HØGKOLEN I NAVIK, IBDK, INTEGET BYGNINGTEKNOLOGI Lønngforlag tl EKAMEN I INNEMILJØ: TE - 6228 DATO : TODAG 18. Deember 2003 Oppgae 1 (ekt: 40%) a) amfunnøkonomke konekener a dårlg nnemljø: A. edukjon a produkjon 1) Fraær fra betalt produkjon (yrkeakttet) 2) Produkttettap 1) 3) Fraær ubetalt (tuder, huarbede etc.) 4) Produkttettap fra 3) B. eurforbruk: Underøkeler, behandlng, mednerng C. Tap ed kattefnanerng a offentlge utgfter D. Tap a l og lkaltet b) Hele: Hele er en tltand a fyk, pykk og oal elære, og kke bare fraær a ykdom eller krøpelghet. Hele er: Fyk og kjemk betnget oalt betnget Pykologk betnget Intellektuelt betnget Bolog Ar (Inne-)mljø Hele: -Fyk -Mental -oal Heletjenete Ltl Peronlghet de 1 a 7

c) 75% fuktghet om ommeren og 30% om nteren er lett kke unormalt. De erdene er mdlertd utenfor anbefalte greneerder, ekempel greneerder gtt a AHAE (30-70%). For høye og for lae erder kan ndrekte og drekte føre tl en rekke problemer. Ekempler på problemer pga høy fuktghet: - Akelererer ekt og formerng a mkroorganmer - Økt forekomt a MVOC - Kan g uønket lukt - Kan ndrekte trgge allergke reakjoner - Kan ære en ndrekte årak tl øknng antall atmatlfeller de enere år - Konden på utatte flater kan forekomme (fare for muggproblemer og påfølgende bygnngkader) - Agang fra noen bygnngmateraler kan øke med økende F. - Forrngende egenkaper ho hygrokopke materaler - Økt korrojonfare - Fare for konden på elektronk uttyr - Nedatt olajonmottand elektrk og elektronk uttyr Ekempler på problemer pga tørr luft: - Hud, lmhnner øyne og åndedrettorganer berøre - Tørr hud, kløe, utlett, ekem, tørt hår, prø negler - e øyne, rennende nee, generell tørrhetfornemmele - amme type ymptomer opptår både ed la og moderat fuktghet ampll - La luftfuktghet kan føre tl økt rko for luftenfekjoner o uttørrede lmhnner gr reduert mottandkraft mot nfekjoner. o øknng mengde eetø luften o ed la F har bakterer/ru tørre ene tl å oerlee enn ed moderat F - Økt mengde eetø - tatk elektrtet d) Tltak for å forbedre forholdene pm. c): Tltak for å unngå problemer ed høy fuktghet: - Unngå kontrukjoner om medfører fare for lekkajer og nntrengnng a fukt - I byggeproeen - fukt må kke bygge nn kontrukjonen - kre tltrekkelg romentlajon.f.t produert fuktghet - Unngå kuldebroer og andre forhold om kan føre tl konden - Unngå uttrakt bruk a teppegol /tørre tektle flater - Vektlegge god drenerng - Tett dampperre og tltrekkelg entlajon a bygnngkontrukjonen - Mekank afuktnng Tltak for å unngå problemer ed tørr luft: - egelmeg byttng a fltre entlajonanlegg - kre regelmeg renhold og bruk a f.ek. entraltøuger de 2 a 7

