Styremøte 17. september 2015

Transkript

1 Styremøte 17. september 2015 Sted: Ruter, Dronningens gate 40 Tid: Kl Saker.: 43 /15 50/15

2 Sakliste til styremøte 17. september 2015 Saksnr.: Sak Sak 43/15 Referat fra styremøte 24. juni 2015 Sak 44/15 Økonomirapport Sak 45 /15 Materiellkomiteen Sak 46/15 Sak 47/15 Sak 48/15 Sak 49/15 Sak 50/15 Handlingsprogram Båt- og ferge- samarbeid Eierseminar Orienteringssaker orienteres i møtet Storbymøtene Høring yrkestransportlova. Høring innføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/33/FF av 23. april 2009 om fremme av rene og energieffektive veigående motorvogner. Eventuelt 2

3 Sak 43/15 Referat fra styremøte 24. juni 2015 Saksutredning: Vedlagt følger referat fra styremøtet 24. juni. Forslag til vedtak: Referat fra styremøte 24. juni 2015 godkjennes. Vedlegg: Referat fra styremøtet 24. juni 2015, 4 sider. 3

4 Sak 44/15 Økonomirapport Vedlagt følger økonomirapport pr Forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr til orientering. Vedlegg: Resultatregnskap pr , 3 sider. 4

5 Sak 45/15 Diskusjonssak. Materiellkomite Bakgrunn: Fra referat : Komiteen for ruteplanlegging, vognmateriell og infrastruktur vil ha sitt første møte 31. mars. I tillegg til Østfold kollektivtrafikk har komitéen medlemmer fra Ruter, Kolumbus, Oppland fylkeskommune, Vestviken Kollektivtrafikk og Transportbedriftenes Landsforening. Fra handlingsplan vedtatt i generalforsamling 2009: Fagkomité for ruteplanlegging, vognmateriell og infrastruktur Arbeidsoppgaver: - infrastruktur inkl. holdeplasser, transportmateriell, trafikktekniske systemer, mv. - ruteplanlegging - bussnormer - trafikksikkerhet - trygghet for de reisende på,/til/fra transportmiddel og terminal - strøkenhet - tilgjengelighet Fagkomiteen må samordne seg med fagkomiteen for kontrakt, lovgivning og statistikk ifm utforming av en bussnorm som skal inngå i standardkontrakter. Fagkomiteen må vitalisere arbeidsgruppen for en ny bussnorm. I den tidligere arbeidsgruppen var TL er representert og det er ønskelig at det fortsetter. Fagkomiteen må også vurdere om arbeidet med en bussnorm bør gjøres i samarbeides med SLTF for å etablere en felles nordisk norm. Fra handlingsplan vedtatt i generalforsamling 2011: Fagkomite Arbeidsområder Infrastruktur, ruteplanlegging og materiell Infrastruktur, ruteplanlegging, bussnormer, trafikksikkerhet, trygghet for de reisende og universell utforming Oppgave VEILEDER FOR VOGNMATERIELL Beskrivelse Utarbeide forslag til veileder for vognmateriell til bruk ved kjøp av kollektivtjenester for buss. Skal sikre gjenkjennelige krav, effektivisere ressursbruk og bidra til økt gjenbruk av materiell. Nytte/ bruk Anbefales benyttet som materiellbeskrivelse i fremtidige konkurransegrunnlag. Vil også være et grunnlag for prosjektet en universelt utformet reisekjede i regi av Samferdselsdepartementet. Status Veiledende krav til busser i kollektivtrafikk ferdig i september Oppgave FAGLIG OPPDATERING 5

