Åpenhet vs taushet i kommunen -Jeg må visst på kontrollutvalgskonferanse Siri Gedde-Dahl, journalist i Kapital Leder av Pressens offentlighetsutvalg Kontrollutvalgstkonferansen NKRF, 20160204
Pressens offentlighetsutvalg Nedsatt av Norsk presseforbunds styre og består av journalister og redaktører som er spesielt opptatt av åpenhet og tilgang til informasjon. Sekretariat i NP (jurist). Utvalget skal jobbe for å sikre og bedre tilgangen til offentlig informasjon, og spre kunnskap om dette til redaksjoner og journalister. På nett: www.presse.no På Facebook offentlighet.no
Innsyn er en forutsetning for ytringsfrihet Hvilken verdi har det a kunne si sin mening om regjeringens asylpolitikk hvis vi ikke fa r innsyn i enkeltsaker? Hvordan kan vi mene noe om kommunens nye budsjett hvis alle diskusjoner og utredninger har vært hemmelige? Innsyn gjør oss bedre rustet i en pa ga ende samfunnsdebatt. Vi fa r innsikt i hvilke motargumenter som har blitt fremmet, hvilke utredninger som har blitt gjort, hvilke faktagrunnlag beslutninger bygger pa og hvordan ulike beslutninger sla r ut i enkeltsaker A penhet bidrar til at flere synspunkter kommer fram, at saker blir bedre belyst. Vi fa r bedre beslutninger. A penhet handler om rettssikkerhet. Gjorde vi nok da en ung kvinne tok kontakt med ulike hjelpeinstanser, men likevel ble drept...
De gode nyhetene Vi har en veldig god offentlighetslov. Den står seg godt sammenlignet med andre land. Vi er verdensmestre i OEP Offentlig elektronisk postjournal Mange organer som er vant med innsyn håndterer de fleste innsynsbegjæringer raskt og profesjonelt
De dårlige nyhetene INNSYN=TIDSTYV byråkrater liker ikke innsynsbegjæringer Stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen Liten interesse for offentlighetsloven i deler av forvaltningen En rekke svært lukkede enkeltetater Subkulturer for hemmelighold praktiserer ALDRI merinnsyn Innsyn treneres Misbruk av unntakshjemler Klagebehandling tar ofte altfor lang tid Ingen sanksjoner kostnadsfritt å bryte loven
EKS: Kilden teater, Kristiansand Innsynskrav i 26 dokumenter om ulike arbeidskonflikter ved kulturinstitusjonen Kilden Teater og konserthus tok 361 dager å behandle. Innsynet gjelder: Arbeidskonflikter ved Kilden Teater og konserthus under direktør Bentein Baardsons ledelse Hva var kritikkverdig: Lang saksbehandlingstid. Uforenlig med saksbehandlingsreglene i offentleglova om behandling «uten ugrunnet opphold». Hva skjedde: * 4. juni 2014 bad Fædrelandsvennen om innsyn i en rekke dokumenter knyttet til arbeidskonflikter ved Kilden Teater og konserthus under daværende direktør Bentein Baardsons ledelse. * Foretaket Kilden Teater og konserthus er interkommunal og helt offentlig eid, og er underlagt lov om offentlighet i forvaltningen. *20. juni 2014 fikk Fædrelandsvennen avslag på det meste, og anket til Fylkesmannen i Vest-Agder for å be dem se på saken og vurdere bruken av meroffentlighetsprinsippet. *361 dager senere, den 10. juni 2015, fikk avisen medhold i at ett av dokumentene kan utleveres. Et par av de andre dokumentene ble utlevert i sladdet utgave da Kilden leste klagebrevet. Brevet om medhold kom først frem til avisen den 16. juni 2015. Da var det gått 361 dager siden klagen ble formulert. *Den lange saksbehandlingstiden av klagen gjorde at direktøren rakk å varsle sin avgang, og en ny etterfølger kom også på plass før innsynet i arbeidskonflikt-dokumentene ble behandlet.
