Høring Altinn strategi

Like dokumenter
Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring

Statens vegvesen. Vi viser til brev datert 11. desember 2015 vedr. ovennevnte. Statens vegvesen Vegdirektoratet har følgende kommentarer til høringen:

Høringssvar: Forslag til langsiktig strategi for Altinn

Vår ref. 15 /61912/032//&13/ oppgis ved alle henv.

Ny langsiktig strategi for Altinn

Byrådssak 59/16. Høringsuttalelse til forslag til langsiktig strategi for Altinn ESARK

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

HØRING ALTINN STRATEGI

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Digitaliseringsstrategi

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Deres ref Vår ref Dato

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Datadeling og nasjonal arkitektur

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

KS TROMS HØSTKONFERANSE oktober 2017

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Digital strategi for HALD Februar 2019

Ny sektorovergripende føringer - hva skjer?

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Ny strategi for Altinn fra Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige

Altinn for fagsystemleverandører

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Digitalisering av innbyggertjenester i Oslo. Velferdsteknologi Dialogkonferanse, 28. april 2016

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/465

Hva mener KS om digitalisering? KS` interessepolitiske posisjoner i digitaliseringsarbeidet

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Agenda og tema til diskusjon Skates fagdag Mål for fagdagen: Styrke Skate og bruken av fellesløsninger

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Offentlig digitalisering i siget

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Digitaliseringsstrategi for region Nord-Gudbrandsdal

Sak 22/18 Vedlegg - Difis anbefaling til KMD - Nasjonal prioritering og finansiering tverrgående løsninger.

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Digitaliseringsstrategi

Samordning, samarbeid og samhandling

Altinn Utviklingsplan 2017

Strategisk retning Det nye landskapet

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

IKT-STRATEGI

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Åpne standarder og digitalisering

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: T.Lind 042 HØRINGSSVAR - RAPPORT OM EN FELLES MELDINGSBOKS

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Digitaliseringsstrategi

Digitalisering former samfunnet

En innovasjon blir til: Digital støttespiller

Spranget fra store IKT prosjekter til forretningsdrevet og smidig utvikling

Sammen om verdiskaping

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Digitaliseringsstrategi

Digitalisering i kommuner og fylkeskommuner vi jobber sammen eforum Trøndelag november 2017

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Den digitale kommune 9. mai KS - Astrid Øksenvåg

DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017

Sammen om digitalisering - Digitaliseringsstrategi i kommunal sektor

Kartverkets strategiske handlingsplan

Robotisering i offentlig sektor

17/ kl 09:00 09:30 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor

12:10 13:00 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor. Samdok, ,

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

FAOS 5 år etter hvor står vi?

3-1 Digitaliseringsstrategi

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Veikart Standardiseringsrådet

Brukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog

Deres ref Vår ref Dato /KBJ

Arkiv i en digital forvaltning

Innovasjon og digitalisering - fordi vi vil eller fordi vi må? Lasse Jalling Avdelingsdirektør forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

Nye Kirkenes sykehus. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars Foto: Jo Michael

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Digitalisering et lederansvar

«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse»

Transkript:

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Deres ref: 156301-1 Vår ref: Vår dato:.11.03.2015 Høring Altinn strategi 2016-2025 NAV takker for muligheten til å kommentere strategi for Altinn. Vi synes arbeidet adresserer viktige tema knyttet til digitalisering av offentlig sektor, og at ambisjonen om å løse disse er god. Satsingen på samhandling og brukerorientering er viktig for å legge til rette for gjenbruk av løsninger og innrapportert informasjon slik at bruker skal slippe å rapportere de samme opplysninger til det offentlige flere ganger («once-only»-prinsippet). Altinns forslag til strategi fremstår som ambisiøs med hensyn på hvilke områder Altinn vil satse på. Dersom denne strategien om å «være en sentral drivkraft i digitaliseringen av det offentlige Norge» skal fremstå som realistisk innebærer den at Altinn må styrkes betydelig for å ha nødvendig kompetanse og kapasitet. Finansierings og styringsmodeller som skal sikre en slik styrking av Altinn bør avklares i strategien. Vi støtter de fire hovedsatsningsområdene som er beskrevet i strategien men ser at beskrivelsen av satsningen er relativ generell. Strategien bør etter vår mening tydeligere identifisere de tjenester som Altinn kan tilby i dag, hvilke produkter/tjenester man ønsker å utvikle frem mot 2025 og hvilke målgrupper disse tjenestene rettes mot. Dette for å sikre økt forutsigbarhet for tjenesteeiere. Altinn og Difi fremstår med overlappende ambisjoner og løsninger. Dette har medført unødvendig rivalisering. Strategien bør drøfte og løse denne utfordringen. Det bør klargjøres hvorfor Altinn er best egnet til å ta på seg den skisserte rollen i offentlig digitalisering. NAV støtter at Altinn åpnes opp og gjøres tilgjengelig, og at det er tiltak knyttet til innovasjon i bruk av Altinn. Strategien bør ha et kapittel om konkurransefortrinn som redegjør for hvorfor nettopp Altinn er spesielt godt egnet til å ta på seg de foreslåtte roller innen innovasjon og digitalisering av offentlig sektor. Utfordringer knyttet til en slik innovasjonsrolle bør også drøftes, for eksempel bindinger knyttet til sektortilknytning, innbyggertjenester eller eksisterende teknologisk plattform. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Postadresse: Postboks 5, St. Olavsplass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: 21070000 // Faks: 21070001 www.nav.no //

NAV mener at hver enkelt offentlig virksomhet har et selvstendig ansvar for å utvikle og digitalisere tjenestetilbud og tjenesteproduksjon. Fellesløsninger som Altinn bør i større grad enn i dag tas i bruk, men det krever at disse løsningene er tilpasset brukerbehovet og er forutsigbare med hensyn til kostnader for den enkelte offentlige etat. Det kan være behov for at en aktør som Altinn tar en rolle som pådriver for sektorovergripende løsninger, der de enkelte virksomheter ikke føler eierskap. Det ligger imidlertid store utfordringer i en slik rolle, langt utover de som løses med en teknologisk plattform. Utfordringer kan ligge i områder som utvikling av lover og regler, ny oppgavefordeling, finansiering og samhandling. Altinn bør først å fremst demonstrere at organisasjonen klarer å levere på en slik pådriverambisjon i konkrete eksempler/leveranser, dersom de skal ta på seg en slik rolle i stort. Dersom Altinn skal levere på sine ambisjoner må organisasjonen bli vesentlig mer brukerorientert. Tjenesteeierene i offentlig sektor må segmenteres, og det må kommuniseres tydelig hvilke tjenester og produkter som Altinn vil levere til de ulike kundesegment. Slik tydelighet har vært etterspurt i mange år, og den etterspørres fremdeles. Altinn må gjøre organisatoriske endringer slik at tjenestetilbudet til de ulike kundesegmenter blir klargjort. Et aspekt ved fellesoffentlige løsninger, komponenter eller registre er at tjenesteeiere ikke fullt ut ser hvilke drifts- og forvaltningskostnader som vil påløpe hvis man forplikter seg til å bruke en komponent/løsning. Det er ønskelig at en ny strategi for Altinn gir tilstrekkelig innsyn i gjeldende finansieringsmodell, slik at mulige tjenesteeiere får nødvendig forutsigbarhet. Finansieringsmodellen må også sikre nødvendig finansiering, slik at leveransene får en tilfredsstillende kvalitet. Strategien kan være tydeligere på hvordan Altinn ønsker å inkludere og samarbeide med nåværende og nye tjenesteeiere for å sikre at eierne er informert om mulighetene i den nye tekniske plattformen og det nye verktøyet for tjenesteutvikling. Tidlig og grundig involvering av tjenesteeiere vil være et viktig suksesskriterium for realisering av Altinns nye strategi. Nytt strategidokument bør synliggjøre hvordan etater som tar i bruk Altinn som teknisk plattform og/eller tjenesteutviklingsverktøy eventuelt påvirkes med tanke på styring, koordinering, organisering, planlegging og budsjettering. Usikkerhet blant potensielt nye tjenesteeiere vedrørende dette vil hindre Altinns ambisiøse mål om utbredelse. En forutsetning for digitalisering og modernisering er gjenbruk av data som brukere avgir til offentlige myndigheter. En felles utfordring for offentlig sektor i dag er manglende satsing på en felles informasjonsarkitektur og informasjonsmodeller, samt en tilhørende fellesoffentlig begrepskatalog. En viktig grunn til manglende gjenbruk av data mellom offentlige etater i dag er mange forskjellige definisjoner på i utgangspunktet like begreper (for eksempel begrepet «inntekt»). På dette området kunne Altinn ta et tydelig ansvar for å etablere en fellesoffentlig informasjonsarkitektur og -modell, i stedet for å innta en mer uforpliktende promotorrolle på

