Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet i Bergen
Hvordan påvirker dagens globale virkelighet universitetene? Hvordan kan da universitetene bidra til samfunnets utvikling? Hva har det med dannelse å gjøre? 2
Globale utviklingstrender og universitetenes rolle Teknologi og kunnskap står sentralt i en globalisert verden med mange store utfordringer. En økende befolkningstall skaper store problemer for ressursfordeling og fordeling av velferd. Stadig økende behov for basis elementene i verdenssamfunnet: mat/vannråstoffer/energi. Avstanden mellom de som utvikler kunnskap og teknologi og de som er passive brukere blir stadig større. Klima og miljø utfordringer, umettelig energi behov, fattigdom, naturkatastrofer, helsetilstanden i samfunnet, utfordringer i styringssystemer og demokratisering, er noen få eksempler. Trenger kunnskap om: Realfag og teknologi Mobilitet, kommunikasjon (fysisk og virtuell) Språk, kultur, religion (nasjonale og regionale forskjeller) Regionale utviklingstrender Sosiale endringer Endringer i menneskenes behov og atferd Markedsendringer og behov for nye varer Politiske klima Konflikthåndtering, sikkerhet
Globale utviklingstrender og utdanning Globale utviklingstrender setter premissene på behovet for arbeidskraft med høyereutdanning. Maktbalansen i verdensøkonomien forandres. primap.com
Antall studenter øker dramatisk Bare i Kina er det 8 947 høyere utdanningsinstitusjoner. Antall studenter som er i høyere utdanning i Kina er ca. 23,8 millioner. Kandidatproduksjonen i 2011 var 5 754 245 (forventet 6,2 millioner i 2012). Kilde: Ministry of Education, People s Republic of China
Bologna prosessen Økonomisk krise Modernisering av høyereutdanning i Europa Økonomisk vekst Europa i en økonomisk krise: Utdanningsinstitusjonenes rolle EC-Communication: Supporting growth and jobs The Europe 2020 strategy, its Flagship Initiatives and the new Integrated Guidelines put knowledge at the heart of the Union s efforts for achieving smart, sustainable and inclusive growth. The potential of European higher education institutions to fulfil their role in society and contribute to Europe's prosperity remains underexploited.
Bologna prosessen Økonomisk krise Europa i en økonomisk krise: Utdanningsinstitusjonenes rolle Modernisering av høyereutdanning i Europa Økonomisk vekst Mer kvantitet Utfordringer Forbedre Styring og finansiering Økt kvalitet og relevans Sørge for at kunnskapstriangelen fungerer Økt kvalitet gjennom mobilitet og samarbeid over landegrenser Utdanning Forskning Næringsliv
Hvorfor internasjonalisering er viktig? Mangfoldet gir innsikt til globale utfordringer Kalibrering av forskning og utdanning Bedre forståelse av hverandre, økt harmonisering Økt mobilitet Mer konkurranse Økt kvalitet
Hvordan påvirker dagens global virkelighet universitetene? Hvordan kan da universitetene bidra til samfunnets utvikling? Hva har det med dannelse å gjøre? 9
Hva er behovet for høyt utdannet arbeidskraft? Hva slags kompetanse trenger kandidatene? 10
Samfunnets behov og forventninger Samfunnet trenger kandidater med: Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Selvstendighet og kritisk refleksjon Formidlings evner Evne til å anvende sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Solid faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere
Kvalitet i utdanning Kvalitet er noe som er vanskelig å beskrive og måle Kvalitet er noe som må oppleves Opplevd kvalitet: for hvem? Kvalifikasjonsrammeverket (Bologna prosessen) Studentperspektivet: resultatorientert tenkning Hva studentene får av utdanning er det viktigste Kan studentperspektivet alene sikre for kvalitet?
Opplevd kvalitet i utdanning Student Utdanner Samfunnet Kontroll organer Felles forståelse av utdanning Felles mål og forventninger Ulike oppfatninger Ulike mål og forventninger Ulike oppfatninger Ulike mål og forventninger Felles opplevelse av kvalitet i utdanning? = Opplevd kvalitet i utdanning? = Opplevd kvalitet i utdanning
Opplevd kvalitet i utdanning Skal alle aktørene ha fellesmål for utdanning? Er det realistisk å forvente en fellesforståelse? Kan motsetninger føre frem til fellesforståelse? Hvem har definisjonsrett og hvem har definisjonsmakt? Kvalitet må sees i sammenheng med læringsmål hvordan klarer vi å ivareta de ulike perspektivene? hvilke undervisningsformer som passer best? er vurderingsformene i tråd med læringsutbyttebeskrivelser? hvilke evalueringsformer er nødvendig?
Egen læring Læringsmål Læringsprosess Læringsutbytte Undervisning Evaluering
Hvordan påvirker dagens global virkelighet universitetene? Hvordan kan da universitetene bidra til samfunnets utvikling? Hva har det med dannelse å gjøre? 16
Samfunn Individ Samfunn Faglig kunnskapsbase Forskning Læringsmiljø Hjelpemidler (ex. DigUiB) læringsmetodikk (pedagogikk, fagdidaktikk) Formelle utdanningsinstitusjoner Universitetenes rolle Samfunn Utdanning og dannelse Samfunn
Kvalitet i utdanning Veien fra å være et individ som søker etter kunnskap til fullført utdanning/dannelse i et bestemt fag er kompleks og lang. Det er mange elementer som bidrar i prosessen. Fokuset på kvalitet i alle ledd er nødvendig på både mikro- og makronivå. Utdanningsledelse (strategisk, faglig, administrativ) spiller en viktig rolle. En dynamisk holdning og konstant oppmerksomhet vil sannsynligvis føre til forbedringer. Balansegangen mellom ulike aktørenes interesser og kontroll organenes krav er viktig. Like viktig er universitetenes kritisk rolle i samfunnets utvikling!
Livslang læring Eierskap Kvalitet i utdanning Dynamisk utvikling Fokus på prosess
www.uib.no/filearchive/kvalitet_i_utdanning_.pdf
Kvalitet i alle ledd Rekruttering UiB Kandidater Læringsmål Læringsprosesser Læringsutbytte Undervisning Egen læring monitorering/analyse/evaluering av utdanning
Realfagssatsing Nordahl Grieg vgs Kvalitet i alle ledd Behovsanalyser Kompetanse 2020 Rekruttering UiB Kandidater Dimensjonering Internasjonalisering Alumni EVU Læringsmål Læringsprosesser Læringsutbytte Faglig innhold Dannelse Pedagogisk gjennomføring Undervisning E-læring DigUiB Egen læring Studentaktiv forskning Læringsmiljø Internasjonal mobilitet Vurderingsformer Evalueringsmetoder: spørreundersøkelser, intervjuer, referanse paneler, program-sensor Feed-back mekanismer : vertikale og horisontale koblinger, longitudinal oppfølging Jevnlige analyser, justering av monitorering, års hjul, utdanningsmeldinger Organisatorisk forankring i riktig nivå, student medvirkning, utdannings ledelse monitorering/analyse/evaluering av utdanning
Photo: Tom Jarane, 2008 Takk for oppmerksomheten!