Gran Helsehus Skisseprosjekt september 2014 Helsehuset sett mot hovedinngang sør- vest 1
1. Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Oppgave 4 1.3 Prosess 4 1.4 Oppsummering 4 2. Overordnede føringer 5 2.1 Politiske vedtak 5 2.2 Reguleringsplan 6 3. Kostnader 7 3.1 Generelt 7 3.2 Forutsetninger 7 3.2 Kostnader 8 4. Romprogram og arealbruk 10 4.1 Generelt 10 4.2 Kvalitetssikring av arealer 10 5. Tomt og bygning 11 5.1 Generelt 11 5.2 Tomtedisponering og formspråk 11 5.3 Trafikk og parkering 12 6. Funksjonsbeskrivelse 13 6.1 Forutsetninger 13 6.2 Hovedorganisering 13 6.3 Helsetorg 17 6.4 IMA 17 6.5 Spesialisthelsetjeneste 18 6.6 Kommunelege 18 6.7 Sykehjem 18 6.8 Barrierevaskeri 18 6.9 Felleskjøkken og kantine 19 6.10 Tekniske rom. 19 6.11 Andre funksjoner 20 7. Videre fremdrift 20 2
1. Innledning 1.1 Bakgrunn Gran kommune planlegger bygging av nytt helsehus på tomt med gnr/ bnr 261/17 sør i Gran sentrum. Helsehuset skal inneholde sykehjem med 60 rom, Lokalmedisinsk senter med Intermediæravdeling, spesialishelsetjeneste og kommunelegekontor og dagsenter. I tillegg kommer fellesfunksjoner som helsetorg, barriærevaskeri, kjøkken, møte og kursrom, personalrom samt tekniske rom og lager. Dagsenter Felles Helsetorg Vaskeri og kjøkken Møte- og kursrom Lager/drift Personalrom Sykehjem 2 avdelinger 6 enheter 60 rom LMS IMA Spesialisthelsetjeneste Kommunelegekontor Våren 2013 ble rapporten Prosjekt 949 Helsehus i Gran sentrum utarbeidet av en bredt sammensatt prosjektgruppe. Rapporten oppsummerer de politiske vedtak som ligger til grunn for prosjektet, vurderer driftsorganisering og driftskostnader og er en funksjonsbeskrivelse med romprogram for det nye helsehuset. Rapporten konkluderer imidlertid ikke på alle områder, og det ble lagt opp til videre utredning av flere temaer. For å holde planlagt fremdrift ble det av avgjørende betydning at reguleringsplanen kunne ferdigstilles omkring årsskiftet 2013/2014. Det ble derfor høsten 2013 igangsatt en prosjekteringsprosess med formål å komme frem til en hovedorganisering for tomten og bygget for å kunne sette reguleringsgrenser og reguleringsbestemmelser. Denne forstudien gjennomførte også en kvalitetssikring av romrogrammet. 3
Fordeling på type virksomhet, Kom lege Felles Felles eget nettoareal Syke- hjem LMS IMA knt Dag sent Helsehuset bygg Totalt Sykehjem 2939 1115 194 4248 Dagsenter 250 95 17 361 Spesialisthelsetjensten 349 132 23 504 IMA 1119 424 74 1617 Kommunelegekontor bare Gran 212 80 14 306 Akuttrom, EKG/spirometri, Laboratorium 61 23 4 88 Totalt 2939 349 1119 273 250 1870 326 7126 I juni vedtar kommunestyrene i Gran og Lunner å videreføre prosjektet. 1.2 Oppgave Det er gjennomført et skisseprosjekt med utgangspunkt i de rammer som legges i Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. Skisseprosjektet er gjennomført i nært samarbeid mellom Arkitekt, prosjektledelse og byggherre. 1.3 Prosess Arkitekt har gjennomført prosjektet i samarbeid med reguleringsarkitekt, kommunens planavdeling og ledelse for Helse og omsorg i Gran kommune. Ekstern prosjektleder fra HR Prosjekt er også tilført prosjektet. 1.4 Oppsummering Med de forutsetninger som nå er gjort, er det mulig å plassere planlagt bygningsvolum på tomten. Tomten får imidlertid en høy utnyttelsesgrad, og en skala som pr i dag skiller seg fra deler av omkringliggende bebyggelse. Dette anses imidlertid å være i tråd med forutsetningene i kommunedelplanen og ønske om utvikling av Gran sentrum. Planlagt bygg er kompakt, funksjonelt og har en sentral beliggenhet i Gran Sentrum. Det nye Helsehuset vil gi Gran kommune et moderne senter for helse og eldreomsorg. 4
