Versjon: 1.0 Rapport Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Bygningsmessige tiltak Anbefalt: Dato: 04.10.2010 Godkjent: Dato:
INNHOLD 1 Bakgrunn s 3 2 Prosess og deltakelse s 3 3 Alternativer som er utredet s 4 4 Forutsetninger og metoder s 4 a Framdriftsplaner og kostnadsvurderinger s 4 b Konsekvenser av eventuell samling av akutt kirurgi og føde s 5 5 Alternativ 0 - Videreføring i dagens lokaler Lundavang, Kristiansund, Hjelset s 6 a Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk s 6 Molde sjukehus s 6 Kristiansund sykehus s 7 Hjelset psyk. avdeling s 7 b Bygningsmessige tiltak i 0-alternativet s 8 Alternativ 0a verdibevarende tiltak s 8 Molde sjukehus,lundavang s 8 Kristiansund sykehus s 8 Hjelset psyk. avd. s 9 Oppsummering s 9 Alternativ 0b Oppgradering av eksisterende bygningsmasse s 9 Molde sjukehus, Lundavang s 9 Kristiansund sykehus s 10 Hjelset psyk. avd. s 11 c Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden s 11 d Investeringskostnader alternativ 0b s 11 e Usikkerhet investeringskostnader alternativ 0b s 12 f Framdrift alternativ 0b s 13 Molde sjukehus s 13 Kristiansund sykehus s 14 Hjelset psyk. avd. s 14 6 Alternativ 1 - Revurdering foreliggende planer Eikrem, oppgradering Kristiansund s 15 a Areal s 15 b Arealstandard pr funskjonsenhet s 15 c Investeringskostnader alternativ 1 s 16 Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus i et 5 7 års perspektiv s 17 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1 s 18 d Usikkerhet investeringskostnader alternativ 1 s 18 e Framdrift alternativ 1 s 19 Nye Molde sjukehus, Eikrem s 19 Kristiansund sykehus s 19 7 Alternativ 2 - Felles sykehus s 20 a Uavklart tomt s 20 b Areal s 20 c Investeringskostnader alternativ 2 s 20 Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus i et 10 15 årsperspektiv s 20 Samlet kostnadsoverslag for alternativ 2 s 21 d Usikkerhet investeringskostnader alternativ 2 s 21 e Framdrift alternativ 2 s 22 8 Sammenfatning arealer og kostnader s 24 2
1 BAKGRUNN Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av mars 2010 bedt Helse Midt-Norge om å gjennomgå fremlagte konseptplaner for Nye Molde sjukehus på nytt på bakgrunn av: Effekter av samhandlingsreformen Ny funksjons- og oppgavefordeling i foretaket og Alternativ sykehusstruktur. For å svare på dette har Helse Midt-Norge nedsatt tre arbeidsgrupper. Denne rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen som har ansvar for utredning av bygningsmessige tiltak. Hovedfokus er vurdering av investeringskostnader og framdrift for de ulike alternativer. 2 PROSESS OG DELTAKELSE Foreliggende notat bygger på drøftinger i arbeidsgruppen for bygningsmessige tiltak som har bestått av Gudmund Moen, Helsebygg Midt Norge, ass. delprosjektleder Torleif Hjellset, Helse Nordmøre og Romsdal HF Dagfinn Grønvik, Helse Nordmøre og Romsdal HF Anita Marie Høgstøyl, Helse Nordmøre og Romsdal HF Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge RHF, delprosjektleder Drøftingene har bygget på notater og faglige innspill fra representanter for Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Johannes Eggen, Nora Kristine Nordhaug Multiconsult, Anne Kathrine Larssen, Ørnulf Kristiansen, Andres Larsen, Ina Grieg Eide COWI, Petter Måløy, Alvin Wehn FAVEO (tidl PTL), Ingemund Jordanger Som vedlegg til dette dokumentet følger Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF, Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk dat 02.07.2010, Multiconsult Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang dat 13.09.2010, Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund, dat 13.09.2010, Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset, dat 13.09.2010, Multiconsult, Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Sykehusstruktur NMR Kostnadsestimat alternative løsninger, dat 15.09.2010, FAVEO (PTL) 3
Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Ett og to-sykehusalternativet Investerings og LCC kostnader, dat. 14.09.2010, Multiconsult Planprosess for ett-sykehusalternativet, dat 02.09.2010, Asplan Viak Fremdriftsplan for ett-sykehusalternativet og for to-sykehusalternativet, COWI 3 ALTERNATIVER SOM ER UTREDET Tre konseptforslag er utredet: Alternativ 0: Videreføring i dagens lokaler - Lundavang, Kristiansund, Hjelset Alternativ 1: Revurdere foreliggende planer - Eikrem, Oppgradere Kristiansund sykehus (delt løsning) Alternativ 2: Ett felles sykehus En har sett på bygningsmessige tilpasninger herunder vurdert de investeringsmessige konsekvensene av de tre konseptene samt mulig fremdrift og de bygningsmessige driftsøkonomiske konsekvensene. FDVU-kostnadene/LCC-kostnadene er omtalt i delprosjekt Økonomi. I tillegg er det foretatt en sammenligning av arealbruk og kostnader i foreliggende konsept for nytt sykehus på Øvre Eikrem med andre sykehus i Norge. Alle konseptene bygger på de samme dimensjonerende forutsetninger og den samme funksjonsog oppgavefordeling dvs. hensyntar Samhandlingsreformen og strategiprosessene i Helse Midt- Norge RHF og Helse Nordmøre og Romsdal HF - prosjekt Strategi 2020. 4 FORUTSETNINGER OG METODE a. Framdriftsplaner og kostnadsvurderinger Framdriftsplanene er utarbeidet av COWI på grunnlag av framdriftsdata fra rådgiverne for 0- alternativet, og av framdriftsplaner fra forprosjektfasedokumenter for NMS Eikrem (Nye Molde sjukehus, Eikrem). I tillegg er spesielle framdriftsforhold, for eksempel arealplanlegging og konsekvensutredninger, vurdert av spesialrådgiver (Asplan Viak). Framdriftsplanene er drøftet i møter i byggruppen, og noen føringer er gitt av prosjektledelsen, bla. vedr. tidsestimat for myndighetsbehandling. Framdriftsplanene er vedlagt som trykte vedlegg. I dette notatet gjengis de viktigste milepæler, samt at kritiske aktiviteter og spesielle usikkerheter nevnes. Kostnadsoverslag er tilsvarende basert på konkrete kostnadsvurderinger av rådgiverne for 0- alternativet (Multiconsult), og fra kostnadsoverslag og usikkerhetsanalyser for konseptfase og forprosjektfase for NMS Eikrem. FAVEO, tidligere PTL, v Ingemund Jordanger, har gjennomført forenklet usikkerhetsanalyse for alle alternativene. Utgangspunkt for analysene er usikkerhetsanalysen som ble gjort fra forprosjekt NMS Eikrem i 2009. Investeringskostnader til brukerutstyr er vurdert sammen med utstyrsansvarlig i Helsebygg, og det er brukt erfaringstall både fra St. Olav Hospital og fra forprosjekt NMS Eikrem. 4