6 Beskrivelse Nytte/ bruk Status Komiteen søker og deler faglig relevant kunnskap. Eksempler er eksterne som holder foredrag på komitemøter, utveksling om nye lover, hva som skjer i andre land eller nyttige tips. Relevant i eget arbeid og for å definere hvilke oppgaver komiteen skal løse. Faglig oppdatering gjennom arbeidsgrupper. Fra handlingsplan vedtatt i generalforsamling 2012: Fagkomite for infrastruktur, ruteplanlegging og materiell: Arbeidsområder er infrastruktur, ruteplanlegging, bussnormer, trafikksikkerhet, trygghet for de reisende og universell utforming. Saksutredning: Fagkomite for infrastruktur, ruteplanlegging og materiell, eller den såkalte materiellkomiteen har nå fungert i ca. 6 år. Den har den senere tiden bestått av leder Henry Gaarde, Brakar, Bjarte Årvik, Skyss, Tommy Forseth, Oppland fylkestrafikk, Kåre Riseng, Ruter, Kåre Chatrick Østlie, Hedmark Trafikk/sekretariatet og Silje Hjelle Strand, sekretariatet samt enkelte andre medlemmer tidligere. Komiteen har jobbet godt, og har lagt fram: «Veileder for rutebeskrivelser», juni «Veiledende krav til busser i kollektivtrafikk», desember Denne avløste en tidligere og mer detaljert versjon. Siden siste veileder ble lagt fram i desember 2013 har komiteen vært lite aktiv. Spørsmålet er nå om man bør revitalisere arbeidet, og vedta et oppdatert mandat for komiteen. Komiteen har jobbet mest i forhold til materiell siden 2011, men har opprinnelig hatt et langt bredere mandat som har rommet både materiell, ruteplanlegging og infrastruktur. Det er ikke riktig at et slikt mandat er permanent, det må gjenspeile de behovene bransjen til enhver tid har. Pr. i dag jobbes det med standardisering av bussmateriell på to områder: Ruter deltar i et samarbeide med de andre nordiske større byene om å utvikle en felles standard. Standard Norge har dratt i gang et arbeid for å lage en egen norsk standard, der bussoperatørene er sterkt inne, og arbeidet ledes av Ragnar Krosser fra Nettbuss. Ruter har tatt tak i det som Materiellkomiteen hadde som oppdrag fra 2009, og jobber for å få en nordisk standard. Så er det Standard Norge-arbeidet. Der er Henry Gaarde, Bjarte Årvik og Bjørnar Klausen med. Det vurderes fra Kollektivtrafikkforeningen om det er det nordiske samarbeidet som er viktig å støtte opp om, da det synes som om det ligger langt foran Standard Norge-arbeidet. Spørsmålet blir da om man skal avslutte Standard Norge-samarbeidet. Det store spørsmålet er om det pr. i dag er behov for ytterligere innsats innen de andre områdene, infrastruktur og ruteplanlegging inn i en slik komite. 6

7 Materiell: Henry Gaarde og Kåre Riseng kommer ca kl for å orientere om Standard Norge/det nordiske arbeidet. Infrastruktur: Kan det være aktuelt å jobbe med kollektivtraseer, og endring av regelverk i forbindelse med f.eks. framføring av bussvei og/eller kollektivtrafikken generelt? Ruteplanlegging: Var tidligere et svært teknisk område. Det er nå blitt mye mer kunderettet. Kanskje er dette et område som hører inn under markedskomiteen? Saken legges fram som diskusjonssak, og vil komme tilbake i neste møte som vedtakssak. 7

8 Sak 46/15 Handlingsplan Diskusjonssak. Bakgrunn: Handlingsplan 2015 ble vedtatt i generalforsamlinga Markedskomiteen har diskutert dette i to møter, og har gått grundig igjennom dette for å operasjonalisere plana innenfor deres fagområde. Markedskomiteen hadde fokus på løsninger der man er rasjonelle i måte å jobbe på, slik at en ikke setter i gang med løsninger som er svært arbeidskrevende å vedlikeholde. Det er viktig å merke seg at selv om vi får styrket vårt sekretariat fra 01.09, er det fortsatt slik at vi må være rasjonelle i forhold til måte å jobbe på. Det er viktig å søke gode løsninger som ikke krever for stor grad av kontinuerlig oppfølging og vedlikehold. Nedenfor en oppsummering av handlingsplana med tiltak skissert fra markedskomiteen (grønt=er i gang, rødt= trenger å pushes): 1. Flere og mer fornøyde kunder tiltak: Nasjonalt kundebarometer som kan brukes til benchmarking. Settes i gang gjennom Best. Nasjonal sammenstilling av nøkkeltall som kan brukes til benchmarking. Settes i gang Best. Felles tekniske løsninger/grensesnitt mot kunder. Settes i gang gjennom Nasjonal reiseplanlegger. Samle kunnskap om kunders behov/preferanser som kan brukes til å lage bedre produkter. Settes på vent. Kjøre felles kampanjer med «positive myter» om kollektivtrafikk. Ikke konkret forslag til tiltak. 2. Gjøre hverandre gode tiltak: Komiteer og fora. Markedskomite, markedsforum og storbymøter i gang. Kompetanseheving. Vi må alle sørge for god deltagelse på introduksjonskurs og hospiteringsordning og på seminarer og møter i regi av foreningen/komiteer/fora. Kollektivtrafikkonferansen. Arbeides årlig godt med denne. Ulike seminarer. Forslag om seminarer: «Inntektssikring og snik» samt «pris» innen markedsområdet. De andre komiteene jobber med andre tema. 8

9 3. Økt oppmerksomhet og kunnskap om kollektivtransport Kollektivtrafikkens stemme: Utarbeide et «strategidokument for kollektivtrafikken fram mot 2030» sammen med NHO Transport. Dette dokumentet skal rulleres hvert fjerde år, og det vurderes i neste rullering om arbeidet skal gjøres alene eller sammen med andre. Er i gang i samarbeid med NHO Transport for Opprette en faktabase om kollektivtrafikk som kan bli et nyttig verktøy og kan brukes i politiske prosesser. Sammenstille rapporter om alt som har med kollektivtrafikk å gjøre, kategorisere og legge ut link til dem på hjemmesidene våre. Ønsker en oversikt over alle seminarer en slags tripadvisor for seminarer på nettsidene våre. Har vært snakket om en spørsmål og svar-funksjon tidligere. Det kan være mye arbeid for få brukere og anbefales ikke. Søke inspirasjon og ideer nasjonalt og internasjonalt. Våre medlemmer delta gjennom UITP-medlemsskapet gjøre det kjent for medlemmene. Kommunikasjon: Bruke nettsida vår aktivt og systematisk der vi løfter fram foreningens og våre medlemmers suksesshistorier - følge med på presseklipp for å fange disse. Alle medlemmene våre må melde inn gladsaker til oss, som vi legger ut på nettsidene og sprer dem i vårt nettverk. Lage positive myter og kommunisere disse bredt ut gjennom felles kampanjer. Spre de positive sakene (se forrige kulepunkt) Som man ser er Handlingsplan 2015 tatt tak i, og det jobbes konkret med tiltak for å gjennomføre intensjonene med plana. De fleste punktene i handlingsplana berører markedskomiteen, men det er også tiltak som berører andre fagområder. Vi har ikke gjort helt samme øvelse i de andre komiteene og fora noe som vil bli tatt tak i der det ikke er dekket opp i eksisterende arbeid. I generalforsamlingen i mars 2015 ble det bestemt at man skal kjøre en større strategiprosess fram mot neste generalforsamling. På grunn av litt usikkerhet omkring daglig ledelse og bemanningssituasjon relatert til valget er ikke denne prosessen tatt tak i. Det kan være at det foreligger signaler på hvordan denne situasjonen vil være den 17.09, og at det kan vedtas oppstart av en slik prosess. Det er naturlig at man i en større strategiprosess lager en strategiplan for 4 år eller mer, men med en egen handlingsplan som går over 2 år, men gjerne rulleres årlig. 9

10 Vi er nå i gang med en strategiprosess sammen med NHO Transport, et arbeid som skal ferdigstilles i løpet av oktober, og som skal være et faglig innspill som kan brukes av regionale og nasjonale folkevalgte og andre som innspill til hvordan kollektivtrafikken skal utformes framover. Det vil være naturlig at vi i en egen 4-årig (eller lengre) strategiprosess for Kollektivtrafikkforeningen tar tak i noe av det som kommer fram her og jobber videre med det til vårt eget strategidokument. Forslag til vedtak: Det settes i gang et strategiarbeid for Kollektivtrafikkforeningen som bygger på vårt strategiarbeid fram mot 2030 i samarbeid med NHO Transport. Dette arbeidet skal legges fram for generalforsamlinga i mars/april 2016 og skal bestå av: Strategiplan Handlingsplan

