Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S



Like dokumenter
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Tilknytning eller frakopling?

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Traumebevisst omsorg

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Undring provoserer ikke til vold

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Fra bekymring til handling

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Tilknytning i barnehagen

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Ordenes makt. Første kapittel

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl


Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Bufetat 1. Arbeid i avdeling med høyrisiko familier 2. Utvikling og omsorgsbehov hos de minste barna 3. Barnas tilpasningsstrategier

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Kjærlighet i misnøyens tid er det mulig åleve godt sammen i parforhold og familier når det ikke er fred åfå? Psykolog Sissel Gran

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Trygge Voksne. Workshop TBO

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Fagetisk refleksjon -

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Den viktige samtalen med barn

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Utvikling av tilknytningstraumer

Mot til å møte Det gode møtet

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Til deg som har opplevd krig

Hva skal vi snakke om?

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

La din stemme høres!

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Transkript:

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforskning Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg 2

Følelses- og atferdsregulering i barnets utvikling Felles regulering: Regulert ved hjelp av omsorgsperson Selvregulering av følelser og atferd 3

(Nesten) alt man trenger å vite for å være forelder kan sies med mindre enn 20 ord Alltid: Vær STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD Når det er mulig: Følg barnets behov Når det er nødvendig: Ta styring 4

Tilknytningsmønstre Fremmedromsituasjonen (Mary Ainsworth) Tre typer tilknytning A. Engstelig/unnvikende (15%) B. Trygg (60-65%) C. Engstelig/ambivalent (5-10%) Mary Main la senere til en fjerde type D. Engstelig/desorganisert (15%) 5

B. Trygg tilknytning Barnet har evne til adekvat følelsesregulering. Omsorgspersonene er sensitive, de overstimulerer sjelden, og de hjelper barna til å regulere følelser som blir så sterke at barnet mister kontrollen. Barnet har en god balanse mellom tanker og følelser. De søker den voksne når de har behov for det, uten å skjule behovene sine. Samtidig forsøker de å løse utfordringene de står overfor selv, helt til kravene overstiger deres kapasitet. 6

BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet feilsignaliserer Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 7

A. Utrygg/unnvikende tilknytning Barnet nedregulerer følelsene sine og trekker seg unna. Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og har lite fysisk kontakt med barnet. Foreldrene har vært konsekvent avvisende. Tydelige følelsesuttrykk fra barnet blir avvist av foreldrene særlig de negative. Strategien blir undertrykking av følelser og minimalisering av tilknytningsbehov. Strategien er smart, for den hindrer foreldrene i å forsvinne helt det er dette som må til fra barnets side for å beholde foreldrene nær! 8

BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet feilsignaliserer Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 9

C. Utrygg/ambivalent tilknytning Barnet pleier å underregulere egne følelser (altså ikke regulere dem) for å få respons fra foreldrene. De må ofte skru volumknappen på maks styrke for å få foreldrene til å reagere. Foreldrene er i sin tur uforutsigbare og vekslende i sin responsivitet (ofte mangel på svar). Foreldrenes svar er inkonsistent med de behovene som barnet signaliserer (feil svar). Barnet blir svært opptatt av relasjoner, og reagerer veldig sterkt følelsesmessig uten å klare å tenke fornuftig rundt dette. Barnet blir klamrende, men vanskelige å roe. Dette er en smart strategi for barn som har foreldre som ofte ikke er der for dem hvis de klamrer seg fast, kan ikke foreldrene forsvinne. 10

DESORGANISERT SIRKEL Spedbarnsalder Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger deg, men du er så skremmende eller skremt at jeg ikke har noen å støtte meg til, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 11

D. Desorganisert tilknytning Omsorgspersonene er uforutsigbare, skremmende eller skremte og har sannsynligvis ikke gjennomarbeidet egne traumer eller tap. Barnet føler derfor mye frykt. Frykt uten løsning. Dette stiller barnet overfor et uløselig dilemma; hun er i situasjoner hvor hun er redd, og trenger derfor å søke nærhet, omsorg og trøst hos foreldrene sine men samtidig er det foreldrene som faktisk gjør henne redd! Den som skal beskytte, er den som utgjør fare. Vi kan også se et D-mønster ift. én av foreldrene, men ikke den andre. Disse barna kan klare seg fint. Vi må også huske at foreldre ofte kan skremme eller være skremte overfor barn, uten at de blir desorganiserte. Forskjellen er reparasjonen. 12

DESORGANISERT SIRKEL Førskole og oppover Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger deg, men du er så skremmende eller skremt at jeg ikke har noen å støtte meg til MEN NÅ VET JEG HVA JEG KAN GJØRE 13

D. Desorganisert tilknytning To typer: Kontrollerende/straffende Når barnet oppsøker foreldrene med sterke følelser svarer foreldrene med åpent og direkte sinne i stedet for å beskytte barnet mot dette disse foreldrene blir selv overveldet av følelser og forteller om konfrontasjoner, skriking, kasting av ting, og ingen nøling ift å gå i kamp med barnet. Disse foreldrene modellerer fiendtlighet og konfrontasjon som svar på konflikter i relasjoner. Barna deres bruker sitt eget sinne for å fange foreldrenes oppmerksomhet og kontrollere deres atferd. De kan tvinge, angripe og ydmyke foreldrene. Disse barna blir ofte overveldet av egne følelser (slik også foreldrene blir) når de skal lage historier med dukker eller fullføre fortellinger. Leken/fortellingene er ofte kaotisk, hoppende og lite sammenhengende, og har ofte katastrofetema. Barnas stress i disse situasjonene er åpenbart. 14

D. Desorganisert tilknytning Kontrollerende/omsorgsgivende Når barnet har sterke og vanskelige følelser og trenger foreldrene, vil de ha en sterk tendens til å gå fra barnet, både fysisk og psykologisk, for å beholde en skjør kontroll over egen atferd. Paradoksalt nok; i deres forsøk på å beskytte barnet, truer de barnet med å bli forlatt gjennom å gå sin vei midt i situasjonen. Denne atferden krever at barnet legger en kraftig demper på sine intense følelser for å få lov til å komme nær mor igjen. Disse barna kjennetegnes av at de på fryktsomt vis passer på at foreldrene har det bra; de setter foreldrenes behov for å ha det bra fremfor sine egne behov for trygghet. De prøver å underholde, styre, organisere og berolige foreldrene. Disse barna har en tendens til å være veldig begrensede i lek og fantasi; de vil ofte ikke kunne lage en historie med dukker, eller avslutte fortellinger og de blir tydelig stresset av dette. Dette likner på foreldrenes begrensede evne til å regulere følelser og gå inn i situasjoner hvor barnet har det vanskelig. 15

D. Desorganisert tilknytning Når jeg er redd, er min jobb å organisere mor! For et paradoks for et barn De organiserer altså mor gjennom å være kontrollerende/straffende eller kontrollerende/omsorgsfulle 16

Sammenhengen mellom stress og desorganisert atferd 17