Individorienterte tradisjoner



Like dokumenter
Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Direktørsamling i København februar ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

«Gevinsten ligger i åpenheten»

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? 13. mai 2009 Per Harald Ottestad

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

Barn som pårørende fra lov til praksis

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

VERDI-DOKUMENT. Malm

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Å veilede nyankomne på asylmottak

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Voksnes læring motivasjon og motstand

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Risikovurdering ved omstilling, «sånn gjør vi det hos oss»

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

Veileder for samhandling

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

v/kommunalsjef Irene Lunde

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Dagsentertilbud på verdens tak

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer.

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Hordaland Fylkeskommune

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Holdninger, etikk og ledelse

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Fladbyseter barnehage

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Trine Marie Stene, SINTEF

Etikk for arbeidslivet

Fakta om psykisk helse

3/2012. Prosjektavtale Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling.

Veiledning som fag og metode

Arbeidsgiverstrategi

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

Trivsel + læring = sant

Innhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13

Meld.St.15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

FN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

Dialogen som pedagogisk verktøy

Trener og lederkonferansen Gardermoen Godt miljø og lagfølelse i individuell idrett Aktiv klubbledelse Jeg som leder

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Institutt for medskapende ledelse

Transkript:

Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd. Hvordan lære sikker atferd? 1980- : Vekt på kompleksitet: Forholdet mellom ferdighet og atferd

Dagens situasjon Telling og kategorisering av ulykkessituasjoner danner grunnlag for kunnskapen. Men: Hva sier dette om sann risiko? Gransking av alvorlige ulykker. Men: Er det nødvendigvis en sammenheng mellom hendelsesforløp og utfall? Påstand: Vet for lite om individet og de sammenhenger det inngår i.

Atferdsregulering Holdning: Måte å tenke, føle og handle på Hvordan oppnå faktisk holdningsendring og kulturendring?

Forholdet mellom kunnskap og atferd Undersøkelse 1: Racerførere var oftere utsatt for veitrafikkulykker enn andre Undersøkelse 2: Seminar for veisikkerhets-forskere. Deltakernes fart på vei til seminaret var vesentlig høyere enn gjennomsnittsfarten

Dilemma og kulturelle motsetninger Tett Løst samfunn Samfunnets/bedriftens ansvar Individets valgfrihet Spesifikke reguleringstiltak Generelle kulturtiltak Ensretting av atferd Verdsetting av mangfold og ulikhet Hva er akseptabel risiko? Hva er en god HMS kultur?

Å ta en sjanse Sjansen = Muligheter for store gevinster men også store tap (penger, livsglede, opplevelse, anerkjennelse...) Eks 1: Hjemmebasert eldreomsorg Eks 2: Basehoppere Eks 3: Motorsyklister

Risiko Psykologi Kultur Opplevd risiko Teknologi Risikoaktiviteten Sosiale omgivelser

Teorier om risiko Har ofte som målsetting å danne beslutningsgrunnlag for å begrense farlig/uønsket atferd

Almenne oppfatninger av risiko Gjenspeiler ofte den gjengse oppfatningen i samfunnet. Moralen. Dette gir også muligheter for å opponere gjennom risikofylt atferd

Når en kartlegger og vurderer HMS kultur er det viktig å ikke ensidig fokusere på rammevilkår eller holdninger.

Ulikhet som ressurs Ulikhet skal identifiseres og fremelskes Ansatte skal utvikle evne til å se og håndtere ulikhet Like verdier og ensartet praksis er ikke et ideal

Viktige premisser for refleksjonsmodellen 1. Bred deltakelse. 2. Fokus på ulikhet mellom personer - ikke grupper. 3. Trygge sosiale fellesskap som ramme for læring. 4. Verdimessig fundament som fremmer mangfold. 5. Utgangspunkt i konkrete situasjoner på arbeidsplassen.

Mangfold som mulighet 1. Gjennomføre kartlegging av mangfoldsklima 2. Etablere gruppe for refleksjon 5. Evaluere tiltak og måloppnåelse 4. Velge tiltak og lage målsettinger 3. Refleksjon i grupper Begrense uønsket atferd og fremme konstruktiv ulikhet Identifisering og vurdering av ulikhet på arbeidsplassen Smågrupper og plenum.

Verktøy for håndtering av ulikhet 1. Kortspill: Prioritering av problemstillinger. Smågrupper lager fortellinger. 2. Vurdering: Relevans og verdimessig forankring. 3. Tiltaksutforming: Hva betyr dette for oss og vår hverdag?

Kortspill som tilnærming til vanskelige tema 1. Ordner: Gir struktur til jobbing med vanskelige tema 2. Effektivt: Spillerne kommer raskt i gang 3. Konkret: Deltakerne gir innholdet selv med konkrete eksempler fra egen hverdag 4. Motiverende: Spillet er lystbetont 5. Inkluderende: Alle deltar på lik linje 6. Trygghet: Mye av spillet foregår i smågrupper (tre deltakere) 7. Resultatorientert: Spillets prosess leder

Ulikhet kan dreie seg om: Ulike forventninger til detaljregulering av arbeidsutførelsen Ulikt syn på betydning av hierarkier Ulik vektlegging på enkeltindividet eller på grupper Ulik vektlegging på sosiale vs. økonomiske/produksjonsmessige faktorer Ulikt syn på hvordan en forholder seg til usikkerhet Ulike forventninger til deltakelse og medvirkning Ulike forventninger til belønning og straff

Vurdere om konsekvenser er: Konstruktive Klart uakseptable Representerer et dilemma - konsekvensene kan både være positive og negative

Ulikhet Uakseptabelt Ulikhet som er klart til skade for bedriften og/eller ansatte. Strategiene har som mål å øke evnen til å se slike effekter og øke legitimitet og forståelse for valg av praksis. Dilemma Mange former for ulikhet vil være vanskelige å plassere som kun uakseptable eller konstruktive - dette kaller vi dilemma. Mange dilemmasituasjoner vil ofte oppleves som konflikter. Denne opplevelsen kan skyldes manglende ferdigheter til å håndtere dilemma. Strategiforslagene har som målsetting å gi økt forståelse for, og evne til å håndtere, dilemmasituasjoner. Konstruktivt Ulikhet som er klart berikende for bedriften og/eller ansatte. Strategiforslagene har som målsetting å øke evnen til å se slike effekter av ulikhet.