Fysisk inaktive voksne i Norge En studie med fokus på potensielt aktive, og hva som motiverer til økt fysisk aktivitet Yngvar Ommundsen, Norges idrettshøgskole & Statens Råd for Fysisk Aktivitet Landskonferansen Drammen 2011 12.09.2011 1
Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009
Bakgrunn Andelen lavaktive og fysisk inaktive voksne på fritid fram til pensjonsalder har sunket noe de siste 15-20 år fram mot år 2000 (Breivik, 2008; Søgaard, Bø, Klungland & Jackobsen, 2000) Norske studier viser samtidig at en betydelig andel av den voksne befolkningen ikke i tilstrekkelig grad er fysisk aktive i dagliglivet (Breivik, 2008; Vaage, 2008; Bakken- Ulseth, 2008)
Bakgrunn (forts.) aktiviteten på fritid ikke kan kompensere for den samlede passiviserende effekt av velferdssamfunnets livsstil knyttet til arbeid og transport (Breivik, 2008, s.153) Vi beveger oss langt mindre enn andre europeere til fots eller med sykkel fra ett sted til et annet, for eksempel til arbeid, skole eller butikk, eller til andre gjøremål i dagliglivet. Med hensyn på slike fysiske aktiviteter ligger vi langt nede på lista (Vaage, 2008)
Den psykologiske dimensjonen: Er personen klar for livsstilsendring?...and do some exercise
Personfaktorer, faktorer i det sosiale/kulturelle felt og materielle/fysiske handlingsfelt som påvirker motivasjon for fysisk aktivitet Sosial påvirkning (støtte, hjelp, rollemodeller) Sosialisering Tidligere erfaringer Sosial bakgrunn Kultur Muligheter Fysisk miljø Holdninger/ oppfatninger Kunnskap Motivasjon for fysisk aktivitet Ferdigheter & mestringsforventninger Utbytteforventninger Verdier Opplevd kontroll Risiko persepsjon
Samspill blant psykologiske- og miljøfaktorer som som påvirker fysisk aktivitet Muligheter Fysisk miljø Holdninger/ oppfatninger Fysisk aktivitet Opplevd kontroll
Prediktorer for fysisk aktivitet til fots/gange på fritid Nærhet til butikker, markeder & parker, gangstier, sykkelstier Emosjonelt holdningsaspekt Kvalitet på infrastruktur: Eks: Vedlikeholdte fortau Instrumentelt holdningsaspekt Intensjon Planlegging Fysisk aktiv til fots Subjektive normer Estetikk i fysiske omgivelser i lokalmiljø Signifkante stier Opplevd atferdskontroll Rhodes m.fl, 2007
Fysisk inaktive ingen ensartet gruppe kan i det minste deles i to undergrupper: Ønsker å bli Har ikke ønske om å bli 12.09.2011 9
Rapportens hovedfokus K 12.09.2011 Tema for presentasjonen 10
Behov for mer kunnskap om inaktive grupper og deres forhold til fysisk aktivitet Mestringsforventninger vedrørende fysisk aktivitet Motivasjon & barrierer vedrørende fysisk aktivitet Kunnskap om fysisk aktivitet Informasjonskanaler vedrørende fysisk aktivitet og deres troverdighet Sosial bakgrunn & sosialisering Helsetilstand Sosiale miljøforhold vedrørende fysisk aktivitet Fysiske miljøforhold vedrørende fysisk aktivitet Arbeidsplass: en aktivitetsfremmende arena for fysisk inaktive? Potensialet for økt fysisk aktivitet til/fra jobb & skole
Datamateriale og utvalg Rapporten bygger på datamateriale innsamlet av TNS gallup på oppdrag fra Helsedirektoratet i samarbeid med Kreftforeningen og Bedriftsidrettsforbundet i 2007 Spørreskjema distribuert til 2889 medlemmer av TNS Gallups faste tilgangspanel blant voksne (aldersgruppen 16-87 år), med målsetting om å oppnå et endelig utvalg på 2000 respondenter. Undersøkelsens respons var 69 % (N= 2003; 68 % på elektronisk del, og 76 % på postaldelen)
Inaktive definisjoner, hvem og hvor stor andel av dem er potensielt aktive? 12.09.2011 Tema for presentasjonen 13
Fysisk inaktiv definert etter to ulike dimensjoner 1) De som ikke er regelmessig fysisk aktive i fritiden; minst 1 gang hver 14. dag Men ønsker å bli fysisk aktiv = potensielt aktiv Ønsker ikke å bli fysisk aktiv = ikke potensielt aktiv 2) De som ikke tilfredsstiller anbefalingene; dvs ikke fysisk aktiv 5 ganger pr. uke eller mer slik at man blir andpusten eller svett