b. Konsekvenser av eventuell samling av akutt kirurgi og føde Arealberegninger og kostnader i denne rapporten er basert på at funksjonsfordelingen mellom Molde og Kristiansund beholdes uendret. Det er gjort rede for konsekvensene av en eventuell samling av akutt kirurgi og fødetilbudet i rapporten Helse Midt-Norge Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Arealbehov i ulike alternativer dat 16.09.2010, Hospitalitet AS. Fra rapporten hitsettes: En samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund betyr utflyttning av tilsvarende funksjoner fra Molde sjukehus. Det samme prinsipp gjelder ved samling av funksjonene i Molde. Administrasjonen i HNR har beskrevet at man kan etablere rehabilitering og flytte tyngre ortopedi til Kristiansund. Det er mindre åpenbart hvilke funksjoner som egner seg for flytting fra Kristiansund til Molde dersom styret skulle omgjøre sitt vedtak. En samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund innebærer at det flyttes 21 normale senger fra Molde til Kristiansund samt 3 observasjonssenger og 8 hotellsenger. Ved samling av funksjonene i Molde, skal det flyttes 13 normale senger fra Kristiansund til Molde samt 3 observasjonssenger og 6 hotellsenger. Flytting av disse funksjoner har dessuten konsekvenser for kapasiteten av fødestuer, operasjonsstuer, kontorer m.m. Samling av akutt kirurgi og fødsler i Kristiansund betyr da, at det teoretisk skal flyttes ca. 1900 m 2 netto (ca. 3700 m2 brutto) fra Molde til Kristiansund. Samles akuttkirurgi og fødsler i Molde skal det flyttes ca. 1200 m 2 netto (ca. 2400 m2 brutto) fra Kristiansund til Molde, med mindre andre funksjoner flyttes motsatt veg. 5
5 ALTERNATIV 0 - VIDEREFØRING I DAGENS LOKALER - LUNDAVANG, KRISTIANSUND, HJELSET I 0-altenativet forutsettes fortsatt drift i Molde sjukehus på Lundavang, den psykiatriske avdelingen på Hjelset og sykehuset i Kristiansund. a. Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk Det forelå fra tidligere utredninger, kartlegginger og rapporter som omfattet bygningsmassen ved sykehusene i Nordmøre og Romsdal (Samla plan 2002/2003, Idefase Nye Molde 2005 og Teknisk tilstandsvurdering utarbeidet av Multiconsult 2009). Disse ble supplert med ytterligere registrering, jfr. vedlagte rapport fra Multiconsult Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal HF, Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk dat 02.07.2010 slik at de inngikk i et felles faktagrunnlag for oppgaven. Molde sjukehus, Lundavang Ved Molde sykehus er størstedelen av hovedkompleksets bygningsmasse fra 1960 (ca. 19.000 m2), supplert med noen mindre tilbygde arealer (ca. 5.000 m2). I tillegg har sykehuset en rekke øvrige bygninger spredd rundt på sykehusområdet. Totalt benyttet areal til sykehusformål ved Lundavang er 25 729 m2. Med unntak av F-bygget som huser operasjonsavdelingens nyere del i dag, dvs. kun 1600 m2, ansees bygningsmassen som dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag. Bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet er samtidig lav, noe som begrenser muligheten for å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger som kunne forbedret egnetheten. Dette tilsier at bygningsmassen har begrenset levedyktighet. I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen i Molde meget dårlig, og med store behov for utbedringer. Eventuelle investeringer i bygningsmessige tiltak vil følgelig kunne være kortsiktige og medføre begrenset forbedring i de funksjonelle forholdene. En vurdering av bygningsmassens potensial for fremtidig bruk viser at bygningsmassen ved Molde sykehus har begrensede muligheter til å innpasse nye moderne sykehusfunksjoner. For de tyngste sykehusfunksjonene vurderes potensialet begrenset til F-bygningen mens øvrig bygningsmasse kun har potensial knyttet til enklere funksjoner, og selv da må kompromissløsninger søkes. De kompenserende tiltakene vil i flere tilfeller være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset (som eksempelvis etablering av vertikale sjakter og/eller desentrale tekniske rom, redusert sengetall i sengerom kombinert med bl.a. presserende behov for å øke kapasiteten og standarden på våtrom, isolater, samtalerom, arbeidsplass- og møteromskapasitet). Dersom sykehuset skal utvikles ved eksisterende lokasjon i et langsiktig perspektiv må dynamiske og tyngre funksjoner legges til nybygg/tilbygg og det vil være omfattende behov for teknisk oppgradering og ombygging av eksisterende lokaler. Dette må vurderes opp i mot hensynet til driftseffektivitet for sykehusvirksomheten og fremtidige behov for fleksibilitet og endringsmuligheter. Eksisterende bygningsmasse begrenset tilpasningsdyktighet. Tomteforholdene på Lundavang tilsier gode muligheter for arealutvidelser. 6
