Innkalling til styremøte Dato: 15. desember 2015 Tid: 10.00 14.00 Sted: Ruter 1 Sakliste: Sak 59/15 Referat fra styremøte 2. november 2015 Sak 60/15 Sak 61/15 Sak 62/15 Sak 63/15 Sak 64/15 Sak 65/15 Sak 66/15 Sak 67/15 Sak 68/15 Økonomirapport Strategidokument Ekspressbuss Storbymøter Budsjett Møteplan Standard Norge /materiellveieleder Miljøavtale med Eco-1 Orienteringer/diskusjoner Nasjonal reiseplanlegger AutoPASS Strategisamling 6. 7. januar 2015 Sak 69/15 Eventuelt
SAKSUTREDNING Sak 59/15 Referat fra styremøte 2. november 2015 Referat fra styremøtet 2. november ligger vedlagt. 2 Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. Vedlegg: Referat fra styremøtet 2. november 2015, 3 sider
Sak 60/15 Økonomirapport Økonomirapport legges fram i møtet, ev. ettersendes i forkant av møtet. Forslag til vedtak: Økonomirapporten tas til orientering. 3
Sak 61/15 Strategidokument Styret vedtok i sitt møte 29.01.2015 følgende: «Det utarbeides et strategidokument med angivelse av utviklingstrekk og de viktigste utfordringene for kollektivtransporten fram mot 2030. Det søkes samarbeid med NHO Transport om dokumentet. Bruk av ekstern bistand kan skje innenfor fastsatt budsjett.» 4 Espen Martinsen fra Strategi og Analyse ble valgt som ekstern konsulent i arbeidet, etter at NHO Transport hadde innhentet tilbud fra fler. Fra Kollektivtrafikkforeningen har følgende personer deltatt: Tore Kåss, Odd Aksland, Siv Wiken og Olov Grøtting. Kåre Chatrick Østlie fra Hedmark Trafikk har bidratt med skrivearbeid. Silje Monika Hjelle Strand har også bidratt i noen møter. Fra NHO Transport har følgende deltatt: Jon Stordrange etter 01.09.2015, Terje Sundfjord før 01.09.2015, Arne Veggeland, Nettbuss, Erik Rambech-Knoff, Boeral og Atle Rønning, Norgesbuss. Det har vært gjennomført ca. 5 arbeidsmøter, og gruppa ferdigstilte arbeidet 20. november. Målgruppen for dokumentet er eksterne parter. Listen over felles tiltak som var en del av det tidligere fellesdokumentet, Flere og mer fornøyde kunder, ble man enige om å holde utenom strategodikumentet. Det er mulig å lage et slikt oppfølgingsdokument som en avtale mellom NHO Transport og Kollektivtrafikkforeningen. NHO Transport har behandlet dokumentet i sitt styremøte sist uke, med følgende tilbakemeldinger: «I tillegg må kollektivterminalene være lett tilgjengelige og effektive for både passasjerer og operatører. Alle operatører må likebehandles i forhold til eventuelle avgifter.» (Settes inn på slutten av pkt 3.3 side 13) Forslag til vedtak: Strategidokumentet vedtas med de endringer som kommer fram i møtet. Det lages en oppfølgingsavtale mellom NHO Transport og Kollektivtrafikkforeningen for å sikre oppfølging av tiltakene. Det lages en plan for hvordan strategidokumentet skal gjøres kjent for eksterne parter. Vedlegg: Kollektivtrafikkbransjens innspill til Nasjonal transportplan 2018-2029, 30 sider
Sak 62/15 Ekspressbuss Saksbehandler: Karoline Bjørklund Styret vedtok følgende om ekspressbuss i sitt møte 29.01.2015: Det opprettes ei faggruppe i regi av Kollektivtrafikkforeningen med følgende mandat: Hvordan samordne ekspressbusstilbudet med det øvrige kollektivtilbudet i et kundeperspektiv. 5 Hva er handlingsrommet i forhold til regelverk ved offentlige kjøp fra ekspressbusselskapene og forslag til fremgangsmåte ved gjennomføring av slike anskaffelser. Ruter velger en representant som setter arbeidet i gang. Øvrige medlemmer forespørres om de ønsker å delta i ei slik gruppe. Sekretariatet bistår med sekretærressurs. Bakgrunn: Ekspressbussgruppa har hatt tre møter, i tillegg har arbeidsgruppa hatt møter for å sammenfatte funn og problemstillinger i et notat med innspill fra ekspressbussgruppa. Medlemmene er blitt bedt om å sende inn juridiske utredninger vedrørende ekspressbuss og om rådene er fulgt. Ekspressbussgruppa har bestått av: Øystein Hunvik (Sogn og Fjordane, leder) Iver Wien (Ruter, nestleder) Hilde Bergersen (AKT) Egil Holen (Opplandstrafikk) Henry Gaarde (Brakar) Målfrid V. Sønstabø (Skyss) Per Christer Konterud (Hedmark) Rolf Stavik (Møre og Romsdal) Tore Felland Storhaug (Telemark) Olov Grøtting Karoline Bjørklund Arbeidsgruppa har bestått av: Øystein Hunvik Iver Wien Karoline Bjørklund