dette området. NAV tar ikke stilling til hvilken aktør som bør ta dette ansvaret, men synes det er viktig at noen tar et ansvar. 1. Hvordan kan Altinn på en best mulig måte samvirke med andre nasjonale felleskomponenter og IKT-systemer? For å oppnå et godt samvirke er det viktig at Altinns løsninger er tydelig kommunisert og godt dokumentert. Det må være klart hva som tilbys av funksjonalitet og kvalitet, slik at andre kan nyttiggjøre seg dette. Videre må det være tilgjengelige rådgivningsressurser som kan bistå ved behov. NAV ønsker å kunne velge hvordan løsninger som Altinn skal benyttes i egen tjenesteproduksjon, og ønsker i den forbindelse at løsningene som tilbys fritt skal kunne benyttes mot brukergrupper enten de er privatpersoner eller virksomheter. Det bør ikke settes begrensninger på bruken av Altinn, da NAV ønsker å unngå at vi må etablere en teknisk løsning for private og en annen for virksomheter der det ikke er hensiktsmessig for NAV. 2. Hvilket ambisjonsnivå bør Altinn legge seg på med hensyn til fremtidige behov hos brukerne og forvaltningen? Altinn bør bare løse behov der det er åpenbart at en fellesløsning bygget med offentlige midler vil være klart bedre enn det forvaltningen kan etablere ved hjelp av private aktører. Der Altinn etablerer en løsning bør den utvikles i en smidig prosess i nært samarbeid med noen få samarbeidspartnere, for å sikre at produkter dekker behov og virker før de rulles ut til et bredere marked. Der Altinn lykkes å lansere vellykkede løsninger som etterspørres, må det følges opp med tilstrekkelig kapasitetsøkning til å støtte etterspørsel. 3. I hvilken grad bør infrastrukturen til Altinn tilgjengeliggjøres for alminnelig bruk for kommunene? På hvilken måte kan kommunene involveres i Altinns styringsstruktur? Velfungerende produkter som Altinn tilbyr bør tilgjengeliggjøres til alminnelig bruk for kommunene. Kommunene bør være representert slik andre etater er representert i Altinns styringsstruktur. 4. Hvordan bør forvaltningen av Altinn innrettes overfor andre offentlige virksomheter slik at det sikres et godt skille mellom Brønnøysundregistrenes roller som forvalter av Altinn-løsningen, konsulent ved tjenesteproduksjon og leverandør av IKT-tjenester? Altinn fremstår som en leverandør av tjenesteprodukter der forvaltning, konsulenttjenester og leveranse av stabil drift er elementer av en helhetlig kundeopplevelse. NAV vurderer at Altinn må organisere seg slik at leveransene har en tilfredsstillende kvalitet og kapasitet, også med hensyn til fysisk nærhet til brukere av konsulenttjenester. 5. Hvilke prioriteringer bør forvaltningen gjøre ved innlemmelse av ny funksjonalitet og nye tjenesteeiere eller tjenester? Se svar på spørsmål 2.

