HAMMERDALEN. Prosjektplan

HAMMERDALEN Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring Prosjektplan *********************************************************************** Et prosjekt i Riksantikvarens verdiskapingsprogram på kulturminneområder 2007-2010 1 av 20

Innholdsfortegnelse: FORORD 3 HAMMERDALEN 4 HOVEDMÅL 6 MÅLBILDE FOR HAMMERDALEN 2010 6 Kulturarv 6 Verdiskaping 7 Kunnskap 7 Samhandling 8 STRATEGIER FOR VERDISKAPINGSPROSJEKTET HAMMERDALEN 9 EVALUERING 10 ORGANISERING 11 BUDSJETT OG FINANSIERING FOR PERIODEN 2007-2010 12 2 av 20

Forord Verdiskaping skal gi grunnlag for vern av Hammerdalens kulturmiljø. Vår tanke er at kulturminner sikres best i et langsiktig perspektiv gjennom bærekraftig bruk. Med dette mener vi at det både er mulig å ivareta kulturmiljøet og samtidig skape økonomiske verdier. I tillegg vil kulturarv, kompetanse og næringsutvikling i Hammerdalen kunne tilføre utviklingen av byen og regionen en kreativ dimensjon. Det er en sentral oppgave å dokumentere og synliggjøre den sosiale, kulturelle og økonomiske verdiskapingen i Hammerdalen. Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturmiljøer med rik og lang historie, er den viktigste forutsetningen for å kunne styrke og videreutvikle Hammerdalen for framtidig glede og bruk. Dette er utgangspunktet for verdiskapingsprosjektet Hammerdalen Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring som er et samarbeid mellom Treschow-Fritzøe AS, Larvik kommune, Larvik innovasjons- nærings og kompetansesenter, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet har fått anerkjennelse av Riksantikvaren og Miljøverndepartementet som ett av ti nasjonale pilotprosjekter, hvor formålet er ny kunnskap om hvordan kulturminner kan danne grunnlag for verdiskaping. Deltakelsen i prosjektet skal styrke både vernet av det gamle industriområdet og skape grunnlag for ny utvikling. Prosessen fram mot 2010 vil gi tilgang til det nyeste og det beste av nasjonal og internasjonal kompetanse på feltet kulturminner og verdiskaping. Dette dokumentet inneholder både en strategisk del (prosjektplan) som vil ligge som et fast grunnlag for hele prosjektperioden (2007 2010) og et handlingsprogram for 2007. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Våre intensjoner er at Hammerdalen skal utvikles til det beste for alle som har interesser i området på kulturminnenes, historiens og næringenes premisser. Dato: Treschow-Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Larvik innovasjon, nærings- og kompetansesenter AS 3 av 20