Journalistens kommentar: Jeg må vel nøkternt konstatere at når klagebehandling tar 361 dager, så går fort piffen ut av en aktuell nyhetssak. Kommentar fra Fylkesmannen: «Vi beklager på det sterkeste at behandlingen av denne saken tok altfor lang tid. Dette skyldes i hovedsak intern omorganisering og flytting av saken mellom nye saksbehandlere. Vi har ingen merknader utover dette».
Alle er for åpenhet - inntil det rammer oss selv Alle er for ytringsfrihet - inntil det rammer oss selv Alle er for kritikk - inntil det rammer oss selv
Hva er å være åpen? Hva er det å takle kritikk / lære av kritikk? Hva er å utøve demokrati?
Din åpenhet settes på prøve når: Du vil helst jobbe i fred for innsyn og offentlig debatt Noen titter deg i kortene Du har ikke kontroll på informasjonsstrømmen Du har ikke tillit til journalisten Du har ikke kontroll på vinklingen Du frykter negative oppslag Du frykter kritikk Du vet at her ER det noe kritikkverdig å finne
Hvor åpen er du da? Er du lojal mot offentlighetsloven? Journalfører du dokumentene fortløpende og publiserer? Er du rask med innsynsbegjæringene? Utviser du meroffentlighet? Stiller du til intervju? Bidrar du med supplerende informasjon? Tar du innholdet i event kritikk alvorlig? Tar du fatt i det, eller skyter du på budbringeren?
EKS: Hotellsaken i Sandnessjøen I oktober 2014 startet journalist Jill-Mari Erichsen å jobbe med en sak der ordfører i Alstahaug kommune hadde signert store avtaler som tilsynelatende ga en enkelt utbygger i Sandnessjøen store fordeler fremfor andre mulige interessenter. Rica Hotell fikk kjøpe sentrumstomt billig og fikk bygge et tilbygg som ga hotellet ti ekstra etasjer. I kontrakten med kommunen ble det gjort en avtale om at et parkeringshus skulle settes opp før tilbygget stor ferdig. Parkeringshuset ble aldri ferdig, og hotellet med eiere fikk frikjøpe alle parkeringsplassene, med rabatt (14,1 mill) på kommunens vedtatte pris. I tillegg er det i kontrakten mellom Alstahaug kommune og Rica hotel (Nå Scandic hotel) vist videre til en eksklusiv avtale mellom kommunen og det nye kulturhuset, som ligger vegg i vegg med gjennomgang til hotellet. Avtalen viser seg å omfatte leie av storsal og eksklusiv levering av mat og alkohol til kommunale arrangement. Avtalen er signert av ordfører, som også har stilling som markedssjef ved det samme hotellet. Avtalen var lenge hemmeligholdt også vs. politikerne. Kontrollutvalget: Inhabilitet. Saken ikke tilstrekkelig opplyst. Mangelfull politisk behandling. Urimelig gode til enkeltaktør.
Innsynskampen journalisten forteller: Da de første artiklene ble publisert fikk hun tilbakemeldinger fra arkivet i Alstahaug kommune, der hun ba om innsyn i dokumenter, at det var bra at hun belyste saken. Applausen stilnet fort: Bestilte dokumenter veldig ofte ikke ble levert ut. Erichsen måtte purre, ofte helt uten resultat. Da journalisten tok opp saken med arkivet, fikk hun beskjed om at alle innsynskrav heretter skulle gå via rådmann. Og rådmannen kom det svært lite fra. Erichsen klaget en rekke ganger til kommunen på ubesvarte innsynskrav, uten resultat. Etter en stund sendte hun klagene direkte til Fylkesmannen, med henvisning om at det ikke var mulig å oppnå kontakt med Alstahaug kommune. I par-tre måneder på ettervinteren/våren 2015 godtok Fylkesmannen denne ordningen. Fylkesmannen ga kommunen ordre om a gi Erichsen innsyn. På den måten fikk journalisten etterhvert innsyn I alle dokumenter hun ba om.
