gjeld i euro, amerikanske dollar og australske dollar, som alle er valutaer hvor konsernet har positiv underliggende kontantstrøm. En økning av gjelden målt i norske kroner oppveies således av at kontantstrømmen i stor grad er i de samme valutaer. ENDRET LÅNEPORTEFØLJE I MARS 2009 I mars 2009 besluttet Norske Skog å foreta opptrekk av den syndikerte kredittfasiliteten på EUR 400 millioner (omtrent 3,6 milliarder kroner) som utløper i februar 2012. Sammen med EUR 100 millioner fra konsernets kontantbeholdning blir beløpet brukt til å innfri banklån på EUR 500 millioner som forfaller i januar 2010. Transaksjonen påvirker ikke Norske Skogs netto rentebærende gjeld eller gearing. Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 13
Norske Skogs aksjonærpolitikk Aksjonærpolitikken ble besluttet i 2005 og er som følger: Norske Skogs mål er å gi den beste aksjonæravkastning innen papirindustrien. Norske Skogs aksjer skal være fritt omsettelige og basert på prinsippet om én aksje én stemme. Utbyttepolitikken skal være konkurransedyktig og ansvarlig. Norske Skogs kapitalstruktur skal tilpasses selskapets strategi og forretningsrisiko. Styrets og ledelsens arbeid skal baseres på prinsippet om likebehandling av alle selskapets aksjonærer. Utbytte Utbyttepolitikken ble besluttet i 2005 og er som følger: Norske Skogs ønsker å betale et konkurransedyktig og stabilt utbytte til aksjonærene. Som gjennomsnitt over en forretningssyklus bør utbyttet utgjøre 15 25 prosent av kontantstrøm fra drift, etter betalte finanskostnader og betalt skatt. Utbytteforslag for 2008 Med bakgrunn i selskapets finansielle stilling, anbefaler styret at det ikke betales utbytte for regnskapsåret 2008. Aksjespareordningen Gjennom de årlige aksjesalgene får hele organisasjonen fokus på eiernes rolle i Norske Skog, og innsikt i aksjemarkedet. Aksjene blir solgt med rabatt i forhold til markedsverdi. Ordningen ble innført for konsernets ansatte i Norge i 1996 og er senere utvidet slik at programmet i dag omfatter ansatte på alle enheter i hele verden såfremt Norske Skog har en eierandel på mer enn 90 prosent. Fabrikkene i Kina er ikke med i ordningen, både fordi eierandelen i den ene fabrikken er under 90 prosent og av juridiske årsaker. Øvre grense for aksjekjøp er 3/5 G (grunnbeløpet i folketrygden) for hver enkelt person. Også aksjonærvalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen omfattes av ordningen. Aksjene som selges, tas fra Norske Skogs egen beholdning. Ved aksjesalget vinteren 2008 deltok 544 ansatte som i alt kjøpte 812 210 aksjer. Langsiktig insentivprogram Norske Skog har et langsiktig insentivprogram for konsernledelsen, basert på relativ aksjeavkastning. Utbetaling under dette programmet er avhengig av avkastningen (utbytte + kursutvikling) på Norske Skogs aksjer i forhold til en definert gruppe på 16 børsnoterte selskap innenfor papirindustrien, inkludert Norske Skog. Ordningen vil gi uttelling dersom Norske Skog er i den beste halvparten av denne referansegruppen. I til- Utenlandsandel % 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukentlig omsetning og aksjekurs 2008 1 000 50 900 45 800 40 Omsetning i NOK 700 600 500 400 300 35 30 25 20 15 Aksjekurs 200 10 100 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 0 Side 14 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked
legg stilles det et absolutt krav om at avkastningen for Norske Skogs aksjer er positiv for perioden. En eventuell uttelling går i steg fra 30 prosent og når 100 prosent dersom Norske Skog er i beste kvartil. Utviklingen måles over treårsperioder, der en ny periode starter hvert år. Første periode startet første kvartal 2007 og med mulig utbetaling i 2010. Den neste perioden startet første kvartal 2008 og med mulig utbetaling i 2011. Maksimal årlig tildeling vil utgjøre verdien av 35 000 aksjer før skatt for konsernsjefen og 17 500 aksjer før skatt for øvrige medlemmer av konsernledelsen. Tildeling et gitt år kan tilsvare maksimalt 1,25 årslønn. Minimum 50 prosent av tildelingen fra dette programmet må benyttes til erverv av aksjer, som beholdes inntil verdien av totalt aksjeinnehav utgjør en brutto årslønn. Norske Skog hadde tidligere et insentivprogram i form av syntetiske opsjoner til konsernledelsen. Den siste tildelingen under dette programmet skjedde i juli 2006. Per 31.12.2008 er det utestående i alt 150 000 syntetiske opsjoner, hvorav 60 000 til konsernsjefen. Disse opsjonene kan innløses i perioden 1.1.2009 30.6.2009, og innløsningskursen er kr 87,50. Det nye langsiktige insentivprogrammet har ingen utvanningseffekt, noe det heller ikke var i den tidligere ordningen med syntetiske opsjoner. 2008, og det eksisterer ingen fullmakter for styret til å utvide aksjekapitalen. Ved begynnelsen av 2008 eide Norske Skog 600 000 egne aksjer. I februar ble det kjøpt 650 000 aksjer, og det ble senere solgt 955 910 aksjer til ansatte, i hovedsak i forbindelse med det årlige aksjesalgsprogrammet. Norske Skogs egenbeholdning per 31.12.2008 er 294 090 aksjer. Styret har fullmakt til å kjøpe tilbake inntil ti prosent av utestående aksjer, men i forbindelse med godkjenning fra banker i forbindelse med salget av fabrikker i Sør-Korea forpliktet Norske Skog seg til ikke å kjøpe tilbake egne aksjer før et lån med forfall i januar 2010 blir nedbetalt eller refinansiert. Dette er likevel ikke til hinder for å kjøpe tilbake et tilstrekkelig antall aksjer i forbindelse med aksjesalg til ansatte våren 2009. Utenlandsandelen var 40 prosent per 31.12.2008, mot 49 prosent ved forrige årsskifte. Største norske enkeltaksjonær per 31.12.2008 var Unionen AS med en eierandel på 5,9 prosent. Viken Skog eide på samme tidspunkt 5,7 prosent av aksjene, og skogeiersamvirket i Norge eide i alt 15 prosent. Med unntak av ansatte i Norske Skogs bedrifter utenfor Norge, er de utenlandske aksjonærene i stor grad registrert gjennom forvaltningsbanker. Amerikanske Third Avenue eide mellom fem og ti prosent ved årsskiftet. Ut fra opplysningene i Verdipapirsentralen hadde Norske Skog i alt 26 812 aksjonærer per 31.12.2008, hvorav 1 355 hadde adresse utenfor Norge. Informasjon til finansmarkedet Norske Skog har i mange år hatt høy prioritet på informasjon til finansmarkedet. I tillegg til trykt og elektronisk informasjon via hjemmesiden (www.norskeskog.com) og på andre måter, holder selskapet hvert kvartal webcastkonferanser overfor det norske og internasjonale finansmarkedet. Dessuten er det en lang rekke fysiske møter med investorer og analytikere både i egenkapital- og kredittmarkedet. Rundt 20 norske og internasjonale meglerfirmaer følger Norske Skog og publiserer analyser om selskapet. Oversikt over disse firmaene finnes på Norske Skogs hjemmeside. Finanskalender for 2009: 5. februar: Resultat for 4. kvartal 2008 og foreløpig regnskap for hele året 23. april: Generalforsamling 7. mai: Resultat for 1. kvartal 2009 6. august: Resultat for 2. kvartal 2009 5. november: Resultat for 3. kvartal 2009 Aksjer og aksjekapital Norske Skogs aksjer har vært notert på Oslo Børs siden 1976. I 2008 ble det i alt omsatt 787 millioner Norske Skog-aksjer på Oslo Børs, som er en økning på 19 prosent i forhold til 2007. Som gjennomsnitt ble hver aksje omsatt 4,1 ganger i 2008. Oslo Børs og de fleste andre børser i verden hadde en svak utvikling i 2008 på grunn av krisen i finansmarkedene. Totalindeksen på Oslo Børs ble mer enn