- edukjon a temperatur derom forarlg forhold tl termk komfort - Unngå teppegol kan ære reeroar for organke materaler og bakterer. - ko for tatk elektrtet reduere deuten kraftg. - Befuktnng (lokalt fortrekke) e) Faktorer er med på å betemme om belynngen et rom er behagelg eller kke: I tllegg tl belynngnå lux er det flere andre faktorer om er med på å betemme om belynngen oppfatte om behagelg eller kke. Ekempler på dette er: Lyklden(e) fargeegenkaper (temperatur) Kontratforhold rommet og for objektet Farger på egger, gul og tak Blendng Flmrng (høyfrekent ly foretrekke) Daglyforhold Lyregulerng f) Blendng: To typer blendng: ynnedettende blendng Ubehagblendng - forrnger enen tl å e, gr dårlgere yn - ubehag form a tretthet, hodepne og rrtajon øynene Kan opptå ed tore kontrater, ært lye felter eller karpe reflekjoner Blendng kan reduere ed lye farger, akjermede armaturer om ogå belyer tak/hmlng, og ed å unngå armaturer umddelbart foran eller oer arbedplaen. g) Termk komfort og termk nøytraltet: Ved termk nøytraltet er kroppen armebalane tlfredtlt. Man taper da lke mye arme om det tlføre. Det betyr kke at man har det komfortabelt termk ett. Ved termk komfort er ogå kroppen armebalane tlfredtlt, men tllegg er man tlfred med de termke forhold (PMV=0). Termk komfort er en nntltand der uttrykker full tlfredhet med de termke omgeler. h) Behotyrt renhold: I behotyrt renhold er det betemt hor ofte de forkjellge områder kal renholde. Dette bruke f.ek koler, hor toaletter og klaerom rengjøre her dag men kontorer rengjøre en gang pr uke. enhold kontrollere uelt eller med målng f.ek. geltape, glan o. de 3 a 7

) Lafrekent tøy: Lafrekent tøy (20-125 Hz) kan føre tl en generell følele a ubehag, el ed et rmelg dba-nå. Årak: V lgger på grenen mellom det hørbare og følbare. A-eekuren gr tor dempnng dette området, og tore lydtrykk kan bl underurdert. Infralyd (<20Hz) er normalt kke hørbar, men derom lydtrykknået blr tort nok, kan ogå dette høre. Perepjonterkelen er ahengg a frekenen: 130dB ed 1Hz, 90dB ed 20Hz Lafrekent tøy og nfralyd fra tore entlajonanlegg kan føre tl tretthet, anpenthet, jøyke og mmelhet. I e tlfeller kan det føre tl angtfornemmeler. Oppgae 2 Atmofærk nneklma (Vekt: 30%) Følgende er gtt: - Klaerom bytrøk - A = 100m 2 - L = 350 lter/ uteluft. - ε = 0.9 (90%) - 0.5 peroner /m 2. - n = 0.1 luftkfte/h For å løe denne oppgaen må gjøre noen kalferte antageler: - ommet høyde: 3m - Uteluften konentrajon a CO 2 : 400 ppm - tllettende akttet - Infltrajonen pårker kke entlajonluftmengdene. - Luktnå/CO 2 -nå på tlluft er om for uteluften (C = C o ) Vdere kan fra formelamlngen fnne følgende: - Uteluften decpolnå (bytrøk, mddel luftkaltet elge): 0.2 decpol - Produert CO 2 -mengde fra peroner: = 15 M n [lter CO 2 /h] - Olfbelatnng fra materaler og nentar: 0.3olf/m 2 - Olfbelatnng fra peroner: 1 olf/peron - Akttetnå ed tllettende arbede: M = 1.1 met Peroner klaerommet: n = 100m 2 0.5 peroner /m 2 = 50 peroner Forurennngbalane, CO 2 (e fgur 1): L C + n V C + = L C e + n V C C C ε = C = C + ε C C C = 1 ε C + ε C C C e Har ogå at: e ( ) e ( ) de 4 a 7

Dette gr: L C + n V C + = L (( 1 ε ) C + ε C ) + n V C Løer ut C : C = C + L ε + n V (lgnng A) L, C n V C 100 m 2 L, Ce Fgur 1 a) CO 2 -konentrajon, luftkaltet og forentet proent mfornøyde rommet: CO 2 -produkjon rommet: Eller: = 15 1.1 50 = 825lter / h 3 825 10 6 3 = 10 = 229.17 ppm m luft/ 3600 CO 2 -konentrajonen rommet blr (bruker lgnng A): 3 229.17 10 C = 400 + = 1108 ppm 0.1 100 3 350 0.9 + 3.6 Olfbelatnng, materaler: 0.3olf/m 2 100m 2 = 30 olf Olfbelatnng, peroner: 1 olf/peron 50 peroner = 50 olf UM G = 80 olf Lukt-produkjon rommet: = 10 G Luktnået rommet blr (bruker lgnng A): 10 80 C = 0.2 + = 2. 67 decpol 0.1 100 3 350 0.9 + 3.6 Formel for proent mfornøyde fnne formelamlng (C < 31.3 decpol): PD = 395 exp 0.25 0.25 ( 3.25 ) = 395 exp( 3.25 2.67 ) = 31.1% C de 5 a 7

