Depresjonsmestringsgruppe



Like dokumenter
Gruppepoliklinikken. personalet involvert i 4mndrs beh. Stavanger Universitetssykehus Psykiatrisk Divisjon, Stavanger DPS Gruppepoliklinikken

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Kurs i Stressmestring

Mot et hav av muligheter

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Overlege, Jæren DPS, NKS

Raskere Tilbake. for personer med lettere psykiske lidelser. Presentasjon av organisering og tilbudet i Vestre Viken HF

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Dimensjonale diagnoser. Endelig!

Innføringskurs om autisme

Personlighetsforstyrrelser

Kroppen og PNES. Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018.

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

Flerkulturell gruppe for kvinner

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Opplæring til pasienter og pårørende

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Personlighet og aldring

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Å bli presset litt ut av sporet

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Å hjelpe seg selv sammen med andre

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Risør Frisklivssentral

Bergfløtt Behandlingssenter

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Den systemteoretiske analysemodellen

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Last ned ACT- enkelt og greit - Russ Harris. Last ned. Last ned e-bok ny norsk ACT- enkelt og greit Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Transkript:

Depresjonsmestringsgruppe Gruppeledere: psykolog Trude Økland og spesialergoterapeut Inger Espelund Målgruppe: Personer med moderat depresjon. Eksklusjonkriterier: fersk sorg, aktiv suicidal, alvorlig personlighetsforstyrrelse, alvorlig rusproblem, bipolar II, PTSD med dissosiasjon Teoretisk forankring: Eklektisk tilnærming hvor det benyttes elementer fra mellom annet gruppeteori, kognitiv teori, og ulike relasjonsfokuserte tilnærminger. Målsetting og innhold: Redusere depressive symptomer og øke pasientens livskvalitet. Innholdet i gruppa tar hver gang utgangspunkt i et aktuelt tema i form av psykoedukasjon. Dette kan dreie seg om temaer knyttet til ulike opprettholdende faktorer, aktivitet og nettverk/relasjoner. Det vil også være fokus på likemannsutveksling og det er derfor vektlagt tid til samtale. Rammer og struktur: Lukket gruppe som møtes 12 ganger. 6-8 deltagere. Ved inklusjon vil det bli tatt hensyn til funksjonsnivå. Hver gruppesesjon vil vare 1,5 timer. Fast tidspunktet for gruppa vil være tirsdager fra 10.00-11.30. Søknad: Det ønskes en kort søknad med beskrivelse av pasientenes motivasjon for og mål med gruppebehandlingen. Gruppe i aksept og forpliktelsesterapi (ACT, Acceptance and Commitment Therapy) Gruppeleder: psykologspesialist Hans Petter Skau Målgruppe: Pasienter på venteliste, nyinntatte, samt andre som er egnet og interessert i terapi i gruppe. Alternativ og supplement til PBSP-terapigruppe og skjematerapigruppe. Blandet angst-, depresjons- og personlighetssymptomatikk. (Fra DSM IV, cluster C). Gruppen kan være et enkeltstående tilbud for noen pasienter, introduksjon til terapi eller supplement for andre. Eksklusjonskriterier: Pasienter hvor psykologisk prossering og distanseringsevne er for sterkt blokkert som for eksempel ved alvorlig depresjon, ustabilitet og akutt invalidiserende angstsymptomatikk. Metode: Vesentlig hentet fra Aksept og forpliktelsesterapi, oppmerksomhet og nærværstradisjon, mindfullness og PBSP (Pesso- Boyden System Psychomotor), samt andre relevante bidrag.