Kristiansund sykehus Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca 9.000 m2 BTA og 1984 på ca 11.500 m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i 1986. Bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks. Totalt benyttet areal til sykehusformål er 19 685 m2 BTA. 1984-bygget fungerer tilfredsstillende for dagens virksomhet, og innehar samtidig tilstrekkelig bygningsmessig tilpasningsdyktighet til å kunne tilpasse seg i takt med endringsbehov og kan således med stor sannsynlighet forbli velfungerende for virksomheten over lengre tid. Bygningen har behov for ekstraordinært vedlikehold og stedvise oppgraderinger, men få behov for ombygginger. Vurderingen som er gjort i forhold til potensial for fremtidig bruk viser at bygningen i prinsippet kan benyttes til samtlige relevante sykehusfunksjoner, også de tyngste. Bygningen vurderes totalt sett å være levedyktig i et langsiktig perspektiv og hvor nødvendige tekniske utbedringer kan gjennomføres med stor sannsynlighet for å være langsiktige investeringer, forutsatt fortsatt sykehusvirksomhet ved lokasjonen. Bygningen fra 1957 er imidlertid ikke tilsvarende levedyktig. Bygningen funger dårligere i dag og har svakere egenskaper med tanke på muligheten for bygningsmessige endringer. Bygningen har kun potensial for noe enklere sykehusfunksjoner, men selv da må flere kompromisser i forhold til bygningsstruktur søkes. Som for Molde sykehus vil de kompenserende tiltakene kunne være plasskrevende og vil redusere det nyttbare funksjonsarealet og således kapasiteten i sykehuset. Bygningen har også svakere teknisk tilstand og flere behov for utbedringer. Det bør følgelig vurderes nøye i hvilken grad, og med hvilken tidshorisont, bygningsmessige investeringer bør gjennomføres. Arealandelen med bra potensial (1984-bygget) utgjør ca halvparten av bygningsmassen og burde være tilstrekkelig til at de mest krevende funksjonene legges dit og at øvrig bygningsmasse benyttes til enklere behandlingsfunksjoner og støttefunksjoner. Oppsummert betyr dette at Kristiansund sykehus har potensial til å innpasse alle typer sykehusfunksjoner i eksisterende bygningsmasse, og at komplekset på den måten har en viss robusthet til å kunne møte eksisterende og fremtidige endringsbehov. Tomteforholdene ved Kristiansund sykehus gir imidlertid begrenset mulighet for tilbygg, men 1984-bygget ser ut til å kunne ha resterende lastkapasitet som gir mulighet for påbygg. Noen mindre utbygginger rundt sykehuset i form av nedbygging av parkeringsareal eller erverv av nørliggende boliger vil være mulig, men er ikke nærmere vurdert. Hjelset psyk. avdeling Psykiatrien ved Hjelset (geriatrisk avdeling og akutt- /rehabiliteringspostene) er lokalisert i Paviljong A og B. De to øvrige bygningene som omtales her, sentral A og B, er i all hovedsak fraflyttet. De to paviljongene A og B og sentral A og B utgjør samlet ca. 18.000 m2. Total bygningsmasse ved Hjelset er ca. 31.000 m2 hvorav 10 300 m2 BTA benyttes til sykehusformål. Når det gjelder paviljongene på Hjelset fungerer disse tilfredsstillende i dag, men er lokalisert i en bygningsmasse som har relativt svak tilpasningsdyktighet. Dette betyr at eventuelle fremtidige endringsbehov fra virksomheten kan være problematisk å tilfredsstille i eksisterende bygningsmasse. Om behovene for endringer vurderes som få/mindre vil bygningene likevel kunne ha god levedyktighet og hvor innhenting av vedlikeholdsetterslep og gjennomføring av oppgraderinger kan ha tilstrekkelig langsiktighet. 7
b. Bygningsmessige tiltak i 0-alternativet Det er utredet to 0-altenativ. I alternativ 0a tas det sikte på å gjennomføre nødvendige verdibevarende tiltak for å sikre at bygningsmassen tilfredsstiller tekniske forskriftskrav og har en levedyktighet på 10-15 år. I alternativ 0b er lagt til grunn de samme dimensjonerende forutsetninger for helsetjenester som i to-sykehus og ett-sykehusalternativet, men byggene tilfredsstiller ikke de samme kvalitative funksjonskrav. Det forutsettes imidlertid at sykehusanleggene tilfredsstiller forskriftskrav og har en teknisk tilstand som gjør det levedyktig i en lengre periode 30 år. Det er ikke lagt til grunn en samling av somatikk og psykiatri slik en tidligere har forutsatt i vurderinger av nytt Molde sjukehus. Alternativ 0a verdibevarende tiltak Multiconsult og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS har utredet nødvendige tiltak og kostnader forbundet med disse i 0-alternativet. Det forutsettes at bare enkelte allerede kjente og alvorlige feil utbedres. Tiltakene er omtalt som midlertidige tiltak utfordringer i et 10-15 års perspektiv før avvikling av eksisterende sykehus, i rapport Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Ett og tosykehusalternativet Investerings- og LCC kostnader, dat. 14.09.2010, Multiconsult. Molde sjukehus, Lundavang Det fremgår av ovennevte rapport at de viktigste tiltakene er knyttet til: skifting/oppgradering av dører og vinduer, ytterkledning og taktekking oppgradering av branndører og branntetting utbedring av innvendig vannlekkasje utbedring og utvidelse av sanitæranlegg utbedring av varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg herunder enkeltautomatiseringsanlegg for nye vvs-anlegg utbedring av elektriske anlegg, hustelefon og IKT-anlegg utskifting av heis oppgraving, drenering og fuktsikring av sokkel og kjellervegger rundt deler av bygget ny asfalt på veier og parkeringsplasser som tilhører sykehuset på grunn av slitasje Kristiansund sykehus Det fremgår av ovennevte rapport at de viktigste tiltakene er knyttet til: Skifting/oppgradering av dører og vinduer, noen mindre tiltak på utvendig kledning, overflater, utvendige trapper og balkonger etterisoleres og omtekking av halvparten av takflaten oppgradering av bad ihht krav om universell utforming lett ombygging og teknisk oppgradering av ca. 650 m2 sengepost verdibevarende vedlikehold av tekniske anlegg, samt noe utbedringer av ventilasjon utskiftning av heiser (to) nødvendig utbedring og oppgradering av el-anlegg, brannsentral, varmeveksler m.m. 8