6. Hvordan kan Altinn best mulig stimulere til utvikling og innovasjon sammen med IKT-næringen som en åpen plattform? Hva må til for å tilrettelegge Altinn slik at små og store aktører i IKTleverandørindustrien skal kunne utvikle egne løsninger for offentlig sektor som bygger på, eller integreres mot, Altinn? En satsning på åpne data kan være et viktig virkemiddel for utvikling og innovasjon i privat sektor. 7. Hvilken rolle og ambisjon skal Altinn ha som partner for innovasjon i næringslivet? Hvordan kan en eventuell rolle avgrenses slik at den ikke konkurrerer med private utviklere av IKTløsninger? Altinn bør ikke ta noen rolle som partner for innovasjon i næringslivet, da ressursene bør konsentrere sin virksomhet om innovasjon i offentlig sektor, der det er et stort, udekket behov som Altinn ikke dekker. En statlig finansiert virksomhet som tilbyr IT-tjenester som også kan tilbys fra private vil per definisjon konkurrere med private utviklere, det er vanskelig å unngå. Det gjelder også dersom private inngår som underleverandører til den statlige virksomheten. 8. Hvordan skal profileringen av merkevaren Altinn utvikles videre? Bør Altinn være et synlig merkenavn for sluttbrukerne (privatpersoner og virksomheter) eller være "transparent" og integrert i de offentlige virksomhetenes egne løsninger? Det bør være opp til de offentlige virksomhetene å velge om de ønsker å profilere sine tjenester som «Altinn-tjenester» eller i egen design Detaljerte tilbakemeldinger Side 9, Satsingsområde 3, siste avsnitt «Behovet for å komme videre fra enkle elektroniske tjenester til mer avanserte samletjenester, hvor en bruker kan kommunisere med flere etater i én enkelt dialog, har vært poengtert i en årrekke. Det øker nytteverdien vesentlig for både bruker og myndighet, men forutsetter økt kompleksitet i én helhetlig IKT-løsning». Det bør stilles spørsmål ved om samletjenester i én enkelt dialog er veien å gå. De fleste arbeidsgivere av en viss størrelse har fag-, lønns- og personalsystemer som håndterer «grunnlagsdataene» som skal rapporteres. Arbeidsgivere er trolig mer opptatt av maskin til maskin-kommunikasjon også ved at de kan hente inn data fra andre aktører enn Altinn til bruk i eget system. Det er ingen motsetning mellom maskin til maskin-kommunikasjon og bruk av Altinn (som meldingsformidler). Side 20, pkt. 2.4.2, 3. avsnitt

Vedr. utskifting av dagens verktøy for tjenesteutvikling: Det er viktig at utskiftingen ikke blir enda en oppgradering av dagens TUL, men at man i kravspesifikasjonen tar god høyde for hvilke behov en slik løsning skal møte, også med tanke på alle aspekter av tilgjengelighet og generell enkelhet. Det nye verktøyet må gjenspeile ambisjonene til den moderne tekniske plattformen Altinn ønsker å etablere. Side 26, kap. 4 At Altinn først om fem år skal være en pådriver for brukervennlige tjenester, og først om ti år skal være en brukerorientert organisasjon virker lite ambisiøst. Jo lengre tid Altinn bruker til å ta en posisjon eller et ansvar, desto større er sannsynligheten for at andre aktører vil ha overtatt eller redusert Altinns handlingsrom når man først er klar om for eksempel fem år. Side 30, femårs- og tiårsplanene Som nevnt over, gode intensjoner, men kan det forseres? Side 35, avsnittet «Om ti år», andre kulepunkt «Myndigheter håndplukker Altinn-elementer for relevante tjenester, og plattformen er en selvsagt ingrediens i datautveksling der offentlig sektor er involvert. Bare unntaksvis etableres det offentlige digitale dialogløsninger som ikke gjør bruk av Altinn». Her må det skilles mellom enkle og komplekse løsninger. Eventuelt må det presiseres om man mener dialogløsninger som går på tvers av etater/organer, eller dialogløsninger som henvender seg til bruker. Side 35, avsnittet «Om ti år», tredje kulepunkt «Det er etablert felles finansieringsregime og helhetlig styring av arbeidet med felles komponenter på tvers av departement». Det pekes ikke på hvilket organ som eventuelt skal påta seg en slik rolle. Altinn selv skriver i foreliggende strategiplan at de bare skal være pådrivere. Side 43, pkt. 7.3, avsnittet «Om fem år», første kulepunkt «En driver for innovasjon i og rundt offentlig sektor». Dette målet må være mulig å nå tidligere, for lavt ambisjonsnivå. Med vennlig hilsen Kjell Hugvik Arbeids- og tjenestedirektør