Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Like dokumenter
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Kommunedelplan for klima og energi Fastsatt av formannskapet Vestby kommune

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Revisjon av regional klimaplan

Nittedal kommune

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Kunnskap, læring og endring erfaringer fra tre norske programmer. Bjørg Tysdal Moe, nestleder KS, varaordfører Stavanger

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybardirektivet et viktig redskap

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Eierseminar Grønn Varme

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

KOMPLETT verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Drammen 16.april

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Biogass det faglige grunnlaget

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Nasjonale føringer i klimapolitikken

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

Undersøkelsens omfang

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Kommunedelplan klima og energi Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Energiarbeidet mot VAsektoren

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen

OD -seminar. Klimakur 2020

Transkript:

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS

Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC i forhold til 1850: Norges (og EUs) mål Krever 50-85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000, og tilnærmet nullutslipp deretter IPCC 2007 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Kommunene får regningen Det er ute i lokalsamfunnene at klimaendringene vil merkes sterkest Det er kommunene som får mesteparten av utgiftene med klimatilpasning We refuse to pay the price of inaction

Kommunene kan dekke 50 % av Norges utslippsmål Stortingets klimaforlik: 2/3 av kuttene skal tas hjemme Realistisk å kutte norske utslipp med 15-17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 SFTs klimatiltaksanalyse: Utslippene kan reduseres med over åtte mill. tonn CO2- ekvivalenter i 2020 gjennom kommunale virkemidler

Ingen påvirker bedre lokalt Kommunene i særstilling som lokal klimaaktør: Planmyndighet Tjenesteprodusent Eier av infrastruktur Sektorovergripende koordinator Samfunnsutvikler Arena for demokratiske beslutninger Ingen har bedre påvirknings- og gjennomføringsevne lokalt!

Hva gjør vi? KS landsting 2008: Klima eget satsingsområde i KS Kommunesektoren skal påta seg samlet forpliktelse for kutt i egne utslipp Klima- og energiplaner i alle kommuner Kommunenes klimatoppmøte i København i juni i år: Full enighet om å ta ansvar i klimaarbeidet Nasjonale mål kan ikke nås uten lokale tiltak

Hva har vi oppnådd? Over 80 % av norske kommuner har eller er i ferd med å få en klima- og energiplan Målsetting om utslippskutt på 30 % innen 2020 En av fire kommuner har forpliktet seg til nye klimatiltak gjennom budsjettvedtak Kommunene er klare til å gå i gang!

Her kan kommunene bidra Stasjonær energi, 4,5 mill. tonn Enøk, energiledelse, utfasing av oljekjeler, utbyggingsavtaler for lavere forbruk enn TEK-krav, fjernvarme og krav om vannbåren varme, fornybar energi Areal og transport, 1,4 mill. tonn Konsentrert utbygging, fortetting rundt kollektivknutepunkt, parkeringsrestriksjoner, bedre kollektivløsninger, bilfrie områder, sykkelstier, køprising, mer miljøvennlige drivstoffer

Her kan kommunene bidra II Landbruk, 1,2 mill. tonn Gjødslingsplaner, foringsplaner, innfasing av ny gjødslingsteknologi, biogass til energiproduksjon, økt skogplanting Avfall, 1,2 mill. tonn Oppsamling/fakling av deponigass, energiproduksjon fra deponigass, kildesortering, material- og energigjenvinning, avfallsreduksjon

Sterkt behov for nytt virkemiddel Mangler virkemidler for å realisere store deler av potensialet for utslippskutt i kommunene Mangler virkemidler som stimulerer til samordning på tvers av sektorer og samarbeid med andre Mangler virkemidler som er koblet til kommunenes overordnede planlegging Behov for en nasjonal ordning for lokalt klimaarbeid!

Statlig kjøp av lokale utslippskutt Kommunens klimatiltak samles i et lokalt klimaprogram. Totalt utslippskutt og pris for dette beregnes ut fra felles mal Programmene kan dekke flere kommuner og andre lokale tiltak, f eks tiltak i IKS, AS, organisasjoner Statsenhet og kommunesektoren forhandler pris Pris basert på internasjonal kvotepris Ikke ordning for kostnadsdekning. Ordning for kjøp og salg av utslippskutt. Kommunene beholder evt. overskudd.

Statlig kjøp av lokale utslippskutt II Tilpasset eksisterende ordninger. Evt. støtte fra andre ordninger vil inngå i endelig prisberegning Beregninger og gjennomføring kontrolleres av uavhengig tredjepart Ubyråkratisk, enkel ordning, min. adm. kostnader Alternativ til kvotekjøp i utlandet Langsiktig oppbinding av statlige midler nødvendig Vil koste 2-4 milliarder frem til 2020, avhengig av kvotepris

Nye mål i energipolitikken Skal utslippene kuttes, må også energipolitikken reformuleres. Må derfor: Øke kraftproduksjonen fra fornybare kilder Øke varmeproduksjonen fra fornybart brensel Oppgradere infrastruktur for distribusjon og integrasjon av ulike energisystemer få rett energiform til rett formål

Lokal forankring og eierskap Regionale og lokale energiselskaper viktige verktøy Kjenner de lokale forholdene Viktig å opprettholde lokale tilknytning og styring Gode lokale energiløsninger bidrar til gode lokale klimaprogrammer