2. Overordnede føringer 2.1 Politiske vedtak Vedtak i Gran kommunestyre 15.11.2012 og kommunestyrene i Gran og Lunner 14.02.2013 ligger til grunn for rapporten Prosjekt 949 Helsehus i Gran sentrum, datert 10.05.2013. Vedtakene er referert i rapporten, og gjentas ikke her. Rapporten og tilhørende sak ble behandler av kommunestyret 20.06.2013 som sak 91/13. 1. Kommunestyret vedtar med henvisning til føringene i vedtak i K-sak 4/13, videre å inngå interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om en intermediæravdeling (IMA), lokalisert i umiddelbar nærhet av nødetatsbygget. Intermediæravdeling opprettes med 20 plasser hvor av Lunner kommune disponerer 7 plasser. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av 2013. Dersom Lunner kommune sier nei til samarbeid, reduseres kapasiteten tilsvarende, og enheten drives som IMA av og for Gran alene. 2. Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. 3. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg ( handlingsplan Opptur og trepartsamarbeidets investeringsplan kan tenkes tilpasset vedtaket over. Beskrivelsen legges frem som sak i kommunestyrets septembermøte 2013. 4. Kommunestyret vedtar at det igangsettes utredningsarbeid for ytterligere interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner slik det er beskrevet i mandatene for underprosjektgrupper i rapporten helsehus i Gran (vedlegg 4, s 52ff). Prosjektkostnader forutsettes dekket innenfor ordinær driftsramme. 5. Gran kommune utreder alternative plasseringer av sykehjem, herunder en vurdering av størrelsen. Lunner kommune gjør i kommunestyremøte 20.06.13 følgende vedtak. 1. Lunner kommune sier i kommunestyremøte 20.06.13 ja til felles intermediær avdeling på 20 senger der Gran disponerer 13 og Lunner disponerer 7 senger. Avdelingen bygges som en del av et nytt helsehus i Gran sentrum i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Lunner kommune forbeholder seg retten til å trekke tilbake vedtaket hvis annen tomt enn den nærmeste til nødetatsbygget blir valgt. Avdelingen driftes av Gran kommune, som et interkommunalt samarbeide med Gran som vertskommune i henhold til gjeldende rutinehåndbok for interkommunale samarbeid på Hadeland. Det må utarbeides en modell for finansiering. 5
Lunner kommune legger til grunn av den intermediære avdelingen skal bemannes som en forsterket sykehjemsavdeling i tråd med det som er beskrevet i rapporten Helsehus i Gran. Avdelingen skal fylle Lunner kommunes behov for øyeblikkelig hjelp senger og flerbrukssenger i en intermediæravdeling jmf LOR- rapporten/ felles helsehus-rapporten. 2. Kommunestyret godkjenner at det nedsettes et eget hovedprosjekt med de mandatene for underprosjektgrupper som er skissert i vedlegget for videre samarbeid om helse- og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner. 1. Rehabilitering 2. Lindrende behandling (palliativ enhet- palliativt team) 3. Demensteam 4. Psykisk helse team 5. Kvalitet og IKT 6. Felles hjelpemiddel lager 7. Felles vaskeri 8. Felles kjøkken løsning. Dette arbeidet forutsettes ferdig innen utgangen av 2014. 2.2 Reguleringsplan Reguleringsplan er utarbeidet og er til behandling. Detaljregulering av tomt for helsehus samt revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum ble varslet 06.03.2013. I prosessen med revisjon av kommunedelplanen ble det også gjennomført en konsekvensutredning som vurderte tre hovedalternativer for plassering av nytt helsehus. Konsekvensutredningen konkluderte med at Morstadjordet er best egnet. Reguleringsplanen er sluttbehandlet av planutvalget som sak 26/14 i møte 04.06.2014. 6