Teori, refleksjon, psykomotoriske øvelser, oppgaver og noe praksis mellom samlingene må påregnes. Mål: Innføring i en funksjonell psykologisk/terapeutisk tenkning og problemforståelse. Etablere funksjonelle endringsstrategier gjennom erfaringsbaserte oppgaver og øvelser i gruppa. Hjelpe deltakerne til en mer konstruktiv undrings- og utforskningsholdning til symptomer og atferdsendring. Rammer og struktur: Gruppen er lukket med 8 pasienter av begge kjønn. Tilbudet vil gå over 10-12 sesjoner, med mulighet for påbygning for enkelte deltakere. Gruppetilbud til unge kvinner 18 til 23 år. Gruppeledere: psykolog Elin Haug Nilsen og psykiatrisk sykepleier Berit Helen Haukaas Behandlingsopplegg: Behandlingstilbudet kan ha fokus på sosial mestring, affektregulering, grensesetting, selvrespekt, modenhet, livskvalitet, sosial angst, ensomhet, kommunikasjon, selvhevdelse. Pasientene forberedes individuelt før gruppebehandlingen, for å etablere tillit og kontakt. Det utarbeides individuell målsetting, gjennom motiverende utforsking av pasientens ønske om forandring. Gruppen er lukket Eksklusjonskriterier: psykose og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Hver gruppesesjon følger en fast struktur. Hver sesjon med 2 timers varighet. Gruppen går over 20 sesjoner. Behandlingsforløpet inndeles i bli-kjent-fase, arbeidsfase og avslutningsfase. Søknad: Kort søknad, med beskrivelse av mål og motivasjon. Teoretisk referanseramme: Eklektisk tilnærming. Behandlingstilbudet er teoretisk forankret i flere retninger. Gruppeteori, psykoedukasjon, kognitiv teori og affektbevissthet vil bli brukt systematisk. En pragmatisk holdning gir mulighet til refleksjon når det angår bruk av ulike teknikker. KREATIV UTTRYKKSGRUPPE Kunst er et direkte talerør for poesien i vårt sjelelige landskap. Den skaper linjer gjennom livet og fungerer som sjelens arkitekt, ikke bare i terapirommet, men også i hverdagsrommet. (Åse Minde: kunstterapeut og leder av Enhet for spiseforstyrrelser ved Aker Universitetssykehus) Målsetting: Gruppa tar sikte på å øke forståelse og selvinnsikt og evne til å etablere gode relasjoner ved bruk av kreativitet og kommunikasjonsteknikker. I hovedsak vil kunstterapiteori og gruppeteori ligge til grunn. -deltakerne må ikke være flink til å tegne eller male -skapende uttrykksformer kan uttrykke noe annet enn ord

Hvem kan delta: -deltakerne må være kreativt nysgjerrig -ønske å bli kjent med ubrukte ressurser -være motivert for endring og utvikling -kunne forplikte seg ift oppmøte Ekslusjonskriterier: Aktiv psykose, alvorlig personlighetsforstyrrelse, aktiv suicidal, alvorlig rusproblematikk. Gruppeledere: Psykiatrisk sykepleier i videreutdanning i kunstterapi Britta Tangvold og spesialergoterapeut Inger Espelund Gruppa vil være lukket og gå over 2 timer X 12. Søknad: Kort søknad med beskrivelse av mål og motivasjon. Kroppsgruppe for pasienter med spiseforstyrrelse Gruppeleder: Anne Christensen Backe, Spesialist psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Målgruppe: Pasienter med anoreksi og bulimi. Det er en forutsetning at BMI ikke er alt for lav. Metode: Mål: Kroppsbevissthetstrening basert på Basal Kroppskjennskap og psykomotoriske prinsipper Relasjons- og trygghetsøvelser Samtale og refleksjoner knyttet til opplevelser i gruppa. Deling av erfaring Bedret forhold til egen kropp, kjenne egne grenser Økt trygghet for samhandling med andre Økt forståelse for samspillet kropp / mat / følelser Økt toleranse for nærvær i egen kropp og egne følelser Rammer/Struktur: 4 6 deltagere. 1 ½ time ukentlig, kl.13.30 15.00. Ett semester i gangen. KROPPSORIENTERT GRUPPE

