Cannabis og kognitive effekter



Like dokumenter
Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Er cannabis så farlig da? Trenger vi et eget tilbud for å hjelpe folk å slutte å røyke?

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Nedsatt kognitiv funksjon

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

CANNABIS CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Diagnostisering og behandling av cannabisavhengighet. Tromsø 3. juni 2015 Psykologspesialist Helga Tveit

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Dagens innhold. Cannabiskunnskap: Innføring i kunnskap om cannabis og syntetiske cannabinoider

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf.

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Hva er demens - kjennetegn

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

LAR Vestfold pr

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Universitetssykehuset

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Avhengighet *l rusmidler

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Avhengighet, og hjernen. Egon Hagen Spesialrådgiver/Stipendiat SUS

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

rus og psykiatri; årsaker og effekter

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Hasjavvenningsprogrammet

Program undervisning K 2

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Lykkes vi på Storetveit?


Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Disposisjon for faget

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Modeller for rusbehandling

Andrespråksutvikling i barnehagen Sonja Kibsgaard

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Rusforebyggende arbeid

AD/HD HVA ER DET? ADHD

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Helseskader ved bruk av cannabis

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Transkript:

Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit

CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige følger Beskrives om et forræderisk stoff Det er ofte det siste som avsluttes Det har kognitive følger Negativ effekt på fysisk helse (lungesykdommer) Øker sjansen for psykose

Hvorfor studere kognitive endringer ved hasjbruk? Plasseringen av cannabisreseptorene i hjernen: Hjernebarken, spesielt i frontallappene I hippocampus : viktig for hukommelse I lillehjernen: motorikk og kognitive skift

kjennetegn Cannabisen er nå sterkere enn før Man har dyrket bort stoffer som beskytter mot psykose/angst Det finnes endogene cannabinoider (anandamid) Marijuana ( blader) og hasj ( kvae) og olje. syntetisk cannabis er ikke tatt med her.

Cannabis og kognisjon Viktige hjernedeler som styrer : Hukommelse Organisering Omstilling Er opptatt av cannabis.

Cannabiseffekter Akutt rus Den første virkningen; den man ruser seg for å oppnå. Varer i 3 4 timer Effekter - eufori, avslapning, endret tidsoppfattelse, forsterkede sensoriske opplevelser Økt assosiasjonsrikdom. Hallusinasjoner kan forekomme

Kronisk cannabisbruk Definisjon: effekter av cannabis som antas å vare ut over den akutte rusfasen Etter at den akutte fasen/rusopplevelsen er over, vil hjernen fremdeles være påvirket. THC henger i fettvevet og lagres Dette kalles kronisk rus eller sub-akutt påvirkning.

Hukommelsespåvirkning Kronisk cannabisbruk vil påvirke alle aspekter av hukommelsen: Innkoding: Korttidsminnet svekkes Lagring: det blir i mindre grad lagret Gjenkalling: man har vansker med å hente fra arkivet

EKSEKUTIVFUNKSJONER Organiseringsevne Nedsettelse av Filtrering/Undertrykking av irrelevant informasjon Kognitive skift ( å skifte strategi etter omgivelses behov) de forblir i ett spor Planlegging Tilpasning til omgivelser ( krever fleksibilitet)

MOTORISK TEMPO Reduksjon av psykomotorisk tempo: de blir seinere på oppgaver med tidtaking Redusert nøyaktighet: de kan klare oppgavene, men med flere feil ( fort og galt)

GENERELL INTELLIGENS IQ synes å nedsettes i moderat grad eller ikke videreutvikles med alder (slik som jevnaldrende uten hasjbruk) (P. Fried et al 2002, Meier et al 2012) Dette samsvarer med klinisk inntrykk av stagnasjon

DOSE - RESPONS Hva har mengden cannabisinntak å si for effektene? Effektene synes å være doseavhengige: Jo mer man bruker på et aktuelt tidspunkt, jo større er effektene Jo flere års bruk, jo større effekter

Hvor mye skal til for å svekkes? Gruppeundersøkelser vil ikke belyse individuelle forutsetninger Studiene har undersøkt ulike funksjoner og er ikke samkjørt Tung bruk og lett bruk er ulikt definert DVS at det ikke er noen sikker generell grense Trolig vil individuelle faktorer spille inn, som ressurser og alder

Hvor mye skal til? Studiene viser at det er usikkert om lett bruk inntak 1-4 ganger pr måned - vil føre til svekkelser av kognitive funksjoner Stort sett har lavbruksgrupper de samme testresultater som ikke - brukere. Reduksjon av funksjon gjelder kronisk bruk i praksis daglig

VARIGHET AV REDUSERT FUNKSJON Varer reduksjonen ved etter avsluttet bruk? Varierende resultater Varighet etter 28 dager: funn i 1 av 16 undersøkelser, tung bruk Etter 1 år: små, ubetydelige funn i 1 av 16 undersøkelser Studie med funn på mindre mengder har tatt med bare tenåringer 16 18 år

Tolkning Mengden inntak før avsluttet bruk synes å påvirke varigheten Ung alder ved debut og aktiv bruk har sannsynlig betydning for varighet hjernen utvikles fremdeles i tenårene Intellektuelt fungeringsnivå har sannsynligvis betydning De fleste svekkelser av kognitiv fungering kan forventes å gå tilbake etter avsluttet cannabisbruk

Tidlig debut Hjernen utvikles fortsatt i tenårene Cannabisbruk bremser utveksten av nervetråder Og antall forbindelser mellom hjerneceller

Tidlig debut og avhengighet Avhengighetspotensialet øker fra gjennomsnittlig 10% og til 50% ved tidlig debut

Tidlig debut og reversibilitet Tilbakegang av kognitive svekkelser synes å være mindre når det er tidlig debut

Cannabiseffekter i terapirommet Hukommelse: de husker lite hva som ble snakket om og avtalt De glemmer lett timene sine De husker ikke innholdet i forrige time

Cannbiseffekter i terapirommet Konsentrasjon: De synes å være bortreist vandrende blikk Svevende svar Ikke reell kontakt

Cannabiseffekter i terapirommet Nedsatte kognitive skift: Endring av tanker, holdninger og atferd er vanskelig Planer og avtaler følges ikke opp De gjentar dysfunksjonelle mønstre

Cannabiseffekter i terapirommet Implikasjoner: Terapeuten kan gjenkjenne dette og endre strategi Ta effektene fram som tema Slutte med å prøve endring når hjernen er på ferie Gå rett til avvenning Andre endringer må komme etter avvenning

Kliniske implikasjoner for avvenning Hukommelse Vi må hjelpe dem å huske Avtaler : oppmøte, oppgaver etc. under aktiv bruk Ved behandling: sørge for at andre bringer dem til timen og lignende; er sekretær Viktig med tverrfaglig samarbeid: familie og off. etater trenger ofte å hjelpe til med gjennomføring av avvenningen

Kliniske implikasjoner - avvenning Planlegging og organisering Jfr. Lundqvist: vi må være deres frontallapp Hjelpe med planlegging ( hva må til for å reise med buss, penger, kort etc) Man kan lage kalender, timeplan, men må også sørge for at den følges. Aktivisere andre hjelpere: sosialtjeneste, familie, skole

Terapi og kronisk bruk Terapi bør ha rusfrihet som mål dersom det er pågående kronisk hasjbruk (metoder som MI, LØFT, tverretatlig samarbeid) Terapi i tradisjonell forstand (eks. kognitiv terapi, innsiktsterapi, affektbevissthet) krever konsekvens- forståelse, kognitive skift og selvrefleksjon, egenskaper som brukerne er svake på Dette er i beste fall bortkastet tid under bruk

Etter avvenning De fleste svekkelser bedres Man kan diagnostisere psykiske lidelser Man kan kartlegge kognitiv fungering Man drive terapi som krever kognitive skift Man kan begynne videre rehabilitering

Psykososial oppfølging etter avvenning Det trengs videre oppfølging etter rusfrihet fra hasj. Evt. Tilleggslidelser kan behandles Utvikling de har gått glipp av, må etableres

Vanlige utfordringer Takling av vanlig forekommende motgang ( normale problemer ), for eksempel avslag på jobb, uenighet med andre Lære alternativer til letteste (rus) utvei Lære å kjenne, tåle og mestre egne følelser Lære sosiale spilleregler Lære å tenke framover i tid Lære å tenke på konsekvenser av valg

Prognostiske betraktninger Man kan forvente en betydelig funksjonsbedring etter hasjavvenning De husker bedre De ser flere løsninger ( kognitive skift) De planlegger bedre De ser seg selv i perspektiv ( selvrefleksjon) De kan utvikle seg til sjef i eget liv

Cannabis og kognitive funksjoner Kunnskapen om dette har betydning for tilnærmingen av tiltak: Ulike tilnærminger avhengig av bruk/ ikke bruk Viktig med kunnskap om dette for å skreddersy krav og tiltak Viktig å avslutte hasjbruk for å komme videre i livet, slippe bremsen og få inn gasspedalen!