3. Kostnader 3.1 Generelt Byggøkonomi er ikke en eksakt vitenskap, og krever bruk av skjønn i kombinasjon med godt kalkulasjonsverktøyog erfaringstall. For Helsehuset har det blitt gjort vurderinger av prosjektkostnad i flere faser. Først i forbindelse med RO rapport, deretter i Prosjektrapport 949 fra mai 2013 og nå i forbindelse med skisseprosjekt. I forbindelse med RO rapport og prosjektrapport 949 er kostnadsvurderingene gjort med bakgrunn i erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter. Verken tomtevalg eller bygget eksakte størrelse og utforming var kjent på disse tidspunktene. Det henvises for øvrig til punkt 6.3 i prosjektrapport 949 for nærmere beskrivelse av forutsetningene for kostnadsvurdering gjort i mai 2013 samt kommentarer til disse i Forstudie datert desember 2013 I forbindelse med skisseprosjektet er det gjort en vurdering av byggekostnader med utgangspunkt i tomten og bygningsvolumet som nå foreligger. 3.2 Forutsetninger Oppbygging av kalkylen er basert på Norsk Standard. (NS 3451 og NS 3453) Standardisering av poster er en forutsetning for å få sammenlignbare kalkyletall i alle byggeprosjekter. Kalkylen er gjort av SG Arkitektur AS. Det er benyttet kalkyleprogrammet Calcus Expert v 6.3. Sammendrag (kontosammenstilling) er vedlagt. Kalkylen er utført med G-prog Calcus med utgangspunkt i modellprosjekt for sykehjem med prisdatabase fra 1. kvartal 2014. Kalkylen er tilpasset prosjektets form og størrelse samt materialbruk så langt det er detaljert på dette nivået. Bygning er beregnet detaljert. For de andre fagene VVS, Elektro, Tele og automatisering, Andre installasjoner og Generelle og Spesielle kostnader er det benyttet m2- priser for sykehjem. På bakgrunn av tidligere kalkyler vi har utført den siste tiden har vi lagt på m2- prisene i prisdatabasen for VVS-posten 30%. Enkelte poster i kalkylen er prosentsatser av andre poster. Her er det benyttet standard prosentsatser som kalkulasjonsverktøyet beregner ut fra erfaringstall. Her følger en kort forklaring til kalkylepostenes innhold: 1. Felleskostnader: Posten inneholder i entreprenørens rigg, drift og administrasjonskostnader. Riggkostnadene er i hovedsak prosentsatser av bygningsmessige arbeider og tekniske installasjoner (postene 2-6). 7
2. Bygning. Inneholder kostnader for alle bygningsmessige arbeider, og der normalt den største posten. 3. VVS Omfatter sanitær, varme, ventilasjon, brannslokking og vannbehandling. 4, 5 og 6. Elkraft, tele og automatisering og andre installasjoner Omfatter alle elektriske installasjoner, tele og automatisering. Kapittel 6 er i hovedsak heis og fastmontert spesialutrustning. 7. Utendørs Utendørsarbeider er å regne som alle arbeider utenfor byggegrop. Omfatter også utvendig elektro og VVS arbeider, samt veier og plasser. 8. Generelle kostnader Omfatter programmering, prosjekteringskostnader, administrasjon, forsikringer og gebyrer. Merk at også byggherres kostnader i prosjektet er stipulert her. 9. Spesielle kostnader Her ligger i hovedsak mva, tomtekostnader og finansiering. Merk at tomtekostnader ikke er lagt inn i dette prosjektet. Samlet gir postene 1-9 en prosjektkostnad. Dette er å betrakte som byggherres totale forventede utgifter fra planlegging av byggeprosjektet starter til bygget er innflyttet og tatt i bruk. Reserver og marginer Reserver skal dekke forventede tillegg som følge av generelle, men uspesifiserte kostnader. Dette er kostnader man forutsetter vil belaste prosjektet. Mest typisk vil være uteglemte elementer eller elementer som man finner det fornuftig å medta som en del av prosjektet. Marginer tar høyde for uforutsette forhold. Dette er byggherres sikkerhetsmargin. Reserver og marginer er her satt til hhv 9 og 6% av prosjektkostnad. Dette er kalkyleverktøyets anbefalte verdier. Forventet prisstigning frem til byggestart kan plasseres under reserver og marginer. 