I et brev til kommunen 7. Mars 2015 skriver Fylkesmannen i Nordland: Avslutningsvis vil Fylkesmannen bemerke at det er kommunen som av eget tiltak skal håndtere innsynskrav i kommunen innen gjeldende frister. Fylkesmannen er klageinstans og har en klagesak til behandling når den er oversendt fra kommunen. I den senere tid har vi opplevd at Fylkesmannen i større grad blir koplet inn tidlig i saksgangen, for å fremskynde kommunens håndtering. Dette medfører relativt stor bruk av ressurser herfra, noe som er lite hensiktsmessig.
Ubegrunnet trenering og innsynsnekt fra Alstadhaug kommune i en rekke sentrale dokumenter i en svært kontroversiell sak. Alstahaug kommune er dypt uenig i denne konklusjonen. Fylkesmannen spilte en viktig rolle for å få innsyn.
Det skjer en ulykke Det lages en rapport om ulykken. Fagfolk kartlegger hva som egentlig har skjedd, finner årsaken. Den hemmeligholdes for pårørende Den hemmeligholdes i straffesaken/erstatningssaken Den hemmeligholdes for pressen/allmennheten HVEM KAN LÆRE AV DET SOM SKJEDDE DA? HVOR MANGE RAPPORTER OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD I FORVALTNINGEN ER BLITT HEMMELIGSTEMPLET?
«A verne forvaltningen mot kritikk faller utenfor virkeomra det for forvaltningsloven 13.» Fra «Moxnes-saken» i Oslo tingrett 15.09.2015
Åpenhet om avviksmeldinger Pressens offentlighetsutvalg uttaler: Pressens offentlighetsutvalg mener Trondheim kommune har utvist en forbilledlig åpenhetspraksis ved å gi innsyn i alle avvik med høy alvorlighetsgrad ved sykehjem og hjemmebasert omsorg. På bakgrunn av innsynskrav fra Adresseavisen praktiserte kommunen merinnsyn og ga ut samtlige rapporter om avvik, i anonymisert form. Dermed kan innbyggere og politikere i Trondheim kommune ha en åpen samfunnsdebatt om sykehjemskvaliteten og alvorlige avvik som vold, overgrep, trusler og feilmedisinering, på et informert og opplyst grunnlag. Utvalget registrerer samtidig at Oslo og Bergen kommune fram til nå har valgt å holde tilbake de samme opplysningene, Oslo med henvisning til at disse er «interne dokumenter», mens Bergen oppgir at de ikke har systemer som gjør det mulig å utlevere. I Oslo dreier det seg om til sammen 6344 rapporter om alvorlige avvik som holdes hemmelig. Slik utvalget ser det dokumenter dette en ulikhet i praktiseringen av åpenhet som er svært uheldig. Konsekvensene blir at innsikten og den uavhengige kontrollen av sykehjemstjenesten, avhenger av hvor i landet du bor. Dette er både ulogisk og udemokratisk, og det hindrer mediene i å ivareta sin kontrollfunksjon i store deler av landet. Utvalget vil også advare mot å akseptere premisset om at åpenhet om feil vil føre til at ansatte og andre berørte, ikke tør melde fra. Tvert imot fører åpenhet ofte til at flere saker kommer opp, og at flere tør melde fra. Det er et ledelsesansvar å sørge for en kultur med aksept for at det gjøres feil, slik at ikke frykt hindrer ansatte i å rapportere videre. Pressens offentlighetsutvalg vil oppfordre Oslo og Bergen kommune til å endre praksis på dette området, og tilrettelegge for at de blir like åpne om avvik i sykehjemstjenesten som Trondheim kommune.
OED nekter innsyn med henvisning til: 20. Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser
og begrunner det slik overfor SOM: OED til SOM, 10. mai 2011, om hvorfor de nektet innsyn
LÆRDOM: Regjeringen trenerer og unntar når det passer den!