Hjelset psyk. avdeling Det forutsettes ingen ombygging i eksisterende lokaler, kun deler av lokalene er i bruk i dag og disse fungerer tilfredsstillende. Kun teknisk oppgradering av klimaskjerm, drenasje, noe utbedringer av tekniske anlegg og nye heiser (behov for utskifting på kort sikt) i paviljong A og B. Oppsummering Dersom det kommer inn andre myndighetskrav enn universell utforming (f. eks. krav til sprinkling), er dette ikke medtatt. Andre feil og avvik som oppstår i perioden må tas over driftsbudsjettet eller som en ekstraordinær bevilgning. Risikoen for slike avvik inntreffer i et 10-15 årsperspektiv er stor. Ved Molde sjukehus, Lundavang, er kostnadene anslått til 291 mill. kr, ved Kristiansund sykehus 94 mill. kr og ved Hjelset psyk. avdeling 21 mill. kr, dvs. til sammen 406 mill. kr. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvorvidt sengepostene kan opprettholdes uten funksjonell utbedring i et 10-15 års perspektiv. Kostnader til ombygging av sengeposter er ikke medtatt. Alternativ 0b oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde sjukehus, Lundavang Bygningenes funksjonalitet Dagens operasjonsavdeling, billeddiagnostikkavdeling, områder for dagbehandling anses tilfredsstillende. Akuttområdet ligger lite hensiktsmessig plassert i forhold til operasjonsavdelingen, på forskjellige etasjer og uten dedikert heis. Sengesentral har lite hensiktsmessige lokaler. Sterilsentral er underdimensjonert. Laboratorieområdet ligger spredt og i til dels svært lite hensiktsmessige lokaler, sengeposter og poliklinikkarealer er preget av mangel på støtterom, manglende dagslys, lite tilfredsstillende luftkvalitet. Sengerommene er små og uhensiktsmessig proporsjonert og mangler i all hovedsk tilstøtende bad/wc. Det er få rullestolstilgjengelige toaletter på sykehuset. Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset Somatiske senger samles i øst- og sørfløy. Poliklinikkene legges med hovedtyngden av arealet samlet i 1. og 2. etasje Operasjonsavdelingen og billeddiagnostikkavdelingen beholdes uendret. Akuttmottaket og laboratoriene flyttes ut av bygget til nybygg for å gi plass til nødvendige arealutvidelser for behandlingsavdelingene Føde/barsel flyttes til vestfløy for bedre nærhet og dedikert heisforbindelse til operasjonsområder, med mulighet for utvidet fødeavdeling eller samordning av føde / gynekologisk poliklinikk. Det bygges et eget bygg for pasienthotell Økt kontorbehov løses delvis i nybygg og ved ombygginger i eksisterende bygg. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket over fløyene. 9
Plassering av nybygg/provisorium Som redegjort for ovenfor flyttes akuttmottak og laboratorier ut av eksisterende bygningsmasse og inn i nybygg. Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med akuttmottaket på samme nivå som operasjons- og intensivavdelingen i eksiterende bygg. Nybygget knyttes inn mot eksisterende bygg i 3. og 4. etasje, med forbindelse i 3. etasje. For at de relativt omfattende ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger flyttes ut i provisoriebygg. Provisoriebygget plasseres i tilknytning til nybygd akuttmottak og laboratorier. Samlet areal for nybygg/provisorium er 10.500 kvm. Etter ferdigstilling av ombyggingen vil det være mulig å omdisponere provisoriene til manglende kontorer og undervisningsrom. Kristiansund sykehus Bygningenes funksjonalitet Sengepostene i de nyeste fløyene er tilfredsstillende, men mangler bad dimensjonert for rullestolsbrukere, fødeavdelingen er trang med små fødestuer, akuttmottak og operasjonsavdeling har svært god funksjonell og teknisk tilstand, likeledes laboratoreområdet og dialyseenheten. Sengepostene i den eldre fløyen har lav funksjonell og teknisk standard. Det er ikke tilstrekkelig antall isolat på sykehuset, våtromsdekningen er dårlig i deler av sykehuset, deler av poliklinikkområdet fremstår som trangt og uoversiktlig og med legekontor uten dagslys, intensivavdelingen er i behov for omorganisering og oppgradering. Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset - Kristiansund Plassering av eksisterende funksjoner fungerer i all hovedsak tilfredsstillende. Somatiske senger samles så langt som mulig i 1984-bygget. Sengetallet reduseres i fremtidig situasjon, noe som muliggjør avvikling av sengepost med lav funksjonell standard. Dette området gjøres om til kontorer. Legekontorer samles i større grad enn før i tidligere sengepost i 1957-bygget og i nybygg. Dette gir mer romslige forhold i de resterende områdene. Det etableres nytt pasienthotell i nybygg. Fødeavdelingen utvides i henhold til program. Operasjonsavdelingen, akuttmottaket, sengesentralen og sterilsentralen beholdes uendret. Poliklinikkområder bygges om for bedre funksjonalitet, våtromsdekning og dagslysforhold. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket. Plassering av nybygg/provisorium For at ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger midlertidig flyttes ut i nybygg. Nybygget plasseres på deler av dagens parkeringsplass nord for hovedinngangen. Samlet areal for nybygg/provisorium og gangbro til sykehuset er 2.100 kvm. Etter ferdigstilling av ombyggingen omgjøres arealene til kontorer og hotell. 10
Hjelset Bygningenes funksjonalitet Bygningsmassen ved Hjelset utgjør totalt ca 31 000 m2, fordelt på hele 34 bygninger, herunder en rekke mindre støtte-, drifts- og boligbygninger. Hoveddelen utgjøres av bygningene Sentral A og B og Paviljong A og B, som til sammen utgjør ca 18 000 m2. Psykiatrien ved Hjelset (geriatrisk avdeling og akutt- /rehabiliteringspostene) er lokalisert i Paviljong A og B som utgjør ca 8000 kvm. I tillegg er areal i teknisk sentral ca 2000 kvm benyttet til teknisk forsyning og kjøkken. Fremtidig bruk Den psykiatriske virksomheten ved Hjelset forutsettes lokalisert til paviljong A og B. Annen virksomhet som i dag er lokalisert til Sentral A og B, forutsettes omplassert. Paviljongene er knyttet til tekniske anlegg i Kjøkkenbygget. Den øvrige bygningsmassen bør vurderes fjernet/avhendet. c. Ulemper knyttet til ombyggings og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden vil i stor grad påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av 0-Alternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner. d. Investeringskostnader alternativ 0b Ambisjonsnivå ved ombygging og utbygging av sykehuset: Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustes til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forhold til materialbruk og standard. På bakgrunn av tilstandskartlegging av sykehusene og vurdering av ny funksjonsplassering er tiltakene delt i følgende hovedgrupper: Lett ombygging Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Middels lett ombygging Tung ombygging 11