3.2 Kostnader Følgende er ikke medtatt: Ekstrakostnader til spesialfunksjoner som dialyse, røntgen og annet særlig kostbart medisinsk utstyr. Reservekraft Infrastruktur utenfor tomtegrensen herunder trafo, Tomtekostnader Prisstigning Gran Helsehus er med disse forutsetningene kalkulert til 364 mill. som tilsvarer 39 300 kr pr m2. 8
9
4. Romprogram og arealbruk 4.1 Generelt Arealfordelingen er som følger. Plan 00 - U. etasje 1940 Plan 01-1. etasje 1355 Plan 02-2. etasje 2014 Plan 03-3. etasje 2014 Plan 04-4. etasje 2014 Bruttoareal BTA Helsehus 9337 Sykehjem LMS IMA Kom lege knt Dag sent Felles Program Hadeland helsehus 2579 389 963 254 219 1423 5 827 Prosjekt Hadeland Helsehus 5928 Bruttoarealet BTA for helsehuset er på 9337 m2. Nettoarealet NTA er 6063 m2. Dette gir en brutto/ nettofaktor B/N på 1,54. Barrierevaskeriet er detaljer noe mer, og arealet her har økt noe i forhold til programmert. Tekniske rom på anslått 300 m2 er medtatt i prosjektet. Det er lagt vekt på å bryte opp korridorene ved å unngå lange parallelle korridorer i bygget. Slik legges det opp til at det skapes rommelighet i form av nisjer, møteplasser og oppholdssoner. Sammen med bruk av innvendige glassvegger i oppholdsrom ønsker vi å unngå ensformige omgivelser for beboerne. Men det er klart at dette øker arealet i bygget noe slik at brutto-/ nettofaktoren går noe opp. 4.2 Kvalitetssikring av arealer Det kan være noe krevende å lese arealene i prosjektrapporten. Dette skyldes nok primært at fordelingsnøkkelen mellom Gran og Lunner gir mye ulike tall. Det er i forbindelse med forstudien og skisseprosjektet gjort en kvalitetssikring av arealene i nært samarbeid med prosjektgruppen. 10
Helsehus på Gran Skisseprosjekt 10.09. 2014 5. Tomt og bygning 5.1 Generelt Valg av tomt er gjort gjennom konsekvensutredning i planarbeidet og politiske vedtak, Det er derfor ikke gjort en grundig vurdering av tomtens egnethet gjennom stedsanalyse. 5.2 Tomtedisponering og formspråk Tomten er innrammet av ny adkomstveg i øst, Midtre Morstadgutua i nord, Søndre Morstadgutua i sør og småskala boligbebyggelse i vest. Kommunens planavdeling har forutsatt at det legges en byggelinje mot adkomstvegen i øst, og det er også forutsatt av avstanden til boligbebyggelsen blir så stor som mulig. Disse forutsetningene ligger til grunn for at hovedtyngden av bygningskroppen legges mot øst. Bygget sett mot nord-vest Bygningsvolumene er videre definert av den valgte bredden på fløyene som rommer beboerrom, samt optimalisering av solforhold og utsikt for beboerne. Det er etterstrebet å oppnå store fasadeflater som gir dagslys og utsyn. Tomtens begrensede areal og krav til korte interne avstander gir et kompakt bygg. Bygget skal inneholde sentrumsfunksjoner som vil bidra til økt aktivitet i Gran sentrum. Helsehuset vil bidra til en transformasjon av Gran sentrum i tråd med intensjonene i kommunedelplanen. Det tas sikte på å gi bygget en tidsriktig materialbruk med tre som synlig hovedmateriale. 11