Hammerdalen Den eldste historien Kraften i Farriselvens 1 korte løp, fra Farrisvannet og ned til fjorden har vært utnyttet av mennesker i området fra 1300-tallet og frem til i dag. Enkle møllebruk er omtalt fra 1390- årene, og på 1500-tallet satset den danske herremannen Iver Jenssønn Jernskjegg på kombinasjonen korn, tømmer og jernmalm. Dermed var grunnlaget lagt for en industriell utvikling av Hammerdalen. Sønnen førte farens arbeid videre fra hovedgården Fresje, som var så storslått at den senere fikk den lokale betegnelsen Fresjeborgen. I 1623 ervervet Gunde Lange godset. Han var også av dansk adel og blant de største jordeiere i riket. Gunde Lange var lensmann i Tunsberg len og hørte til Norges rikeste og mektigste menn. Sønnen Niels Lange var ved hoffet i København før han i 1639 kom tilbake til Fresje. Det første damanlegget vi kjenner til i Farriselven ble bygd på hans initiativ i 1645. Niels Lange fortsatte i kongelig tjeneste som lensmann i Brunla og som generalkommissær for stattholderen. Fallet var stort da han ble fratatt både embeter og gods i 1651. Farrisdammen brast som følge av flom i 1653 og vannet rev med seg herregården, all virksomheten nedover elven og halve kirkegården. Grevskapstiden I 1670 fikk kongens halvbror som også var stattholder i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve, (1638 1704) hånd om Langenes eiendommer. Godset dannet kjernen i grevskapet Laurvig som ble opprettet i 1671. Samme år fikk Laurvig kjøpstadsrettigheter. Gyldenløve og grevene Danneskjold- Laurvig hentet eksperter innenfor jernverksdrift og dambygging fra utlandet. Virksomhetene langs elven ga arbeid til en stadig økende bybefolkning. De tekniske nyvinningene imponerte og tiltrakk seg nysgjerrige besøkende. Den moderne historien Ved fredstraktaten i Kiel i 1814 avstod den danske kong Frederik 6. Norge til Sverige, og en epoke var over for den tidlige industrien i Larvik. I 1817 fikk et lokalt interessentskap skjøte på grevskapet, men disse klarte ikke å drive økonomisk lønnsomt og måtte gi opp etter noen år. I 1835 ble etatsråd Frederik Wilhelm Treschow eier av grevskapet og de gamle industrivirksomhetene ved Farriselven. Med ham startet en ny tid med overgang til moderne industri. I 1868 ble jernverket nedlagt og det gamle Fritzøe Verk var dermed historie. Firmaet Treschow Fritzøe ble etablert av Fredrik Wilhelm Treschow i 1875 og baserte seg på tresliperi, sagbruk og mølledrift. Utover 1990-tallet ble flere av Treschow Fritzøe AS sine virksomheter enten skilt ut eller lagt ned. Arbeider- og industrimiljøet som hadde preget Langestrandsområdet i flere århundrer ble mer eller mindre borte. I årene som kommer skal nye virksomhet og nye næringer vokse frem i området. 1 Navnet Farriselven ser ut til å ha kommet med framveksten av industrien langs elven. Farris omtales som Farris i gamle kilder og forklares med at innsjøen var farbar så lenge isen lå. Bøndene fraktet tømmer til virksomhetene ved eidet og elven vinterstid. 4 av 20

Geografisk avgrensning av området Kjerneområdet for verdiskapingsprosjektet ligger innenfor den stiplete røde linjen. Området er fysisk avgrenset av boligbebyggelse både øst og vest for området. I sør og nord er området avgrenset av Larviksfjorden og Farrisvannet. Kjerneområdet består av det eldre industriområdet langs begge sider av Farriselven fra Stavernsveien mot sør og oppover dalen til damanlegget som avgrenser mot Farrisvannet. Det er den nordre delen som utgjør den egentlige Hammerdalen, en kraftig skjæring gjennom Raet som elven har gravd ut. Opphavet til navnet er jernverkshammerne som klang over hele dalen inntil verket ble nedlagt i 1868. Til området hører også Øvre og Nedre verksgård med lager, verksteder og verksklokke, Forvalterens gård og oberinspektørens anlegg. Sanden og Fritzøe brygge på sørsiden av Stavernsveien samt boligområdet Langestrand i vest henger nært sammen med kjerneområdet. Kartet viser kjerneområde for prosjektet i Hammerdalen. 5 av 20

Hovedmål Utvikle Hammerdalens kulturarv til nye verdier for grunneier, lokalsamfunn, region og nasjon Målbilde for Hammerdalen 2010 Hvordan oppfattes Hammerdalen i 2010? Har verdiskapingsprogrammet betydd noe fra eller til for området? Har det tilført kulturminnevernet ny kunnskap? Har aktører funnet sammen i nye konstellasjoner? Trives byens befolkning? Kommer det tilreisende fra nær og fjern for å se, forstå og oppleve? Nedenfor er presentert målbilder, noe å strekke seg etter for de 4 satsingsområdene i prosjektet. Målbildene er samtidig prosjektets overordnete målsettinger. Kulturarv I Hammerdalen finnes et rikt tilfang av ulike kulturminner og spor etter slike, som representerer de forskjellige historiske utviklingsfaser i området. Til sammen utgjør industribolig- og administrasjonsbygninger, veier, bruer, dammer, lagringsplasser og installasjoner et kulturmiljø med stor dokumentasjons- og opplevelsesverdi. I 2010 er det foretatt faglig kartlegging, registrering og dokumentasjon og evaluering av kulturminnene. Området er ivaretatt på en slik måte at de mange fasene i virksomhetenes historie kommer til syne. Den industrielle karakteren framstår tydelig, med innslag fra vår egen tid som tilpasset kulturmiljøet. Gjennom prosjektet Hammerdalen verdiskaping gjennom 600 år er kulturarven 2 blitt utgangspunkt for forskning, politikkutforming, debatt og aktiviteter. Hammerdalen er blitt en bydel å være stolt av, men diskusjonene går friskt om områdets videre utvikling. Et bredt kulturhistorisk perspektiv er anlagt for forskningen. Prosjekter av større og mindre art har frambrakt ny kunnskap om kulturarven som utnyttes av skoler, museum, frivillige foreninger, skoler og næringsliv. Området brukes mye av byens befolkning og tiltrekker seg besøkende som vil studere, oppleve eller bare nyte omgivelsene. I 2010 er kulturmiljøet vernet og sikret status i fremtiden gjennom ny bruk, formidling av forskning og opplevelse. Dette har skjedd ved at: Kulturmiljøet er bevart og all utvikling i området er basert på helhetstenkning. Forskning har styrket kunnskapen om kulturarven i området. Byens og regionens innbyggere har tatt i bruk området, og opplever historien som en del av byens identitet. Områdets historie er formidlet på flere ulike måter, blant annet gjennom utstillinger og aktivitet knyttet til et verdiskapingssenter. Historiske bygninger transformeres til ny virksomhet. 2 Kulturarv defineres her som det en gruppe har overtatt av kultur fra foregående generasjoner, og som fungerer som en felles referanseramme i nåtiden. Begrepet kulturarv favner både materielle kulturminner som bygninger, kunstverk, kulturlandskap, manuskripter og bøker, og immateriell kultur som språk, religiøse ritualer og folkediktning. (http://www.hf.uio.no/ikos/ariadne/kulturhistorie) 6 av 20