Politisk styrt innsyn? «Da jeg selv var statssekretær gikk alle henvendelser om innsyn via min pult for godkjenning» Ketil Raknes Statssekretær i Miljøverndepartementet, 2012-2013. (I dag høyskolelektor Markedshøyskolen)
Hemmelige forlik i Stavanger Stavanger Aftenblad avslørte at formannskapet i Stavanger i 2012 og i 2014 hadde inngått hemmelige forlik i flere saker der det ble fremmet erstatningskrav mot kommunen. Videre avdekket de en praksis som strakk seg flere tiår tilbake i tid der formannskapet behandlet alle klagesaker der de var klageinstans, som klager over avslag på kommunal bolig, barnehageplass, erstatning mv, bak lukkede dører. Hva var kritikkverdig: Brudd på kravene i kommuneloven om åpne møter i folkevalgte organ ( 31). Formannskapet hadde i flere tiår behandlet bestemte saker bak lukkede dører uten at det forelå vedtak, eller at møtene ble annonsert på forhånd eller protokollført. Avtaler mellom kommunen og private med konfidensialitetsklausuler. Brudd på kravene om journalføring.
Avisoppslagene førte til at kommunen innrømmet at de gjennom flere tiår systematisk har brutt kommuneloven ved å operere med én hemmelig og én offentlig versjon av hva som faktisk skjer på politiske møter i Stavanger. Bare siden nyttår i 2009 hadde formannskapet og kommunalstyrene for levekår, kultur og idrett behandlet 149 saker som ikke var ført opp på den offentlige delen av møteinnkallinger, sakslister og protokoller fra møtene. Etter press fra Aftenbladet ble hundrevis av hemmeligholdte saker fra det siste tia ret lagt ut pa kommunens hjemmeside.
Journalistenes kommentar: Den første avsløringen av at formannskapet hadde inngått hemmelig forlik om erstatningsutbetaling til et mobbeoffer, førte til et ras av henvendelser fra mobbeofre til byens advokater. Kommunens mangeårige hemmelighold har undertrykt en offentlig debatt, og interessene, til noen av samfunnets mest utsatte. Aftenbladet avslørte flere skjulte millionutbetalinger til mennesker som hadde blitt sviktet av det offentlige. Va r gransking av disse sakene viser en kommune som har skjult kontroversielle saker, og folkevalgte som i all hemmelighet har avsla tt 99 prosent av klagene fra byens borgere.
Kommentar fra Stavanger kommune: «Stavanger kommune ønsker å være en foregangskommune innen åpenhet, og jobber aktivt med sikte på stadig bedre praksis. Samtidig vil det alltid stå sentralt for kommunen å gi enkeltmennesker den korrekte beskyttelse og diskresjon som er lovpålagt. ( ) Det har selvsagt aldri vært en intensjon å holde opplysninger tilbake, og medieoppmerksomheten bidro til å avdekke at våre tekniske løsninger for publisering av taushetsbelagt informasjon ikke var gode nok. Samlet har media gjennom å sette søkelys på offentlighet i taushetsbelagte saker, bidratt til bedre praksis og styrket kompetanse i Stavanger kommune.
Slik boikottes innsyn: HEMMELIGHOLD I: Muntlig saksbehandling HEMMELIGHOLD II: Manglende journalføring HEMMELIGHOLD III: For sen journalføring HEMMELIGHOLD IV: Kryptiske titler HEMMELIGHOLD V: Unntatt på forhånd/ikke reell meroff.vurdering HEMMELIGHOLD VI: Nekte innsyn på søkt grunnlag HEMMELIGHOLD VII: Trenering av saks- og klagebehandling HEMMELIGHOLD VIII: Nekte innsyn der du kan, men ikke må HEMMELIGHOLD IX: Ikke journalføre (synliggjøre) interne dokumenter
EKS: Nigeria-båtene, Dagbladet, Skup-prisen 2014 Saken «oppdages» ved dokumentinnsyn En svært alvorlig sak: Norge selger militære fartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria i strid med reglene. Forsvaret/departementet skjuler aktivt spor av det som har skjedd Forsvaret unntar i fem måneder, med tre ulike begrunnelser, besøksloggen på Haakonsvern: Rikets sikkerhet, arbeidskrevende, forholdet til fremmede makter Gir innsyn når Dagbladet skriver at besøksloggen ved et «sivilt salg» unntas av hensyn til «fremmede makter». Statsråden hadde jo sagt til Stortinget at det var et sivilt salg. Forvaltningen prøver etter beste evne skjule at de selger marinefartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria. I åtte måneder avslår forsvarsministeren personlig intervju. Statråden skriver leserinnlegg i Dagbladet om at journalisten har tatt for mye tran Alle spørsmål/svar går via informasjonsfolk på mail.