Det første utkastet til notat ble sendt ut til alle medlemmer med invitasjon om å delta i møtet 18. november. Et nytt utkast ble utarbeidet i etterkant av dette møtet og deretter sendt ut til medlemmene i ekspressbussgruppa for kommentarer. Det meste av kommentarene er lagt inn i det endelige notatet som er vedlagt. Se vedlagte sammendrag av innspill. Innspill til notatet fra høringsrunden i ekspressbussgruppa: 6 Mangler en tydelig definisjon av hva som menes med regionale reiser og hvordan dette organiseres og finansieres i dag. Her er det betydelig forskjell mellom regioner og trafikkslag. For eksempel kjøper staten regionale reiser med tog og noen steder fly. Skal kunden sette seg i et bussete blir det en oppgave for fylkeskommunen. Dette burde vært problematisert og foreslått en politikk på fra kollektivtrafikkforeningens side. Fra mitt ståsted framstår det som underlig at et togtilbud fra Drammen er fullfinansiert fra statens side, men kjører man buss fra Hønefoss må fylkeskommunen betale regningen. Busstilbudet mellom Trondheim og Møre og Romsdal må finansieres av fylkene. På Østlandet tar Staten hovedregningen for det regionale fylkeskryssende reisende med tog. Vi ønsker styrets vurdering på om dette temaet bør med i neste steg. Når det gjelder den juridiske gjennomgangen i notatet undres jeg over at det ikke gjøres en gjennomgang av hvordan SD har tolket dette sitt rundskriv om innfasing av kollektivtrafikkforordningen. Dette hadde også vært mulig å inkludere en drøfting av hvordan dette har vært gjort i Danmark, og ikke minst vist til arbeidet som Trafikkstyrelsen har gjort. Trafikkstyrelsen har gjort en gjennomgang av hvordan f.eks. regnskap skal føres for å unngå overkompensasjon f.eks. ved bruk av ulike maksimumstaktser for grupper. Dette punktet vil høre inn i neste steg Det er ikkje sagt noko om skyss av vidaregåande elevar i notatet. Det er ikkje sikkert det skal stå i notatet men her må den juridiske vurderinga seie noko om me kan kjøpe periodekort til namngjeven elev på ei strekning for eit skuleår, eller om det må løysast ved at me ber eleven kjøpe ungdomskort og nyttar dette på den kommersielle ekspressbussen som ein del av det generelle takstsamarbeidet. Dette punktet vil høre inn i neste steg Anbefaling: Ekspressbussgruppa anbefaler at det jobbes videre med: a. En veileder for samarbeid mellom fylkene om fylkeskryssende ruter b. En veileder for hvordan fylkene bør gå fram for å etablere prissamarbeid med kommersielle aktører. Det er usikkert om det er mulig eller ønskelig å lage fullverdige veiledere, men arbeidsgruppa anbefaler sterke retningslinjer som fylkeskommunene oppfordres til å følge. Bransjen som
helhet vil være tjent med en mer lik praksis på disse områdene og den enkelte fylkeskommune vil være tjent med tryggheten slike retningslinjer gir fra å operere i en juridisk gråsone. For punkt a) foreslår vi at Ekspressbussgruppa videreføres, slik at gruppa kan utvikle denne veilederen. Denne veilederen vil ikke bare være relevant for fylkeskryssende bussruter, men også for hurtigbåtruter som går på tvers av fylkesgrensene. For punkt b) er det behov for juridisk kompetanse som Ekspressbussgruppa ikke besitter. Det kan være denne juridiske kompetansen finnes i et av de større medlemmene, hvis ikke er det også en mulighet å hente den utenifra. 7 Styrets medlemmer vil ha oversikt over hva som eventuelt finnes og hva som er mulig å avsette av juridiske ressurser i de større selskapene. Når vi vet hvor mye interne ressurser vi kan dra nytte av vil vi kunne beregne omfanget av et eventuelt eksternt juridisk arbeid. Uavhengig av hvor den juridiske kompetansen hentes fra, foreslår vi at Ekspressbussgruppa videreføres og følger opp det juridiske arbeidet. Forslag til vedtak: Ekspressbussgruppa fortsetter sitt arbeid med følgende mandat: Ekspressbussgruppa skal: Utarbeide en veileder for samarbeid mellom fylkeskommunene om fylkeskryssende ruter. Bestille og følge opp det juridiske arbeidet med en veileder som klargjør fylkeskommunens handlingsrom for samarbeid med kommersielle aktører. Veilederne bør ferdigstilles før sommeren 2016. Det er et stort behov for denne kunnskapen. Vedlegg: Samarbeid om fylkeskryssende ruter, 12 sider
Sak 63/15 Storbymøter Styret i Kollektivtrafikkforeningen har over tid ytret ønske om at Storbymøtene skal bli en del av Kollektivtrafikkforeningen. Dette er også nedfelt i Handlingsplan 2015. Daglig leder deltok på Storbymøtet i Trondheim i september, og lagde i etterkant et notat som har vært på høring hos deltagerne (notatet nedenfor i kursiv): Bakgrunn: 8 Storbymøtene startet i Bergen (eller Trondheim) ca. 2011, og har vært en viktig møteplass for de som arbeider med strategisk ruteplanlegging. Møtene har gått på omgang og arrangørbyen har hatt ansvaret for programmet, noe som har fungert bra. Saker som er diskutert: Ruteplanlegging faglige vinklinger Finansiering Strategi Framkommelighet Møtene har fungert best når dette har vært fokuset. Har vært interessante diskusjoner, og det er viktig at den samme gruppa får fortsette i dette forumet. Det er viktig for deltagerne å fortsette og snakke om de samme tingene over tid. Behovet for hva man skal behandle i dette forumet må vokse fram fra medlemmene selv. En og annen av lederne møter på disse møtene. Det etterlyses at storbyene på ledernivå samles. Det er store forskjeller i utfordringer mellom medlemmene våre. Bymiljøavtalene er kanskje en fellesnevner for storbymøtene. Det er viktig å beholde fokuset på strategisk ruteplanlegging for storbyer i dette samarbeidet. Hvordan rigge oss for det ambisiøse nullvekstmålet,er viktige spørsmål som dette samarbeidet må ta opp. Det bør da bli fokus på Trafikktilbudet - Plan - Strategisk trafikkplanlegging Viktige erfaringer for Storbymøtene: - Småbyene kan lære av det arbeidet som gjøres andre steder - Se mer på det fylkeskryssende - Ta inn ekspressbuss - Kontinuitet i deltagelse - Dele fritt - Fortelle historiene også om det som ikke er så bra - De ulike fagfolkene blir kjent med hverandre Kollektivtrafikkforeningen har mange ulike fora, men ingen for ruteplanlegging. Strategisk ruteplanlegging er også et tema som styret i Kollektivtrafikkforeningen er opptatt av.
Anbefaling framover: Storbymøtene fortsetter på samme måte som tidligere, der vertsbyen legger opp programmet. Det arrangeres lunsj- til lunsjsamling to ganger i året. Det åpnes for deltagelse fra alle byregioner som omfattes av belønningsordningen. Dvs. : Oslo/Akershus Bergen Nord-Jæren Trondheim Nedre Glomma Buskerudbyen Grenland Kristiansand Tromsø 9 Storbymøtene skal jobbe for erfaringsutveksling og nettverksbygging for fagpersoner som jobber med følgende tema: Strategisk ruteplanlegging, arealplaner, finansiering og framkommelighet. Det etableres et ledernettverk for storbyene. Minimum en gang i året inviteres det til halvdags ledersamling for alle storbyene i tilknytning til det ordinære storbymøtet. Leder i arrangørbyen står for program og arrangement av denne sekvensen i samarbeid med Kollektivtrafikkforeningens sekretariat. Tilbakemeldinger: Følgende tilbakemelding kom tidlig: Spørsmål om hvorfor det ikke er foreslått en sekretariatsressurs for dette nettverket i likhet med andre forum. Dersom det skal tilknyttes Kollektivtrafikkforeningen bør man formalisere gruppen med et tydelig mandat og oppnevne en leder. En skepsis mot å utvide nettverket med flere byer, pga av man i dag har en hensiktsmessig størrelse. Svar på det første spørsmålet, er at sekretariatet gjerne bidrar med en ressurs på linje med de andre forumene, men at vi ikke har oppfattet det som ønskelig fra forumet selv. Følgende forslag er kommet fra en av de sentrale aktørene i nettverket: «Kollektivtrafikkforeningen oppretter storbyforum for storbyregionene omfattet av belønningsordningen. Leder av storbyforum sitter for ett år av gangen og skal sammen med sekretariatet planlegge og gjennomføre to samlinger hvor gruppens mandat skal behandles. Lederne i storbyregionene deltar minimum på samlingen hvor strategi og finansiering diskuteres.