Nybygg/tilbygg/påbygg Det brukes erfaringspriser i kr/m2 for huskostnad for hvert av arealene og gjennomført separate beregninger for Lundavang, Hjelset og Kristiansund. Brukerutstyr for oppgradert Lundavang er vurdert ut i fra at hele dagens Lundavang vil bli gjenstand for tiltak i en eller annen kategori (fra lett ombygging til tung ombygging/nybygg). Sammenlignet med NMS Eikrem er det i utgangspunktet grunn til å forvente noe høyere gjenbruk. På den annen side vil det være utstyrkrevende at de fleste funksjoner skal innom tilhold i provisorium mens de arealene funksjonen skal inn i pusses opp/bygges om. Dette tilsier to ganger flytting også for mye av utstyret. I tillegg går ombyggingen over mange år, og gjennomsnittlig alder på dagens utstyr er allerede relativt høy. Det er derfor konkludert med at det skal legges inn samme gjennomsnittlig m2-kostnad for utstyr som for NMS Eikrem. Totalbeløpet blir mindre pga av mindre samlet areal. For Kristiansund er gjort en mer direkte vurdering, der det er beregnet nyanskaffelse av utstyr til alle funksjoner i nybygget (kontorer/hotell) og det er beregnet nyanskaffelse i de poliklinikkarealer som bygges om. For øvrig er det satt av en rundsum for resten. Enhetsprisene for nyanskaffelser er hentet fra kostnadsdatabasen for NMS Eikrem. For Hjelset er utstysbehovet helt marginalt, og det er avsatt en rundsum på 2 mill kr. Det er beregnet huskostnad og prosjektkostnad for hver byggefase. Bergningene fra rådgiverne er lagt inn i FAVEOs usikkerhetsanayse som sannsynlig verdi. På grunnlag av usikkerhetsanalysen er følgende kostnadsoverslag (forventningsverdi, P50 (50 % sannsynlighet for måloppnåelse)) satt opp: 0-alternativet Forventningsverdier (MNOK) Post Tekst Lundavang Kristiansund Hjelseth SUM 1-6 Huskostnad 979 222 21 1 221 7 Utomhus 4 9 13 1-7 Entreprisekostnad eks. mva 983 231 21 1 235 8 Generelle kostnader 283 66 349 9 Spesielle kostnader 333 80 413 0 Uspesifisert 157 36 193 10 Indre/ytre faktorer 8 1 9 Prosjektkostnad 1 764 415 21 2 199 Brukerutstyr 270 37 2 309 Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn. 2 034 452 23 2 508 Usikkerhetsnivå 10,9 % 14,9 % 11,0 % 9,0 % e. Usikkerhet investeringskostnad alternative 0b Usikkerhetsvurderingen er gjort på hovedpostnivå, og er basert på erfaring fra tilsvarende prosjekter. Det er generelt stor usikkerhet, og det er lagt inn en høyreskjevehet (-20/+30) som gir noe økning i forhold til innlagt sannsynlig verdi. Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 10 %. Samlet 0-alternativs usikkerhet er illustrert i følgende S-kurve: 12
f. Framdrift alternativ 0b Molde sjukehus, Lundavang MC/NSW har utarbeidet en faseplan for gjennomføringen. Den 5-delte faseplanen gir en samlet gjennomføringstid, fra start fase 1 til ferdig idriftsettelse fase 5, på 9,5 år. Innledende fase er stipulert til å ta knappe tre år. Prosjektet har et omfang som i hht Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter skal gjennom de obligatoriske fasene: idefase, konseptfase og forprosjektfase, og det forutsettes 6 måneders myndighetsbehandling etter ferdig forprosjekt. I tillegg forutsettes det at det i medhold av PBL blir krevet konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse reguleringsplan for Lunddavangområdet Milepæler: Prosjektstart jan 2011 Gjennomføringsvedtak/start anbud entrepriser: apr 2013 Byggestart byggefase 1: okt 2013 Idriftsettelse 5. (siste) byggefase: juli 2022 Størst risiko antas å være knyttet til reguleringsplan med KU, samt myndighetsbehandling (finansieringsvedtak). 13
Lundavang 0 alt. Faser Kontrahering prosjektering 4 Prosjektering inkl. myndighetsbehandling, kontrakhering av entreprenør 18 Fase 1: Bygging Nybygg 18 Idriftsettelse og Inn/utflytting: flytting av lab, legevakt og kontorer til nytt bygg + sengeposter i sørfløy 6 Fase 2: Tilbygg og på/ombygging sørfløy 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. prov. bygg, flytting fra nordvestfløy, nordfløy, flytting vestfløy til prov. bygg 6 Fase 3: Ombygging av vest, nord og nordvestfløy 30 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. Prov. Bygg, flytting fra østføy til prov.bygg 6 Fase 4: Ombygging av østfløy, etablering av kontorer i prov. Bygg 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Fase 5: Sluttføring ombygging rest 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Totalt Varighet mnd År 1 År 2 År 3 År 4 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 132 mnd, dvs 11 år Fremdriftsplan 0-Alternativet Lundavang (uten angitt starttidspunkt): Kristiansund sykehus Framdriften for Kristiansund har i prinsippet samme gjennomføringsmodell, men omfanget er langt mindre, og prosessen har noe mindre usikkerhet (risiko) innebygget. Omfanget gir også mulighet for enklere gjennomføring av tidligfase, og det er mindre sannsynlig at det i tilknytning til reguleringsplan må utarbeides KU. Samlet gjennomføringstid er vurdert til knapt 9 år. Gjennomføringstiden kan kortes inn hvis en kan legge til grunn forenklet innledende fase. Prosjektkostnad på mindre enn 500 mill åpner for dette. I de vurderinger som er gjort av økonomigruppa er prosjektstart satt til 2016. Dette vil da kunne gi ibruktaking av 4. (siste) byggefase i 2024. Fremdriftsplan alternativ 0 Kristiansund (uten angitt starttidspunkt) Kristiansund sykehus er i såpass god stand at deler av prosjektet kan om nødvendig forskyves et noen få år uten at kostnadsrammen økes vesentlig. Hjelset psyk. avd. Omfanger er så lite at det framdriftsmessig ikke interessant er nærmere vurdert. 14