halvert i løpet av året, og kursen på Norske Skogs aksjer falt med 70 prosent, fra NOK 45,85 den 2.1.2008 som også var årets høyeste notering, til NOK 13,50 den 30.12.2008. Laveste kurs i året var NOK 13,15 den 17.12.2008. De fleste andre selskap innenfor papirindustrien hadde også betydelig fall i aksjekursen gjennom 2008. Per 31.12.2008 var aksjekapitalen i Norske Skog NOK 1 899 456 260, fordelt på 189 945 626 aksjer pålydende NOK 10. Alle aksjene har like rettigheter. Det var ingen endringer i selskapets aksjekapital gjennom Opplysninger om aksjekurser 1) Kr/aksje Offisiell ligningskurs 31. desember 2008 2) 13,98 Kurs 30. desember 2008 13,50 Kurs 28. desember 2007 45,20 Gjennomsnittskurs 2008 23,51 Gjennomsnittskurs 2007 80,57 Høyeste kurs 2008 (2. januar) 45,85 Laveste kurs 2008 (17. desember) 13,15 Høyeste kurs siste 5 år (3. september 2003) 3) 125,75 Laveste kurs siste 5 år (17. desember 2008) 13,15 1) Med unntak av ligningskursen er kursene basert på siste omsetningskurs de enkelte dagene. 2) Til bruk ved formuesansettelse for norske aksjonærer pr. 31.12.2008. 3) Historiske kurser fra før 23. september 2005 er justert for verdi av tegningsretter i forbindelse med tegningsrettsemisjon i 2005. Justeringsfaktor er 0,9048. Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 15
De største aksjonærene per 31. desember 2008 Antall % UNIONEN AS 11 282 200 5,94 VIKEN SKOG BA 10 897 825 5,74 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) 10 115 664 5,33 FOLKETRYGDFONDET 9 254 155 4,87 BEAR STEARNS SECURITIES CORP., USA (NOM) 7 859 426 4,14 AT SKOG BA 6 671 000 3,51 STATE STREET BANK AND TRUST CO., USA (NOM) 6 227 034 3,28 SKAGEN VEKST 5 324 300 2,80 STATE OF NEW JERSEY PENSION FUND, C/O BANK OF NEW YORK, USA 5 000 000 2,63 ALLSKOG BA 3 458 990 1,82 MJØSEN SKOG BA 3 412 270 1,80 BANK OF NEW YORK MELLON, USA (NOM) 2 620 581 1,38 A/S HAVLIDE 2 272 136 1,20 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) 2 162 100 1,14 A/S HERDEBRED 2 036 585 1,07 ALLSKOG HOLDING AS 1 802 424 0,95 STATE STREET BANK & TRUST CO., USA (NOM) 1 775 362 0,93 SKIENS AKTIEMØLLE ASA 1 507 623 0,79 CREDIT SUISSE SECURITIES, GBR (NOM) 1 392 000 0,73 CITIBANK N.A. NEW YORK BRANCH, USA (NOM) 1 379 296 0,73 DNB NOR BANK ASA 1 375 828 0,72 DNB NOR NORGE (IV) 1 311 562 0,69 UBS AG, LONDON BRANCH, GBR (NOM) 1 247 284 0,66 BEAR STEARNS SECURITIES CORP., USA (NOM) 1 234 532 0,65 CLEARSTREAM BANKING S.A., LUX (NOM) 1 211 621 0,64 CITIBANK N.A. NEW YORK BRANCH, USA (NOM) 1 189 782 0,63 MORGAN STANLEY & CO. INC., GBR (NOM) 1 111 079 0,58 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) 1 105 650 0,58 VITAL FORSIKRING ASA 1 098 441 0,58 THE NORTHERN TRUST CO., GBR (NOM) 1 090 268 0,57 THE NORTHERN TRUST CO., GBR (NOM) 1 074 203 0,57 EINAR HANASAND 1 013 000 0,53 BROWN BROTHERS HARRIMAN, USA 978 371 0,52 ANTALL AKSJER <0,5% 111 492 592 58,70 Totalt antall aksjer 189 945 626 100,00 Side 16 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked
Aksjerelaterte nøkkeltall Definisjoner 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Pålydende per aksje 10 10 10 10 10 10 10 10 20 20 Gjennomsnittlig antall aksjer eksklusive eget eie (1 000 stk.) 189 652 189 412 189 258 142 878 132 430 132 415 132 194 120 604 102 159 92 829 Fortjeneste per aksje etter skatt 1-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Kontantstrøm per aksje etter skatt 2 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 11,00 48,18 23,29 Utbytte per aksje 0,00 0,00 5,50 5,50 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 5,50 Kurs/fortjenesteforhold 3 - - - - 26,50 41,8 11,10 8,20 7,90 12,10 Kurs/kontantstrøm 4 1,29 3,95 7,35 5,01 5,90 5,70 3,50 15,30 3,10 7,30 