Gruppeleder: Anne Christensen Backe, spesialist psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Målgruppe: Pasienter med dårlig forhold til egen kropp, utrygghet mht egne grenser, smerter. Angst, depresjon. Når det gjelder personlighetsproblematikk forutsettes det en viss stabilitet og evne til regelmessig oppmøte Metode: Mål: Kroppsbevissthetstrening basert på Basal Kroppskjennskap Relasjons- og eksponeringsøvelser Undervisning (anatomi, fysiologi, kroppslige reaksjoner ved angst m.m.) Samtale basert på opplevelser i gruppa, og refleksjoner omkring disse knyttet til opplevelser/reaksjoner ellers i hverdagen Bedret forhold til egen kropp. Større trygghet mht egne grenser, og derved økt trygghet i samhandling med andre. Smertereduksjon. Bedret evne til å være til stede her og nå kroppslig og mentalt Rammer/Struktur: 4 6 deltagere. 1 ½ time ukentlig. Ett semester i gangen PBSP - individualterapi i gruppe Halvåpen gruppe Ansvarlig / kontaktperson: Psykologspesialist Hans Petter Skau Målgruppe: Følgende forhold vil være avgjørende for hvor godt egna dette gruppeformatet er: Stabilitet i oppmøte!! Klare å snakke og bevege seg i gruppe til en viss grad etter ei stund Klare å følge nokså stramme regler for å uttale seg og delta i andres arbeid via spesifiserte oppgaver og nøye instruksjoner (Fordrer ingen egen kreativitet!) Klare å følge abstraksjoner og konkretiseringer (i roller bla.) av psykologiske temaer og hendelser Motivasjon for egeninnsats og endringsprosess over noe tid (feks 1-2 år) Emosjonell impulsivitet, utagering, sjøldestruktivitet, aggresjon og suicidalitet må være begrensa. Bør ikke være sårbar for dekompensering/psykose ved uventa tilgang på følelser og opplevelser! Ved ustabil og vanskelig livssituasjon, eller omfattende symptomproblematikk, vil det erfaringsmessig trenges ekstra hjelp til problemløsning og eksponering. Med tanke på at det kan bli inntil 10 deltakere i gruppa og bare en gruppeleder, bør alle derfor ha mulighet for individualkontakt ved behov, enten ved poliklinikk eller andre steder. For gruppeleder er hovedregel at behandlingsansvaret begrenser seg til gruppesamlinger, samt to standard evalueringssamtaler pr. år.

Ved alvorligere og sammensatt psykisk problematikk vil det være fordelaktig og kanskje nødvendig at deltakere har hatt individualterapi før gruppedeltakelse Metoder: Psykomotorisk inspirert psykoterapi i gruppe. Gruppesamtalene veksler mellom deling / refleksjon over erfaringer fra hverdagen, psykomotoriske øvelser og individuelt terapeutisk arbeid. Gruppedeltakerne får viktige funksjoner i hverandres øvelser og arbeider. Arbeidsformen kan ha elementer som ligner psykodrama og gestaltpsykologi så vel som samtalebasert individualterapi. Arbeidet tilpasses i stor grad deltakernes egne forutsetninger og initiativ. Målsetting: Åpne mål Oppstart: Hovedinntak skjer vår og høst, det tas ellers inn pasienter ved behov. Tidspunkt: Onsdag kl 12.15 15.00 Psykomotorisk gruppe Gruppeleder: fysioterapeut Bente Stangnes Holmqvist og spesialergoterapeut Inger Espelund Målgruppe: Diagnose: unnvikende personlighets forstyrrelse. Teoretisk forankring: Psykomotorisk fysioterapi og gruppeteori. Målsetting og innhold: Bedre pasientens kroppskontakt. Bli kjent med eget muskelspenningsmønster og dettes sammenheng med psykiske faktorer. Sette fokus på sammenhenger mellom muskelspenninger, følelser og pust. Slippe uhensiktsmessige muskelspenninger og forsvarsmekanismer og dermed fremme den frie pust og god holdning og balanse. Rammer og struktur: Lukket gruppe. Gymsal onsdager kl 12.00-13.00 Frukt og vann på trenings kjøkken kl 13.00-13.30. Samtalegruppe for pasienter med angst- og depresjonsproblematikk Gruppeledere: psykolog Trude Økland og psykiatrisk sykepleier Berit Helen Haukaas, begge fra gruppepoliklinikken.

