Boligpolitikk og boligsamarbeid i EU Tilskuer eller deltaker? Tore Johannesen Ass. direktør NBBL www.nbbl.no
Disposisjon - for hva jeg skal snakke om Om NBBL og NBBLs deltakelse i internasjonalt samarbeid (hvilke og hvordan organisasjoner) Nærmere om CECODHAS Housing Europe Litt om forskjeller i boligpolitikk/-sektor i EU Boligministermøtet i Toledo juni 2010 Boligpolitikkens plass i EU Boligpolitiske saker (direkte og indirekte) Noen aktuelle utviklingstrekk
NBBLs nøkkeltall 2010 64 boligbyggelag (medl. av NBBL) 5 300 tilknyttede borettslag med 260 000 boliger Total forvaltning: 9 100 boligselskaper med ca. 400 000 boliger Utvikler årlig 2-4 000 boliger. Mindre i 2008-10 Over 800 000 medlemmer
NBBLs Brüssel-engasjement Tre oppdragsgivere: HSB, Riksbyggen og NBBL. Spleiselag på en ½-stilling Prosjektleder (PL) Varighet: Trolig ut 2011 m/ NBBL som PL Styringsgruppe rundt PL Roy Berg Pedersen (NBBL), Mårten Lilja (Riksbyggen), Linn Matic (HSB). Kontorplass: Cooperative Europes House
NBBLs nordiske samarbeid NBO Nordiska kooperativa och allmännyttiga bostadsföretags organisation (etabl 1950) Norge: NBBL Sverige: HSB og Riksbyggen + SABO Danmark: BL (Boligselskabernes Landsforening) Island: Buseti og Felagsbustadir Sekretariatet og styreledelse p.t. i SABO, Sverige.
ICA International Co-operative Alliance > og de europeiske grenene ICA - Global (Geneve) > Cooperatives Europe (Brussel) ICA Housing global > ICA Housing Europe = den kooperative seksjonen i CECODHAS (mer eller mindre)
Europeisk samarbeid CECODHAS European liaison Committee for social housing. Nytt navn: CECODHAS Housing Europe CECODHAS har ca. 45 medlemsorg. Ca. 20 EU-land + Norge og Sveits har organisasjoner som medlemmer i CECODHAS. > NBOs medlemmer i Skandinavia er medlemmer i CECODHAS. CECODHAS 3 seksjoner: public - voluntary co-operative
CECODHAS Housing Europe medlemsland og omfang CECODHAS Housing Europe is the European Committee for social and cooperatives housing, a network of national and regional social housing federations gathering 4.500 public, voluntary housing organisations and 28.000 cooperatives housing. Together the 45 members in 19 EU members States manage 25 million dwellings.
CECODHAS en felles lobbyorganisasjon Leder: Claire Roumet Lobbying EU institutions Brussel-team (5-6 personer); kontakt med EU-parlamentet (URBAN Intergroup,...), Kommisjonen og andre viktige aktører Monitoring key trends in the social housing sector in Europe Through the European Social Housing Observatory Exchange of experiences and good practices between our members Konferanser og seminarer, arbeidsgrupper, nyhetsbrev og tema-publikasjoner, deltakelse i EU-prosjekter (for eksempel POWER HOUSE EUROPE) (http://www.housingeurope.eu)
Typologi over social housing-modeller SIZE SOCIAL RENTAL SECTOR >+ 20% 11 % 19 % 5 % - 10 % United Kingdom Ireland Estonia Malta France Germany Belgium Austria Czech Republic Finland Poland Italy The Netherlands Denmark Sweden 0 4 % Hungary Spain Portugal Bulgaria Greece Baltic Spain Slovenia Luxembourg Greece Residual Generalist Targeted (Dualist) Universalist (Unitary)
Store forskjeller i Europas boligmarkeder 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Social rental Private rental Owner-occupied Lithuania Hungary Estonia Slovakia Slovenia Spain Latvia Ireland Portugal Greece Malta Italy Luxembourg United-Kingdom Belgium Cyprus Austria Finland Poland France Netherlands Denmark Czech Republic Germany Sweden
Bolig som (ikke)-eu-sak Utgangspunkt: Boligpolitikk ikke EUs ansvarsområde Men, som det sies i rapporten fra boligministermøte i Toledo i juni 2010: Selv om boligpolitikken ikke er innenfor EUs ansvarsområde, men snarere faller inn under medlemslandenes eneansvar, vil noen aspekter av europeisk lovgivning og programmer påvirke boligsektoren på en signifikant måte.