Utdelingsforhold (%) - - - - 121,2 197,4 68,3 29,0 26,9 33,6 Antall aksjer 31. desember (1 000 stk.) A-aksjer 189 946 189 946 189 946 189 946 133 137 133 137 133 137 133 137 67 972 57 592 B-aksjer - - - - - - - - 25 172 25 172 Sum 189 946 189 946 189 946 189 946 133 137 133 137 133 137 133 137 93 144 82 764 Aksjekurs høy i året 45,85 118,50 114,00 124,86 146,50 139,00 175,50 168,50 172,10 172,51 Aksjekurs lav i året 13,15 30,75 83,00 86,50 110,00 86,50 82,50 115,00 90,11 82,80 Aksjekurs 31. desember a-aksjer 13,50 45,20 107,50 107,25 131,00 127,00 98,00 168,00 150,59 169,67 B-aksjer - - - - - - - - 146,00 168,50 Omsatt antall aksjer (1 000 stk.) 786 990 659 648 230 507 186 297 157 839 119 400 107 649 116 458 54 118 46 424 Antall aksjonærer 31. desember a-aksjer 26 812 23 871 22 967 23 646 23 851 23 212 21 083 22 587 19 431 17 900 B-aksjer - 14 915 14 693 Sum 26 812 23 871 22 967 23 646 23 851 23 212 21 083 22 587 21 779 19 884 Antall utenlandske aksjonærer 31. desember A-aksjer 1 355 1 400 1 361 1 355 1 271 1 222 1 210 1 092 546 483 B-aksjer - - - - - - - - 133 110 Sum 1 355 1 400 1 361 1 355 1 271 1 222 1 210 1 092 589 518 Utenlandsandel 31. desember a-aksjer 40,5 % 48,9 % 67,0 % 56,9 % 38,2 % 37,6 % 43,1 % 41,3 % 25,1 % 27,6 % B-aksjer - - - - - - - - 8,3 % 5,6 % Sum 40,5 % 48,9 % 67,0 % 56,9 % 38,2 % 37,6 % 43,1 % 41,3 % 20,5 % 20,9 % Børsverdi (millioner kroner) 2 564 8 586 20 419 20 372 17 441 16 908 13 047 22 367 16 284 16 278 Definisjoner 1. Fortjeneste per aksje etter skatt = Årsresultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 2. Kontantstrøm per aksje etter skatt = Kontantstrøm : Gjennomsnittlig antall aksjer. 3. Kurs/fortjenesteforhold = Børskurs 31.12: Fortjeneste per aksje etter skatt 4. Kurs/cash flow = Børskurs 31.12: Kontantstrøm per aksje etter skatt Aksjeklassene A og B ble slått sammen i mai 2001. Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 17
virksomhetsstyring Norske Skog har som mål å skape de beste aksjonærverdier i papirindustrien. Gode prinsipper for eierstyring og en klart definert ansvars- og rollefordeling mellom selskapets styrende organer er viktige instrumenter for å nå dette målet. Eierstyring og selskapsledelse i Norske Skog Norske Skogs virksomhet er basert på kjerneverdiene åpenhet, ærlighet og samarbeid. Disse danner basis både for et samarbeid mellom ansatte fra mange land og kulturer, og for vår forretningsetiske adferd. Våre etiske retningslinjer omfatter også beskyttelse av varslere om kritikkverdige forhold og finnes på selskapets hjemmeside www.norskeskog.com. Norske Skogs redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret og basert på den norske anbefalingen som kan finnes på www.nues.no og www.oslobors.no/ob/cg. Virksomhet Selskapets formål er å drive treforedlingsindustri samt virksomhet som står i forbindelse med dette, i tillegg til at selskapet ved aksjeinnskudd eller på annen måte også kan delta i annen næringsvirksomhet. Norske Skog er en verdensledende aktør innen produksjon av treholdig trykkpapir og har sterkt fokus på å restrukturere og videreutvikle denne industrien. Selskapet ønsker i tillegg å utvikle andre beslektede aktivitetsområder på global basis, så som kjøp/salg og distribusjon av returpapir både til eget råstofforbruk og for videresalg. Norske Skog har i felleskap med norske skogeiere etablert selskapet Xynergo som tar sikte på å etablere produksjon av bioolje og andre generasjons biodiesel basert på trevirke. Selskapskapital og utbytte Norske Skogs egenkapital er tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil. Styret vurderer jevnlig selskapets utbytteprofil. Det vises til årsrapporten side 14 for nærmere