Verdiskaping Verdiskapningsprosjektet Hammerdalen har lagt til grunn en forståelse av verdiskapingsbegrepet som økonomisk verdiskapning, dvs. direkte økonomiske verdier ved bruk. Verdiskapingen er realisert gjennom ny bruk av bygninger, eiendomsutvikling og næringsvirksomhet. Immaterielle verdier som identitet og opplevelse betraktes også som viktige suksessfaktorer, og disse verdiene skaper rammen for et innovativt og kreativt miljø, som igjen er grunnlaget for lønnsomme bedrifter. Grunneier har oppnådd et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å opprettholde og utvikle de funksjonene som ikke gir økonomisk avkastning på kort sikt. Hammerdalens unike industrihistorie har dermed blitt et godt grunnlag for å formidle kunnskap om kulturminner og verdiskaping for fremtiden. Prosjektet har løftet fram disse potensielle verdiene på en slik måte at de har bidratt til å styrke og utviklet Hammerdalen. Dette har skjedd ved at: Nærings- og kompetansemiljøer er etablert i Hammerdalen og identifiserer seg med områdets historie som grunnlag for egen profilering og utvikling. Hammerdalen er en bydel som profileres på nyskapning, historie og kultur. Denne profilen oppleves som troverdig av grunneier, næringsdrivende og av befolkningen. Hammerdalen er et element i lokal og regional historieforståelse og identitetsbygging. Et verdiskapingssenter er etablert som formidler kunnskap om kulturminner og verdiskaping. Kunnskap Verdiskapingsprosjektet har ført til økt kunnskap og kompetanse gjennom forskning, kartlegging, prosesskompetanse, dialog, seminarer og tilrettelagte aktiviteter hos alle aktører involvert i prosjektet. Verdiskapningsprosjektet har således etablert og utviklet en rekke tiltak som vil styrke kunnskap om verdiskaping knyttet til kulturminner og historiske tradisjoner. Gjennom omfattende forskning gjennomført av stipendiatene er det vunnet ny kunnskap og kompetanse som er tilført verdiskapingssenteret og kulturminnevernet. Kunnskap og kompetanse ervervet gjennom verdiskapingsprosjektet har således også kommet de øvrige prosjektene innen Verdiskapingsprogrammet til gode. I 2010 har kunnskap og kompetanse gitt økt innsikt og forståelse for verdiskaping knyttet til bruk av kulturminner og historie. Dette har skjedd ved at et verdiskapingssenter er etablert. Senteret har: o En museal del med fokus på industrihistorie og kulturhistorie o En samtidsdel for dokumentasjon av verdiskaping og kreativ virksomhet. o En framtids- og visjonsbasert del med utgangspunkt i høgskolens og byutviklingens/planleggingens aktivitet. Erfaringsformidling nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping Det er bygd opp kompetanse på drift og nyskaping innen kulturnæringer 3 stipendiatstillinger er etablert innenfor fagområdene historie, pedagogiske tekster og regional utvikling. Mastergradstudenter har deltatt i prosjekt gjennomføringen Grunnlaget for videreutvikling av kulturfaglig, høgere utdanning i Larvik er styrket 7 av 20

Samhandling Hammerdalen 600 år med verdiskaping er et stort løft der mange ulike aktører har nedlagt betydelig med ressurser og arbeid i gjennomføringen. Det er etablert kommunikasjon og felles gjensidig forståelse for legitime egeninteresser mellom aktørene. Disse har direkte interesser som grunneier, som drivere av næring og kultur og som kulturminnemyndighet. Det er aktører med indirekte interesser som Larvik kommune, næringslivet i Larvik, Høgskolen i Vestfold, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, beboere i nærheten av området, lokale kulturverninteresser. Aktørenes egeninteresser er delvis sammenfallende og støter delvis mot hverandre, noen ganger i klare motsetninger. Samhandlingen gjennom 4 år har imidlertid gitt alle aktørene prosesskompetanse, nye møteplasser, underveis-dialog, medie- og formidlingsplan og events/seminarer. Dermed løses problemer, framfor og låses. Prosjektet har skapt en dialog mellom alle de ulike aktørene. Det er etablert en grunnleggende forståelse og respekt for hverandres interesser i det fremtidige verdiskapingsarbeidet i Hammerdalen. Dette har skjedd gjennom: Løpende samhandling mellom de ulike aktørene i området Fungerende møteplasser mellom aktørene for inspirasjon, innovasjon og læring Iverksettelse av årlig formidlings- og medieplan for området 8 av 20

Strategier for Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen Verdiskapningsprosjektet Hammerdalen har definert relevante strategier for å nå prosjektets målsettinger i prosjektperioden 2007 til 2010. Strategiene skal skape tydelige endringer i Hammerdalen slik at elementer og tiltak fra prosjektperioden videreføres etter prosjektperiodens utløp. Følgende strategier skal bidra til å nå prosjektets målsettinger: Strategi 1. Kulturarven o Fremskaffe helhetlig kunnskap om og vurdering av kulturmiljøet i prosjektets kjerneområde. o Restaurering og istandsettelse skal skje på grunnlag av antikvariske prinsipper o Vern av kulturmiljøet gjennom tilpasning til ny bruk. o Kulturopplevelser og formidling av kulturarven skal skje med høye krav til kvalitet Strategi 2. Verdiskaping o Verdiskapingsprosjektet skal utvikle økt bevissthet og en utvidet forståelse av verdibegrepet hos eierne og for storsamfunnet o Verdskapingsprosjektet skal gi grunnlag for nye virksomheter som identifiserer seg med Hammerdalens kulturarv og historie o Verdiskapingsprosjektet skal tilrettelegge for universell utforming Strategi 3. Kunnskap o Utvikling av ny kunnskap og kompetanse skal styrke og videreutvikle Hammerdalens historie for ny verdiskaping o Økt prosesskompetanse og kunnskap om utvikling av samarbeids relasjoner o Doktorgradsstipendiater (ph.d) og studenter skal delta i å utvikle Verdiskapingsprosjektet i tråd med prosjektets målsettinger o Utvikling av kulturfaglig utdanning o Bidra til å styrke høgskolens generelle rolle og legitimitet som medutvikler og kompetansepartner i Larviksamfunnet/regionen Strategi 4. Samhandling og kommunikasjon o Involvering og medvirkning av aktører i Hammerdalen for å skape eierskap til visjon, mål og tiltak/aktiviteter o Bevist og god kommunikasjon om Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen o Tilrettelegging for møteplasser for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling 9 av 20