EUs boligministere i Toledo juni 2010 innom mange boligpolitiske temaer Bolig viktig for: Social inclusion and sustanable economic development. Vedlikehold/renovasjon/oppgradering/fornyelse av boligmassen fordi dette er påkrevd hvis EU skal nå sine mål om climate change, economic recovery and social cohesion. Energieffektivisering og fornybar energi. SSGI og social housing (respekter subsidiaritetspr.) Aldrende befolkning Hjemløshet Fra sluttdokumentet fra det 18de uformelle boligministermøtet
3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES 3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES SOCIAL ENVIRONMENTAL ECONOMIC COHESION ANTI-POVERTY SOCIAL PROTECTION SSGIs ENERGY ENVIRONMENT WATER LAND protection INTERNAL MARKET COMPETITION STATE AIDS VAT RULES LEGISLATION EU FUNDS OPEN METHOD OF CO- ORDINATION (OMC) BEST PRACTICES EU STANDARDS EU LEGISLATION RESEARCH EU FUNDS? GREEN VAT? LEGISLATION CONTROL NOTIFICATION DISPUTE ECJ RULING HOUSING POLICY «FRIENDLY» HOUSING POLICY «COSTLY» HOUSING POLICY «FRAMELY»
Retten til bolig EU-Charter of Fundamental rights; art 34 (3) IUT (international Union of Tenants): With the entry into force of the EU Lisbon treaty in December 2009 the Charter of Fundamental Rights now has the same legal value as treaties European Social Charter, revised 1996, article 31. to make the price of housing accessible to those without adequate resources Europarådet (til Jagland) - et stort dokument om: Recommendation of the Commissioner for Human Rights on the implementation of the right to housing. (Ikke et EU-dok). Leieboerorganisasjon i Slovakia har vunnet sak omkring sitting tenants der brudd på EU-baserte rettigheter har dannet grunnlaget
Boligutgiftenes andel av husholdsinntekt Kilde: Exchange. CECHODHAS, May 2010.
3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES 3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES SOCIAL ENVIRONMENTAL ECONOMIC COHESION ANTI-POVERTY SOCIAL PROTECTION SSGIs ENERGY ENVIRONMENT WATER LAND protection INTERNAL MARKET COMPETITION STATE AIDS VAT RULES LEGISLATION EU FUNDS OPEN METHOD OF CO- ORDINATION (OMC) BEST PRACTICES EU STANDARDS EU LEGISLATION RESEARCH EU FUNDS? GREEN VAT? LEGISLATION CONTROL NOTIFICATION DISPUTE ECJ RULING HOUSING POLICY «FRIENDLY» HOUSING POLICY «COSTLY» HOUSING POLICY «FRAMELY»
Energieffektivisering er i dag den viktigste boligpolitiske saken i EU David Orr (tidl CECHODAS leder og sjef for NHF i UK): Det var først når energieffektivisering/ omlegging kom på dagsorden at vi virkelig greide å få EUsystemet interessert i boligpolitikk. Energi det viktigste suksessområdet for CECODHAS; gjennomslag for at inntil 4 % av ERDF-fondene (strukturfondene)kan brukes til energieffektivisering av boliger (2007-2013).4 % = ca. 65 mrd. kroner. Bygningsenergidirektivet. Støtteordninger/-programmer / forskning
3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES 3 MAIN EUROPEAN UNION POLICIES SOCIAL ENVIRONMENTAL ECONOMIC COHESION ANTI-POVERTY SOCIAL PROTECTION SSGIs ENERGY ENVIRONMENT WATER LAND protection INTERNAL MARKET COMPETITION STATE AIDS VAT RULES LEGISLATION EU FUNDS OPEN METHOD OF CO- ORDINATION (OMC) BEST PRACTICES EU STANDARDS EU LEGISLATION RESEARCH EU FUNDS? GREEN VAT? LEGISLATION CONTROL NOTIFICATION DISPUTE ECJ RULING HOUSING POLICY «FRIENDLY» HOUSING POLICY «COSTLY» HOUSING POLICY «FRAMELY»
Ett veldig viktig poeng ifht social housing Den universalistiske tilnærmingen/politikken i relasjon til social housing er ikke forenlig med dagens EU-regler for konkurranse og statsstøtte (jf Dutch-og Swedish case). Enten må EU (Kommisjonen) justere seg på dette området, eller så er det enkelte land som kommer til å få bråk med EU om boligpolitikken. To land som står nær for hugg (etter Sverige og Nederland), er Danmark og Østerrike (og Tyskland?). Men det er også en spørsmålsstilling hvor mye bråk EU kan få gjennom en tøff linje.
Boligsektorens plass i EUs økonomiske politikk Boligsektoren-/markedet var en årsak/opphav til finanskrisen, men står samtidig sentralt i forhold til å overkomme den samme krisen Boligsektoren er et kinderegg : > klima- og energirelevant > viktig ifht social cohesion > genererer mange arbeidsplasser (særlig rehab) Men: Boligsektoren vil få mindre penger/offentlige overføringer
Økt interesse for boligsektorens plass i nasjonal- og internasjonal økonomi Boligsektoren skal nå overvåkes på EU-nå; som en potensiell kilde til økonomiske ubalanser. Det betyr at EU må samle inn relevante indikatorer på boligområdet. Finanstiltak kan ha stor indirekte innvirkning på boligsektoren (prisen på penger, tilgang på lån m.m) Økende erkjennelse av viktigheten av et godt fungerende leiemarked; og at eierlinja ikke må drives for langt (USA/subprime; Verdensbanken, EUkommisjonen m.fl.)
På: nbbl.no Aktuelle tema» Internasjonalt boligsamarbeid Her legges det løpende ut en del artikkelstoff om boligpolitikk/-spørsmål i EU På nbo.nu vil det etter hvert også bli lagt ut mer aktuelt stoff om nordisk boligpolitikk m.m.