opplysninger. Generalforsamlingen i 2008 ga fullmakt for en periode frem til neste ordinære generalforsamling til kjøp av egne aksjer med inntil kroner 185 000 000, maksimalt 10 prosent av utestående aksjer. Formålet er videresalg til ansatte, samt delvis oppgjør av langsiktige godtgjørelsesprogrammer. Likebehandling av aksjonærer Norske Skog har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme. Styrets transaksjoner i selskapets aksjer skal, etter fullmakt gitt av generalforsamlingen, skje til notert børskurs. Styrets medlemmer skal opptre uavhengig og slik at ingen oppnår urimelige fordeler. Selskapets styreinstruks fastsetter at medlemmer plikter å opplyse styret om eventuelle personlige og/eller vesentlige forretningsmessige relasjoner som kan være egnet til å stille spørsmål ved deres uavhengighet og objektivitet. Konsernsjefens fullmakter medfører at styret bare unntaksvis vil ha befatning med selskapets kontraktsforhold. Fri omsettelighet Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Side 18 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring
Generalforsamlingen Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og ledes i henhold til vedtektene av bedriftsforsamlingens leder. Innkalling skjer innenfor Allmennaksjelovens frister og skal inneholde tilstrekkelig dokumentasjon til at aksjeeierne kan ta stilling til sakene. Innkallingen, saksdokumentene samt fullmaktsskjema gjøres samtidig tilgjengelig på selskapets hjemmeside (www.norskeskog.com). Valgkomitéens innstillinger vedlegges innkallingen. Det legges til rette for størst mulig fremmøte på selskapets generalforsamling. Påmeldingsfrist er tre dager før avholdelse. I 2008 var 57,6 prosent av aksjekapitalen representert ved fremmøte eller fullmakt på den ordinære generalforsamlingen. Det er anledning til å benytte fullmakter med så vel åpent som bundet mandat. Samtlige aksjonærer kan sette saker på generalforsamlingens agenda, forutsatt at disse er meddelt skriftlig til styret innen én måned før avholdelse. Behandling av saker som ikke er angitt i innkallingen krever at samtlige aksjeeiere representert på generalforsamlingen samtykker i behandling. I 2008 var hele styret, med unntak av de avgåtte styremedlemmene Øivind Lund og Kari Broberg, til stede under generalforsamlingen. Disse var forhindret fra å møte som følge av andre aktiviteter. Selskapets revisor og samtlige av valgkomitéens representanter var til stede med unntak av Gunn Wærsted, som var forhindret fra å møte. Valgkomitéen Norske Skog har vedtektsfestet en valgkomité bestående av bedriftsforsamlingens leder, samt tre medlemmer valgt av generalforsamlingen for ett år av gangen. Valgkomitéen foreslår kandidater til selskapets styrende organer og honorarer for medlemmene av disse organene. Komitéen søkes sammensatt slik at den på best mulig måte tar hensyn til aksjonærfellesskapets interesser. Valgkomitéen fremmer sin begrunnede innstilling av kandidater etter grundig analyse av selskapets behov og hensynet til bredest mulig ekspertise, kapasitet og mangfold. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Norske Skog har i samsvar med norsk lov en bedriftsforsamling bestående av 12 aksjonærvalgte medlemmer og seks medlemmer valgt av og blant de ansatte. De ansatte har i tillegg tre observatører. Lovgivningen om bedriftsforsamling er begrunnet i hensynet til bedriftsdemokrati og ansattes innflytelses- og medbestemmelsesrett. Bedriftsforsamlingen velger selv sin leder og nestleder for ett år av gangen. Majoriteten av selskapets utenlandske aksjonærer er mindre aktive i forbindelse med valg av medlemmer til de styrende organer. Norske skogeierforeninger har tradisjonelt vært en stor aksjonær i selskapet