Storbyregioner som ikke deltar mister retten til å delta i forumet.» Foreløpig forslag til vedtak (med forbehold om tilbakemeldinger fram mot styremøtet): Kollektivtrafikkforeningen oppretter storbyforum for storbyregionene omfattet av belønningsordningen. 10 Storbymøtene får følgende foreløpige mandat: «Storbymøtene skal jobbe for erfaringsutveksling og nettverksbygging for fagpersoner som jobber med følgende tema: Strategisk ruteplanlegging, arealplaner, finansiering og framkommelighet.» Storbyforum evaluerer selv mandatet i løpet av de to første samlingene. Storbymøtene organiseres med leder og nestleder som velges for et år av gangen, og støttes med en sekretariatsressurs til planlegging og oppfølging av forumets møter.
Sak 64/15 Budsjett 2016 Saksutredning: I 2015 ble det laget et budsjett både for 2015 og for 2016 som ble vedtatt av styret 05.03.2015. Grunnen til dette var at man planla for en økning til 3 ansatte i sekretariatet. I 2015 ble det lagt inn halvårsvirkning, og det ble lagt inn helårsvirkning i 2016. Dette medførte en økning på drift som måtte følges opp av økte inntekter. Det ble derfor lagt opp til 15 % økning i medlemsavgiften i 2015 og det legges opp til ytterligere 20 % økning i 2016. 11 Budsjettet for 2015 ble vedtatt med et planlagt underskudd på kr. 495.815. Budsjettet for 2016 ble vedtatt med et underskudd på kr. 101.489. Vi har naturlig nok ikke avsluttet regnskapet for 2015 enda, men det ser ut til at vi skal holde oss innenfor budsjettet med forholdsvis god margin, noe som gir en god indikasjon på at man har budsjettert på et realistisk nivå også for 2016. Ut fra årets aktivitetsnivå er det derfor laget et nytt budsjett for 2016 som går i balanse, og som har følgende hovedtrekk: Det er i dette budsjettet lagt opp til følgende medlemsbetaling: kr. 107.000 pr. medlem og kr. 0,36 pr. innbygger, noe som utgjør den varslede økningen på 20 % fra 2015 til 2016. Deltageravgifter er økt en del ut fra en forventet økning i 2016 på kompetanseheving og div. seminarer, kundebarometer som er ny i 2016 og 2015-nivå på Kollektivtrafikkonferansen. Personalkostnader, 3 stillinger med helårsvirkning. I realiteten 2 stillinger helårsvirkning og 1 med 11/12-dels virkning. Styrehonorar forslag om økning på ca. 15%: kr. 70.000 styreleder (fra 60.000), nestleder og øvrige styremedlemmer kr. 12.000 (fra 10.000) og varamedlemmer kr. 2.300 pr. dag (fra kr. 2.000). Konsulenthonorar 6720 inneholder kundebarometer kr 90.000, kollektivtrafikkonferansen kr. 150.000, div. seminarer kr. 100.000 og div. utgreiing kr. 100.000. Konsulenthonorar 6790 inneholder to poster, kompetanseheving og bistand konferansen. Posten møtekostnader øker pga økt aktivitetsnivå. Det må bemerkes at svært mange møter avholdes hos Ruter, der leie av lokaler ligger inne i husleiekostnaden. I de tilfeller tilkommer kun servering. Renteinntekter reduseres pga lav rente.
Forslag til vedtak: Revidert budsjett for 2016 vedtas. 12 Vedlegg: Forslag til revidert budsjett 2016, 1 side
Sak 65/15 Møteplan 2016 Møteplan for 2016 legges opp etter samme mal som i 2015, med møter i hovedsak på onsdager: Strategisamling: Styremøter: Generalforsamling: Medlemssmøte: Topplederforum: Eierseminar: 6. og 7. januar 27. januar 9. mars 4. mai 22. juni 21. september 31. oktober (kvelden før konferansen) 14. desember 13. april 13. april 18. og 19. august 2. november 13 Forslag til vedtak: Møteplan vedtas med de endringer som kom fram i møtet.
Sak 66/15 Standard Norge /materiellveieleder Status for standardarbeidet: Kollektivtrafikkforeningen har jobbet med veiledere for materiellanskaffelser i mange år. Materiellkomiteen ferdigstilte sin «Veiledende krav for busser i kollektivtrafikk», den såkalte materiellveilederen i desember 2013. Denne veilederen er lite detaljert og ser mer på funksjonskrav. Tidligere var Kollektivtrafikkforeningens veileder mer detaljert, men det har vært et ønske fra medlemmene om å gå mer i retning av funksjonsbeskrivelser. 14 Operatørene har gjennom NHO Transport i flere år hevdet at innkjøperne (fylkeskommuner/administrasjonsselskaper) er alt for lite standardiserte. Dette ble referert bl.a. i brev fra Nærings- og Samferdselsministeren av 19. februar 2015 til fylkeskommunene. Selv om våre medlemmer har et litt annet syn på mangel av standardisering er det uansett et trykk utenfra på økt grad av standardisering. Det siste året har det fra ulike hold vært jobbet med to ulike nye standarder: Nordic Bus er et samarbeid mellom de nordiske hovedstedene der Ruter er med fra norsk side. Målet er å utarbeide en nordisk standard for anskaffelse av bussmateriell. Fra Ruters side har Kåre Riseng deltatt i prosjektgruppa, og har også vært prosjektleder for hele det nordiske prosjektet siden våren 2015. Kåre Riseng har hatt tett dialog med Kollektivtrafikkforeningens kontraktskomité helt siden oppstarten. Han har orientert om prosjektet i kontraktskomitéens møter og medlemmene har kunnet gi innspill til arbeidet. Nordic Bus-standarden vil gjelde både regionbusser, forstadsbusser og bybusser, og vil derfor være aktuell for alle våre medlemmer. Målsettingene med arbeidet er: Reduserte kostnader ved anskaffelse av nye bussflåter for alle nordiske land Større potensiale for å få flåter med høyere kvalitet Større potensiale i å strømlinjeforme vedlikeholdet Større potensial i å utveksle brukt materiell Nordic Bus hadde dialogmøter med leverandørene medio november, og de har frist til 4. desember i forhold til å gi innspill til standarden. SN/K 560 Effektivisering av persontransport er et arbeid Standard Norge har dratt i gang for å lage en egen norsk standard. De har fått offentlig finansiering til å gjennomføre et slikt arbeid.
I dette arbeidet er både bussoperatører og bussleverandører sterkt inne, og arbeidet ledes av Ragnar Krosser fra Nettbuss. Bussleverandørene er i flertall i gruppa. Fra Kollektivtrafikkforeningen/fylkeskommunene deltar Henry Gaarde fra Brakar, Bjarte Årvik fra Skyss og Bjørnar Klausen fra Nordland fylkeskommune. Alle vedtak er konsensusorienterte. Målet med prosjektet er: «Prosjektet vil standardisere krav til anbud mellom fylkeskommuner og transportører på nasjonalt plan. Dette vil redusere miljømessige kostnader, gjennom felles tekniske spesifikasjoner, herav standardiserte krav til valg av miljøvennlig drivstoff (Bio-gass, Hybrid, EL-busser, Diesel) utslipp, nasjonale krav til bybusser, forstadsbusser, samt å sikre bedre utnyttelsesgrad på tvers av fylkeskommunene. 15 Felles krav til anbudsspesifikasjoner vil bidra til enklere og mer miljøvennlige innkjøp og avhending av eldre bussmateriell. Bedre ettermarked for eldre busser vil bidra til at nye busser, med et mer miljøvennlig drivstoff alternativ, kan innfases raskere og totalt bidra til lavere utslipp.» Komiteen skal i utarbeidelsen av standarden ta hensyn til: Nasjonale krav til bybusser og forstadsbusser Nasjonale tekniske spesifikasjoner Nasjonale krav sikrer utnyttelsesgraden på tvers av fylkeskommuner Nasjonale krav til å redusere miljømessige kostnader Nasjonale krav til reduserte miljømessige kostnader ved avhending av eldre materiell Nasjonale krav til valg av miljøvennlig drivstoff & utslipp Dette arbeidet har kommet betydelig kortere enn Nordic Bus-arbeidet. Muligheter framover: Det er i realiteten to spor å jobbe etter i et videre standardarbeid. 1. Kollektivtrafikkforeningen knytter seg tettere opp mot Nordic Bus-arbeidet for å sikre at standarden tar opp i seg våre medlemmers behov. 2. Kollektivtrafikkforeningen fortsetter som deltagere i Standard Norge sitt arbeid med en egen norsk standard sammen med bussleverandørene og operatørene. Uansett hvilket spor Kollektivtrafikkforeningen følger er det viktigste at man sikrer at flest mulig av medlemmene bruker den standarden foreningen velger. Dersom flere av våre medlemmer ønsker å gå for den nordiske standarden kan man spørre om det er fornuftig bruk av det offentliges ressurser å fortsette med Standard Norge arbeidet, all den tid Ruter som den største aktøren i Norge åpenbart kommer til å følge Nordic Busstandarden.