Dette gir tre undergrupper Fysisk inaktiv: Tre undergrupper Gruppe 3 Er ikke fysisk aktiv slik at jeg blir svett eller andpusten minst 5-6 ganger pr. uke Under anbefalingene Gruppe 1 Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, Men ønsker å bli det Potensielt aktive Gruppe 2 Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, og ønsker ikke å bli det Ikke potensielt aktive
Andelen fysisk inaktive i 2007 målt med to indikatorer Andelen ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang hver 14.dag (potensielt & ikke potensielt aktive): 2007: 31% 1987: 59% Målt etter anbefalingskriteriet: 2007: 83% av totalutvalget tilfredsstiller ikke anbefalingene 2007: 81% av de regelmessig fysisk aktive minst 1 gang hver 14 dag tilfredsstiller ikke anbefalingene
Potensialet er stort.. Gruppe 1 Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, Men ønsker å bli det Potensielt aktive Gruppe 2 Er ikke regelmessig fysisk aktiv minst 1 gang pr. 14 dag, og ønsker ikke å bli det Ikke potensielt aktive.76% er potensielt aktive - oppgir at de kan tenke seg å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet 850.000 individer grovt regnet 12.09.2011 17
35 30 30 25 25 24 Prosent av inaktive 20 15 21 20 19 12 16 16 10 8 6 5 3 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 1987 Ja 2007 Ja Større aldersspredning i potensialet nå enn for 20 år siden - aldersforskyvning Andelen potensielt aktive størst blant de mellom 20-39 år (45%) I 2007 er også langt flere eldre over 50 år å betrakte som potensielt aktive (32%)
Hvem er potensielt aktive? Andelen potensielt aktive er størst i sentrale Østlandsområder og på Vestlandet og blant. de med videregående utdanning de bosatt i sentrale strøk heltidsansatte ikke-ledere ansatte i privat sektor middelaldrende (30-39 år)
Andelen potensielt aktive i relasjon til høyeste utdanningsnivå 4 år univ
Hvor ofte kan potensielt aktive tenke seg å være fysisk aktiv? 80 70 71,7 60 50 40 30 20 10 0 24,6 3,5 0,2 1 gang pr uke 2-3 ganger pr uke 4-5 ganger pr uke 6-7 ganger pr uke Prosent av gruppen potensielt fysisk aktiv (n= 460) må ikke
Determinanter for økt aktivitet blant potensielt aktive
Mestringsforventninger: Hvor sikre er potensielt aktive på å komme i gang? 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 9,3 svært usikker 47,6 ganske usikker 38,5 ganske sikker 4,6 svært sikker Prosentandel sikre versus usikre (n= 460) Tilstrekkelig styrke på egne forventninger om å mestre har i flere studier vist seg å være en viktig forutsetning
Motivasjon: Hva skal til for at potensielt aktive kommer i gang? Mer tiltakslyst/motivasjon 28% Må bli tatt med av venner 11% Må få bedre helse først 10% Finne tilbud som er 6% tilpasset mine interesser Lav deltakerpris 6% Må finne noen å trene med 6%
I hvilke sammenhenger ønsker potensielt aktive å drive fysisk aktivitet? Med familie eller venner 34% På egenhånd 28% Private treningssentra 23% Treningsgruppe på jobb 4% Private kurs/partier (dans) 4% Idrettslag 3% Bedriftsidrettslag 2%
Hva vektlegger potensielt aktive ved valg av aktivitetstilbud? Kort reisetid fra bosted 26% At jeg ikke trenger å være så sprek 12% Kan trene når man vil (fleksibelt) 10% At jeg liker miljøet 10% Tilpasning til fysisk form 7%
Hvilke motiver dominerer blant potensielt aktive vedrørende å komme i gang? Holde vekten nede 16,4 20,8 12 Forebygge helseplager 13,3 20,6 33,7 3dje prio 2ndre prio 1ste prio Få fysisk og mentalt overskudd 14 19,5 46
Betydning av aktive nære venner & familie under oppveksten Ikke potensielt aktive: Potensielt aktive: Regelmessig fysisk aktive: 44% hadde nære aktive venner i oppveksten 64% hadde nære aktive venner i oppveksten 65% hadde nære aktive venner i oppveksten Mangel på fysisk aktive nære venner under oppveksten er assosiert med manglende interesse for å bli fysisk aktiv (ikke potensielt aktiv) ELLERS: Generelt har begge grupper fysisk inaktive i mindre grad hatt aktive familiemedlemmer under oppveksten enn de reglemessig fysisk aktive Fysisk aktive venner og familiemedlemmer kan betraktes som en form for sosial og kulturell kapital for en fysisk aktiv livsstil som voksen (Lindström, Moghaddassi, & Merlo, 2003; Bourdieu, 1990).
Potensielt aktive og erfaringer fra gym i skolen Potensielt fysisk aktiv: 6 av 10 trivdes ganske godt eller godt i kroppsøvingstimene Ikke potensielt aktive: Kun 4 av 10 oppgir at de trivdes ganske godt & godt 26% trivdes svært & ganske dårlig i kroppsøvingstimene Mistrivsel i kroppsøving kan være en tidlig forløper for fysisk inaktivitet som voksen (Engstrøm, 2010; Trudeau m.fl.,2000)
100 % 26 nå og tidligere 11 12 Er medlem i dag 80 % 25 16 Prosent av befolkningen 60 % 40 % 24 28 35 29 Vært medlem tidligere, men sluttet som voksen Vært medlem tidligere, men sluttet som barn/ungdom (før fylt 20 % 22 29 44 Aldri vært medlem 0 % Aktiv i dag Potensielt aktiv Ikke potensielt aktiv
Sannsynlighet for status som fysisk aktiv i 2001 (30-39 år; N= 1606) med basis ulik involvering i organisert idrett i 1980-1986 (9-18 år; N=2309): En 21-års lengdesnittsstudie Odds ratio 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 1 2,66 1,51 aldri sluttet 9-18 deltatt 9-18 år år 3,18 1,36 begynt 9-18 år 9,07 7,99 aktiv 9-18 år gutt jente Telema m.fl. (2006) Ped Ex Sci
Potensielt aktive og betydningsfulle andre i dag? Aktivitetsmodus Nære venner FA Ektefelle/samboer Fysisk aktive i dag 64% 36% Potensielt aktive 51% 19% Ikke potensielt aktive 35% 17% Mens regelmessig aktive i snitt har 2,9 fysisk aktive personer rundt seg, er tilsvarende tall for de potensielt aktive 2,2 og ikke potensielt aktive 1,9. Fysisk aktive i ens nettverk kan spille en rolle både som rollemodeller og ved å utløse sosial støtte for egen fysisk aktivitet blant potensielt aktive (Giles-Corti & Donovan, 2002; Lorentzen, Ommundsen & Holme, 2007)
Potensielt aktive og tilgang på idretts- & aktivitetsområder Regelmessig fysisk aktive har større tilgang på aktivitetsanlegg enn fysisk inaktive (potensielt/ikke potensielt aktive) Potensielt aktive har større tilgang på en del spesifikke aktivitetsområder/anlegg enn de ikke potensielt aktive (sykkelsti, trimløype, balløkke, lysløype) Nærmere 90% av alle spurte sier de har gode muligheter for å ta en spaser- eller løpetur hjemmefra, og her finner vi ingen forskjell mellom gruppene Størst brukerandel blant alle spurte har typisk allment tilgjengelige områder som veier, fortau, skogsveier, parker og sykkelstier
30 Tilgang på idrettsanlegg og aktivitetsområder 25 Prosent av befolkningen 20 15 10 Noe mer variabel tilgang på idretts anlegg og aktivitetsområder blant 5 0 Antall tilgjengelige områder & anlegg 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Aktiv i dag Potensielt aktiv Ikke potensielt aktiv
Men:. Blant alle spurte er det også et betydelig misforhold mellom tilgjengelige arenaer og områder og oppgitt bruk 18 16 17 16 Prosent av befolkningen 14 12 10 8 6 4 2 0 14 12 12 11 12 11 11 10 8 8 7 6 6 6 5 4 4 4 4 3 2 2 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Antall areaner for fysisk aktivitet Tilgjengelige arenaer Faktisk arenabruk
Betydningen av idretts- og aktivitetsområder Det er en betydelig økning i utnytting av treningssentre, vei/fortau, sykkelsti, skogsområder i et 20års-perspektiv (1987-2007) Veksten i andelen regelmessig fysisk aktive 1987-2007 henger sammen med økt utnytting av allment lett tilgjengelige aktivitetsarenaer. Fysiskmaterielle omgivelser er således viktig for å fremme fysisk aktivitet. MEN: Samtidig viser denne og flere undersøkelser at psykososiale faktorer betyr mye i tillegg for å utløse mer fysisk aktivitet..access to a supportive physical environment is necessary, but may be insufficient to increase recommended levels of physical activity in the community (Giles-Corti & Donovan, 2002, s. 1793)
Sykdommer/plager blant potensielt aktive å bli mer fysisk aktiv! MANGEL PÅ OVERSKUDD! 100% regelmessig aktiv "potensielt aktiv" ikke potensielt aktiv 80% 60% 40% 20% Hjerte-kar Høyt blodtrykk Asma-allergi mage-tarm musk-sjelett uten overskudd diab-typ2 kreft psyk lid-plag andre ingen plag-sykd
Kunnskap: Er fysisk aktivitet forebyggende? Overvekt og fedme 82 91 93 Hjertekarsykdom 60 75 84 Høyt blodtrykk 48 65 73 Psykiske lidelser/plager 42 50 61 Muskelskjelettlidelser 40 53 60 Diabetes type 2 36 48 53 Astma og allergi 22 29 33 Mage/tarmsykdommer 17 20 28 Kreft 16 18 25 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent av befolkningen Aktiv i dag Potensielt aktiv Ikke potensielt aktiv
Kunnskap om forebyggingspotensialet For alle diagnoser oppgir de fysisk inaktive (potensielt & ikke potensielt aktive) minst tro på effekt av FA Vedrørende kreft er det lite kunnskap om forebyggende effekt av regelmessig FA i alle tre aktivitetsgruppene Kognitiv dissonans?: Underslår spesielt ikke potensielt aktive sin faktiske kunnskap om effekter av FA, for å beskytte seg mot dårlig samvittighet? (Haisch & Hornung, 2005)
Kunnskap om anbefalingene En stor prosentandel (74-77%) kjenner til anbefalingene, og dette bildet ser vi på tvers av aktivitetsgruppene Blant de ikke potensielt aktive er det 54% som kjenner til anbefalingene 20% av de ikke potensielt aktive tror aktivitetsanbefalingene er høyere enn det som er realiteten å spre kunnskap
Hvem anses å gi svært pålitelig informasjon om fysisk aktivitet? ALLE 18 32 31 57 Ikke potensielt aktiv 10 22 30 53 Potensielt aktiv 16 30 33 58 Aktiv i dag 20 32 32 57 0 10 20 30 40 50 60 70 Prosent av befolkningen Treningssentra Frivillige organisasjoner (Kreftforeningen, Nasjonalforeningen, Norges idrettsforbund/norges bedriftsidrettsforbund ol) Statlige helsemyndigheter (som Sosialog helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet mm) Fastlegen, fysioterapeuten eller annet helsepersonell
Arbeidsplass og arbeidsgiver i relasjon til fysisk aktivitet Trening/mosjon på arbeidsplass gir arbeidsgiver bør.. T/M bidrar til trivsel og godt miljø T/M gir økt produktivitet Gi mulighet til FA Ikke pot aktive Potensielt aktive Regelmessig aktive Stimulere til FA 0 20 40 60 80 Prosent helt enige
Vurdering av muligheter for fysisk aktivitet på arbeidsplass Prosent av yrkesaktive 160 140 120 100 80 60 ser ingen muligheter for fysisk aktivitet på arbeidsplass 4 5 5 5 3 7 4 13 5 2 9 6 14 7 8 6 13 16 18 19 24 17 Andre mulighteter Bedriftsidrettslag Mosjons-/trimgruppe Bedriften betaler adgangskorttil treningssenter el.l. Har trimrom/treningsanlegg med dusj og garderobe Ta fri i arbeidstiden for å trene Pausegym el.l. 40 20 55 65 59 Har garderobe/dusjmuligheter Ingen muligheter 0 Aktiv i dag Potensielt aktiv Ikke potensielt aktiv
Tid brukt daglig på å gå, sykle eller annen fysisk aktivitet til og fra arbeidssted, studiested eller skole. Prosentfordeling totalutvalget og potensielt aktive Prosentandel transport aktive: Totalutvalget og potensielt aktive 45 40 35 30 25 20 Potensielt aktive Totalutvalget 15 10 5 0 Ingen tid/ikke aktuelt > ett kvarter daglig 15-29 min daglig 30-44 min daglig 45-59 min daglig 1 time + daglig
Odds ratio (sannsynlighet) blant potensielt aktive for å begynne med regelmessig fysisk aktivitet 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1,1 0,680,47 1,1 0,84 7,94 1,55 0,97 1,03 0,57 Positiv til mosjon på Odds regelm fysisk aktivitet Kjønn (kvinne) Alder (eldre) Arbeidsplasstimulans Fysisk belastning yrke Negativ kroppsøving so Mangler overskudd Fysisk miljø/mulig... Regelmessig fysis... Mulighet for gåtur... Fysisk mestring
Tenke det, men gjøre det: Ja, hvordan få det til? Fra intensjon til handling
Implementering av intensjoner (Golwitzer & Schaal, 1998) Viktig med planer for å endre atferd Hva konkret vil du gjøre (løpe, gå tur, sykle, apparattrene på treningssenter etc)? Hvor vil du være aktiv/trene? (sykle til jobb, gå til butikken) Når vil du være aktiv/trene? (sykle til jobb på tirsdager og torsdager) Planer for gjennomføring: Bygger bro mellom intensjoner og handling Hjelper å etablere atferd til å bli vanepreget/habituert Nøkkelord ved vaner/habituert atferd: Forekomst er regelmessig, skjer automatisk, er funksjonell Kontroll over atferd overføres fra personen (motivasjon/viljestyrke til situasjonen (situasjoner som utløser Cues to Action som man sier
Skyggesiden ved ( «dårlige») vaner: Habituering av gammel atferd (fysisk inaktivitet): Modererende rolle ved holdningsendring og atferdsendring 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Endring av holdning Endring av atferd Sterk habituering av fysisk inaktivitet Svak habituering av fysisk inaktivitet Når inaktivitet er etablert som vane blir den en bremsekloss for å bli mer fysisk aktiv Verplanken, 2005
Strategier for atferdsendring på individnivå Atferdsstrategier & kognitive strategier Motivasjonsintervju skape muligheter for individet til å artikulere egne grunner til å endre atferd Bygge ferdigheter: lære seg å sette seg mål (spesifikke, oppnåelige, kort-tidsfokuserte), lære seg å bli selektiv på atferd som skal endres, legger planer for handlingsforløpet, foregripe problemer før de oppstår, bringe fram forpliktelse på egne mål, sikre seg sosial støtte, monitorere og forsterke framgang/endring, repetere og visualisere ønsket atferd Implementering av intensjoner: Være aktiv når, hvordan, hvor, (eventuelt med hvem)? Lete etter situasjoner hvor gammel atferd/vaner kan brytes
MEN: det handler også om å gjøre helsefremmende valg til de enkle valg for alle! Stikkord: Aktivitetsfremmende muligheter & omgivelser 12.09.2011 50
Det er aldri for sent... 12.09.2011 Tema for presentasjonen 51
helt til aldershjemmet «Rullatorkammerater 88, 89 og 90 år med 3 økter om dagen! (Tønsberg Blad 17/7-06)