og er fortsatt bredt representert i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet og treffer den endelige avgjørelse i saker med betydelige investeringer eller driftsomlegging som får omfattende følger for de ansatte. Bedriftsforsamlingen uttaler seg overfor generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, anvendelse av overskudd eller dekning av tap og kan vedta anbefalinger til styret i enhver sak. Styret har i dag ti medlemmer, jfr. side 22, og er bredt sammensatt med henblikk på kompetanse, mangfold og hensynet til at det skal fungere som et godt team. Bedriftsforsamlingen velger styremedlemmer for ett år av gangen, jfr. vedtektenes 5. Bedriftsforsamlingens aksjonærvalgte medlemmer velger aksjonærenes styrerepresentanter, mens ansatterepresentanter velges av og blant Norske Skogs ansatte. Norske Skog tilfredsstilte i 2008 de gjeldende krav for representasjon av begge kjønn blant aksjonærvalgte til styret og bedriftsforsamling. Flertallet av styrets aksjonærvalgte medlemmer er uavhengige av selskapets hovedaksjonærer. Dette gjelder styremedlemmene Kim Wahl, Wenche Holen, Gisèle Marchand, Svein Rennemo og Ingrid Wiik. Styret arbeider uavhengig av selskapsledelsen, men konsernsjef og andre medlemmer av konsernledelsen møter fast på styremøtene. Styremedlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet. Styrets arbeid Styret fastlegger overordnet mål for selskapets strategiske utvikling og vurderer jevnlig visjon, mål og strategier. Styret fastsetter en årlig plan for sitt arbeid. Styret viet i 2008 stor oppmerksomhet til selskapets strategiske utvikling, salg av eiendeler, lønnsomhetsforbedring og reduksjon av selskapets netto gjeld. Styret blir løpende orientert om alle viktige sider ved konsernets virksomhet, inklusive miljørelaterte utfordringer og sosialt ansvar. En særskilt styreinstruks sikrer en klar ansvars- og rollefordeling mellom styret og administrasjonen. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse, og valgkomitéen orienteres om konklusjonen av evalueringen. Styret har opprettet et revisjonsutvalg og et kompensasjonsutvalg. I tilfeller hvor styreleder ikke kan eller bør lede styrets arbeid overtar nestleder. Risikostyring og intern kontroll Norske Skog benytter et konserndekkende system for risikostyring basert på COSOs Enterprise Risk Management rammeverk (The Committee of Sponsoring Organizations of Virksomhetsstyringen reguleres av: Norske Skogs vedtekter (jf. side 25) Lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 Instruks til styret i Norske Skog Instruks og fullmakter tildelt konsernsjef Mandat for revisjonsutvalget Mandat for kompensasjonsutvalget Anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance" - se www.oslobors.no/ob/cg) Norske Skogs retningslinjer for forretningsetisk atferd (www.norskeskog.com) Norske Skogs kjerneverdier: åpenhet, ærlighet og samarbeid virksomhetsstyring // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 19
Valgkomitéen har i 2008 bestått av: Tom Ruud (bedriftsforsamlingens leder) Konserndirektør/CFO Umoe gruppen Ole H. Bakke Adm. dir. i Allskog Henrik A. Christensen Advokat og partner i RO Sommernes Advokatfirma DA Otto Søberg CEO Dovre Group AS Komitémedlemmene er ikke medlemmer i selskapets styre. Hverken konsernsjef eller andre i konsern ledelsen er medlem av komitéen. Valg komitéen representerer de ulike aksjeeier interessene på en tilfredsstillende måte. the Treadway Commission). Dette er et praktisk ledelsesverktøy for å identifisere, vurdere, håndtere og rapportere risiko. Systemet baseres på at ledergruppene ved hver forretningsenhet og i utvalgte konsernfunksjoner årlig gjennomgår og vurderer mulige