Evaluering Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen er et omfattende og komplekst prosjekt som har høye forventninger om måloppnåelse, resultat og prosess. Kompleksiteten i prosjektet er av en slik art at det ikke alltid er like lett å se klare sammenhenger mellom årsak og virkning, dvs. tiltak resultat. Årsakssammenhenger og resultater kan være nært knyttet til innsats i selve prosjektet og faktorer utenfor prosjektet. Verdiskapningsprosjektet er et dynamisk og utviklingsorientert prosjekt hvor utfallet av prosjektet ikke er gitt på forhånd. Det vil derfor være behov for å kunne gjøre tilpasninger underveis og høste av de erfaringer som gjøres. Verdiskapningsprosjektet vil derfor legge til rette for å utvikle ulike verktøy og beskrivelse for å synliggjøre de resultater som prosjektet utvikler gjennom prosjektperioden. For å kunne måle resultater vil prosjektet utvikle følgende elementer: Verdiskapingsprosjektet skal utvikle en omforent forståelse av startpunktet slik at det er mulig å måle endringer samt dynamikken i prosjektet. Utvike en modell for formativ evaluering med tilhørende metoder for å lære av positive og negative erfaringer. Jevnlig publisering av erfaringer og resultater for å avstemme med omverdenen om de resultater og endringer som har funnet sted samsvarer med prosjektets oppfatning. Dette kan gjøres gjennom workshops, seminarer, artikler, debatter etc. Hensikten er å avklare om substansen av resultater og om disse endringene er kommuniserbare til omverden. 10 av 20

Organisering Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen er et omfattende prosjekt som skal gå fram til 2010 og involvere mange aktører i området. Dette krever en organisasjon som har evne og kapasitet til å koordinere og samordne aktiviteter som både er en del av selve hovedprosjektet, og som ligger utenfor hovedprosjektet. Prosjektets varighet og omfang vil medføre at noen delprosjekt vil vedvare gjennom hele prosjektperioden, noen vil bli avsluttet under veis, mens andre vil komme til. Prosjektet legger til grunn høy grad av fleksibilitet for å implementere nye delprosjekter. For å skape kontinuitet og stabilitet er prosjektet organisert med to hovedfunksjoner, en formell styringsgruppe og en arbeidende prosjektgruppe. Styringsgruppen representerer eierne av prosjektet. Prosjektgruppen vil ha ansvar for å gjennomføre de tiltak i tråd med de retningslinjer som styringsgruppa setter og de krav som er satt fra sentrale myndigheter for å gjennomføre prosjektet. Referansegruppe Relevante fagmiljø Virkemiddelapparatet Styringsgruppe Treschow Frtizöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Link Larvik AS Prosjektgruppe Gruppen består av representanter fra prosjekteierne, jmf. Styringsgruppen. Innen prosjektområde vil det foregå tre ulike prosjekttyper som Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen må forholde seg til. Følgende prosjekttyper vil eksistere: - Prosjekter initiert fra prosjektgruppa for eksempel kulturminneanalyse, helhetsplan og verdiskapingssenter. - Prosjekter som er svært relevante for prosjektgruppas arbeid, eks. Atelierfellesskapet Mølla - Andre prosjekter i området, eks. nye bygg, virksomheter og aktiviteter i området som for eksempel Larvik Barokk. Prosjektgruppa vil etablere nødvendig kommunikasjon og samhandling med disse prosjektene. Der hvor det er hensiktsmessig kan prosjektgruppen etablere referansegrupper eller arbeidsgrupper til delprosjektene. 11 av 20

Budsjett og finansiering for perioden 2007-2010 Prosjektperiode 2007 2008 2009 2010 Utgifter: Prosjektledelse og prosjektadministrasjon 1 000 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Kulturminnefaglige undersøkelser 400 000 400 000 0 0 0 Verdiskapingssenter 3 864 000 881 500 994 167 994 167 994 166 Kompetansebygging "Verdiskaping på kulturminneområdet" 4 800 000 800 000 1 333 333 1 333 333 1 333 334 HVE, stipendiatveiledning 486 000 81 000 135 000 135 000 135 000 Tilrettelegging i området 1 000 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Plan og gjennomføring; deltagelse, tilgjengelig og kommunikasjon 400 000 100 000 100 000 100 000 100 000 Driftskostnader o.a. 550 000 137 500 137 500 137 500 137 500 Utviklingsplan Mølla 200 000 200 000 0 0 0 Utviklingsplan Galleri 100 000 100 000 0 0 0 Sum utgifter 12 800 000 3 200 000 3 200 000 3 200 000 3 200 000 Finansiering: Staten: Riksantikvaren 5 200 000 1 300 000 HVE, 2 stipendiater 3 200 000 800 000 Sum staten 8 400 000 Treschow Fritzøe AS: Tilrettelegging utomhusområde 1 000 000 Verdiskapingssenter 2 000 000 Sum Treschow Fritzøe 3 000 000 750 000 Larvik kommune: Sum Larvik 600 000 150 000 Vestfold fylkeskommune: Sum Vestfold fylkeskommune 800 000 200 000 Finansieringsplan 12 800 000 3 200 000 12 av 20

HAMMERDALEN Handlingsprogram 2007 Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring *********************************************************************** Et prosjekt i Riksantikvarens verdiskapingsprogram på kulturminneområder 2007-2010 13 av 20

Forord Hammerdalen 600 år med verdiskaping. Historien som hviler i bygningene og grunnen gjør de fleste ydmyke og nysgjerrige overfor Hammerdalen. Hvordan kan så kulturarven og historien benyttes som grunnlag for å utvikling av næringsvirksomhet så vel som bymessig identitet og kvalitet? Sentralt i 2007 blir å sette i gang prosesser og tiltak som skal gi noen av svarene. Dokumentasjon og analyse av kulturminneverdiene, etablering av aktørsamhandlingen, kompetanseutvikling og grunnlaget for konkrete nærings- og kulturaktiviteter er viktige oppgaver i prosjektets første år. Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturminneområder med rik og lang historie er en forutsetning for å kunne styrke og videreutvikle Hammerdalen for framtidig glede og bruk. Dette er utgangspunktet for prosjektet Hammerdalen Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring som er et samarbeid mellom Treschow-Fritzøe AS, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet har fått anerkjennelse av Riksantikvaren og Miljøverndepartementet som et av ti nasjonale pilotprosjekter, hvor hensikten er å skape ny kunnskap om hvordan kulturminner kan danne grunnlag for verdiskaping. Dette gir oss et unikt nettverk og en mulighet til å fange opp det nyeste og det beste av nasjonal og internasjonal kompetanse på feltet. Dette dokumentet består av handlingsprogrammet for 2007. Handlingsprogrammet er en konkretisering av den fireårige prosjektplanen (2007 2010). Prosjektplanen skisserer de langsiktige strategier og mål som er retningsgivende fram til 2010. Våre intensjoner er at Hammerdalen skal utvikles til det beste for alle som har interesser i området på kulturminnenes, historiens og næringenes premisser. Dato: Treschow-Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Larvik innovasjon, nærings- og kompetansesenter AS 14 av 20

Innholdsfortegnelse FORORD 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 15 MÅL OG AKTIVITETER FOR 2007 16 HOVEDMÅL 16 Strategi 1. Kulturarv 16 Strategi 2. Verdiskaping 16 Strategi 3. Kunnskap 17 Strategi 4. Samhandling 17 ORGANISERING 18 BUDSJETT OG FINANSIERING FOR 2007 19 AKTIVITETSOVERSIKT FORDELT PÅ KOSTNADSART OG STRATEGI 20 15 av 20

Mål og aktiviteter for 2007 Hovedmål Utvikle Hammerdalens kulturarv til nye verdier for grunneier, lokalsamfunn, region og nasjon. Strategi 1. Kulturarv Industri- bolig- og administrasjonsbygninger, veier, bruer, dammer, lagringsplasser og installasjoner utgjør kulturmiljøet som er kjernen for framtidig verdiskaping i Hammerdalen. Kulturmiljøet har stor dokumentasjons/kunnskaps- og opplevelsesverdi. Hva enten kulturminner brukes som fysisk ressurs, i kreative prosesser, som inspirasjon, som profilering, i storytelling, ideelt eller kommersielt er det helt overordnet at det frambringes ny kunnskap og at kulturmiljøet tas vare på og pleies som helhet. Det siste innebærer at man også må se på sammenhengene til omkringliggende område og byen som helhet. I den opprinnelige søknaden til verdiskapingsprogrammet var det et viktig poeng at grunneier ivaretar de fysiske tiltak som har med vern og bruk av bygningsmassen å gjøre. Dette prinsippet beholdes i 2007. Mål og aktiviteter for 2007. Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 1.1 Kulturminnefaglig dokumentasjon, registrering og analyse samt helhetsplan 400 000 1.2 Etablering av tematisk dokumentasjonsbase for Hammerdalens kulturarv 100 000 1.3 Reguleringsplan for Hammerdalen* * Utarbeides av Larvik Kommune Strategi 2. Verdiskaping Hammerdalen har en potensiell stor verdi for Treschow Fritzøe og for samfunnet generelt. Det dreier seg ikke bare om verdier i økonomisk forstand, men også immaterielle verdier som identitet og opplevelse. De immaterielle verdiene ved området skaper rammen for et innovativt og kreativt miljø som igjen er grunnlaget for lønnsomme bedrifter som gir grunneier økonomisk grunnlag til å kunne opprettholde og utvikle de funksjonene som ikke gir økonomisk avkastning på kort sikt. Hammerdalens unike industrihistorie over et langt tidsspenn (slik den kommer til syne i en del av bygningene i området og formidlingen på Fritzøe museum) er et godt grunnlag for å formidle kunnskapen om kulturminner og verdiskaping for fremtiden på grunnlag av lang erfaring. Mål og aktiviteter for 2007. Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 2.1 Gjennomføring av forprosjekt Verdiskapingssenter 669 000 2.2 Utviklingsplan for Mølla 200 000 2.3 Utviklingsplan for Sliperiet* 2.4 Utviklingsplan Galleri 100 000 2.5 Samarbeid med Vestfoldfestspillene om LarvikBarokk* * Annen finansiering 16 av 20

Strategi 3. Kunnskap Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturminne områder med rik og lang historie er en forutsetning for å kunne styrke og videreutvikle området for framtidig glede og bruk. Økt kunnskap og kompetanse gjennom forskning, kartlegging, dialog og seminarer samt tilrettelagte aktiviteter vil styrke formidlingen og vinne innsikt i Hammerdalen som et unikt område. Verdiskapningsprosjektet vil således etablere og utvikle en rekke tiltak som vil skape styrke kunnskap om verdiskaping knyttet til rike kulturminner og sterke historier. Mål og aktiviteter for 2007. Nr. Beskrivelse av tiltak 3.1 Iversksetting av forprosjekt kreativ historieformidling* 3.2 Oppbygging av nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping erfaringsformidling* 3.3 Oppbygging av kompetanse på drift av kulturnæringer og stimulering til nyskapning. Utredes i sammenheng med pkt. 2.1 3.4 Etablering av 3 stipendiatstillinger innenfor fagområdene historie, pedagogiske tekster og regional utvikling 3.5 Involvere mastergradstudenter i prosjektet* * Annen finansiering Kostnad 881 000 Strategi 4. Samhandling Det er mange ulike aktører i arbeidet for å utvikle Hammerdalen. Det er aktører med direkte interesser (grunneier, de som driver næring og kultur der, fylkeskommunen som kulturminnemyndighet) og de med indirekte interesser (Larvik kommune, næringslivet i Larvik, Høgskolen i Vestfold, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, beboere i nærheten av området, lokale kulturverninteresser). Aktørene har ulike interesser (som kan hovedgrupperes under overskriftene bevaring og verdiskaping), som vil kunne stå i strid med hverandre og de har ulik innsikt i, og forståelse for, hverandres forutsetninger. Mål og aktiviteter for 2007: Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 4.1 Gjennomføring av en aktøranalyse for Hammerdalen 50 000 4.2 Utforming av omforente mål for utviklingen av området* 4.3 Etablering av kjøreregler for samhandling mellom prosjektaktørene* 4.4 Utarbeidelse av en medie- og formidlingsplan for prosjektet 162 500 * Finansieres av egeninnsats og prosjektledelse 17 av 20

Organisering Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen er et omfattende prosjekt som skal gå fram til 2010 og involvere mange aktører i området. Dette krever en organisasjon som har evne og kapasitet til å koordinere og samordne aktiviteter som både er en del av selve hovedprosjektet og som ligger utenfor hovedprosjektet. Prosjektets varighet og omfang vil medføre at noen delprosjekter vil vedvare gjennom hele prosjektperioden, noen vil bli avsluttet under veis, mens andre vil komme til. Prosjektet legger til grunn høy grad av fleksibilitet for å implementere nye delprosjekter. For å skape kontinuitet og stabilitet er prosjektet organisert med to hovedfunksjoner. En styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen representerer eierne av prosjektet. Prosjektgruppa vil ha ansvar for å gjennomføre tiltak i tråd med de retningslinjer som styringsgruppa setter og de krav som er satt fra sentrale myndigheter for å gjennomføre prosjektet. Referansegruppe Relevante fagmiljø Virkemiddelapparatet Styringsgruppe Treschow Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Link Larvik AS Prosjektgruppe Gruppen består av representanter fra prosjekteierne, jmf. Styringsgruppen. Delprosjekter Delprosjekter Delprosjekter Innen prosjektområdet vil det foregå tre ulike prosjekttyper som Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen må forholde seg til. Følgende prosjekttyper vil eksistere: - Prosjekter initiert fra prosjektgruppa for eksempel kulturminneanalyse, helhetsplan og verdiskapingssenter. - Prosjekter som er svært relevante for prosjektgruppas arbeid, eks. Atelierfellesskapet Mølla - Andre prosjekter i området, eks. nye bygg, virksomheter og aktiviteter i området som for eksempel LarvikBarokk Prosjektgruppa vil etablere nødvendig kommunikasjon og samhandling med disse prosjektene. Der hvor det er hensiktsmessig kan prosjektgruppa etablere referansegrupper eller arbeidsgrupper til delprosjektene. Det vil bli etablert delprosjekter jmf, de mål og aktiviteter som er beskrevet i handlingsplanen for 2007. 18 av 20

Budsjett og finansiering for 2007 Prosjektperiode 2007 Post Utgifter: 1 Prosjektledelse 1 000 000 250 000 2 Kulturminnefaglige undersøkelser 400 000 400 000 3 Verdiskapingssenter 3 864 000 881 500 4 Kompetansebygging "Verdiskaping på kulturminneområdet" 4 800 000 800 000 5 HVE, stipendiatveiledning 486 000 81 000 6 Tilrettelegging i området 1 000 000 250 000 Plan og gjennomføring; Deltagelse, tilgjengelig og 7 kommunikasjon 400 000 100 000 8 Driftskostnader, administrasjonskostnader 550 000 137 500 9 Utviklingsplan Mølla 200 000 200 000 10 Utviklingsplan Galleri 100 000 100 000 Sum utgifter 12 800 000 3 200 000 Finansiering: Staten: Riksantikvaren 5 200 000 1 300 000 HVE, 2 stipendiater 3 200 000 800 000 Sum staten 8 400 000 Treschow Fritzøe AS: Tilrettelegging utomhusområde 1 000 000 Verdiskapingssenter 2 000 000 Sum Treschow Fritzøe 3 000 000 750 000 Larvik kommune: Partnerskapsavtale med Vestfold fylkeskommune 400 000 Tilskudd utviklingsprosjekt Mølla 200 000 Sum Larvik 600 000 150 000 Vestfold fylkeskommune: Partnerskapsavtale med Larvik kommune 400 000 Tilskudd utviklingsprosjekt Mølla 400 000 Sum Vestfold fylkeskommune 800 000 200 000 Finansieringsplan 12 800 000 3 200 000 19 av 20

Aktivitetsoversikt fordelt på kostnadsart og strategi Budsjett 2007 Kostnads art Aktivitet Kostnad Strategi Prosjektledelse og prosjektadministrasjon 387 500 Prosjektledelse 250000 1 0 Driftskostnader 137500 8 0 1.1 Kulturminnefaglig helhetsplan for området 400 000 400 000 2 1 Verdiskapingssenter 819 000 2 1.2 Etablering av tematisk dokumentasjonsbase 100 000 3 1 2.1 Gjennomført forprosjekt Verdiskapingssenter 669 000 3 2 4.1 Gjennomføring av en aktøranalyse for Hammerdalen 50 000 3 4 Kompetansebygging og stipendiater 881 000 3 3.1 Forprosjekt kreativ historieforming 3 3.2 Nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping erfaringsformidling 3 3.3 Oppbygging av kompetanse på drift av kulturnæringer og stimulering til å nyskapning 3 3.4 3 stipendiatstillinger 881 000 4, 5 3 3.5 Involvere mastergradstudenter i prosjektet 3 Tilrettelegning i området 250 000 250 000 6 2 Plan og gjennomføring, kommunikasjon 162 500 4 1.3 Igangsetting av reguleringsarbeidet for Hammerdalen 1 4.2 Utarbeidelse av omforente mål for utviklingen av området 4 4.3 Det er etablert kjøreregler for dialogen mellom de sentrale aktørene i prosjektet 4 4.4 Det er utarbeidet en medie- og formidlingsplan for prosjektet 162 500 7 4 2.2 Utviklingsplan for Mølla 200 000 200 000 9 2 2.4 Utviklingsplan for Galleri 100 000 100 000 10 2 2.3 Utviklingsplan for Sliperiet 0 2 Sum aktiviteter 3 200 000 3 200 000 20 av 20