EKS: Asylbarnsaken, Bergens Tidende. Det tar to måneder å utlevere Bergens Tidende i all hovedsak offentlige vedlegg i asylbarnsaken (mens saken brenner politisk) Det tar departementet én måned i det hele tatt å svare, tross purringer. Alle andre, og ikke BT den drivende nyhetsjeger i saken innkalles til pressebriefing i asylbarnsaken. BT: Vi opplever trenering og ufattelig dårlig kunnskap om/interesse for offentlighetsloven i informasjonsstaben.
EKS: Trippeldrapet på Valdresekspressen 4. november 2013 ble tre personer knivstukket og drept om bord på Valdresekspressen på vei fra Årdal. Brannmannskap og personell fra ambulanse- og luftambulansetjenesten var de første på åstedet, og var også de som pågrep gjerningsmannen. Politiet var ikke på åstedet. NRK ønsket innsyn i lydlogger fra all kommunikasjon; nødsamtaler, sambandstrafikk og lignende. Innsyn tok ett og et halvt år. Flere klagerunder via Sivilombudsmannen.
Journalistens kommentar: Denne saka har vore ein lang og tung prosess der vi har opplevd å bli motarbeidd av forvaltninga. Helse Førde og Helse- og omsorgsdepartementet har gjort alt dei kan for å halde lydloggane tilbake. Saka starta med at Helse Førde hevda at vi ikkje hadde høve til å be om innsyn i lydloggane eingong, og for kvar gong vi argumenterte bort ein paragraf, kom helsevesenet med ein ny. Og slik heldt det på. I eitt og eit halvt år Det spesielle med denne saka var også at helsevesenet ikkje ville rette seg etter Sivilombodsmannen.
( ) Heldigvis, til slutt, valde helsevesenet å utlevere lydloggane. Men det måtte følgjande uttale frå Sivilombodsmannen til: «Det er ( ) grunn til a minne departementet om at Stortinget har forutsatt at forvaltningen retter seg etter ombudsmannens uttalelser».
Helse Førde: Vi tolka dette slik at vanlege reglar for utlevering av helseopplysningar gjaldt. ( ) Vi argumenterte med at vi verken hadde kompetanse ( ) Då avgjerda kom om å levere ut lydloggen, kjøpte føretaket inn programvare og ein av våre tilsette måtte lære seg å bruke denne. Helse- og omsorgsdepartementet: Offentlighetslovens regler skal selvfølgelig følges. Samtidig er det av avgjørende betydning for tilliten til departementet, departementets underliggende virksomheter og virksomheter som departementet direkte eller indirekte eier, at den lovbestemte taushetsplikten følges. I denne saken har det vært av avgjørende betydning for departementets vurdering at taushetsplikten praktiseres slik at hensynet til pårørende og ofre ivaretas.
Dokumenter holdes aktivt tilbake Det er meningsløst å besvare dette med at forvaltningen er flink til å utlevere 200.000 andre dokumenter. Prøvesteinen på åpenhet er de kontroversielle sakene. Det er da politikere og byråkrater viser om de er villige til å misbruke sin makt for å hindre tilgang til informasjon. http://presse.no/wp- content/uploads/2015/10/innsyn- 2015-Pressensoffentlighetsutvalg.pdf Dessverre har vi sett at viljen til maktmisbruk er stor.
Diskuter åpenhet før det smeller! Hvorfor er åpenhet viktig? Er vi åpne i praksis? Hva sier lovverket? Følger vi loven mhp møteoffentlighet og dokumentinnsyn? Har vi gode rutiner for åpenhet? Er dokumenter/journaler lett tilgjengelige? Praktiserer vi meroffentlighet? Ikke spør hvorfor noe må offentliggjøres, spør heller om noe strengt tatt må hemmeligholdes! A penhet ma være utgangspunktet fordi
Alle er for åpenhet Alle er for ytringsfrihet Alle er for kritikk Alternativt: Tips sgd@kapital.no - 97525118