Målgruppe: De fleste pasientene til dette gruppetilbudet har enten tidligere ha fått individualterapi uten at de i særlig grad har klart å nyttiggjøre seg dette, eller vil ha nytte av gruppetilbud som et tillegg til individualterapi. Aldersgruppe: 30-60 år. Behandlingsopplegg: Behandlingstilbudet vil ha fokus på pasientens symptomer, og da spesielt angst og depresjon. Pasientene vil bli forberedt individuelt før gruppebehandling for å etablere tillit og kontakt. Det utarbeides i forkant også individuell målsetting gjennom motiverende utforsking av pasientens ønske om forandring. Gruppen vil være lukket. Eksklusjonskriterier: psykose, aktiv rusing og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Hver gruppesesjon vil følge en fast struktur og ha 2 timers varighet. Søknad: Kort søknad med beskrivelse av mål og motivasjon. Teoretisk referanseramme: Eklektisk tilnærming. Behandlingstilbudet vil være teoretisk forankret i gruppeteori, psykoedukasjon, kognitiv teori og affektteori. Selvhevdelsesgruppe Gruppeledere: Spesialergoterapeut Inger Espelund og psykiatrisk vernepleier Ingvill Gjelvold Målgruppe: Pasienter med symptomlidelser. Eksklusjonskriterier: psykoser og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Pasienten må være motivert for egeninnsats i gruppa. Metoder: Samtale, diskusjon og rollespill. Psykoedukasjon ut i fra kognitive prinsipper. Gruppa tar utgangspunkt i boka Er du klar? Selvhevdelsestrening i gruppe et tiukers program av Tina Johansen. Mål: Trene på en klarere og tydeligere kommunikasjon. Gjennom tilbakemeldinger og øvelser ønskes det at pasientene skal få et bilde av hvordan de kommuniserer og blir oppfattet av andre. Rammer og struktur: Gruppa vil være lukket med maks. 8 pasienter. I sammensetningen vil det bli tatt hensyn til funksjonsnivå. Gruppa vil være på mandager fra kl. 12.00-14.30. Tilbudet går over 10 ganger med 1-2 oppfølgingsmøter etter hhv. 3-6 mnd. Søknad: Skriftlig søknad, aktuell problemstilling og motivasjon for gruppedeltagelse.