6 ALTERNATIV 1 - REVURDERE FORELIGGENDE PLANER - EIKREM, OPPGRADERE KRISTIANSUND SYKEHUS (DELT LØSNING) Foreliggende planer for Nye Molde sjukehus på Eikrem er vurdert med bakgrunn i de endrede forutsetningene mht dimensjonering ref.: Samhandlingsreformen og strategiprosessene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Planene er kommentert, men ikke revidert og det er foretatt en revisjon av investeringskostnadene. a. Areal Det nye programmet innebærer et bruttoareal på 43 917 m2 BTA. Dette er en reduksjon på knappe 1000 m2 BTA i forhold til det som per i dag er programmert for NMS Eikrem. De største endringene dreier seg om følgende områder: Sengepost: Sengeantallet reduseres med tjuefem senger, dvs. noe over tre sengetun. Dette utgjør den klart største arealreduksjonen. Bildediagnostikk: øker med 3 laber (Konvensjonell røntgen, CT og UL). Hotell: Sengeantallet reduseres med femten senger (fra 33 senger til 18). Poliklinikker og dagområder øker noe. (Til sammen ca 50 m²) Lærings- og mestringssenteret utgår. Fødeområdet reduseres noe i størrelse. Nye Molde Sjukehus er planlagt med god fleksibilitet i struktur og organisering. Det vil ikke medføre større problemer å implisere ovennevnte endringer i eksisterende prosjekt. Det vil imidlertid kreve noe omprosjektering, hovedsaklig med bildediagnostikkområder og sengeposter. b. Arealstandard pr funksjonsenhet Nye Molde Sjukehus har tilnærmet samme arealstandard som nyere sykehusprosjekter i Norge. Dersom vi sammenligner med St Olavs Hospital, Ahus og Nytt Østfoldsykehus ser vi at arealstandarden pr seng i Nye Molde Sjukehus (27,1 m2) er noe lavere enn Ahus (28 m2 pr seng) og St Olav (Programmert 24,6 m2 pr seng, Uttegnet 28 m2 pr seng). Nytt Østfoldsykehus er under bearbeiding, og ifølge opplysninger fra prosjektledelsen for Østfolddykehuset vil sengeområdene bli planlagt med enerom. Arealbruk i bearbeidede planer ser ut til å bli ca 29 m2 pr seng. Arealstandarden for poliklinikkrom er tilnærmet identisk for sykehusene, med unntak av spesialrom hvor arealstandarden i Nye Molde sjukehus er lavere enn de andre prosjektene. (34,5 m2 mot 40 til 50 m2 i de øvrige prosjeketene) Arealstandarden for operasjonsrom er tilnærmet identisk for alle prosjektetene, med unntak av dagkirurgiske operasjonsstuer, hvor St Olav har en lavere arealstandard (90 m2) sammenlignet med de øvrige prosjektene. Arealstandarden for bildediagnostikkrom er noelavere ved Nye Molde Sjukehus sammenlignet med de øvrige prosjektene, ad Molde Sjukehus en arealstandard som varierer fra 50 til 90 m2 avhengig av spesialitet. De øvrige prosjektene har en gjennomsnittelig arealstandard på 90 m2.. Nye Molde Sjukehus har en brutto/ nettofaktor på 1,97. Dette er vesentlig lavere enn både St. Olavs Hospital, Ahus og Nytt Østfoldsykehus. 15
Nye MOLDE ØSTFOLD ST.OLAV AHUS ÅPNINGSTID 8-9 10 10 10 GJENNOMSNITT. LIGGETID 4,1 3,4 5,8 4,7 Arealstandard: SENG 27,1 25,5(29) 24,6(28) 28 POLIKLINIKKROM 30 30 30 30 SPESIALROM 34,3 40 50 46 OPERASJONSSTUE 110 110 120-90* 110 BILLEDDIAGNOSTIKKROM 50-90** 30 70** 90 90 KONTORARBEIDSPLASS 8,7 9,5 8,5 9,5 Brutto/nettofaktor 1,97 2,1 2,15 2,2 Arealstandard: Alle tallene er hentet fra respektive HFP. For Nye Molde og Østfold er programmet uttegnet til forprosjektnivå. For St. Olav og Ahus er prosjektene ferdig bygget i hht program. Sengearealet for St.Olav ble i forprosjektet økt til 28 m2 pr seng, noe som også er bygget. Areal pr seng i Østfold er basert på prinsipp om blanding av flersengsrom og ensengsrom. Prosjektledelsen for Østfoldsykehuset opplyser nå at de i pågående bearbeiding legges til grunn bare ensengsrom og at arealstandarden bli ca 29 m2 pr seng. Brutto/nettofaktor (b/n-faktor) framkommer slik : For Nye Molde og Østfold divideres bruttoareal som tegnet i forprosjekt med programtall fra HFP. (Ny faktor for bearbeidet prosjekt i Østfold er foreløpig ikke tilgjengelig). For St.Olav og Ahus er b/n-faktor framkommet som bygget bruttoareal dividert med programtall fra HFP. *Operasjonsstue: Forskjellig arealnorm dagkirurgi og stasjonær kirurgi **Billeddiagnostikkrom: Varierende arealnorm avhengig av modalitet c. Investeringskostnader alternativ 1 Kostnadsoverslaget etter usikkerhetsanalyse for forprosjekt for NMS Eikrem i 2009 er lagt til grunn. Endringer består i: - prisnivå er framskrevet fra juni 2009 til juli 2010. Stigning 3,3 % - justert for redusert areal på knapt 1000 m2 BTA - ved at arealreduksjonen kommer mest i kostnadsgunstige arealer (sengeposter, og lignende) blir gjennomsnittlig m2-pris marginalt høyere For Kristiansund er investeringskostnaden likt med tilsvarende i 0-alternativet. Dette gjelder også brukerutstyr. Brukerutstyr for NMS Eikrem er framkommet ved bruk av kostnadsberegningene fra forprosjektet, og korrigert dette for prisstigning og arealendring. 16
Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus Behovet for midlertidige tiltak i den eksisterende bygningsmassen vil avhenge av tidkspunkt for ibruktakelse av nybygg. Rådgiverne for 0-alternativet har, med utgangspunkt i kartleggingen av teknisk og funksjonell tilstand på Lundavang og Hjelset vurdert nødvendige tiltak i et 5 7 års perspektiv. Dvs tiltak som er nødvendige å gjennomføre før innflytting i NMS Eikrem gitt byggestart i 2013 og ferdigstillelse ultimo 2016. Disse kostnadene utgjør hhv 40 og 5 mill kr. I et kortsiktig perspektiv på 5-7 år, er det bare enkelte og allerede kjente og alvorlige feil som er forutsatt utbedret med investering, herunder Montering av sikkerhetslåser på utadslående vinduer for å hindre fallulykker Lapping av lekkasjepunkter på tak Oppgradering av branndører og branntetting av gjennomføringer rundt kabler, rør og ventilasjonskanaler. Etablering av to nye luftsmitteisolat Skifting av dampkjeler pga høy alder og store vedlikeholdskostnader. Noe utbedring av ventilasjon og kjøling i