11 Sak 47/15 Båt og ferge-samarbeid Diskusjonssak. Fra saksutredning : Offentlige kjøp av båt- og fergetjenester har utfordringer i forhold til bl.a. begrenset konkurranse, miljø, kostnader, kapasitet og standard. Kostnadsutfordringene er store. Det skyldes et generelt økende kostnadsnivå, komplekst kostnadsbilde, sprangvise kostnader, aldrende flåte, få tilbydere, prising av risiko ved kontrahering, økte krav til sikkerhet, kapasitet og funksjonalitet Bransjen har klima- og miljøutfordringer. Transport, særlig sjøtransport, representerer betydelige klimautslipp. Flåten er aldrende med lite miljø-og klimavennlige løsninger. Dagens anbudsmodell og organisering er i begrenset grad i stand til å få til innovasjoner i forhold til fremtidens krav til utslipp. Siden Norge ligger i front internasjonalt på nyutvikling innenfor maritim sektor burde dette være mulig å få til også innen fergetransporten. Det har skjedd en konsentrasjon i bransjen, og det er et spørsmål om konkurransen er god nok med så få aktører som det er på tilbydersida i dag. Det finnes 3 store tilbydere(fjord1, Norled og Torghatten), en mellomstor (Boreal) samt noen svært små. Dagens anbudsform forutsetter at tilbyder har fartøy tilgjengelig, enten brukt eller nybygg. Store investeringsbehov gjør terskelen for å komme inn i markedet høy. Det bør vurderes om det trengs tiltak for å få flere tilbydere, slik at man kan få økt konkurranse. I dag er det langt flere oppdragsgivere (kjøpere) enn det er tilbydere. Det betyr at den offentlige kompetansen er mer fragmentert enn tilbydersida sin kompetanse. Konkurranseutsetting krever juridisk og innkjøpsfaglig kompetanse, noe som i dag finnes i de fleste administrasjonsselskap/fylkeskommuner. Maritim, teknisk og annen relevant kompetanse er muligens ikke tilstede i like stor grad hos alle administrasjonsselskap/fylkeskommuner i dag. Det kan være behov for en styrking av denne type kompetanse. En samling av slik kompetanse kan være en fordel for våre medlemmer. Selv om det ser ut til at det er liten konkurranse er ikke situasjonen helt entydig. Oslo Economics hadde et innlegg på fergekonferansen i Molde i fjor høst, der de konkluderte som følger: Few suppliers but we can t conclude with reduced competition One bidder per route is enough if the bidder expects and fears competition Two bidders per route need time to coordinate higher prices Low profit levels indicates healthy competition Can t expect new entrants before profit levels rises Se forøvrig vedlagte foiler fra Karl Richard Løvhaug sitt innlegg på konferansen. Målet er: o o o Å ivareta kundene ved å sikre fungerende båt-og fergetjenester som ivaretar befolkningens og næringslivets transportbehov. Å ivareta miljø-, kvalitet- og sikkerhetskrav ved å gjennomføre nødvendig flåtefornyelse som over tid gir tilfredsstillende standard, sikkerhet, stabilitet, kapasitet og lavere utslipp. Å utvikle et fungerende marked som sikrer etterspurt transporttjeneste for det offentlige, til riktig kvalitet og pris. Muligheter: Det bør vurderes om det skal settes i verk tiltak for å nå dette målet. En mulighet er å opprette et offentlig eid innkjøpsselskap som kan konkurranseutsette drift av ferger og båtruter på vegne av 11

12 administrasjonsselskap og fylker. Evt. kan et slikt selskap tilby rådgivning og om ønskelig anskaffe fartøy som administrasjonsselskap og fylker kan stilles til disposisjon i sine anbud. Det finns i dag flere varianter av slike modeller i Norge. Et eks er i Oslo-regionen hvor driften av trikk og t-bane er i Oslo ivaretatt av Sporveien Oslo AS, mens eierskapet til materiellet (trikker og T-banevogner) er lagt til det kommunale selskapet Oslo Vognselskap AS. En kan tenke seg en noe tilsvarende ordning også for båt- og fergedrift, men hvor driften av båtene er konkurranseutsatt. Et annet eksempel er Nordland hvor man legger opp til at det offentlige eier og anskaffer fergene, mens selve driften av fergene er konkurranseutsatt. Utfordringene og behovene er sannsynligvis ulike rundt om i fylkene. I første omgang bør det derfor gjøres en kartlegging av markedet og oppdragsgiversida. Det bør også ses på hvordan man løser dette ellers i Norden, evt i Europa. Vedtak fra møtet : 1. Kollektivtrafikkforeningen gjennomfører en forundersøkelse hos fylkeskommunene og administrasjonsselskapene iht dagens : Avtaler Leverandører Dette gjøres etter samme lest som busskontraktene. Det er viktig å kartlegge volum og omfang for å synliggjøre hvor stor båt- og fergeaktør våre medlemmer er totalt. 2. Kollektivtrafikkforeningen kartlegger medlemmenes interesse for et innkjøpssamarbeid ift: Informasjonsdeling/felles kompetansemiljø Standardisering/spesifikasjoner Saksopplysninger: Siden siste møte har vi gjennomført pkt 1 i vedtaket og sendt ut en forespørsel om kartlegging, der vi har spurt om antall kontrakter, varighet, rutekm, operatører og avtalesum. Vi har fått svar fra 6 av fylkene, deriblandt de fylkene med størst produksjon. Skyss, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark har svart. Se oversikt over antall kontrakter, varighet, fordeling brutto og netto og antall rutekm i eget vedlegg. Alle svarene blir lagt fram i møtet. Vi har så langt ikke kartlagt medlemmenes interesse for et innkjøpssamarbeid, men det blir neste skritt. KS har planlagt en dagkonferanse med dette temaet i høst. Vi har ikke fått klarlagt hvilken dag det blir, men programmet er som følger: Velkommen og formål med dagen v/ Bjørn Kavli, Samferdselssjef i Troms 12

13 Status og utfordringer Kort tilbakeblikk siden forvaltningsreformen i 2010 v/ Arild Fuglset, samferdselssjef i Møre- og Romsdal Dagens hovedutfordringer i ferje og rutebåtdrift - i Troms v/ - i Nordland v/ Samferdselssjef - i Møre- og Romsdal - i Hordaland Spørsmål og kommentarer Lunch Tiltak og muligheter En nasjonal ferjestandard er det veien å gå? v/arild Fuglset, Møre- og Romsdal Tiltak for å utvikle ferjemarkedet på lang sikt. v/joachim Rønnevik, Statens Vegvesen Fra urent farvann til full fart fremover - nasjonalt selskap for kjøp av båt-og ferjetjenester. v/ Steinar Sæterdal, SteinarConsult AS. Hva trengs av supplerende utredninger? - Gruppearbeid og tilbakemelding i plenum Oppsummering og veien videre Av dette programmet så ser det ikke ut som man kommer særlig lenger enn å synliggjøre et mulig behov. Spørsmålet er hvordan vi nå går fram for å kartlegge interessen for et innkjøpssamarbeid hvilket nivå i våre organisasjoner skal vi diskutere dette spørsmålet med et strategisk nivå eller det operative nivået som møtes i Båt- og ferge-forum eller begge deler. Skal vi avvente å kartlegge interessen for samarbeid til dette seminaret er gjennomført? Diskusjonen i styret blir del av en prosess framover, og styret utfordres her til å angi retning og hastighet på en slik prosess utover det vedtaket som ble fattet i siste møtet. Leder av båt- og fergeforum inviteres til å gi innspill i forkant av møtet, ev. å delta pr. telefon i denne delen av styremøtet. 13

14 Sak 48/15 Eierseminar Eierseminar er berammet til dagen etter Kollektivtrafikkonferansen. Eiermiddagen blir da tirsdag fra kl (ev om ønskelig) Selve seminaret kan være fra kl med etterfølgende lunsj onsdag den Samferdselssjefkollegiet skal ha sitt seminar fra lunsj til lunsj , og en del av deres deltagere er aktuelle på vårt seminar også. Forslaget er at vi arrangerer et formiddagsseminar. Aktuelle tema kan være: Framtidas kollektivtrafikk oppfølging fra konferansen dagen i forveien, men med mer konkrete eksempler. Prising. Markedskomiteen har diskutert dette i et møte, og det er mulig det blir et seminar med fokus på pris og prismekanismer i markedsforum dagen før konferansen, den Dette kan være et svært aktuelt tema også for eierne våre, da det ikke sjelden kommer forslag fra politisk nivå om gratis kollektivtrafikk. Det ser ut til å være behov for noe faglig påfyll/opplæring på dette temaet. Daglig leder ønsker at styret kjører en idedugnad om eierseminaret i styremøtet, og om vi ikke kommer i mål er det greit å nedsette en komite til å fortsette arbeidet fram mot Saken legges fram uten innstilling. 14

15 Sak 49 /15 Orienteringssaker legges fram i møtet. Storbymøtene Høring yrkestransportlova. Høring innføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/33/FF av 23. april 2009 om fremme av rene og energieffektive veigående motorvogner. Sak 50/15 Eventuelt 15