Helsehus på Gran Skisseprosjekt 10.09. 2014 5.3 Trafikk og parkering Det var opprinnelig forutsatt at all parkerings skulle skje nord for tomten, på resterende tomt øst for bygget til Gran Allmenning. Denne parkeringen ligger imidlertid vesentlig lavere enn inngangsplanet og gir stor avstand til hovedinngangen. Det er derfor valgt å benytte denne tomten til parkering for ansatte, mens parkering for besøkende legges på sørsiden. Dette gir oss mulighet for å få en tydelig hovedinngang mot sør, mens varelevering legges på det lavere nivået mot nord og får adkomst fra Midtre Morstadgutua. Dette gir oss det klare skillet mellom driftsside og publikumsside som vi mener er nødvendig for denne typen prosjekter. Via driftssiden i underetasjen er det flere ulike funksjoner som har adkomst, bla varer til- og søppel fra sykehjem, kantine, vaskeri samt personalinngang til garderober mm. I 1. etasje er det hovedadkomst fra sør og en biinngang fra øst. Det kan være behov for å se nærmere på en skjermet direkte adkomst for persontransport/ ambulanse til trapp og heis langs eiendomsgrense mot vest. Bygget sett fra sør-øst For å få lagt besøksparkering sør for tomta, tenkes deler av nødetatstomta gjenkjøpt ihht opsjon på udisponert areal. Dette arealet er tilstrekkelig men arealbehov er ikke vurdert i detalj. 12
6. Funksjonsbeskrivelse 6.1 Forutsetninger Funksjonene i helsehuset er omtalt i prosjektrapporten, og her gis kun et kort sammendrag. Helsehuset skal inneholde sykehjem med 60 pasientrom fordelt på 6 enheter fordelt på 2 avdelinger. Sykehjemsdelen har et planlagt nettoareal på omkring 2700 m². Helsehuset skal videre ha et dagsenter med et program på omkring 200 m², intermediæravdeling med 20 senter fordelt på to avdelinger med et samlet areal på 975 m² og spesialisthelsetjeneste på omkring 350 m². Det planlagte kommunelegekontoret er programmert til omkring 270 m² og fellesfunksjoner utgjør omkring 1550 m² Netto. Regneark med romprogram og arealer i skisseprosjektet er vedlagt. 6.2 Hovedorganisering Bygget er organisert over fire etasjer med underetasje. Bygget organiseres som nevnt med primæradkomst mot sør og økonomiadkomst mot nord. Den nordre delen av tomten ligger vesentlig lavere, og gir en underetasje med fasade mot nord. Fasadeoppriss fra nord. Vaskeri i u.etg og kjøkken i 1. etg. 13
Helsehus på Gran Skisseprosjekt 10.09. 2014 Adkomst sørfra 1 etasje vil inneholde de mest besøksrettede funksjonene, samt driftsfunksjoner som ordinært behov for dagslys. Hovedinngang legges inn mot et sentralt plassert informasjonstorg. 1. etasje rommer ellers dagsenter, kafeteria, felles møterom, frisør, fotpleie nær informasjonen. Disse funksjonene vil kunne knyttes opp mot uteområdene. Videre er det i 1. etasje plassert lokaler for opptrening samt produksjonskjøkken. 14
Plan 1. etasje Plan 2 ser vi i utgangspunktet for oss inneholder de tyngste behandlings- og rehabiliteringsfunksjonene. Her legges intermediæravdeling med tilhørende funksjoner, samt spesialisthelsetjeneste og kommunelegekontor. Plan 2. etasje 15
Helsehus på Gran Skisseprosjekt 10.09. 2014 Plan 3 og 4 vil romme sykehjemsavdelingene. Det er organiseringen av sykehjemsavdelingene som er førende for utformingen av byggets 3 fløyer. 3. og 4. etasje som hver består av en avdeling med tre sengeposter. Hver avdeling har et nettoareal på 1250 m2. Plan 3. etasje Pga tomtens begrensninger, blir utformingen av fløyene noe ulike: Fløyene i tomtens lengderetning nord/ sør har midtkorridor mens vestfløyen må bli kortere og bredere med dobbeltkorridor. Plan 4. etasje 16