de mest kritiske områder er medtatt (ca. 5000 m2) Hustelefonsentralen skiftes på grunn av alder og kapasitetsproblemer. Reasfaltering av uteområder. Når det gjelder krav til universell utforming av bad og våtrom, forusettes det at man får dispensasjon til fortsatt drift i 5-7 år. I sanitæranlegget er det problemer med lekkasjer i dag, og dette vil øke med rørnettets alder. Lekkasjer forutsettes utbedret over driftsbudsjettet, ingen tiltak gjennomføres. Det gjøres ingen investeringer i sprinkleranlegg dersom sykehuset ikke får pålegg om dette. Det er problemer med dreneringen, men i et 5-7 års perspektiv, gjøres ingen tiltak. Det antas at man får forlenget dispensasjonen til bruk av Rødbrakka i et 5-7 års perspektiv. For Kristiansund sykehus er det ikke beregnet noe stort behov for midlertidige tiltak i et 5-7 årsperspektiv, men det er usikkerhet om hvorvidt enkelte av tiltakene som må gjennomføres på lengre sikt kan være nødvendig å fremskynde som taktekkning og utbedringer av ventilasjon. Dette anses uansett å ha et omfang som må kunne dekkes over løpende drift eller ordinære FDVbevilgninger. En senere ibruktakelse av nybygg innebærer at tiltak som beskrevet i alternativ 0b eller enkelte av disse må gjennomføres. 17
Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1: Delt løsning Post Tekst Eikrem 0-Kristiansund Forventningsverdier (MNOK) Lundavang (5-7 års sikt) Hjelset (5-7 års sikt) SUM 1 Felleskostnader 88,5 2 Bygning 623,2 3 VVS-intallasjoner 225,6 4 Elkraftinstallasjoner 110,2 5 Tele og automatisering 126,9 6 Andre installasjoner 34,9 1-6 Huskostnad 1 209,2 221,9 7 Utomhus 68,0 1-7 Entreprisekostnad eks. mva 1 277,2 231,3 8 Generelle kostnader 317,2 66,2 9 Spesielle kostnader 510,6 80,0 0 Uspesifisert 146,7 36,1 10 Indre/ytre faktorer -2,1 1,1 Prosjektkostnad 2 249,6 414,6 40,1 5,2 2 709,5 Brukerutstyr 338,3 36,9 375,3 Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn. 2 588,0 451,6 40,1 5,2 3 084,8 Usikkerhetsnivå 9,9 % 10,6 % 8,6 % Huskostnaden pr.kvm for Nye Molde Sjukehus er likt med eller lavere enn andre sykehusprosjekter det er naturlig å sammnenligne seg med (Østfold, St.Olav, Ahus). d. Usikkerhet investeringskostnader alternative 1 Usikkerhetsvurderingen for NMS EIkrem har samme relative usikkerhet som i forprosjektet for NMS. For Kristiansund er usikkerheten den samme som i alternativ 0. For nødvendige midlertidige tiltak på Lundavang og Hjelset er det høyt usikkerhetsnivå, og en høyreskjevhet (- 20/+30 %). Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 7 %. Samlet usikkerhet for alternativ 1 er illustrert i følgende S-kurve: 18
e. Framdrift Nye Molde sjukehus, Eikrem Prosjektet er ikke endret omgfangsmessig eller utformingsmessig på en måte som påvirker gjennomføringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med forprosjekt for NMS Eikrem. Framdriftsplanen for alternativ 1, del NMS Eikrem, tar derfor utgangspunkt i nevnte plan fra 2009. I tillegg til forsinket oppstart, har prosjektledelsen lagt in noe ekstra tid til etablering av prosjektorganisasjon, og tilpasse myndighetsbehandling til mulig Stortingsbehandling juni 2012 (revidert), samt lagt inn forutsetning om finansieringsvedtak før anbud på entrepriser innhentes. Dette gir følgende hovedmilepæler: Prosjektstart jan 2011 Gjennomføringsvedtak/utlysning anbud entrepriser: nov 2011 Byggestart : feb 2013 Idriftsettelse: des 2016 Framdriftsplan NMS Eikrem Størst risiko er knyttet til myndighetsbehandling. Kristiansund Prosjektet i Kristiansund er i praksis likt med tilsvarende i alternativ 0. Framdriften forutsettes følgelig å bli som i framdriftsplan Kristiansund i alternativ 0. Se ovenfor. 19
7 ALTERNATIV 2 - FELLES SYKEHUS a. Uavklart tomt Det er ikke bestemt hvor ett felles sykehus ev. skal plasseres. Det kan være en bynær tomt, eller det kan være en tomt et sted mellom de to byene. Det er mao helt åpent i hvilken infrastrukturog grunnforholdssituasjon sykehuset kommer i. Dette betyr at det må gjøres en del antakelser både mht framdrift og kostnadsberegninger. Ved at NMS Eikrem er planlagt som helt nytt bygg i et område som i utgangspunktet ikke var regulert til sykehusformål, har dette prosjektet i seg de fleste problemstillinger som en også vil ha i annen tomtesituasjon. Grunnforhold og etablering av infrastruktur kan bli mer krevende et annet sted, men vegføringer kan kanskje bli enklere, osv.. Våre rådgivere og arbeidsgruppen har derfor kommet til at de dataene vi har fra forprosjektmaterialet for NMS Eikrem fra 2009 er de mest relevante grunnlagsdata vi kan finne til bruk i denne sammenhengen. b. Areal Arbeidsgruppen for dimensjonering har utredet de dimensjoneringsmessige konsekvensene ved å slå sammen de to sykehusene til ett sykehus. Arbeidsgruppen har vurdert om lokaliseringen (bynært Kristiansund, bynært Molde eller midt i mellom ) har betydning for opptaksområde avskalling og følgelig dimensjoneringen, men foreslår at en på det nåværende stadium legger til grunn at størrelsen på sykehuset er lik i de ulike lokaliseringsalternativ. Det legges til grunn rapport om dimensjonering og faglig forsvarlighet, hvor et samlet sykehus for Nordmøre og Romsdal (inkl psykiatrien) er anslått til 60 226 kvm. c. Investeringskostnader alternativ 2 Nytt felles sykehus er kostnadsberegnet ved å benytte gjennomsnittlig kvm-pris for NMS Eikrem (jf. alternativ 1 ovenfor) og multiplisere med bruttoareal for felles sykehus. Samme metode er brukt for brukerutstyr. Midlertidige tiltak i eksisterende sykehus Gitt en ibruktakelse av nybygg om 10-15 år må det gjennomføres midlertidige tiltak i eksisterende sykehus som beskrevet i alternativ 0a. Ved Molde sjukehus, Lundavang, er kostnadene anslått til 291 mill. kr, ved Kristiansund sykehus 94 mill. kr og ved Hjelset psyk. avdeling 21 mill. kr, dvs. til sammen 406 mill. kr. Som nevnt er dette ikke medtatt kostnader knyttet til andre myndighetskrav enn universell utforming (f. eks. krav til sprinkling). Andre feil og avvik som oppstår i perioden må tas over driftsbudsjettet eller som en ekstraordinær bevilgning. Risikoen for slike avvik inntreffer i et 10-15 årsperspektiv er stor. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvorvidt sengepostene kan opprettholdes uten funksjonell utbedring i et 10-15 års perspektiv. Kostnader til ombygging av sengeposter er ikke medtatt. 20