Innspill fra medlemmene: Ovenstående notat er sendt ut til våre medlemmer som en «minihøring» med frist 09.12.2015. Vi utfordret medlemmene til å komme med korte innspill om hvordan man forholder seg til spørsmålet om en norsk eller en nordisk standard. Hvilke fordeler eller ulemper de ser dere med de ulike alternativene og hvilket av de ovenfor nevnte sporene man ønsker at Kollektivtrafikkforeningen skal følge i det videre standardisieringsarbeidet? 16 Det er kommet følgende svar: Hedmark Trafikk: Ønsker å stille seg bak alternativ 1 etter en rask vurdering. Dette ut fra at: 1. hensikten med begge alternativene er sammenfallende 2. det er ikke vesentlige forskjeller mellom landene som skulle tilsi at vi ikke kan stille oss bak en nordisk standard 3. da flere av våre operatører opererer i flere land vil stordriftsfordeler i anskaffelse og drift også kunne komme oss som kjøpere/kunder på flere områder, ikke bare pris 4. status i arbeidet for de to ulike alternativene Østfold fylkestrafikk: De har kun brukt EU-standarden på de siste anbudene og synes det fungerer bra. Av disse alternativene heller de mot den nordiske, men ber oss ta med i vurderingen at bruktmarkedet ikke er i Norge, men heller i Øst-Euoropa og at da er EU-normen en klar fordel. Henry Gaarde som er leder i Kollektivtrafikkforeningens materiellkomité og som har deltatt som Kollektivtrafikkforeningens representant i Standard Norge-arbeidet vil orientere i styremøtet. Saken legges fram uten innstilling.
Sak 67/15 Miljøavtale med Eco-1 Saksbehandler: Karoline Bjørklund Kollektivtrafikkforeningen har fått en henvendelse fra Eco-1 om å signere en miljøavtale. Avtalen signaliserer at Kollektivtrafikkforeningens medlemmer har et ønske om å bruke fornybar energi og Eco-1 vil informere fortløpende når de åpner nye stasjoner i Norge. 17 På den ene siden er vi interessert i og ønsker bedre tilgang til biodrivstoff, på den andre siden kan det kanskje være utfordrende å signere en slik avtale med én aktør? Videre vil det være operatørene som velger hvor de fyller drivstoff, ikke administrasjonsselskapene. Avtalen binder oss imidlertid ikke til å promotere denne leverandøren, målet er å øke bevisstheten rundt energibruk og reduksjon av klimagassutslipp, som er i tråd med vårt miljøprogram. Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Forslag til avtale mellom Kollektivtrafikkforeningen og Eco-1, 2 sider
Sak 68/15 Orienteringer/diskusjonssaker Nasjonal reiseplanlegger. Prosjektleder Hanne Nettum Breivik vil orientere om arbeidet med Nasjonal reiseplanlegger. Det er spesielt interessant å bli orientert om dette etter at NSB i høst lanserte sin reiseplanlegger Tidr. 18 Strategisamling 6. og 7. januar 2015 Samlingen blir på Kringler Gjestegård rett ved Gardermoen, fra ca. kl. 10.00 den 6. januar til etter lunsj den 7. januar. Frode Hvattum fra Ruter vil være prosessleder på samlingen. AutoPASS Statens Vegvesen vil lansere en løsning med AutoPASS-brikke på ferger. Det er mange positive tilbakemeldinger, og de fleste mener dette er veien å gå. Noen er skeptisk til prisen på løsningen. Andre ønsker å se det i sammenheng med IO sitt arbeid og ønsker på sikt en felles løsning med de ulike fylkenes kortløsninger. Sak 69/15 Eventuelt