Fløyene møtes i knutepunkter der det legges trapper, heiser, administrasjon og fellesareal. 2. etasje rommer to poster av LMS i hver sin fløy i retning nord/ sør mens vestfløy har på gir plass for kommunelegekontor og spesialisthelsetjenestearealer. 2. etasje har et nettoareal på 1200 m2. I underetasje legges tekniske rom, garderober og nytt barrierevaskeri. Dette har mulighet for å dekke behovet for både Lunner og Gran Størrelse på underetasje kan justeres dersom behovet endres i den videre prosjekteringen. Plan U. etasje 6.3 Helsetorg Helsetorget er det sentrale møtepunktet i Helsehuset. Alle besøkende skal innom helsetorget, og blir veiledet videre herifra. Helsetorget må ligge sentralt og være det naturlige møtepunktet i prosjektet. Fra Helsetorget må det være gode kommunikasjonslinjer til alle tjenester. Helsetorget har sin naturlige plass i 1. etasje, og plasseringen vil i stor grad styres av tomtedisponering og adkomstsituasjon. I direkte tilknytning til helsetorget legges dagsenter med bla kantine/ servering og møterom, frisør og fotpleie. 6.4 IMA Intermediæravdelingen er en forsterket sykehjemsavdeling med to sengeposter. Avdelingen er plassert i 2. etasje og har i alt 20 senger. Rommene har samme størrelse som sykehjemsrommene, og kommer med dette inn under samme støtteordning fra Husbanken. I planleggingen har det vært et viktig premiss 17
å legge til rette for tett samarbeid mellom kommunelegekontor, IMA og eventuelt deler av spesialisthelsetjeneste. Disse arealene er derfor lagt samlet i 2. etasje. ulike medisinske funksjoner. som skal ha en del felles funksjoner knyttet til drift samt arealer for rehabilitering. 6.5 Spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten vil i hovedsak inneholde behandlingsrom og kontorer. Behandlingsom kan være generelle eller mer spesialiserte for eksempelvis røntgen, dialyse og lysbehandlingsenhet. Spesialisthelsetjenesten ligger delvis i 2. etasje og delvis i 1. etasje. Dialyseavdelingen er stor, ca 140 m2, og er foreslått plassert i 1. etasje sammen med lysbehandlingsenheten. Skisseprosjektet har medtatt arealer fra romprogrammet i Prosjektrapport 949. Det er imidlertid usikkert om alle arealer tilknyttet spesialisthelsetjeneste vil bli realisert. 6.6 Kommunelege Kommunelegekontoret planlegges med fire legekontorer og tilhørende behandlingsrom, laboratorium og akuttrom. Det forutsettes nærhet til ambulanseinngang og til spesialisthelsetjenesten. Er plassert i 2. etasje. 6.7 Sykehjem Sykehjemmet organiseres ved at tre sengeposter er samlet til en avdeling med flere fellesfunksjoner og mulighet for samkjøring av bemanning. Dette fordrer korte kompakte løsninger med korte avstander. Sykehjemmets består av 2 avdelinger som er plassert i 3. og 4. etasje. Ulike baderomsløsning har vært vurdert. Siden det er 60 stk er det viktig å finne fram til en mest mulig optimal løsning som vil en god innvirking på økonomien. Standard sykehjemsbad fra Husbanken er på 5.88m2. Dette tilfredsstiller ikke arbeidstilsynets krav. Løsning som legges til grunn er på 7.3 m2 med justerbare innredninger. Det er lagt vekt at gangarealene brytes opp slik at de gir rommelige opplevelser og fungerer som sosiale møtesteder. Likeledes er spisestuer med postkjøkken gitt glassvegger og er plassert sentralt i forhold til hovedtrapp og heiser for å bidra til aktivisering av beboerne. Stuearealet brytes opp og det plasseres dagligstuer i endene av hver fløy. Det er lagt vekt på god fordeling av fellesarealer og stuer. I dagens sykehjem ser vi behov for flere mindre enheter fremfor få og store. Balkonger legges i tilknytning til stuer sentralt plassert. Dette gir korte avstander og god oversikt. 6.8 Barrierevaskeri I underetasje legges tekniske rom, garderober og nytt barrierevaskeri som skal betjene institusjoner i både Lunner og Gran kommuner. Det er en diskusjon rundt størrelse på vaskeriet omkring størrelse på distrikt som skal betjenes. 18
6.9 Felleskjøkken og kantine Kjøkken og kantine er plassert i 1. etasje. Felleskjøkken har rampe med vareleveranse til egen heis fra underetasje. Driftsform for kjøkken og kantine er ikke endelig avklart. Det er imidlertid mest trolig at produksjonskjøkkenet også skal betjene kantine. Dette kan innebære at kantine og kjøkken legges tettere enn vist på skisseprosjektet. Produksjonskjøkken er ikke løst detaljert. Kjøkkenet skal også romme skal romme fryserom, kjølerom, svalrom, lager for tørrvare, såpe- og kjemikalielager (kan være kombinert m bøttekott), emballasjelager og pakkerom. Det er uvisst hvor store de forskjellige rom/ funksjoner bør være for å fungere. Løses i forprosjekt sammen med konsulent/ leverandør av utstyr. 6.10 Tekniske rom. Det er gjort en foreløpig vurdering av behov for tekniske rom og sjakter. Foreløpig beregnet luftmengde, inklusive 10 % tilleggskapasitet (buffer), er anslått til ca. 40.000 m3/h i sum for 2., 3. og 4. etasje. I tillegg kommer u-etasje og 1. etasje som også inneholder spesialfunksjoner som vaskeri og storkjøkken. Behovet for 1. etasje vil være ca. 15.000 m3/h inkl. storkjøkken. Behovet i underetasje vil være ca. 12.000 m3/h inkl. vaskeri m.m. Total luftmengde inkludert 10 % overkapasitet er etter dette estimert til ca. 70.000 m3/h. Vaskeri og kjøkken bør ha egne aggregat. Ventilasjon for øvrig kan fordeles på det antall aggregat som finnes praktisk i den videre prosjekteringen. Foreslår også at det benyttes 3 stk. vertikale føringer, en for hver "fløy". For 2., 3. og 4. etasje vil dette bety 2 x 1.000 mm spirokanal i hver sjakt. I tillegg kommer plass for kanaler til 1. etasje. Konklusjonen blir da: For eks. 3 stk. sjakter som hver betjener en "fløy". Sjaktdimensjon i 1. etasje vil bli ca. 1.500 x 2.500 mm. Sjakttverrsnittet kan reduseres ettersom luftmengden minker oppover i etasjene. Dersom inntak og avkast legges over tak, må det avsettes sjaktplass til 2 stk. spiro 2.000 mm. Dersom tårnløsning for inntak og avkast velges, må det legges kanaler med tilsvarende dimensjon nedgravd mellom tårn og teknisk rom. Inntaksrist må ha et areal på ca. 13 m2 dersom konvensjonell risttype velges. Kjøkken og vaskeri bør ha egne avkast som føres over tak. Netto nedforingshøyde i korridorsonen bør være min. 1.200 mm. Takhøyde i teknisk rom må være min. 4.500 mm. Det er i skisseprosjektet tatt høyde for teknisk rom på 300 350 m2 med takhøyde 4,5 m. 19
6.11 Andre funksjoner Under arbeidet med prosjektet er det oppstått diskusjoner om noen funksjoner. Disse har gått på både funksjoner som bør legges til romprogrammet og enkelte som bør tas ut. Her er en oppsummering av disse. Dette er uansett funksjoner som ikke vil gjøre vesentlige utslag i kostadsbildet og som det arbeides videre med i forprosjektet. Bønnerom Ønsket om bønnerom har kommet til i senere tid og er ikke foreløpig plassert prosjektet. Det er heller ikke avklart om dette er en funksjon som kan løses i kombinasjon med andre funksjoner. Seremonirom Sermonirom er ikke medtatt i skisseprosjektet. Avskjed med avdøde skjer i hovedsak på rommet, og sermonirom benyttes i mindre grad. Treningsbad Treningsbad er trukket ut av prosjektet på et tidlig stadium av skisseprosjektet. Dette fordi det erfaringsmessig er lite bruk av dette. Når dette kommer opp igjen mot slutten av skisseprosjektet vil det kunne plasseres i 1. etasje i tilknytning til treningsrom. Dersom treningsbad skal inn, er det rom for å legge det i 1. etasje. 7. Videre fremdrift Videre fremdrift vil være overgang fra skisse til forprosjekt. Dette vil være en del av den videre politiske saken. 20