Samlet kostnadsoverslag for alternativ 1: Alternativ 1 (fellessjukehus + øvrige tiltak) Post Tekst Fellessjukehus Lundavang Kristiansund Hjelset Totalt 1 Felleskostnader 122 2 Bygning 856 3 VVS-intallasjoner 310 4 Elkraftinstallasjoner 151 5 Tele og automatisering 174 6 Andre installasjoner 48 1-6 Huskostnad 1 661 7 Utomhus 94 1-7 Entreprisekostnad eks. mva 1 754 8 Generelle kostnader 436 9 Spesielle kostnader 693 0 Uspesifisert 202 10 Indre/ytre faktorer 5 0-10 Prosjektkostnad 3 090 291 94 21 3 496 Brukerutstyr 489 Kostnadsestimat totalt, ekskl. finanskostn. 3 579 291 94 21 3 985 Usikkerhetsnivå 9,9 % 17,6 % 17,6 % 17,7 % 9,0 % Ett samlet sykehus for Nordmøre og Romsdal (inkl psykiatrien) er anslått til 60 285 kvm og prosjektkostnadene til 3 985 000 000 kr. d. Usikkerhet investeringskostnader Det er forutsatt tilnærmet samme usikkerhet for nytt felles sykehus som for NMS Eikrem i alternativ 1. For øvrige kostnader (midlertidige tiltak Lundavang, Kristiansund og Hjelset) er usikkerheten stor, og det er her lagt inn en viss høyreskjevhet usikkerhetsanalysen (-20/+30). Uspesifisert (forventede tillegg) er lagt inn med 7 %. S-kurve for samlede kostnader: Forventningsverdier (MNOK) Tiltak i 10-12 års perspektiv før ferdig sykehus 21
e. Framdrift alternative 2 Framdriftsplanen for dette alternativet kan grovt ses på i to deler. Den første delen omfatter nødvendige arealplanutarbeidelser og konsekvensutredninger i hht PBL (Plan og Bygningsloven), samt de prosesser som er nødvendige for å finne fram til endelig tomtevalg. Den andre delen er den mer ordinære jobben med planlegging og bygging av sykehuset på fastlagt tomt. Første del er komplisert og vanskelig å framdriftsvurdere. Det er liten erfaring fra praktisering av den nye PBL - særlig i slik sammenheng som vi her står over for. Det vil sannsynligvis være sprikende oppfatning om hvilke tomter som kan være aktuell å utrede, og det kan også bli en utfordring å få bestemt hvilke utredninger som skal gjennomføres (planprogram). Aplan Viak har vurdert aktuelle scenarier for tidsforbruk for arealplanlegging og konsekvensutredninger for et nytt felles sykehus for HNR. Vurderingen foreligger som eget notat dat 2.9.2010 Planprosess for Ett-sykehusalternativet. Aktuelle planer er: Regional plan (Fylkeskommunen er planmyndighet), Kommuneplan, Kommunedelplan, Områderegulering, Detaljregulering (for de fire siste er kommunen planmyndighet). I alle plannivåene er det aktuelt med konsekvensutredning (KU). Det vurderes som mest sannsynlig at det blir nødvendig med 3 eller 4 av disse planprosessene. Vi har, i samsvar med Asplan Viaks anbefaling, valgt å forutsette at det holder med 3 planprosesser: Regional plan, Kommunedelplan og Områderegulering. Alle med KU. Samlet er de tre planprosessene stipulert til å ta ca 5 år. (Til sammenligning: tilsvarende planprosesser for NMS Eikrem tok 6 år). Det er lagt inn 3 måneders prosess til valg av tomt etter godkjent Regional plan og KU. Dette er sannsynligvis optimistisk. For å få en optimal plan forutsettes at den ordinære prosjekteringsprosessen starter umiddelbart etter tomtevalg er gjort. Programmering og prosjektering, fram til ferdig forprosjekt, går dermed parallelt med arbeidet med Kommunedelplan og områderegulering. Dette forutsetter at en er villig å ta risikoen på at det ikke blir endring i tomteforutsetninger fram til vedtatt reguleringsplan. Prosessen fra tomtevalg til nytt sykehus er tatt i bruk er vurdert ut fra framdriftsplanlegging for NMS Eikrem, og erfaring fra bygging av St. Olav hospital, fase 2, i Trondheim. Det er satt av 6 mnd myndighetsbehandling etter forprosjekt. Framdriftsplanen for ett felles sykehus har følgende hovedmilepæler: Prosjektstart jan 2011 Valg av tomt/start arkitektkonkurranse: jun 2013 Gjennomføringsvedtak: sep 2016 Byggestart : feb 2018 Idriftsettelse: des 2021 22
Framdriftsplan alt 2: Ett felles sykehus Størst risiko er knyttet til arealplanprosessen og øvrige prosesser som skal føre fram til valg av tomt, samt hvorvidt valgt tomt og premisser for bruk at tomten blir beholdt uendret gjennom de to siste deler av arealplanprosessen. Det er ellers, som i øvrige alternativer, knyttet usikkerhet til myndighetsgodkjenning etter forprosjekt (finansieringsvedtak). Ved at det tar relativt lang tid fram til byggestart er det en viss risiko for at medisinsk utvikling/regional eller nasjonal helsepolitikk, med mer, i perioden kan gi behov for korrigering av planleggingsforutsetninger. Dette vil evt. påvirke framdriften. 23
8 Sammenfatning arealer og kostnader Areal BTA Areal klinisk Nå-situasjonen Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 virksomhet Lundavang 25729 39164 Kristiansund 19685 21550 21550 Hjelset 31000** 10300 Nye Molde 43917 Ett-sykehus 60285 SUM 76414 71014 65467 60285* * Hertil kommer arealer for ny DMS ** Dagens bruttoareal. Det som er i bruk til sykehusformål er ca 10300 m2. Investeringskostnader inkl kostnader knyttet til midlertidige tiltak mill. kr Alternativ 0a Alternativ 0b Alternativ 1 Alternativ 2 Lundavang 291 2034 40* 291** Kristiansund 94 452 452 94** Hjelset 21 23 5* 21** Nye Molde 2588 Ett-sykehus 3579 SUM 406 2508 3085 3985*** * Midleridige tiltak gitt ibruktakelse av nytt sykehus innen 2016. ** Midlertidige tiltak gitt ibruktakelse av nytt sykehus innen 2021 *** Hertil kommer kostnader knyttet til DMS Dersom alternativ 1 skyves ut i tid vil kostnadene til midlertidige tiltak i eksisterende sykehus øke. 24