Gruppebasert skjematerapi Informasjon til pasienter: Hva inngår i behandlingene? Gruppeskjematerapi inkluderer 90 minutter to ganger i uken i ett år. Deretter 4 gruppesejoner det påfulgende året. I tillegg inntil 12 individuelle sesjoner etter behov det første året, og fire det andre året. Standardbehandlingen, eller den vanlige behandlingen, tilpasses individuelt (hyppighet, lengde og type behandling). Hva er et skjema? Et skjema er et mønster eller tema som består av minner, tanker, følelser og kroppslige sensasjoner. Vanligvis dreier det seg om negative minner, tanker og følelser. Et typisk skjema for personer som lider av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er opplevelsen av verdiløshet. Aktivering av skjema (som å trykke på en øm punkt) fører til en følelse av ekstrem sårbarhet og hjelpeløshet. Det er ubehagelig, hvilket leder til en aktiv unngåelse av følelser og tanker knyttet til den ømme punkter. I behandlingen kartlegges skjema, ømme punkter og unngåelsesstrategier. Målet er å bli kjent med disse og prøve å endre skjema og reaksjonsmønster knyttet til skjemaaktivering. Generelt angående behandlingene: Gruppeskjemabehandling og diagnostiske intervjuer taes opp på video Overgående mer angst eller depresjon er vanlig Etter 3 år er det en oppfølgende evaluering. Informasjon til behandler: Gruppebasert skjematerapi er en ny behandlingsmetode spesielt utviklet for personer som lider av personlighetsforstyrrelser. Behandling evalueres i et forskningsprosjekt. Prosjektleder er overlege dr. med. Gunilla Klensmeden Fosse ved St. Olavs Hospital. Definisjon av personlighetsforstyrrelser I DSM-IV (The diagnostic and statistical manual of mental disorders - IV) gjelder en generell definisjon for hver enkelt av de 10 spesifikke personlighetsforstyrrelsene: Generell definisjon: Personlighetsforstyrrelser defineres som vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som avviker markant fra det som forventes i personens kultur. Seks kriterier (A - F) skal være oppfylte:

Kriterium A: Mønstret er stabilt og har vedvart i lang tid og manifesterer seg innenfor minst to av følgende områder: kognisjon, emosjonalitet, interpersonlig fungering, eller impulskontroll. Kriterium B: Det vedvarende mønstret er ufleksibelt og er gjennomført i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger. Kriterium C: Det vedvarende mønstret leder til klinisk ubehag og/eller funksjonssvikt sosialt, yrkesmessig eller på andre viktige områder. Kriterium D: Mønstret er stabilt og har vedvart i lang tid og debuten kan føres tilbake i det minste til ungdomsårene eller tidlig voksen alder. Kriterium E: Det vedvarende mønstret forklares ikke bedre som uttrykk for, eller som følge av, en annen psykisk lidelse. Kriterium F: Det vedvarende mønstret skyldes ikke de direkte fysiologiske irkningene av en substans el. en generell somatisk tilstand, f.eks. hodeskade. Spesifikke forstyrrelser inndeles i 3 cluster: A: paranoid, schizoid og schizotyp B: ustabil, dramatiserende, narsissistisk og antisosial C: unnvikende, avhengig og tvangspreget + personlighetsforstyrrelse INA. Diagnostikk De generelle kriteriene vurderes nøye både før, etter og under intervjuet. Det innhentes mest mulig informasjon om pasienten. Hvis de generelle kriteriene ikke er til stede kan diagnosen personlighetsforstyrrelse ikke settes. De spesifikke forstyrrelsene undersøkes vha. et semistrukturert diagnostisk intervju: SCID II - Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis II Personality Disorders Alder 20-50 år. Eksklusjonskriterier Schizofreni, bipolar I, rusavhengighet, hjerneorganisk lidelse, graviditet, anoreksi, alvorlig somatisk sykdom, narsissistisk og antisosial pf. og ikke-skandinavisk språk. Utredning: Henviste pasienter utredes grundig. De som fyller kriteriene blir inkludert i prosjektet. Kartlegging: Inkluderte pasienter kartlegges med intervjuer og spørreskjema. Det vil bl.a. bli spurt om utdanning og sivilstatus, psykiske plager, oppvekstforhold og livskvalitet.

Randomisering: Inkluderte pasienter randomiseres enten til gruppeskjematerapi eller til vanlig psykiatrisk behandling. Det er 8 pasienter i skjematerapigruppen og behandlingen pågår i 45 uker, 2+2 timer pr uke. Det første behandlingsåret skal pasientene ikke motta annen psykoterapi. Psykofarmaka vurderes og ordineres av psykiater i prosjektet. Måling av behandlingseffekt Effekten av de begge behandlingene sammenliknes fortløpende. Effekten måles vha spørreskjema og intervjuer hver 6. måned i inntil 3 år etter behandlingsstart.