Kommentar: Formelen for PD gjelder trengt tatt for en tuajon med fulltendg omrørng. Det elger å e bort fra her. b) Etter utbedrng tl 80% fornøyde: Luftkaltet rommet ed 20% mfornøyde (formel fnne formelamlng): 4 4 ( PD 5.98) = 112 (ln( 20) 5.98) = 1. decpol C = 112 ln 41 For å fnne CO 2 -konentrajonen rommet, må te luftmengden. Løer ut L fra lgnng A oenfor. Dette gr: 1 L = ε C C n V = 1 0.9 10 80 0.1 300 = 724lter / 1.41 0.2 3.6 CO 2 -konentrajonen rommet blr: 3 229.17 10 C = 400 + = 747 ppm 0.1 100 3 724 0.9 + 3.6 Oppgae 3 Termk nneklma (Vekt: 30%) a) 4 fyke og 2 peronrelaterte parametre om nngår menneket armebalane. Klmaparametre: - lufttemperatur - trålngtemperatur - luftfuktghet - lufthatghet Peronparametre: - akttetnå - beklednng b) Operat temperatur: 0 a 1 ( ) t = A t + A t r Operat temperatur er en ammenatt tørrele om tar henyn tl trålngpårknng og trekk. Den operate temperaturen er den temperatur menneket føler. Den kan måle ed hjelp a et globetermometer, d et anlg termometer plaert nne en ort kule. Kula aborberer neten all nnkommende trålng om omdanne konektt nne kula. de 6 a 7

c) trålngaymmetr og ertkal temperaturgradent: Vertkal temperaturgradent: Angr temperaturforkjellen mellom to punkter ertkal retnng. For en ttende peron benytte forkjellen mellom temperaturen ankelhøyde (0.1 m oer gol) og hodehøyde (1.1 m oer gol). Vertkal temperaturgradent bør kke oertge 3 C. trålngaymmetr: Angr forkjellen mellom plan trålngtemperatur på mottående der a en lten plan flate. tørrelen kantferer den aymmetr a trålng menneket utette for. Den llle plane flaten kan tenke plaert forkjellge teder, ahengg a hordt en peron lgger, tår eller tter, og parallelt med en annen flate om frembrnger aymmetren. d) Mddeltrålngtemperatur og operat temperatur, trålngaymmetr og optmal beklednngolan: Lufttemperaturen et rom måle tl 25 C. Lufthatgheten er mndre enn 0.2 m/. Flatetemperaturen på nnden a yttereggen er 19 C, og nkelfaktoren mellom en ttende peron og denne flaten er 0.22. Ørge flatetemperaturer er 1 C laere enn lufttemperaturen. Mddeltrålngtemperaturen er gtt a: t + 1.0. r = ϕ p 1 t1 + ϕ p 2 t2 +... ϕ p n tn, der ummen a nkelfaktorene φ kal ære lk t r = 0.22 19 + (1 0.22) 24 = 22 9. C Operat temperatur: t o = A t + ( A)1 t a r Ved lufthatgheter under 0.2 m/ er A lk 0.5. Dette gr: t ta + tr 25 + 22.9 = = = 23.95 C 24 C 2 2 o trålngaymmetren er nnenfor anbefalte greneerder. Optmal beklednngolan kan fnne fra dagram formelamlng. Ved tllettende akttet (ca. 1.1 met), få I cl = 0.75 clo de 7 a 7