risikofaktorer, samt setter inn mulige risikoreduserende tiltak for å motvirke disse. En samlet risikorapport med forslag til handlingsplan fra forretningsenhetene fremlegges for selskapets ledelse. Konsernsjefen fremlegger hvert år en samlet risikorapport for selskapets styre, inklusive en beskrivelse av hvordan systemet for internkontroll håndterer disse risikoene. Norske Skogs systemer for internkontroll av finansiell rapportering bygger på CO- SOs rammeverk Internal Control-Integrated Framework. Dette rammeverket består av fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon/kommunikasjon og oppfølging. Selskapet har en overordnet struktur for styringsdokumenter som omfatter regler for etisk opptreden, varslingsprosedyrer, internrevisjon, styreinstruks og fullmaktssystem. Rutiner for internkontroll over finansiell rapportering er definert i selskapets økonomihåndbok og i en egen håndbok for regnskapsmessig periodeavslutning. Konsernet benytter en standardisert modell for periodeavslutning som innebærer at alle kritiske prosesser i regnskapsarbeidet er nøye beskrevet og ansvarsfordelingen klart definert, både med hensyn til utførelse, dokumentasjon og kontroll. Oppfølgingen av selskapets rutiner for internkontroll finner sted gjennom ledelsens daglige aktiviteter. I tillegg sikres systemet gjennom jevnlig overvåkning og testing utført av selskapets regnskapsavdeling og internrevisjon. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av bedriftsforsamlingen og reflekterer ansvar, kompetanse og tidsbruk. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Alle godtgjørelser til styrets medlemmer er oppgitt på side 51. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret fastsetter lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef samt godtgjørelse til andre ledende ansatte og etter instruks og innspill fra kompensasjonsutvalget. Kompensasjon og avlønning av ledere skal bidra til langsiktig verdiskaping for alle selskapets aksjonærer. I tråd med lovens regler er retningslinjer og prinsipper for lederlønnsfastsettelse og resultatavhengige insentivprogrammer, samt redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, gjenstand for særskilt behandling i generalforsamlingen. Informasjon og kommunikasjon Styret har ikke fastsatt særskilte retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenom generalforsamlingen, men skal sørge for at informasjon og kommunikasjon omkring selskapets aktiviteter er korrekt, rettidig og bygger på hensynet til likebehandling av aksjonærer og andre finansaktører. Kalenderoversikt over viktige hendelser finnes på konsernets hjemmeside (www.norskeskog.com). Utenom generalforsamlingen blir kontakt med aksjonærene utført av selskapets administrasjon, som søker å ha en aktiv dialog med investormarkedet. Selskapsovertakelse Styret skal ikke uten særlig grunn søke å hindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets aksjer. Styret har i løpet av året fastsatt prinsipper for sin opptreden ved en eventuell overtagelsessituasjon i samsvar med gjeldende anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Revisor PricewaterhouseCoopers er selskapets eksterne revisor og ansvarlig for finansiell revisjon av morselskapet og konsernregnskapet. Revisor møter fast i alle møter der styret behandler års- og kvartalsoppgjør. Styret og revisjonsutvalget har regelmessige diskusjoner med revisor uten at administrasjonen er til stede. Revisor drøfter årlig selskapets rutiner for internkontroll og styringssystemer med styret og revisjonsutvalget. Ekstern revisors honorar godkjennes av generalforsamlingen. For detaljer, se side 51. Side 20 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring