TEKSTFORSLAG TIL REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN 2/14/2014 Utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Sigurd Aukland, Liv Gjems, Turi Pålerud, Monica Seland, Heidi Grande Røys og Elin Eriksen Ødegaard (leder)
Innhold Innledning... 2 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Kapittel 1: Barnehagens formål og verdigrunnlag... 5 Grunnleggende verdier i barnehagens praksis... 5 Barndommens egenverdi... 6 Barns beste... 6 Et godt psykososialt miljø... 7 Danning... 7 Medvirkning... 10 Bærekraftig utvikling... 11 Likeverd, likestilling og sosial utjevning.... 11 Samarbeid med barnas hjem... 13 Kapittel 2: Barnehagen som pedagogisk virksomhet... 15 Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter... 16 Pedagogisk miljø... 16 Gode sammenhenger... 17 Kommunikasjon og samtale... 18 Situasjon og relasjon... 19 Planlegging og improvisasjon... 19 Variasjon og progresjon... 20 Kapittel 3: Omsorg, lek og læring... 22 Omsorg... 22 Lek... 24 Læring... 26 Kapittel 4: Fagområdene... 29 Språk, symbol og tekst... 30 Kropp, bevegelse og helse... 31 Kunst, kultur og kreativitet... 32 Natur, miljø og teknologi... 34 Etikk, religion og filosofi... 36 Nærmiljø og samfunn... 37 Antall, rom og form... 38 1
Innledning Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på det verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Ved alle handlinger som foretas av myndigheter og organisasjoner som angår barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, antall ansatte og deres kompetanse. Staten skal dessuten sikre kvalifisert tilsyn. Barnekonvensjonen vektlegger barns rett til å ytre seg, til å få beskyttelse og til å leke og ha fritid. Målet med rammeplanen er å gi styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen formulerer noen særlige forpliktelser til barnehagelærere, som er den profesjon som utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens mandat. Rammeplanen retter seg mot: Barnehagelærere og øvrig personale, som redskap for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid. Foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet for medvirkning i samsvar med barnehageloven. Barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen, og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelser, samt at personalet utvikler den kompetansen som skal til for å oppfylle rammeplanens intensjoner. Kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter. Institusjoner som utdanner barnehagelærere, som skal bidra til å gi barnehagelærere den kompetanse som skal til for å ta ansvar for barnehagens mandat. 2
Rammeplan for barnehagen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeid med barnets hjem og barns medvirkning skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på en helhetlig pedagogikk hvor omsorg, lek, læring og danning står sentralt. Planen fremhever betydningen av personalets holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å inngå i et likeverdig samspill med barn og til å gjøre barnehagens virksomhet til en arena for demokrati. Planen har både et her-og-nå-perspektiv og et framtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som barndomsarena og som barns første utdanning. Rammeplanen skal kunne tilpasses ulike driftsformer, og den enkelte barnehage velger metoder ut fra lokale forhold. Det er ønskelig at kommunen og de private eierne samarbeider om retningslinjer for lokal tilpasning. Der det i rammeplanen står «barnehagen», har styreren et overordnet ansvar for særskilt å følge opp innholdet. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens mandat er å være en arena for et godt barndomsliv gjennom danning, omsorg, lek og læring. Barnehagen skal gi barn både grunnlaget for livslang læring og for medvirkning i et demokratisk samfunn. Barnehagens mandat innebærer både et her-ognå-perspektiv og et framtidsperspektiv. Barnehagens samfunnsmandat bygger på grunnleggende samfunnsverdier og er sterkt forankret i barnekonvensjonen og i menneskerettighetene. Virksomheten er tuftet på hensynet til barns beste. Barnehagen skal være et morsomt, trygt og spennende sted. Her skal både gutter og jenter leke og lære. Alle barn skal møte utfordringer og oppleve mestring. Barnehagens mandat fordrer et helhetlig syn på barn og barns læring, noe som igjen forutsetter en helhetlig pedagogikk. I barnehagen skal barna få styrket troen på seg selv. Barna skal oppleve støtte og å bli tatt hensyn til. Barna skal delta i et omsorgs-, leke- og læringsmiljø som er tilpasset kjønn, alder, bakgrunn og funksjonsdyktighet. Barn som trenger ekstra støtte og utfordring, skal få det. Barnehagen har en helsefremmende og en forebyggende funksjon. Barnehagens mandat er også å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barna må derfor oppleve et deltakende og 3
inkluderende pedagogisk miljø. Barnehagen har også en samfunnsoppgave i å forebygge diskriminering, ignorering, plaging og utestenging fra fellesskapet. Det norske samfunnet består av majoritetsbefolkningen, det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, biologiske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte, styrke og følge opp barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Geografisk mobilitet, en økende internasjonalisering og stadig nye muligheter for digital kommunikasjon har gjort det norske samfunnet langt mer sammensatt enn tidligere. Det er mange måter å kommunisere og være sammen på. Arbeid med språk og kulturell forståelse er derfor sentralt i barnehagens mandat. Barnehagens mandat forutsetter god sammenheng mellom livet i barnehagen og livet i hjemmet. Foreldre skal oppleve et tett samarbeid, og barnehagen må ta hensyn til at barna kommer fra ulike livsmiljø. Barnehagens mandat innebærer også å være første ledd i utdanningssystemet. Gjennom danning, omsorg, lek og læring skal barna oppleve innhold som er forankret i rammeplanen. Barnehagen skal stadig vurdere og forbedre sin praksis. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder ut fra lokale forutsetninger og behov i barnegruppene. 4
Kapittel 1: Barnehagens formål og verdigrunnlag Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Grunnleggende verdier i barnehagens praksis Barnehagens formål angir det verdigrunnlaget virksomheten skal bygge på. Verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet skal fremme barns danning til demokrati. Norge er et flerkulturelt, flerspråklig og flerreligiøst samfunn med felles verdier som er forankret i menneskerettighetene, i ulike verdensbilder og livssyn og i ulike religioner. Barnehagens formål innebærer et generasjonsansvar. Barn er avhengige av voksnes evne og vilje til å betrakte verden ut fra barns perspektiv og se barns intensjoner. Barnas synspunkter skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Barnehagens ansatte har også et ansvar for å dele kunnskap og veilede barn i forhold til kulturelle uttrykk, normer og verdier. Formålet forutsetter et relasjonelt perspektiv der både barna og personalet deltar. Personalet må derfor sørge for at barns nysgjerrighet, skaperglede og undring besvares og følges opp. Samspillet skal preges av anerkjennelse og grunnleggende mellommenneskelige verdier som nestekjærlighet, likeverd og tilgivelse. Barnehagens formål anerkjenner at både religioner og livssyn har en plass i det offentlige rom, og at det er plass for en åndelig dimensjon i barnehagen. En slik plass må brukes som utgangspunkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold, ikke for å uttrykke et 5
religiøst eller verdimessig hegemoni. Barn skal møte åpenhet og interesse for forskjellighet, etiske spørsmål og verdikonflikter i hverdagen. Barndommens egenverdi Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. (Barnehageloven 1 Formål 3. ledd) Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den må få ta sin tid. Barnehagens personale skal vurdere alt sitt pedagogiske arbeid opp mot målet om å skape et godt barneliv her og nå. Personalet må bruke sin kunnskap og erfaring om barn og barndom, og må ikke minst hente kunnskap om hva som er barns beste fra barna selv gjennom å få fatt i fortellinger om hva som gir verdi i deres liv her og nå. Barn selv rapporterer at lek og vennskap er aller viktigst for en god barndom. FNs barnekonvensjon gir barn rett til lek. FN har presisert at denne retten er truet av at voksne setter mål for barns lek og griper inn i barns lek ut fra pedagogiske formål. Barn skal ha rett til lek som ikke har andre formål enn det som gir glede i barnefelleskapet. Denne formen for lek må barnehagens ansatte beskytte og gi tid. Barns beste Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Ved alle handlinger som berører barn, skal barns beste være et grunnleggende hensyn. Både barnehageeier og barnehagepersonale skal i verdi- og interessekonflikter la seg lede av hensynet til barns beste. FNs barnekonvensjon slår fast at barn har samme menneskeverd og samme menneskerettigheter som voksne. Barnekonvensjonen er bygget opp rundt prinsippene om barnets rett til omsorg, beskyttelse, lek og medvirkning. 6
Alle barnehagebarn er i en periode av livet der de har særlige omsorgs- og beskyttelsesbehov. Mange barn har i tillegg særlige utfordringer knyttet til sin livssituasjon, og barnehagen må organiseres på en måte som ivaretar alle barn. Hvert barn skal bli møtt som et selvstendig individ og som en del av en familie. Personalet skal være i dialog med barnas hjem om hva barns beste kan bety for deres barn. Samarbeidet mellom barnehagepersonalet og barnas foresatte skal alltid ha barns beste som mål. Hva som skal prege arbeidet med omsorg, lek, læring og medvirkning, er utdypet i rammeplanen og må gi føringer for hvordan barnehager organiseres og bemannes, og hvordan personalet utformer sitt arbeid. Et godt psykososialt miljø Den (barnehagen) skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) For at barn skal erfare trivsel og glede i lek og læring, må barnehagen ha et godt psykososialt miljø. Barn skal oppleve trygghet og tilhørighet til et fellesskap, og de må oppleve å bli sett og anerkjent av andre barn og voksne. Barnehageeier og personale må gjøre vurderinger av hva slags organisering og gruppesammensetning som best bidrar til et godt psykososialt miljø. Barns og voksnes samhandling skaper forutsetninger for et godt miljø. Personalet må arbeide med å danne gode holdninger og handlinger i personalgruppen og i barnegruppen. Empati, selvhevdelse, selvkontroll og kommunikasjon er grunnleggende ferdigheter i samspillet med andre, og personalet må arbeide målrettet for å fremme slike sosiale ferdigheter hos barna. Personalet må vurdere sin egen kommunikasjon med barna opp mot målet om at den skal bidra til et godt psykososialt miljø. Danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 7
Danningsprosesser kan forstås som kontinuerlige prosesser som skjer i og med alle mennesker innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Barn skaper seg selv og blir skapt i møte med andre mennesker, kultur og historie, natur og samfunn. Danningsprosesser er på samme tid kroppslige og mentale. Danning skjer ved at vi får erfaring og kunnskaper om omverdenen, andre mennesker og oss selv. Erfaring og kunnskap omfatter både hva mennesker aktivt gjør og inngår i, og hvordan selve erfaringsprosessen foregår. Verdiene, vanene, livsformene og kunnskapene vi vokser opp med, sitter dypt i oss, men likevel kan de forandres. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Barnehagen har demokrati og derfor medborgerskap som et sentralt danningsideal. Å dannes til demokrati handler om å bli en modig, reflektert og ansvarlig deltaker i de små og store felleskap man inngår i, og det angår alt arbeid i barnehagen. Barn skal få rom for deltakelse ved å få svar på egne initiativ. De skal få undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Danning til demokrati i barnehagen kan best virkeliggjøres om det skapes godt samarbeid mellom barna, mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom mennesker som har ulike vilkår for deltakelse, oppfatninger, meninger og tro. Danning er tett forbundet med kultur og kan handle om arv og tradisjoner like mye som å skape, levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur i barnehagen må også forstås som arbeid, kunst, estetikk, former og uttrykksmåter som skaper vilkår for barns danningsprosesser. Personalet bør lete etter muligheter for å kunne utvide og inspirere barns kunnskap og danning ved å vise fram ulike sider ved kulturen og la barna forholde seg til ulike kulturformer. Personalet kan arbeide med danning ved å gjøre barn kjent med mennesker fra ulike generasjoner. Eldre generasjoner kan inviteres til deltakelse i barnehagen. Barnekultur angår barns generasjon og er både kultur av, med og for barn. Barnehagen skal by på rike kulturimpulser, opplevelser og erfaringer. Når barn leker, kan deres forståelse, innsikt og ferdighet bearbeides og endres. Slik former leken barna, og slik skaper barna kultur. Danning, identitet og tilhørighet henger sammen. Dette er prosesser som starter i de nære relasjoner og fortsetter gjennom et mylder av erfaringer på ulike arenaer gjennom hele livet. Identitet er ikke noe en har en gang for alle, men noe som presenteres, diskuteres, forhandles, bekreftes og avvises i samvær med andre. Hvordan barn opplever samspillet med andre, inngår i deres oppfatning av seg selv og legger grunnlag for barns opplevelse av tilhørighet. Personalet må se barna både som individer med 8
tanker, følelser og intensjoner og som del av sosiale og kulturelle felleskap og på den bakgrunn aktualisere identitet og tilhørighet i barnegruppen. Sentrale elementer fra samisk kultur som fortellinger, nærhet til naturen og drift av naturen, skal være en del av det innholdet alle barn møter i barnehagen. I samiske barnehager må dette inngå i hverdagsliv, feiringer, utforming av ute- og innemiljø, utstyr og leketøy. Også samiske barn som går i barnehager utenfor samiske distrikt, skal få erfare at samisk innhold er inkludert i det allmenne pedagogiske innholdet. Samisk barn, og andre barn som det er aktuelt for, må få anledning til å følge egne interesser for på denne måten å kunne utvikle lokal, nasjonal og global identitet og tilhørighet. Globalisering fører til at verden oppleves mindre, men perspektivene utvides. Barna i barnehagen integreres i globale nettverk via reiser, flytting og bruk av medier. Personalets kulturforståelse bør omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. I barnehagen legges grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Barna må få oppdage variasjon i livsbetingelser og kulturelle ytringsformer, og de må få filosofere og utvikle solidariske tanker, verdier og holdninger. Sammen kan personalet og barna arbeide med å sortere informasjon og bearbeide og forholde seg til inntrykk. Samværsformer, materiell, rutiner, dagsrytme, temaarbeid og feiringer er danningsinnhold. Barn gjør erfaringer med hva og hvem som verdsettes gjennom daglig praksis og faglig innhold. Hva personalet i barnehagen gir høy og lav verdi, hva de velger og velger bort, bevisst og ubevisst, reflekteres gjennom hva som løftes fram, og hva som blir usynlig eller utelatt i barnehagens praksis. Det er et mål at barn får et bevisst forhold til at de er en del av det kulturelle samspillet. Slik kan barn erfare at det de selv gjør eller ikke gjør, har betydning for dem selv og omgivelsene. Personalet må sette søkelys på vilkår for danning og være åpne for å reflektere over egne holdninger, vaner og væremåter. Personalets samlede arbeid med danning skal bygge på fagkunnskap og pedagogisk skjønn. Arbeidet forutsetter regelmessige praksisvurderinger og eventuell endring av barnehagens innhold og organisering. Personalet må stadig prøve å forstå hvordan et barn opplever sitt liv i barnehagen og kontinuerlig forsøke å skape bedre vilkår for barns danningsprosesser. 9
Medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Medvirkning er en sentral forutsetning for barns danning til demokrati. Barn har rett til medvirkning i barnehagen, og dette innebærer at alle barn må få anledning til å ytre seg og få svar. Å leke må betraktes som en ytringsform. Barn skal få muligheter til å utvikle ulike språklige ytrings- og deltakelsesformer, så vel verbale og kroppslige som estetiske. Barn skal møte anerkjennelse for egne opplevelser, respekt for sine meninger og ha innflytelse på sin egen hverdag. Det betyr ikke at barn alltid får det som de vil, men alle barn skal få mulighet til å oppleve seg selv som en betydningsfull person i fellesskapet. Barn tilpasser seg og yter motstand mot krav og forventninger i barnehagens daglige rutiner, aktiviteter og normsystem. Dette er en viktig del av barns medborgerskap. Personalet skal fange opp barns ulike ytringer og forholde seg aktivt og reflekterende til dem. Slik kan barnehagens pedagogiske praksis utvikles, og barn får mulighet for ettertanke og filosofering om hva det innebærer å være deltaker i et fellesskap. Medskaping er en side ved medvirkning som innebærer at barn får erfaring med å bli sett som mennesker som skaper mening, kultur og kunnskap. Barn skal derfor møte et personale som planlegger, organiserer og deltar sammen med dem i varierte pedagogiske miljøer. Medansvar er en side ved medvirkning. Barn skal gjennom deltakelse gjøre erfaringer med å ta medansvar for andre, og dette kan handle om å gjøre opp for seg, eller det kan handle om å inkludere og glede andre. Medansvar kan også bety å ta ansvar for natur og miljø. Alle barn bør få delansvar for arbeidsoppgaver i barnehagens hverdagsliv, i rutiner og til fest. Barna skal få anledning til å oppleve at de betyr noe for andre og at deres handlinger har betydning for flere enn dem selv. De skal likevel ikke få ansvar som barn er for små til å bære. 10
Bærekraftig utvikling De (barna) skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal tematisere vår tids globale utfordringer, og FN har pekt på hvordan ulik fordeling av goder og økende miljøutfordringer må tas på alvor. Dette må fanges opp i en pedagogikk for en bærekraftig framtid. En slik pedagogisk tilnærming fremmer et generasjonsperspektiv og et solidarisk globalt perspektiv. Bærekraftig utvikling skjer når vi som samfunn lever på en måte som gjør at vi etterlater verdier og ressurser slik at kommende generasjoner får mulighet til å høste minst like mye som vi selv har gjort. Barnehagens pedagogiske praksis skal utformes etter slike idealer. Naturopplevelser kan gjøre dypt inntrykk og forme barns forhold til seg selv og naturen. Det er et mål at barns naturopplevelser kan skape et videre engasjement for miljø og en bærekraftig utvikling. Respekten for liv og biologisk mangfold er grunnleggende. Personalet skal være gode rollemodeller og la barna møte naturen som en viktig forutsetning for liv, mat og helse. Formålsparagrafen slår fast at barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Dette innebærer at barn må få anledning til å utvikle kunnskap om, respekt for og være i samspill med både medmennesker og natur. Personalet må stille viktige etiske spørsmål om lokale og globale miljøutfordringer, fattigdom, solidaritet, rettferdig fordeling og likestilling. Dette skal være en del av barnehagens danningsinnhold. Personalet må drøfte hva slike etiske tema innebærer for barnehagens praksis. De kan arbeide med bærekraftig utvikling gjennom alle fagområder. Likeverd, likestilling og sosial utjevning. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 11
(Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 3. ledd) Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 6. ledd) Barnehagens formål understreker respekt for menneskeverdet og en forpliktelse til å arbeide for likeverd og likestilling og mot diskriminering. Arbeid for likeverd og likestilling i barnehagen omfatter ulike kjønn, funksjonsdyktighet, seksuell legning, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Befolkningen i Norge er preget av mangfold. Barn skal få mange muligheter til å utforske forskjellighet og erfare likeverd. Likeverd innebærer at forskjellighet er en ressurs i barnehagearbeidet. Personalet i barnehagen skal arbeide for sosial utjevning og for at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. Gjennom barnekonvensjonen blir alle barn sikret retten til å få utvikle evner og talenter uansett hvilken bakgrunn de har. Barnehagen skal inkludere og verdsette alle barn og deres familier. Alle skal oppleve å bli tatt godt imot og få utviklesine muligheter og tilhørighet til barnehagen. Personalet i barnehagen må balansere mellom målene knyttet til barnegruppa og enkeltbarns trivsel, utvikling og læring. I perioder må personalet prioritere enkeltbarn eller små grupper med barn som har særlig behov for støtte. Barn skal ha de samme muligheter for å trives, lære og utvikle seg i barnehagen selv om de har ulikt utgangspunkt, og personalet må møte barna på ulik måte. Rettferdighet kan bety at ut fra situasjon, behov og forutsetninger må barn noen ganger behandles likt, og noen ganger må de behandles forskjellig. Personalet skal utfordre hva som er mulig for barn med funksjonsnedsettelser. Disse barna skal tidlig få erfaring med å overvinne vansker og gjøre framskritt. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Arbeid med likeverd og likestilling anses som et danningsinnhold. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til sammen å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og over samfunnets forventninger til gutter og jenter og må også være villig til å endre egen praksis. 12
Alle barn har behov for å kjenne tilhørighet til kultur og språk med utspring i sitt hjemmemiljø. At barna i barnegruppen har tilhørighet til ulike kulturer og ulike språk, anses som en berikelse for barnehagen. Personalet må bruke muligheten til å rette oppmerksomheten mot variasjoner i norsk språk med ulike språkformer og dialekter, og mot variasjoner i andre aktuelle språk. Ulike folkegruppers historie, kultur og levesett kan være en rik kilde for alle barnehager i utformingen av innhold. Norges urfolk har særskilte rettigheter gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk, og i tillegg gir barnekonvensjonen et omfattende vern for barn av minoriteter og urfolk. Barnehagen skal støtte samiske barn i å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur, uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal være en integrert del av sine lokalsamfunn. Mangfold og variasjon i samiske kulturer og samfunn skal synliggjøres. Barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal vedtektsfeste formål om å styrke barns identitet som samer gjennom å bruke samiske språk og å formidle samisk kultur og levesett. Samiske barn som går i barnehage utenfor de samiske distriktene, skal få erfare at samisk kultur er en del av barnehagens innhold. Barn med samisk kulturell bakgrunn skal få mulighet til en styrket tilhørighet og identitet gjennom barnehagens pedagogikk. Barn i samiske distrikter og samiske barn skal ha anledning til å utvikle identitet som samer både gjennom språket og ved å delta i kulturtradisjoner. Samiske barn i samiske distrikter skal være en integrert del av det samiske samfunn gjennom barnehagens pedagogikk. Barn skal få synliggjort mangfoldet og variasjonene i samisk levesett, tradisjon og nåtidige samfunn. Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen skal samarbeide med foresatte. De ansatte i barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. Personalet har ansvar for å gi foresatte nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere dem til medvirkning. Barnehagens arbeid med verdigrunnlaget og planlegging av innholdet må jevnlig drøftes i foreldreråd og samarbeidsutvalg. For barna, foresatte og personalet er gjensidig tillit avgjørende. Personalet har et felles ansvar for barnets trivsel, helse og utvikling, og må samarbeide med de foresatte 13
gjennom jevnlige samtaler. For å lære å kjenne barna godt må personalet respektere foresattes kunnskap om eget barn og interessere seg for hvordan barna har det hjemme. Foresatte bør få oppleve daglig dialog om barnet og inviteres til samtaler. Foresatte må gjøres kjent med personalets taushetsplikt, og personalet skal møte dem med en lyttende og tillitsvekkende holdning. Både foresatte og personalet kan ta initiativ til samarbeidsmøter om barnet. Personalet bør kommunisere med foresatte på et språk som de er fortrolige med, eller de må finne andre gode måter for dialog. Om barnehagens personale blir bekymret for et barns utvikling, trivsel eller velferd, må barnets totale situasjon tas opp med de foresatte. Om personalet erfarer at de foresatte setter egne behov foran barnets behov for omsorg og beskyttelse, skal barnehagen ta ansvar for videre oppfølging til barnets beste. 14
Kapittel 2: Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. / / Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, og den er barnas første møte med utdanning. Sentrale oppgaver for barnehagen er å fremme trivsel og skaperglede ved å delta sammen med barna i å oppdage og utforske. Personalet skal imøtekomme og følge opp barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Innhold og arbeidsmåter skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Barnehagen som pedagogisk virksomhet skal bidra til at barn stadig utvikler seg og lærer mer sammen med andre. Barnehagen skal bidra til å inkludere barna i samfunnet, til deres livsutfoldelse og utvikling som mennesker og til å håndtere utfordringer her og nå og videre i livet. Dette tredelte oppdraget er viktig for hvert enkelt barn uavhengig av alder, funksjonsdyktighet, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Barnehagen har et særlig ansvar for å bidra til at samiske barn kan utvikle sin kultur og sitt språk. Barnehagelæreren og det øvrige personalet spiller en viktig rolle som verdiformidlere, normbærere og kunnskaps- og kulturformidlere. Barna skal etter endt barnehageliv ha med seg viktige og gode erfaringer og opplevelser, samt ha fått rike muligheter til å lære grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i barnehagens felleskap. Barnehagen skal systematisk og kontinuerlig planlegge, følge opp, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. 15
Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Det som gjør kunnskaper og ferdigheter grunnleggende i barnehagen, er at de er avgjørende for barns liv og meningsskaping, både her og nå og videre i livet. Kunnskap er ikke et entydig begrep, men kommer til uttrykk gjennom ulike former og på ulike måter. Den kan være fakta, forståelse, erkjennelse, ferdigheter og kjennskap som forutsetter og samspiller med hverandre. Grunnleggende ferdigheter i barnehagen kan knyttes til måter å snakke og tenke på, måter å handle på, samtale på, måter å leve i verden på og til måter å kunne bruke verktøy for lek, utforskning og læring. Dette er utdypet i rammeplanen. Barn må få erfare mestring, få nye utfordringer og få følge sine interesser. Barn skal undersøke og finne ut om små og større forhold ved verden og livet de deltar i. De må få være kreative og innovative og lære å lære. Kunnskap og erfaring er grunnlaget for å kunne forstå og lære om sine omgivelser og for å kunne ta kloke og etiske avgjørelser. Små og store hendelser og dilemmaer som barna blir en del av, kan danne utgangspunkt for samtaler mellom personalet og barna. Gjennom samhandling skaper barn og personalet ny forståelse, ny kunnskap og nye ferdigheter. Dette innebærer at personalet må ha kunnskap knyttet til barns læring og utvikling, og de må utvise dømmekraft i praksis. Pedagogisk miljø Personalet skal ha et aktivt og undersøkende forhold til barnehagens pedagogiske miljø. Miljøet skapes av kvaliteten på relasjonene og på organiseringen og tilretteleggingen av tid, rom og materialer. Personalet skal observere hvordan miljøet henger sammen med barns trivsel, lek og læring, og de skal vurdere hva slags endringer som kan gjøre barnehagen bedre for barna. Barna skal på ulike måter inviteres til å gi uttrykk for hva de mener om barnehagens pedagogiske miljø. Tid er en viktig ressurs i barnehagearbeidet. Personalet må skape en dagsrytme som er gjennomtenkt og fleksibel, og som imøtekommer barns rett til lek og medvirkning og tar vare på barns behov for hvile og tilbaketrekking. Smidige overganger mellom ulike aktiviteter gir barn mulighet til å omstille seg og avslutte sine gjøremål på en god måte. Barnehagens fysiske miljø ute og inne må utformes slik at små og store jenter og gutter får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Utformingen må ta hensyn til at barn har behov å danne grupper og til at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. 16
Barnehager skal planlegges og utformes i tråd med krav om universell utforming, slik at alle barn skal kunne bruke bygg og uteområder på en likeverdig måte. Materiale, leker og utstyr for allsidig aktivitet skal være tilgjengelig for barn, og dette er en viktig forutsetning for å realisere barns medvirkning. Personalet skal sammen med barna vurdere utskiftinger eller ulike måter å organisere materiale, leker og utstyr på. Arbeide med å utvikle pedagogiske miljøer inne og ute skal inkludere barns medvirkning og ta hensyn til at barn har ulik bakgrunn og ulike interesser. Digitale verktøy må inngå som en naturlig del av det pedagogiske miljøet. Både i barns lek og læring har aktiviteter med digitale verktøy en selvskreven plass. Barns nysgjerrighet kan danne utgangspunkt for videre lek, informasjonssøk og produksjon. Ulike typer programvare kan brukes som en del av leken og gi støtte i læring og skapende virksomhet. Alle barn må erfare at personalet er interessert i og bruker digitale verktøy. Digital danning favner prosesser der barn er med og reflekterer over muligheter og konsekvenser ved å bruke digitale verktøy. Barnehagen må innarbeide gode sikkerhetsrutiner for å kunne takle digitale risikosituasjoner. Gode sammenhenger Barn skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli elev. I barns tilvenningsperiode i barnehagen er det spesielt viktig å legge til rette for god tilknytning både til personalet og til barnegruppen. I den første tiden i barnehagen må rutinene tilpasses barna, og det kan være viktig med et skjermet areal med mulighet for inspirerende lek og felleskap med andre barn og med tett oppfølging fra personalet. De skal på samme tid være deltakere og observere barna for å kunne vurdere når nye aktiviteter, redskaper og materiell skal presenteres for barnegruppen og for å tilpasse vekslingen mellom støtte og utfordring i læreprosesser. Avsluttende aktiviteter skal bygge på barnehagens helhetlige pedagogikk. Det betyr at slike aktiviteter skal være forankret i barnehagens formål og mandat og rammeplanens innhold. Lek er derfor grunnleggende også i barnehagens tilbud til de aller eldste. Like viktig som at barna skal oppleve sammenheng i læringsinnholdet mellom barnehage og skole, er arbeidet for å unngå opplevelse av brudd som skaper mistrivsel og manglende mestring. Skolen er et sosialt samfunn, og barna vil møte andre forventninger knyttet til roller og samspill. Slike forventninger kan være å kunne ta imot beskjeder, vente på tur, ta hensyn til andre og vise fleksibel oppmerksomhet ved skifte av aktivitet og tema. Arbeidet med å skape god sammenheng til skolen må skje i nært samarbeid 17
med de foresatte. Det er barnehagens helhetlige og langsiktige arbeid med danning, omsorg, lek og læring som utgjør grunnlaget for samarbeidet med skolen. Der skolen kan ha utfordringer knyttet til inkludering og tilrettelagt omsorgs- og læremiljø, bør prosessen med å skape gode sammenhenger starte tidlig. Kommunikasjon og samtale Å kunne kommunisere med andre er en grunnleggende ferdighet som barnehagen må arbeide for at alle barn får utvikle på måter som gir mening for dem. Rike lyd-, bilde- og tekstmiljøer kan møte barns iboende interesse for språklig kommunikasjon og for språkets innhold og form, og de kan vekke lysten til å bruke språket variert. Kommunikasjon kan foregå gjennom muntlig tale, skrift, bilder, musikk, sang, poesi, drama, film, dans, bevegelse og også digitalt. Personalet må levendegjøre og tilpasse slike kommunikasjonsformer til barnegruppen og innholdet, og etter hvert som barnegruppen får erfaring, må personalet legge til nye elementer. Barnehagens innhold skapes gjennom bruk av språk og kommunikasjon og ofte inngår samtaler. En samtale skjer når de som deltar retter oppmerksomheten mot hverandre, og et felles tema eller aktivitet driver kommunikasjonen videre. Samtaler er uforutsigbare og kontekstuelle. Å ha gode kommunikasjonsferdigheter innebærer å kunne forstå konteksten og være fleksibel. Personalet må være gode forbilder for barna gjennom måter de kommuniserer og samtaler. Barnets språkutvikling starter i de emosjonelle og gjensidige samspillene med voksne og andre barn. Personalet må sørge for at alle barn får delta i kommunikative samspill der innholdet engasjerer dem, og der deres interesse og oppmerksomhet deles av andre. Å dele opplevelser ved måltid og etter turer kan gi rike muligheter til å skape innhold som angår barna i barnehagen. Personalet må være fysisk og mentalt tilstedeværende slik at de kan fange opp og støtte barns initiativer til samtale og til å fortelle. Før barn har utviklet et felles språk med omgivelsene, kan de likevel samtale sammen med personalet og andre som tolker, støtter og videreutvikler deres bidrag. De yngste barna kan ha stor glede av å snakke med hverandre ved å bruke lyder og kroppsspråk når de engasjerer seg i noe sammen, og de må få god anledning til å utvikle slike fellesskap. Siden språket er personlig, er knyttet til følelser og er identitetsskapende, må personalet finne passende tilnærminger slik at alle barn kan uttrykke seg, bli forstått og delta sammen med andre. Noen barn kommuniserer heller med kroppsspråk, mimikk, tegn og 18
med bilder enn gjennom muntlig samtale. Barnehagen skal utvikle inkluderende pedagogiske miljøer slik at alle barna får gode vilkår for kommunikasjon, lek, læring og samhandling. Noen barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å utvikle barnas norske språk. Morsmålet er viktig for tospråklige barns tilknytning til familien og for deres læring og utvikling. For noen barn med minoritetsspråklig bakgrunn kan barnehagen være det eneste stedet barnet hører norsk, og derfor må personalet samarbeide med foresatte om å skape gode norske språkmiljøer som engasjerer og er aktuelle for disse barna. Situasjon og relasjon Barnehagens viktigste pedagogiske kvalitet ligger i relasjonen mellom personalet og barna og i relasjonen mellom barna. Dette er en sentral del av barnehagens arbeid med danning. Omsorg, varme og lekenhet er viktige kvaliteter ved barnehagens relasjoner. Meningsfylte opplevelser og aktiviteter skjer i felles lek, samtale og handling. Personalets arbeid må preges av nærhet og vilje til samspill og oppfølging av enkeltbarn og barnegrupper. Personalet kan oppleve at de har vansker med å etablere en god relasjon til enkelte barn. I slike tilfeller må de i fellesskap finne måter å bli kjent med barnet, skape tillit hos barnet og skape trygghet for at personalet vil barnet vel. Personalet må vise et profesjonelt ansvar og være bevisst på barnas og sine egne kroppslige og språklige ytringer. De må stadig vurdere sin egen praksis på bakgrunn av kunnskap om relasjoner. Barnehagens arbeid skal kjennetegnes ved at personalet forstår verdien av lek og humor, og ved at de har kunnskap om hvordan ulike former for lek er en viktig være- og læreform for barn. Barn henter glede og mestring i lek og samspill med både barn og voksne. Et personale med en lekende innstilling kan skape en god atmosfære i barnehagen. Personalet skal bruke kunnskap om hvordan leken skaper engasjement og energi til barns aktiviteter ved å inspirere, støtte og delta med barn som trenger det når situasjonen tilsier det. Pedagogiske situasjoner krever en fortolkende og umiddelbar tilnærming fra personalets side. Planlegging og improvisasjon Planlegging og improvisasjon er to gjensidige trekk ved barnehagens arbeid. Personalet skal ha en god forståelse av barnehagens mandat og tid til felles arbeid med planlegging 19
og vurdering av aktiviteter for enkeltbarn og for grupper.personalet skal også ha jevnlige samtaler om alle barns trivsel og utvikling. Dette forutsetter observasjon av enkeltbarn og grupper av barn og felles bearbeiding av observasjoner og oppfølging i planarbeid. Praksis skal bygge på faglighet og analyse. Barnehagen må arbeide med stadig å utvikle sin faglighet og evne til analyse. Personalet skal arbeide med sin forståelse for hva faglighet er, når og hvordan faglighet kan formidles fleksibelt og utvikles i dialog med barnegruppen. Improvisasjon som pedagogisk arbeidsmetode krever et konsentrert og oppmerksomt nærvær, og den innebærer kontinuerlige øyeblikksvurderinger og målrettethet på samme tid. Improvisasjon krever at personalet lytter, tar imot og bygger videre på barnas innspill slik at barna får lyst til å respondere. Dermed skapes det et gjensidig vekselspill hvor ingen enkeltperson alene avgjør hvordan utfallet skal bli. Improvisasjon skjer alltid innenfor en ramme, men utfallet kan overaske. Rammen er lagt i mandatet og i barnehagens lokale planer, men arbeid med barn krever fleksibilitet enten det dreier seg om lek, estetiske aktiviteter, bestemte læringsaktiviteter eller overgangen mellom dem. Det er viktig å kunne oppfatte og aktivt bidra i samspillet, sette seg selv og egne planer til side og utøve romslighet for andres bidrag. Ved å ignorere eller blokkere andres innspill stoppes improvisasjonen og nyskapingen, men ved å åpne for det nye og uventede kan magiske øyeblikk oppstå. Når improvisasjon i barnehagen tar utgangspunkt i en aktuell pedagogisk situasjon, vil det være gode vilkår for å kunne utvikle innholdet på måter som fenger både barn og voksne. Variasjon og progresjon Alle barn skal møte utfordringer med utgangspunkt i egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna skal også oppleve å få nye interesser i barnehagen. Personalet skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. For å få til dette skal barnehagen ha et variert pedagogisk miljø både ute og inne som personalet aktivt justerer og endrer i takt med barnas nye og vedvarende interesser. På denne måten kan barna oppleve et miljø som inspirerer til å leke og lære på nye måter, etter hvert som de utvikler seg og mestrer. Barnehagens innhold skal være variert og sørge for progresjon i barns erfaringer. Viktige faktorer i det pedagogiske miljøet er nærhet og deltakelse fra personalet, organiseringen av tid, sted og rom og utvelgelse av leker og materiell som fremmer barnehagens formål og gir rom for lek og læring. Barns ulike forutsetninger, ønsker og behov krever et miljø med mulighet for kroppslig tumlelek og for skjerming og ro. Pedagogisk miljø innbefatter 20
både ute- og innearealer og kan også ligge utenfor barnehagen. Lokale landskap, kulturinstitusjoner og arbeidsliv kan bidra til variasjon og progresjon. Personalets kunnskap, observasjon og utviding av barns erfaringer er et vilkår for variasjon og progresjon. De må derfor hele tiden vurdere hva og hvordan de oppmuntrer, legger til rette for eller setter i gang ulike aktiviteter. Barn må få arbeide med innhold og løse problemer med stigende vanskegrad og få bruke varierte arbeidsformer. Det er en verdi for barnehagens pedagogikk at barn med ulikt alders- og utviklingsnivå kan være sammen om aktiviteter som kan gjennomføres på ulike måter, avhengig av erfaringer, ferdigheter og kunnskaper. Barn skal få oppleve å ha ulike roller i sin læring, fra tilskuer til aktiv deltaker, eller være den som veileder andre barn i aktiviteten. Alle disse rollene kan bidra til at barn opplever glede ved å mestre. 21
Kapittel 3: Omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Omsorg, læring, lek og språklig kommunikasjon skal bygge opp under barns skaperglede, undring og utforskertrang. Disse prosessene utgjør i seg selv et danningsinnhold. Omsorg God omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel og gir dem mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg binder oss sammen i menneskelige fellesskap og gir den enkelte forutsetning for tilhørighet og gode danningsprosesser. Personalet skal arbeide for et omsorgsmiljø som ikke bare gjør barn til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barns egne omsorgshandlinger. Slik blir omsorg ikke bare et anliggende for det enkelte barnet, men for fellesskapet. Omsorg er først og fremst en kvalitet ved relasjonen mellom mennesker. Alle barn i barnehagen skal oppleve omsorgsfulle relasjoner til voksne i alle situasjoner og aktiviteter. Grunntonen i en omsorgsfull relasjon er romslighet, lydhørhet, sensitivitet og innlevelse, gjensidighet og engasjement i kommunikasjonen. Omsorg uttrykkes for eksempel når barnet får begrunnelser for avgjørelser som angår dem, ved at barn har handlingsalternativer eller ved at barn blir oppmuntret til å utforske nye situasjoner. Alle barn i barnehagen skal få godt kroppslig stell og god pleie. Slike omsorgshandlinger er ofte preget av intimitet og krever mentalt nærvær, god tid og en høy etisk bevissthet. Alle barn i alle aldre og livssituasjoner trenger fysisk nærhet og omsorg. Barn som på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsdyktighet er særlig avhengige av pleie og stell, skal få det på måter som barnet og foresatte mener er gode. Personalet skal lære barn vaner for god hygiene. Omsorg er en forutsetning for mental helse. Forebyggende arbeid mot mobbing er et eksempel på hvordan det forebyggende helsearbeidet smelter sammen med det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Alle barn, uansett bakgrunn, skal oppleve voksne som bryr seg om hvert enkelt barn, hjelper dem ved behov, og gir dem ubetinget trøst. Noen barn er mer sårbare enn andre og er mer avhengige av personalets omsorg for å 22
styrke sin livskraft og livsglede. Personalet må følge nøye med på barns omsorgssituasjon. Dersom et barn behøver mer eller annen omsorg, skal personalet samarbeide med de foresatte og andre samarbeidspartnere. Organiseringen av barnehagedagen er av stor betydning for kvaliteten på omsorgsarbeidet. Størrelsen på gruppen og sammensetningen av barna må være slik at det er mulig for barna å etablere trygg tilknytning til personalet og barnegruppen. God omsorg krever tid og rom for samspill og gjensidighet. Barnehagen skal ha en dagsrytme som gir rom for bevegelse, lek, konsentrasjon, måltid og hvile. Dagsrytmen skal være forutsigbar for barn og foresatte, men fleksibel for tilpasninger. Omsorg er derfor et tema som må behandles i personalets profesjonelle dialoger og i samhandlingen mellom barnehage og hjem. Hva som oppfattes som god omsorg, er kulturelt betinget. En viktig diskusjon for de ansatte er hva som preger profesjonell nærhet og omsorg, og på hvilken måte den er annerledes enn omsorgen i relasjoner som er knyttet sammen med familiære bånd. Barnehagen skal arbeide for at alle barn: erfarer et godt omsorgsmiljø hvor voksne og barn vil dem vel opplever livsglede og tilhørighet til et fellesskap erfarer at de selv kan bidra til egen og andres omsorg, glede og trivsel Barnehagelærere skal ha et særlig ansvar for: å gi god omsorg til alle barn og være modell for barna og personalet å sørge for at personalet reflekterer over hva som kjennetegner et godt psykososialt og helsefremmende miljø og følger opp dette i det pedagogiske arbeidet Hele personalet skal: møte alle barna med åpenhet, varme og interesse og samtidig støtte dem i deres utvikling av empati og omsorgsevne drøfte og vurdere egen omsorgspraksis og sammen utvikle barnehagens omsorgspraksis 23
Lek Barns lek skal ha en sentral plass i barnehagen. Barn har ifølge barnekonvensjonen rett til å leke, og leken må sikres i en institusjon som skal ivareta barns beste. For barn har leken stor verdi og er et mål i seg selv, og leken er derfor svært viktig for barns trivsel og glede i barnehagen. Lek er ikke en bestemt aktivitet, men kjennetegnes av en indremotivert mental og kroppslig tilstand som mennesket kan bevege seg ut og inn av, alene eller sammen med andre. Det er nær sammenheng mellom lek, kreativitet, utforskning og estetisk aktivitet. Barn kan bruke leken for å ta grep om livet. Innholdet i barns lek kan gi uttrykk for barns livssituasjon og sinnsstemning, like gjerne som den utvikles i felleskapet her og nå med ukjente utfall. Sterke opplevelser i lek kan gjøre dypt inntrykk og kan derfor være viktig for nye erkjennelser. Fordi gode muligheter for lek ofte oppstår når barn får være sammen med andre barn, må barnehagen organiseres med tanke på å skape gode vilkår for barnefelleskap og lek. Siden det å leke med jevnaldrende som regel vil være den beste måten å bli inkludert i barnefellesskapet på, må personalet sammen med barna finne ut hvordan barnehagen best kan legge til rette for og vedlikeholde vennskap. Grunnlaget for å støtte leken ligger i kunnskap om lek og i observasjoner av barnas egen lek. Personalet må bruke dømmekraft i situasjonen. Barn som ikke leker av seg selv, skal oppmuntres og støttes av personalet på lekfulle måter. Personalet bør samarbeide fleksibelt med barnegruppen slik at alle barn får gode erfaringer med å leke. Lek kan handle om å gjøre noe som er på kanten av det trygge, aksepterte og lovlige. Personalet må veksle mellom å støtte, delta og inspirere, gripe inn, og være tilbaketrukket, men tilgjengelige. Personalet kan leke og utforske sammen med de yngste barna og veilede barnegruppen og slik utvikle leketemaer som engasjerer og utvikler samhold mellom barna. Barns lek oppstår ikke isolert. Barn vil skape lek med de erfaringene, de menneskene og det utstyret som er tilgjengelig. Nyheter, barne-tv, leketøy og dataspill omskapes i lek. Barns lek inspireres av episoder som har hendt i familielivet og av de arenaer barn deltar på. Slik er leken vevet sammen med barns kultur, barnehagens kultur, nasjonal og global kultur og vil være i kontinuerlig endring. Opplevelser og hendelser fra barns liv bør kunne bli rike kilder til leketema i barnehagen. Barn skal erfare et fysisk ute- og innemiljø som inspirerer til lek. Det skal være trygt, variert, utfordrende og spennende. Både små og store barn, gutter og jenter skal finne 24